TEST: Ulefone Mix

Test Ulefone Mix

(Finn Jarle Kvalheim, Tek.no)

Ulefone Mix har heldekkende skjerm og koster under 2000 kroner

På jakt etter en stilig telefon til lavpris?

Annonsør­innhold
Les hele saken »

I fjor skapte Xiaomi Mix bølger da den ble første rammeløse telefon som virkelig fikk mobilkjøpere og -testere til å sperre øynene opp. I Japan har Sharp drevet med liknende ting noen år allerede, men de telefonene dukker svært sjelden opp utenfor produsentens hjemland.

Dermed fikk Xiaomi kuppe konseptet for alle oss utenfor Japan. Noen måneder senere kom Samsung og LG etter med nye toppmodeller på hver sin kant.

Får i ulveklær?

Det er en voldsomt pen telefon ved første øyekast, dette. Og stort sett er den imponerende ålreit å bruke - men opplevelsen skjemmes av en del bugs og noen uforståelige valg. Bilde: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Men i dag skal det ikke handle om en toppmodell i det hele tatt. Det skal handle om det som strengt tatt er en billig etterlikning. Ulefone er kjent for å lage telefoner som byr på mye funksjonalitet og ytelse for relativt lite penger. Ulefone Mix koster bare 1900 kroner, likner på Xiaomi Mix og har åpenbart også hentet navnet sitt derfra.

Vi er ikke varemerkepolitiet, så hvordan kinesiske mobilprodusenter døper produktene sine skal vi ikke legge oss så mye oppi. For oss er det langt viktigere om du faktisk får en telefon som yter godt her, eller om UleFone Mix er en litt dvask sau i ulveklær.

Til en pris på rundt en fjerdedel av det Xiaomis original koster er det imidlertid lett å tilgi enkelte skavanker ved denne telefonen. Og det første vi må tilgi kommer ganske tidlig.

Selv om telefonen likner veldig på Xiaomi Mix på bilder, er det i praksis ganske mye tykkere svarte felter rundt skjermen enn det var på både originale og nye Mix. Aller tydeligst er dette nederst på telefonen, der bunnrammen på UleFone Mix er ganske voksen av seg. Telefonen har nemlig skjerm i tradisjonelt aspekt, altså 16:9, mot Mix-modellenes høyere og smalere 17:9- og 18:9-skjermer.

Hvis telefonen skal likne, må den altså legge til det som mer eller mindre er fysisk «letterboxing» under skjermen.

Velbygget til prisen

Det følger med et transparent plastdeksel til å ha på, men både telefon og deksel samler skitt som om det sto om livet. Resultatet er at den flotte designen bokstavelig talt mister litt av glansen. Bilde: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Den jukser altså bittelitt, denne telefonen. Men samtidig; til prisen er dette en særs velbygget telefon i glass og metall. Det er lite som umiddelbart avslører hvor billig den er. Men ett punkt du merker det på er det forholdsvis dårlige oleofobiske belegget. Slikt belegg skal hindre fingermerker og skitt fra å feste seg på telefonen, og brukes som regel både foran og bak på glasstelefoner som denne.

Uten slikt belegg blir telefonene nesten umulige å holde rene, og skjermene vil før eller siden begynne å gjøre ting på egen hånd når det har bygget seg opp litt grums. Denne Ulefonen mangler ikke belegg helt, men den samler betydelig mer skitt enn andre og mer påkostede telefoner, og er litt mer kinkig å få helt ren også.

Men dette er fortsatt en relativt liten klage for en telefon som er så billig som denne. Det aller viktigste er hvordan Ulefone Mix er å bruke.

Variabel opplevd ytelse

For de billigste telefonene på markedet er det fortsatt Micro-USB som gjelder. Bilde: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Innmaten her er av det relativt svake, men samtidig ganske strømkrevende slaget. Samtidig er det kliss ren Android som kjører på skjermen til denne telefonen. Dermed går det faktisk rimelig fort likevel - i hvert fall så lenge du ikke prøver å gjøre mange ting på en gang.

For det tar ikke lang tid å legge merke til hvor veik Mix egentlig er om du begynner å utfordre den litt. Og innimellom jobber prosesser så som Googles automatiske bildefunksjoner i bakgrunnen. Da vil den oppleves som litt treg selv om du altså ikke gjør stort annet med den.

Ytelsen er ikke perfekt, men det er heller ikke lenge siden vi begynte å forvente mer solid ytelse fra telefoner i denne prisklassen. Så at vi nå må velge mellom god design og optimal ytelse er ingen stor overraskelse. Men helt renhåret ytelse hadde definitivt vært et stort pluss for denne telefonen, og så godt som programvaren generelt funker er det litt irriterende at ikke Ulefone har skrudd opp ytelsen et lite knepp til.

Ulefone Mix har omtrent rene Android 7-menyer. Men kameraapp og enkelte innstillinger skiller seg fra standardutgaven Google leverer. Bilde: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Litt blass skjerm

Den store skjermen på 5,5 tommer har en oppløsning på forholdsvis lave 1280 x 720 piksler. I denne størrelsen kunne oppløsningen gjerne vært høyere, men løsningen funker jo likevel greit nok. Det som er et større irritasjonsmoment er at den er blass og har litt dårlig innsynsvinkel.

Men klarer du å se forbi hvitskjæret som stundom viser seg er det egentlig ganske lite å utsette her. Du får bedre skjermer til prisen, men ikke i kombinasjon med design som likner.

Det er forøvrig relativt grei lysstyrke i skjermen, uten at den blander seg med de beste her heller. Den burde imidlertid fungere noenlunde greit selv om det er sol ute.

Middels målt ytelse

Ytelsesmålingene for denne telefonen er litt vanskelige å tolke. Selv om systembrikken er ganske forsiktig spesifisert og brukeropplevelsen tidvis er litt nuppete, er tallene fra ytelsestestene faktisk noenlunde greie.

Vi snakker aldeles ikke om toppmodellterritorium her, men vi har testet telefoner med tregere innmat enn dette som har oppført seg stabilt raskere enn Ulefone Mix gjør. Det kan bety at programvaren vil bli litt kjappere gitt en oppdatering eller to. Men billige telefoner fra kinesiske mobilprodusenter får ikke alltid så mange sånne - så her er det kanskje ikke noe særlig til idé å kjøpe telefonen for å satse på bedring. Det er i så fall en bonus hvis en slik oppdatering dukker opp.

Som telefon

Volumbrytere og låsetast sitter på venstre langside av telefonen. Men volumet kunne gjerne gått noen knepp høyere enten det er samtaler eller musikk det er snakk om. Bilde: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Batteriet i denne telefonen ser på papiret ganske voksent ut. 3300 mAh er relativt stort, men mobilprosessoren her er av det sultne slaget, så beregn såvidt over én dags brukstid på hver lading. Vær også obs på at så fort batterimåleren treffer 20 prosent, går det veldig fort å komme seg til bunns. Det gjelder spesielt om du kjører litt krevende apper på telefonen.

I samtaler fungerer den helt greit, med fin og klar lyd i de fleste tilfeller. Det er imidlertid ikke mulig å stille volumet særlig høyt her, så hvis du jobber et sted med mye bråk eller har nedsatt hørsel er neppe dette telefonen for deg.

En fantastisk irriterende bug åpenbarer seg også her ganske støtt. For telefonen har en tendens til å havne i den samme loopen om og om igjen når man skal prøve å legge på samtaler. Skjermen blir svart, man åpner telefonen med fingeravtrykket igjen - og øverst viser den ikonet som varsler om pågående samtale. Så fort man trekker ned varslingsgardinen pleier telefonen å skru av skjermen igjen, slik at du såvidt rekker å se ringeskjermen, før det blir svart.

Jeg har faktisk knapt klart å legge på på egen hånd med denne telefonen i det hele tatt. Slik skal det ikke være.

Siden det er nesten ren Android som kjører på denne telefonen er det Gboard som er forhåndsinstallert. Dette er ett av de beste skjermtastaturene på markedet, men tasteopplevelsen ødelegges litt av at Mix ikke alltid tar inputen i den hastigheten man forsøker å gi den. Tar man seg litt bedre tid fungerer det utmerket, men man ønsker jo som regel å taste fort og det er sjelden at responsen i telefonen begrenser akkurat dette.

Som alle små og store irritasjonsmomenter her er det litt variabelt om forsinkelsen dukker opp eller ei.

Litt irriterende fingerleser

Der Huawei og Motorola trykker store mengder funksjonalitet inn i fingerleseren er leseren i Ulefone Mix heller litt underarbeidet. Så lenge ikke alle de viktigste Android-snarveiene lar seg legge til berøringsfeltet må man titt og ofte frem med skjermmenyene i stedet. Bilde: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Fingerleseren bor under skjermen. Den er forholdsvis smal og litt senket, men den er kjapp nok og fungerer ganske stabilt. Telefonen har dog en tendens til å aktivere fingersensoren når den ligger i lomma, slik at man får beskjed om at den har lest feil for mange ganger når den fiskes opp.

Pussig nok vil telefonen likevel åpne seg bare med fingeravtrykket til hjelp selv om beskjeden på skjermen antyder at biometri burde være stengt til fordel for passord. Det er slik det vanligvis funker andre steder etter for mange feilede biometriforsøk.

Men det som er hakket mer irriterende er at funksjonen for denne fingerleseren har litt begrensede innstillingsmuligheter. Det er mange ting du kan velge for berøringsområdet, men en del av disse utelukker hverandre. Du kan for eksempel velge å gå hjem ved å langtrykke på den, eller du kan velge å ta et bilde, en skjermdump eller åpne appvelgeren.

Du kan skjule menylinjen for å bruke fingerleseren som navigasjonstast. Det er også en del sveipefunksjoner bygget inn her. Bilde: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

For det første er det utrolig irriterende at langtrykk er alt du får styre funksjonen til. For det andre fungerer ikke løsningen skikkelig. Velger man å gå hjem ved langtrykk skjer ofte rett og slett ingenting. Om vi ser bort fra den korte vibrasjonen som indikerer at telefonen har lagt merke til trykket, da.

Dermed må man støtt og stadig frem med navigasjonslinje på skjermen for å komme seg rundt i menyer og apper. Når større skjermplass i mer kompakt telefon er hele poenget med rammeløs design er dette en smule irriterende.

Som underholder

Enkelte vil nok juble over at dette er en av stadig færre telefoner som fortsatt har hodetelefonkontakt. Lyden i kontakten er også helt ålreit, men volumet kunne kanskje vært noe høyere. I hvert fall hvis du har litt tungdrevne hodetelefoner.

Telefonen er dessuten rask nok til å kjøre forholdsvis enkle spill, men dette er ikke mobilen du spiller de mest grafikktunge titlene på. Ting som Hill Climb Racing fungerer utmerket på skjermen, og det er jo gjerne denne typen spill vi spiller mest.

Telefonen har lite overflødig av apper, og ganske mye lagringsplass. Men siden det titt og ofte er lagringsplassen som virker å sinke denne telefonen hadde nok vi satt mer pris på 32 gigabyte kjappere lagring enn de 64 gigabytene som følger med. Minnekort er det uansett plass til. Bilde: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Du kan, hvis du er tålmodig, prøve mer krevende spill på denne mobilen også. For den har faktisk krefter til å dra for eksempel bilspillet Asphalt 8 ganske godt, men den bruker også flere minutter på å laste inn hver bane. Her virker det som om det er hastigheten på lagringen som er den største flaskehalsen. Men venter du forbi innlastingen går det altså helt greit å spille.

Netflix og videotjenester fungerer godt nok på den store skjermen, men det kan ta ganske lang tid før innholdet blir høvelig detaljert. Spesielt i Netflix starter videobildet som blokkete og udetaljert, før det vanligvis gradvis strammes opp til bedre kvalitet. Det skjer her også, men så skarpt som skjermen er i stand til å vise video virker det ikke som det blir uansett.

Viaplay på sin side er omtrent umiddelbart så skarpt som skjermen virker å tillate, og appen ser ut til å ha færre problemer med Ulefone Mix' tidvise tregheter enn det Netflix har.

Middels kamera

Kameraet tar helt greie bilder for sin prisklasse. Det fungerer faktisk noenlunde tilfredsstillende innendørs og i halvdårlig lys. Men den sliter litt med skarphet og farger. En hvit katt blir nesten seende ut som en liten sky, fordi telefonens programvare sliter med å forstå hvor katten slutter og omverdenen tar til.

Men etter å ha hatt telefonen en stund, viser det seg likevel at katta er noe av det verste den kan utsettes for. Den klarer seg stort sett greit ellers. Hvit pels er altså ugunstig for Ulefone Mix, mens den i de fleste andre tilfeller klarer seg tålelig bra til prisen.

Vi kan ikke melde om noen av de vanligste store problemene i rimelige telefoner. Fokus fungerer ålreit, og telefonen er kjapp nok til at bevegelsesuskarpheter lar seg unngå om man er litt påpasselig. Det er ofte disse to stedene et svakt mobilkamera kan arresteres på.

Det siste punktet der prisen ofte viser seg er hvor bra den fungerer i mørket. Og det bør ikke ha skumret vesentlig om du skal få gode bilder ut av Ulefone Mix. Alt under relativt ordinær innebelysning vil den få problemer med.

 
 

Testfoto fra Ulefone Mix

(Bilde: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no)
(Bilde: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no)
(Bilde: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no)
(Bilde: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no)
(Bilde: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no)
(Bilde: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no)
(Bilde: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no)
(Bilde: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no)
(Bilde: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no)
(Bilde: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no)
(Bilde: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no)
(Bilde: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no)
(Bilde: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no)
(Bilde: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no)
(Bilde: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no)
Gå til side

Norges beste mobilabonnement

Sommer 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Sponz 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen