TEST: Toshiba TR200

Test Toshiba TR200

(Vegar Jansen, Tek.no)

Styr unna denne SSD-en

Toshibas første 3D-SSD for forbrukermarkedet er ikke noe å trakte etter.

Til sammenligning

Det er viktig å ikke se seg blind på kun én type testresultater. Vi har derfor testet SSD-en med både vanlige SSD-testprogrammer – som ofte presser SSD-ene unormalt hardt og gir overdrevne forskjeller, samt PCMark 8 Storage Test. Sistnevnte prøver å simulere SSD-ytelsen under «vanlig» bruk.

Som sammenligningsgrunnlag har vi tatt med de beste SSD-ene fra forrige vinters samletest, samt WD Blue – som både finnes i vanlig utgave og en noe bedre versjon med 3D-NAND. Vi har også med resultatene fra hva som sammen med dagens testobjekt ser ut til å være markedets dyreste SATA-SSD for vanlige forbrukere: Samsung 850 Pro.

Sistnevnte begynner riktignok å dra litt på åra, men er fremdeles å regne som Samsungs toppmodell i dette segmentet.

Vi har tidligere fått kjørt ytelsestester av denne i terabytekapasitet, ettersom vi brukte den som SATA-referanse under vår første store test av tre M.2 PCIe-SSD-er.

Den robuste Adata XPG SX950 må også være med i sammenligningen.

Foruten alle disse tar vi med en kandidat fra PCIe-leiren: Intel SSD 600p Series, som også ligger rundt samme pris som Toshibaen.

Testingen ble gjennomført på en PC bestående av en Intel Core i7-6700, 2 x 4 GB DDR4-minne i form av Corsair Vengeance LPX @ 2133 MHz og hovedkortet Asus ROG Maximus IX Formula.

For å oppsummere har vi listet alle disse aktørene i tabellen under, og i de kapasitetene vi faktisk har testet dem:

  Toshiba TR200 Adata XPG SX950 SSD WD Blue PC SSD WD Blue 3D NAND SSD HyperX Savage SSD Samsung 850 Evo Samsung 850 Pro Intel SSD 600p Series
Kapasitet 960 GB 480 GB 250 GB 1 TB 240 GB 250 GB 1 TB 512 GB
Minneteknologi TLC, 64-lags BiCS 3D NAND MLC, 32-lags 3D NAND TLC TLC, 64-lags BiCS 3D NAND MLC TLC, 48-lags V-NAND MLC, 32-lags V-NAND TLC, 384 Gbit/s 3D
Oppgitt hastighet 555 MB/s les og 540 MB/s skriv 560 MB/s les og 530 MB/s skriv 540 MB/s les og 500 MB/s skriv 560 MB/s les og 530 MB/s skriv 560 MB/s les og 530 MB/s skriv 540 MB/s les og 520 MB/s skriv 550 MB/s les og 520 MB/s skriv 1775 MB/s les og 560 MB/s skriv
Garanti 3 år 6 år 3 år 3 år 3 år 5 år 10 år 5 år
MTTF 1,5 millioner timer 2 millioner timer 1,75 millioner timer 1,75 millioner timer 1 millioner timer 1,5 millioner timer 2 millioner timer 1,6 millioner timer
TBW 240 TB 400 TB 100 TB 400 TB 306 TB 75 TB 300 TB 288 TB

Litt om de teknologiske begrepene

For dere som ikke er helt vant til alle begrepene i tabellen over, har vi altså ved siden av dette med «3D» – vertikal stabling av minneceller – dette med TLC- og MLC-minne.

SLC (single level cell) er den reneste formen for denne typen flashminne, der hver minnecelle enten kan være på eller av, altså fungerer som en enkelt bit.

SLC-minne tåler mange overskrivninger, men er kostbart – og er derfor nesten bare å finne i SSD-er ment for servere. For privatmarkedet har vi derfor fått MLC og TLC. Førstnevnte (multi level cell) har to bit i en celle, noe som betyr at det er rimeligere å produsere høyere kapasiteter, men på bekostning av forventet levetid.

Stadig flere SSD-er har minnecellene stablet i høyden. Dette krever mindre «grunnareal». Foto: Vegar Jansen, Tek.no

TLC (triple level cell) har logisk nok tre bit per minnecelle. Disse gir igjen enda rimeligere minne, men levetiden kan raskere bli et problem dersom det skrives mye til disken. TLC blir noen ganger omtalt som «3-bit MLC», noe som bare er forvirrende.

Teknologien har blitt forbedret over årene, så nyere SSD-er med TLC kan by på langt bedre levetid enn de tidlige modellene.

Den forventede levetiden til en slik SSD er oppgitt som en garantid i år og TBW (total bytes written) – hva enn som kommer først. Altså, skal du skrive spesielt mye til SSD-en, vil denne begrensningen trolig slå inn før fem eller ti år er omme.

Men da snakker vi om svært mye data. For eksempel vil 100 TB over fem år bety at du skal kunne skrive nesten 55 GB til disken hver bidige dag – og det er langt mer enn det en SSD vil oppleve under vanlig, normal bruk.

Selve garantitiden er heller ikke så veldig nøye, da vi ifølge forbrukerkjøpsloven i praksis vil ha fem års reklamasjonsfrist på disse SSD-ene.

MTTF (mean time to failure) er et annet tall som sier noe om produsentens forventninger til kvalitet. Her trenger du heller ikke å være spesielt engstelig, med tanke på at ett år ikke har mer enn 8760 timer.

Ytelse

Vi begynner med testprogrammet ATTO, hvor vi får en god pekepinn på maksimal overføringsytelse under de mest optimale forhold. Ifølge Toshiba skal TR200 klare opptil 540 MB/s under skriving og 555 MB/s under lesing, men når ikke helt opp til de tallene.

Lesehastigheten er dog såpass nærme at vi kan si det er godkjent.

Anvil's Storage Utilities gjør flere målinger og serverer en totalsum basert på lesing og skriving av forskjellige typer og størrelser data. Blant SATA-diskene er det ikke de største forskjellene, men totalt sett er det to disker som skiller seg ut. I positiv retning: PCIe-modellen Intel 600p, mens vårt testobjekt Toshiba TR200 tar en klar sisteplass.

Ønsker du å se de nøyaktige resultatene med IOPS og responstider finner du disse her.

PCMark 8s Storage Test følger et lese- og skrivemønster som er typisk for kjøring av et par spill, kontorprogrammer fra Microsoft og kreative programmer fra Adobe. Således kan vi også få et inntrykk av hva slags forskjeller vi kan forvente under kjøring av «vanlige» applikasjoner.

Resultatene er oppgitt i sekunder, og lavere resultat er bedre. Altså, jo kjappere SSD, jo fortere blir den ferdig med jobben. Som du kan se må vi kjøre ganske tunge jobber over lang tid for å kunne snakke om skikkelig merkbare forskjeller.

Men i den grad noen disk skiller seg ut i dette selskapet er det nettopp TR200, som konsekvent er den svakeste i feltet.

Mer om PCMark 8 og Storage-testen finner du via FutureMarks hjemmesider.

Den totale poengsummen er beregnet ut av resultatet av de enkelte testene. Det gjenspeiles altså at det er ganske liten forskjell mellom disse SATA-SSD-ene under vanlig, praktisk PC-bruk. Likevel ser vi et lite, men distinkt hakk ned til Toshiba TR200.

PCMark 8 Storage Test kalkulerer også båndbredden, og her ser vi større forskjeller.

Båndbreddetallet blir kalkulert ut av hvor mange byte som blir lest og skrevet delt på hvor mye tid kontrolleren har minst én oppgave i køen. Med andre ord vil båndbredderesultatet bli høyere når disken er mer effektiv med å få unna lese-/skriveoppgaver som køer seg opp.

Her får vi den samme rekkefølgen som i foregående test. Det er ikke gode nyheter for Toshibas kandidat.

I denne forholdsvis primitive testen lager vi en kopi av en mappe med ti ISO-filer på til sammen 30,9 GB. Dette skjer internt på disken som testes, og vil si disse 30,9 gigabytene skal leses fra og skrives til testobjektet samtidig. Her får vi 50/50 prosent lesing og skriving.

Denne operasjonen vil vi naturligvis ha unna så fort som mulig. Ger ser vi nok en gang klare forskjeller, og nok en gang viser Toshibaen at den er den svakeste SSD-en i dette selskapet.

Teknologibegreper – ordliste

Vi avslutter med å forklare noen aktuelle forkortelser.

SATA: Serial ATA er både en teknologisk grensesnittstandard og en fysisk standard med egen kontakt og strømplugg. De siste femten årene har harddisker og optiske drev til vanlige PC-er i hovedsak benyttet seg av SATA til å kommunisere med hovedkortet.

SATA-hastigheten økte frem til omtrent 2010, og har stått stille siden. Gjeldende standard er SATA 6 Gbit/s eller SATA III.

PCIe: PCI Express (PCIe) er den samme databusstandarden som brukes mellom grafikkortet ditt og hovedkortet. Moderne PCIe har langt mer båndbredde å gå på enn SATA 6 Gbit/s, og er en av grunnene til at dette grensesnittet har overtatt for de raskere SSD-ene.

M.2: En fysisk standard for interne tilleggskort. Standarden tillater kort med forskjellig størrelse, både i lengde, bredde og til dels høyde. SSD-er i M.2-formatet er normalt sett i størrelsen 2280 eller 2260, som betyr en bredde på 22 millimeter og en lengde på henholdsvis 80 og 60 millimeter – men de kan også være kortere eller lengre.

En 2280 M.2-SSD er like bred, langt tynnere og litt lenger enn en vanlig pakke tyggis. Foto: Vegar Jansen, Tek.no

Uansett er det utvilsomt 2280 som er aller mest populært, og det betyr at disse «SSD-pinnene» ikke er mye større enn en pakke tyggegummi. Og da snakker vi om en veldig tynn pakke.

En M.2-SSD kan benytte seg av enten PCIe- eller SATA-grensesnittet.

NVMe: Mye av eksisterende diskteknologi med drivere og spesifikasjoner kommer fra «gamle dager», da snurredisker og SATA var normen. NVMe eller NVM Express (bokstavene NVM kommer fra Non-Volatile Memory) er enkelt og greit en diskspesifikasjon lagd spesielt for SSD-er koblet til over PCI Express.

Det er verdt å merke seg at NVMe må støttes av datamaskinens BIOS/UEFI dersom den skal starte opp fra en slik disk. De fleste nyere PC-er har dette, men det finnes også eldre hovedkort som mangler slik støtte. Da må SSD-en normalt sett brukes som sekundærdisk.

Gå til side

Norges beste mobilabonnement

Sommer 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Sponz 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen