Det er ikke noen synlig «fram» eller «bak» på Streacom DB4, men det lille ikonet på foten viser deg i det minste hvor på undersiden du kan finne av/på-knappen.

Test Streacom DB4

Det er ikke noen synlig «fram» eller «bak» på Streacom DB4, men det lille ikonet på foten viser deg i det minste hvor på undersiden du kan finne av/på-knappen. (Bilde: Vegar Jansen, Tek.no)

Dette kabinettet kan gi hvem som helst hakeslepp

Streacom setter en ny standard med aluminiumskuben DB4.

Annonsør­innhold
Les hele saken »

Mange av oss foretrekker lyden av stillhet fremfor spinnende vifter og disker. Derfor har vi de siste årene kunne juble over stadig større og rimeligere SSD-er. Før dette gikk det litt tid i det å finne de mest stillegående harddiskene.

Prosessorene har også blitt langt mer effektive med tiden, og kjøleløsningene likeså. Men kravet til ytelse har naturlig nok ikke stoppet, så den gjengse stasjonære datamaskin har som regel minst et par-tre vifter gående. Luftkjøling med vifter er en rimelig og effektiv måte å kjøle slikt som prosessoren og andre komponenter.

Men skulle du ha interesse av det, kan passive kjøleløsninger også gjøre en god jobb. Her kommer dagens testobjekt inn: Streacom DB4 – et kabinett med unik design og varmeledende kvaliteter.

Som en diger kjøleribbe

Å bruke utsiden av kabinettet som en kjøleribbe er ikke akkurat noe nytt, og du som har vært med en stund husker nok Zalmans legendariske TNN 500AF. Dette kabinettet kom i 2004 og ble markedsført som verdens første helt stillegående og vifteløse kabinett.

I senere tider har produsenter av bærbare PC-er og nettbrett blitt flinke til å lede varmen til enhetens deksel, som også gjør helt passiv kjøling mulig – eller i det minste sørger for at vifta holder seg i ro når datamaskinen ikke trenger å jobbe spesielt hardt.

Med ett blikk på dagens testobjekt ser vi tydelig at jorda har gått noen runder rundt sola siden Zalman lanserte sitt sorte kjølebeist. Men det har mest med designen å gjøre, ettersom den bakenforliggende «teknologien» er den samme.

Det hele er egentlig ganske enkelt. Ved hjelp av varmerør (heatpipes) kan varmen ledes direkte fra komponentene som vanligvis krever aktiv kjøling og ut til kabinettes sidepaneler, som da virker som en diger kjøleribbe – så diger at den ikke trenger vifter til å sørge for luftsirkulasjonen rundt den.

Det for øvrig er ikke første gangen Streacom har snekret sammen et passivt kjølt kabinett. Tidligere har vi testet Streacom FC5 OD, som i stor grad var påtenkt en rolle i stereobenken.

Streacom DB4 er på sin side i større grad et kunstverk, og er visstnok oppkalt etter en annen kjent DB4 uten at vi umiddelbart kan se likheten.

Imponerende gjennomført

Streacom DB4 i all sin kubistiske prakt.
Streacom DB4 i all sin kubistiske prakt. Foto: Vegar Jansen, Tek.no

Det er lett å bli godt vant når man ganske ofte får teste og tafse på ny teknologi, men det forhindret oss ikke fra å få et ekte «wow»-øyeblikk da Streacom DB4 åpenbarte seg ut av esken.

Ved siden av sitt spesielle utseende gir det relativt beskjedne kabinettet en ganske massiv følelse. Dette har mye å gjøre med de fire lekkert utformede og svært solide sidepanelene, som hver veier 1,26 kilogram og er 1,3 centimeter på det tykkeste.

Streacom har heller ikke spart på kronene når det gjelder det medfølgende utstyret, med hver enkelt komponent pent nedpakket. Selv monteringsanvisningen imponerer ved å være en stiftet trykksak i farger og ikke bare noen kopierte ark med dårlige illustrasjoner.

Triksing med overflateareal

Streacom DB4 har ingen synlige dører, porter eller åpninger og måler 26 x 26 x 27 centimeter. Det er ikke all verden av plass, så det tar heller ikke noe større enn Mini-ITX-hovedkort.

Det betyr at du bare kan glemme ting som SLI og å putte inn mengder av minnemoduler, men med et vifteløst oppsett vil du uansett ønske å prioritere lavt strømforbruk. Et oppsett med flere skjermkort er det uansett bare å glemme, og det lureste er nok å holde seg til grafikkdelen som sitter i prosessoren du velger.

Sidepanelene er utformet slik at de har en ekstra stor overflate.
Sidepanelene er utformet slik at de har en ekstra stor overflate. Foto: Vegar Jansen, Tek.no

Selv om kabinettet ikke er spesielt stort, er de kraftige sidepanelene i aluminium utformet slik at overflatearealet er større enn det ser ut til ved første øyekast. Ifølge Streacom snakker vi om rundt 2900 kvadratcentimeter per panel.

Den medfølgende varmerørsløsningen med fire rør skal sørge for at ett sidepanel kan ta unna varmen fra prosessorer med en TDP på 65 watt eller lavere. Det gir deg et godt spenn i modeller å kunne velge fra, inkludert nye toppmodeller som eksempelvis Intel Core i7-7700, men ikke den overklokkbare Intel Core i7-7700K.

God plass innvendig

En ting vi ikke har vært innom ennå er strømforsyningen eller PSU-en. Med den nevnte Streacom FC5 OD brukte vi en picoPSU med ekstern adapterdel.

I brakettene bak hovedkortet har vi her skrudd fast en SSD og strømforsyningen Streacom ZF240.
I brakettene bak hovedkortet har vi her skrudd fast en SSD og strømforsyningen Streacom ZF240. Foto: Vegar Jansen, Tek.no

En slik løsning kan også benyttes med DB4, men kabinettet har da plass nok til en liten innvendig strømforsyning. Skulle du ønske å putte inn en kraftig prosessor, flere harddisker og kanskje et tilleggskort, vil den passivt kjølte og svært effektive PSU-en Streacom ZF240 være et alternativ.

Ettersom Streacom DB4 også bruker et fleksibelt og flyttbart brakettsystem, er det plass til en god del harddisker. Opptil fem vanlige 3,5-tommers disker eller tolv små 2,5-tommere kan stappes inn. Eller eksempelvis tre 3,5-tommere og en 2,5-tommer sammen med den nevnte ZF240-strømforsyningen.

Tar litt tid

Å bygge i et vanlig Mini-ITX-kabinett kan være utfordrende nok. Når du i tillegg skal ha på plass varmerør og bruke utradisjonelle komponenter – for ikke å nevne PSU – er det en stor fordel å ta seg litt kvalitetstid med den grundige og detaljerte bruksanvisningen før du begynner.

Dette, sammen med det at ting i større grad enn på mange andre kabinetter må settes sammen på en spesiell måte og i riktig rekkefølge, gjør at det vanligvis vil ta lenger tid å få alt skikkelig på plass DB4 enn med mange vanlige kabinetter.

Men så blir også resultatet noe mer spesielt.

Vi benyttet oss av de samme komponentene som vi på tampen av fjoråret stappet inn i et annet lite kabinett, nemlig Lian Li PC-Q37. Prosessoren er en Intel Core i5-6500 med TDP på 65 watt – noe som da passer bra for å få testet kabinettets kjøleegenskaper.

Her er hovedkortet montert på den uttagbare plata og vi ser selve kabinettramma i bakgrunnen. Foran har vi den umonterte varmerørsløsningen.
Her er hovedkortet montert på den uttagbare plata og vi ser selve kabinettramma i bakgrunnen. Foran har vi den umonterte varmerørsløsningen. Foto: Vegar Jansen, Tek.no

Å få på plass selve hovedkortet er uproblematisk ettersom det skal festes i en plate som enkelt kan tas ut. Men da må først topplokket fjernes, og dette er faktisk lagd av plast. Det høres kanskje litt snodig og billig ut, men den matte plastoverflaten matcher aluminiumen ganske så bra.

Med topplokket borte er det også fritt fram for å fjerne sidepanelene. Å hekte av det første panelet krever litt finesse og riktige vinkler, men fremgangsmåten er godt beskrevet i manualen. Deretter går det kjapt å få av resten, og da sitter du igjen med en åpen ramme å bygge i.

Takket være den forbilledlige bruksanvisningen gikk det meste av montering helt etter planen. Med unntak av én pose sørget et godt merkingssystem for at det ikke var noen problemer med hvilke deler, skruer og braketter som skulle hvor.

Snart hadde vi fått festet strømforsyningen ZF240 og en 2,5-tommers SSD i bakkant av kabinettet, mens selve hovedkortet hadde kommet på plass på plata som vi for anledningen hadde fjernet fra kabinettet.

Ikke bare rør

Kjøleløsningen med varmerør skal være kompatibel med så å si alle kjente sokler. Hovedkort med Intel LGA2011-3 krever dog noen ekstra skruer, men vi ser vel ikke helt for oss at de med ekstremprosessorer vil gå for et slikt kabinett uansett.

Etter å først ha montert kjøleløsningen på CPU-en, kan det aktuelle sidepanelet settes på og brukes som en stor kjøleribbe. Her er varmerørsløsningen festet med en av kabinettbrakettene. Merk glipen mellom rørløsningen og panelet, her er det den varmeledende puta som gjør at det ikke blir god nok kontakt.
Etter å først ha montert kjøleløsningen på CPU-en, kan det aktuelle sidepanelet settes på og brukes som en stor kjøleribbe. Her er varmerørsløsningen festet med en av kabinettbrakettene. Merk glipen mellom rørløsningen og panelet, her er det den varmeledende puta som gjør at det ikke blir god nok kontakt. Foto: Vegar Jansen, Tek.no

Ettersom monteringen av selve varmerørene kan skje med hovedkortet utenfor kabinettramma er det ikke spesielt komplisert, men siden delene nær prosessoren skal påføres varmeledende pasta kan det bli litt søl dersom du ikke er nøye og forsiktig.

I den andre enden av kjølingen – den som skal vinkles og festes til det aktuelle sidepanelet – har Streacom tenkt at du skal bruke en varmeledende pute. Det var i hvert fall den opprinnelige planen.

Vi fant at dette fungerer, men ikke imponerende godt. Underveis i testperioden ble vi dog kontaktet av Streacom som mente vi burde prøve å bytte ut den varmeledende puta med pasta. Dette ga oss markant lavere temperaturer, spesielt under belastning.

I vår enkle belastningstest, der vi kontinuerlig kjørte Sky Diver-testen fra 3DMark i en drøy halvtime, målte vi på det meste ti grader lavere temperatur med pasta enn med puta.

Prosessoren som ble benyttet var altså en Intel Core i5-6500, som har en TDP på 65 watt.

Vi brukte de interne sensorene og 3DMark, samt programmet AIDA64 for måle temperaturene i prosessoren (CPU), dennes grafikkdel (GPU), på hovedkortet og SSD-en. Vi registrerte også verdiene når datamaskinen stod uvirksom, men påslått.

I grafen over ber vi deg spesielt legge merke til temperaturene under last. Med den varmeledende puta er kjøleløsningen på langt nær like god på å overføre varmen til sidepanelet, så det er liten tvil om at varmeledende pasta vil være å foretrekke for de aller fleste, selv om 63 grader også er godt under hva prosessoren takler før den begynner å sette ned hastigheten.

Her skal vi for øvrig også nevne at romtemperaturen lå på svale 18 grader under testene, mens det på sommerstid fort kan bli langt varmere dersom du ikke har klimaanlegg i kåken.

Noen småproblemer

Med et såpass gjennomført konsept når det gjelder stil og kvalitet er det alltid ekstra trist når det dukker opp noe som oppleves som helt unødvendige feil. I vårt tilfelle gjelder dette ledningen fra av/på-knappen – som det jo er helt nødvendig å feste til hovedkortet.

Denne opplevdes som en halv centimeter for kort til vårt hovedkort. Til slutt fikk vi strukket og lirket kontakten på plass, men forstår ikke hvorfor Streacom har såpass knapp lengde her. Det kunne jo også fort ha vært slik at pinnene på hovedkortet satt enda lenger unna, og da måtte vi ha fått på plass en eller annen skjøteledning.

Når vi legger DB4 slik blir det som å se baksiden på et vanlig kabinett. Den store åpningen er ment for I/O-skjoldet og portene på hovedkortet. Vi ser også at det er tatt høyde for å kunne sette inn et PCIe-kort på opptil to «etasjer».
Når vi legger DB4 slik blir det som å se baksiden på et vanlig kabinett. Den store åpningen er ment for I/O-skjoldet og portene på hovedkortet. Vi ser også at det er tatt høyde for å kunne sette inn et PCIe-kort på opptil to «etasjer». Foto: Vegar Jansen, Tek.no

En annen ting som bør nevnes er den relativt lave «bakkeklaringen». Ettersom alle inn- og utganger på hovedkortet, et eventuelt grafikk-/tilleggskort og andre porter på kabinettet peker rett ned mot gulvet eller bordplaten, er det da en stor fordel med litt tynne og fleksible ledninger – eller trådløse løsninger.

At alle porter er «usynlige» gjør det også til en liten utfordring å koble til en USB-enhet eller lignende uten å først tilte hele datamaskinen for å orientere seg – eller for i det hele tatt få plugget i en USB-pinne med litt lengde på.

Har du stadig vekk behov for å koble til og fra USB-pinner og lignende, tipper vi du snart vil ønske deg en USB-skjøteledning for å slippe all fomlingen.

En siste ting vi må trekke fram er at Streacom DB4 – på tross av å være helt stille, relativt liten og slett ikke dum å se på – faktisk ikke er spesielt enkel å plassere.

Ettersom den er like bred som den er dyp er den med sine 26 centimeter faktisk bredere enn et vanlig kabinett, men altså langt lavere. Ettersom du vil ønske å holde luftsirkulasjonen i gang vil du helst ikke stable noe oppå den, og med en såpass solid vekt vil du kanskje ikke ha den på toppen av noe heller.

Så ikke alle vil ha plass til den på pulten, og på gulvet både føles og ser den litt feilpassert ut. I det hele tatt er dette et kabinett som du helst vil vite hvor du skal ha før du kjøper det.

For med passiv kjøling, mengder av aluminium, kvalitet, stil og heftig design kommer DB4 med en prislapp på rundt tre tusen kroner, og det er uten strømforsyning. Sånn sett blir det dumt å gå på et bomkjøp fordi den ikke får plass på TV-benken.

Streacom ZF240-strømforsyningen koster for øvrig litt over femten hundrelapper, så da nærmer vi oss fem høvdinger for pakka vi her har hatt til test. Det er ikke billig, men samtidig kan du jo se på det som en slags investering for både ører og øyne.

Oppsummering og konklusjon

Streacom DB4 er uten tvil et av de mest gjennomførte kabinettene vi har vært borti, og fra øyeblikket du åpner esken er det ingen tvil om at dette er et påkostet produkt.

Ved siden av den generelle designen er det vanskelig å ikke bli imponert over kvalitetsfølelsen vi får av de spesielle sidepanelene i aluminium, hvis utforming gir dem et stort overflatearel og sørger for at det kubeformede kabinettet har en egenvekt på 7,5 kilogram.

For å komme til kan alle panelene fjernes, og på rammeverket sitter flyttbare braketter som gjør at DB4 kan tilpasses de fleste behov med tanke på SSD-er og harddisker. Men i et vifteløst kabinett vil du selvfølgelig uansett ønske å ha så lite som mulig av ting som spinner og/eller avgir varme.

Uansett gjør brakettene, den åpne løsningen og den uttagbare plata for hovedkortet at det er veldig enkelt å få på plass en PC i dette kabinettet.

Med en design ment for å takle en vifteløs hverdag, er det å kunne kjøle prosessoren det viktigste. På det punktet innfrir da DB4 også, spesielt når du velger å ikke bruke den store varmeledende puta som ikke leder varme så godt likevel.

En annen ting som må nevnes er den korte ledningen fra av/på-knappen til hovedkortet, som vi gjerne skulle hatt noen flere centimeter på. Ellers har synlige USB-porter blitt ofret på estetikkens alter, så ivrige USB-minnepinnebrukere vil kunne sette fingeren på dette også.

Helt perfekt er altså ikke Streacoms passivt kjølte kube. Problemene er overkommelige – noen vil nok til og med mene trivielle – men skulle jo helst ikke eksistere i det hele tatt på et kabinett til tre tusen kroner.

At vi velger å ikke gi Streacom DB4 en generell anbefaling har likevel lite med det å gjøre. Snarere er det slik at dette er et ganske sært produkt for spesielt interesserte, uavhengig av om du digger designen eller ikke.

Samtidig må det innrømmes at i hvert fall vi har latt oss imponere av Streacoms nye kreasjon. Derfor stikker den likevel av med både høy karakter og fjongt stempel.

Streacom DB4 er slett ikke for alle. Men den med plass, penger, støyallergi og et godt øye for den helt spesielle designen, bør så avgjort ha dette kabinettet på interesselista.

Bla om for flere bilder av kabinettet >>>

Gå til side
Annonsør­innhold
Les hele saken »

9/10
Imponerende
"Et kunstverk av et kabinett."

Fordeler

  • Unik design
  • Enkel å bygge i
  • #denkvalitetsfølelsen
  • Passiv kjøleløsning for CPU
  • Ingen vifter, helt stillegående
  • Svært god monteringsanvisning

Ting å tenke på

  • Litt stor til å være liten
  • Ingen synlige USB-porter
  • Kort kabel fra av/på-knappen til hovedkortet

Norges beste mobilabonnement

Mai 2018

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Komplett MedioFlex+ 6GB


Jeg bruker mye data:

Chili Fri Data


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen