«Projiserer planene dine på bordet, og lar deg redigere dem» var overskriften da vi første gang fikk hilse på dingsen i fjor. Ved nærmere ettertanke, og litt prøving, er den nok litt kresen på alt fra bord til belysning.

Test Sony Xperia Touch

«Projiserer planene dine på bordet, og lar deg redigere dem» var overskriften da vi første gang fikk hilse på dingsen i fjor. Ved nærmere ettertanke, og litt prøving, er den nok litt kresen på alt fra bord til belysning. (Bilde: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no)

– Nesten ubrukelig

Xperia Touch er en billig mobil med projektor pakket inn i en dårlig høyttaler og priset til 15 000 kroner.

I fjor vår begynte Sony med noe nytt. De gravla den gamle Xperia Z-serien, lanserte Xperia X til blandet kritikk og viste for første gang frem Xperia Concepts-serien sin. Det har tatt lang tid, men nå begynner endelig noen av de mest spennende konseptene å bli produkter du og jeg kan kjøpe. Rett før halve Norge tok langhelg dukket Xperia Touch opp på dørstokken.

Xperia Touch er antakeligvis en av de merkeligste kombinasjonene av maskinvare jeg har sett satt sammen til ett produkt. Men ingenting her er i utgangspunktet ulogisk eller gir følelsen av at det ikke hører hjemme.

Mer enn summen av sine funksjoner?

Den ser ut som en høyttaler, men lager altfor liten lyd for sin størrelse. Her er det også bygget inn en mobiltelefon med middels ytelse og en projektor med IR-sensor for berøringer. På toppen finnes de fysiske knappene den har; av/på og berøringssensorer for volum opp og ned.
Den ser ut som en høyttaler, men lager altfor liten lyd for sin størrelse. Her er det også bygget inn en mobiltelefon med middels ytelse og en projektor med IR-sensor for berøringer. På toppen finnes de fysiske knappene den har; av/på og berøringssensorer for volum opp og ned. Foto: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Kort fortalt er Sony Xperia Touch en forholdsvis stor høyttaler, en laserprojektor og en infrarød berøringssensor for det projiserte bildet. Alt sammen bygget rundt det som grunnleggende sett er en mobiltelefon i Xperia-serien.

Prislappen? Vel - den koster 15 000 kroner, så vi kan antakeligvis konkludere med at den foreløpig ikke blir allemannseie uansett hvor god den er.

Men kanskje er nytteverdien så høy at enkelte likevel vil ha den? Sony tror selv at den kan være aktuell for bedrifter, men er kvaliteten god nok finnes det privatpersoner som vil betale for nesten hva som helst.

Konseptet her handler om å sy sammen noen av de viktigste bærbare teknologiene til en liten eske som kan gjøre alt, og få en slags stordriftsfordel av at alt er koblet sammen. Det finnes løse berøringssensorer som virker på samme måte som den i Xperia Touch, eksempelvis fra svenske Neonode, og det finnes løse laserprojektorer i lommeformat. Men kobler du dem sammen kan du ha en stor berøringsskjerm med deg hvor som helst. I håndbagasjen.

Lyd trenger man også, og hvis kassen uansett er måtelig stor er det plass til høyttalere også. Hvorfor stole på en trådløs tilkobling som uansett ikke kan sende berøringsdata tilbake til kilden, og som er treg til spill eller applikasjoner som krever lav responstid?

Trenger apper og økosystem for å bli bra

Det er ikke rare greiene Sony har gjort med Xperia-programvaren sin for å hente ut nyttepotensialet i Xperia Touch. Dette er blant det lille som skiller seg fra menyene på mobil; en slags digital korktavle.
Det er ikke rare greiene Sony har gjort med Xperia-programvaren sin for å hente ut nyttepotensialet i Xperia Touch. Dette er blant det lille som skiller seg fra menyene på mobil; en slags digital korktavle. Foto: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Det virker å være dette som er spørsmålene og svarene bak Xperia Touch. Men vi har et enda viktigere spørsmål til den. Hva med økosystemet? Det må apper til for å gjøre noe slikt nyttig. Om ikke prisen er avskrekkende nok i seg selv er det iallfall fåtallet kunder som er villige til å betale såpass mye for noe de ikke i stor grad kan tilpasse selv. Skal en bedrift ha noen hundre av disse til å sette i resepsjonen, er det jo greit om logo og besøkspass kan spyttes ut av samme dings uten å måtte gå via Sony.

At det er Android i bånn her gjør denne prosessen langt enklere. Sony lover nemlig at du kan installere apper fra Google Play på samme måte som på en telefon. Et fullverdig økosystem for deg og meg, og enkel tilgang på et utvalg skikkelig sære enheter for bedriftene som kjøper dem.

Så hvor godt fungerer dette?

Oisann #1: Den liker ikke alle overflater

Helt hvite, matte overflater er favorittene til Xperia Touch. Den kan også brukes på andre flater, men da blir ikke bildet allverdens, og blir det for blankt slutter berøringssensoren å virke skikkelig.
Helt hvite, matte overflater er favorittene til Xperia Touch. Den kan også brukes på andre flater, men da blir ikke bildet allverdens, og blir det for blankt slutter berøringssensoren å virke skikkelig. Foto: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

En av de første tingene jeg oppdaget var at det slett ikke er likegyldig hva slags overflate Xperia Touch brukes mot. Det burde egentlig være åpenbart - det er tross alt en projektor. Men samtidig er det fort gjort å glemme å tenke på.

Etter å ha reist på langhelg til vestlandet, tok min iver etter å få pakket ut denne sære og dyre dingsbomsgreia fullstendig overhånd. Så fort jeg hadde kommet inn døren i det nedlagte gårdsbruket, ble esken pakket opp. Jeg følte meg som en femåring som visste at han hadde fått nøyaktig det han ville på julaften. Frem med det. Nå!

Vel utpakket tittet jeg rundt meg, og så en rekke overflater, men nesten alle med noe slags mønster i. Det nærmeste ensfarget hvitt jeg kom, var toppen på en fryser. Javel, da! Det burde vel funke?

Det var litt uventet at Xperia Touch skulle være fullt så lik mobilene fra Sony som den er. På en måte er det fint, men samtidig betyr det at Sony har gjort relativt lite for å tilpasse opplevelsen til en helt annen type produkt.
Det var litt uventet at Xperia Touch skulle være fullt så lik mobilene fra Sony som den er. På en måte er det fint, men samtidig betyr det at Sony har gjort relativt lite for å tilpasse opplevelsen til en helt annen type produkt. Foto: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Den gang ei. Xperia Touchen likte virkelig ikke denne flaten.

Projektoren gjør sin egen såkalte keystoning, altså at den passer på at bildet er rektangulært og symmetrisk til enhver tid. På frysebokslokket i lakkert aluminium slet den veldig med gjenskinnet, og bildet endret størrelse eller skrudde seg av. Og jeg vet ikke om det var fordi den var så opptatt med denslags at den ikke fikk til noe annet, eller fordi IR-sensoren som registrerer trykk heller ikke likte overflaten, men jeg fikk i hvert fall ikke noe skikkelig berøringsrespons fra dingsen heller.

Min entusiasme dalte noe.

Javel, inn på stuen, og det lakkerte trebordet. På kort rekkevidde burde den nå være lyssterk nok til å virke uansett. Og det gjorde den, i grunnen. Problemene med berøringssensoren og at bildet endret størrelse hele tiden ga seg. Men trevirket sluttet aldri å skinne gjennom. Helt optimalt var ikke dette heller, med andre ord.

Etter å ha flyttet den litt rundt har jeg også funnet ut at den er helt allergisk mot ujevne overflater. Og at når den er plassert for å projisere på bord – fanger det innebygde kameraet perfekte bilder av ... taket.  Utrolig nyttig.

Du må altså snu dingsen på rumpa og projisere mot vegg eller stående lerret for å kunne bruke den til videosamtaler. Det kan hende noen der ute synes at video av dobbelthaker i bevegelse gjør samtalen bedre, men det er vel neppe flertallet av brukerne.

Er ikke maskinvaren litt tam?

Du får rundt 20 gigabyte av de totale 32 gigabytene Xperia Touch leveres med. Det kan bli litt lite, så minnekort er støttet.
Du får rundt 20 gigabyte av de totale 32 gigabytene Xperia Touch leveres med. Det kan bli litt lite, så minnekort er støttet. Foto: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Det begynner å bli presserende å ta en tur innom spesifikasjonene også. Tatt prisen i betraktning er det ikke noe kraftverk dette. Det er grei lyd i høyttalerne, men den kunne vært bedre, gitt størrelsen på boksen. Den kunne, og burde strengt tatt, hatt høyere ytelse; det er en midtsegment mobilprosessor som står i her. Snapdragon 650 er normalt en brikke man finner i mobiltelefoner til 2-3 tusenlapper. Her er det i tillegg varianten uten mobilstøtte som er plassert, altså en APQ8056.

Projektoren som står i en kortkastende laserprojektor som minner mye om den Sony selv selger i løsvekt til rundt 2-3 tusenlapper i utlandet, eller nærmere fire om du importerer den selv.

Ett av stedene Sony faktisk har gjort litt arbeid med programvaren selv er på tilkoblingen mellom berøringssensor og projektor. Vasker man for eksempel bordet den skyter bildet på, skrur den til slutt av både projektor og sensor en liten stund - før den skrur seg på igjen etter at du er ferdig. .
Ett av stedene Sony faktisk har gjort litt arbeid med programvaren selv er på tilkoblingen mellom berøringssensor og projektor. Vasker man for eksempel bordet den skyter bildet på, skrur den til slutt av både projektor og sensor en liten stund - før den skrur seg på igjen etter at du er ferdig. . Foto: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

En IR-berøringssensor fra Neonode, som er omtrent samme sak som du vil finne i denne, ligger på godt under tusenlappen i salg. Strengt tatt rundt 500 kroner, men vi får ta høyde for at i denne boksen må IR-sensoren justere sitt nedslagsfelt til å passe med projektorens. Noe høyere pris på løsningen gitt hvor kort projektoren kaster og samtidig får et stort bilde, samt synkronisering en med berøringssensoren, må altså påregnes.

Men vi snakker altså om en dings der hovedkomponentene koster rundt 7000 kroner om man kjøper dem hver for seg. Legg til en Bluetooth-høyttaler så kan vi strekke oss til 8000 kroner.

Når programvaren som kjører her er mer eller mindre den samme streite Androiden du finner Xperia-telefonene, virker det ikke som om Sony har hatt alvorlig mye arbeid på programvaresiden her heller. Det begrenser seg til å koble sammen de ulike tingene, så som den nevnte synkroniseringen mellom berøringssensor og projektor. Og sensoren under som oppfatter om boksen står vendt for å projisere kort eller langt. Hvis undersiden ikke detekterer bord eller vegg skrur den av berøringssensoren og man kan lage et større bilde om man vil.

Uansett; den selges altså for det dobbelte av prisene på enkeltkomponenter her. Og da må man også ta med at det i seg selv er utsalgspriser, altså priser der både Sony, distribusjonskjeden og salgsleddene har regnet inn sin inntjening.

Det er vanskelig å konkludere med annet enn at det koster flesk å være tidlig ute.

Oisann #2: Ladekabelen er håpløst kort

Og for å ta med litt mer malurt i dette begeret; den medfølgende laderen bør du ta godt vare på, for det kan være vanskelig å finne en erstatning. Det er lite sannsynlig at du har en du kan bruke fra før.

USB-C-laderen leverer nemlig hele 15 volt og 3 ampere. Den skal kunne levere også en rekke andre spenninger, men på selve boksen står det at den vil ha 15 volt. Så det så!

Det er ikke den heftigste maskinvaren man får for 16 000 kroner her, men ... hvorfor i himmelens navn er kabelen bare 80 centimeter? Dingsen har bare nok batteri til en times drift, og må i praksis lades hele tiden. Ser vi på produktet forøvrig er det spart penger nesten i alle hjørner - så hvorfor den skyhøye prislappen?
Det er ikke den heftigste maskinvaren man får for 16 000 kroner her, men ... hvorfor i himmelens navn er kabelen bare 80 centimeter? Dingsen har bare nok batteri til en times drift, og må i praksis lades hele tiden. Ser vi på produktet forøvrig er det spart penger nesten i alle hjørner - så hvorfor den skyhøye prislappen? Foto: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Det åpenbarer seg i at den tilsynelatende nekter å lade med alt annet. Jeg har forsøkt seks forskjellige ladere, fra henholdsvis Apple, Huawei, Samsung og LG, samt en vanlig strømpadde som leverer ordinær USB-strøm (5V) ved 3,1A. Ingen har villet lade boksen, som i stedet begynner å blinke rødt med disse koblet til. I påskrudd tilstand klager den over at den går på batteristrøm selv om den er tilkoblet.

Samtidig går batteriprosenten ned lynende raskt, som vanlig når den ikke er tilkoblet.

Den lades med USB-C, men at du har en lader for standarden betyr ikke at du kan kaste den som følger med. Den leverer nemlig svært mye mer strøm enn en gjengs mobillader.
Den lades med USB-C, men at du har en lader for standarden betyr ikke at du kan kaste den som følger med. Den leverer nemlig svært mye mer strøm enn en gjengs mobillader. Foto: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Hva i himmelens navn som har fått Sony til å legge ved en såpass sær lader, med en kabel som kun er 80 centimeter lang, aner jeg ikke. Den vil bli for kort for mange bord og disker selv om kontakten er plassert på veggen rett under bordet.

Sony ba oss, litt overflødig, om å tenke på at denne projektoren var mer aktuell for bedrifter enn for privatpersoner - men til 16 000 kroner virker det helt unødvendig bakvendt å kreve at folk enten tråler nettet etter en tilsvarende uvanlig lader, eller bestiller elektriker for å installere prosjektet.

Det skal sies at det innenfor nyere USB-standarder (3.1) er mulig å levere svært mye strøm, så løsningen er ikke utenfor standarden. Du kan til og med få enda kraftigere spenninger fra noen ladere. Men løsningen er likevel uvanlig, og med mindre du har en av relativt få PC-er som har USB-C-basert strømforsyning har du neppe en slik lader fra før.

Dette er en totalt unødvendig hodepine i et så dyrt produkt. Måtte dingsen kostet 20 000 kroner for at Sony skulle levert med en tilstrekkelig lang kabel?

Oisann #3: Berøringssensoren reagerer på alt

En sensor under registrerer om boksen er i kontakt med overflaten den projiserer på, og skrur av eller på berøringssensoren.
En sensor under registrerer om boksen er i kontakt med overflaten den projiserer på, og skrur av eller på berøringssensoren. Foto: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Mobiler og nettbrett skjemmer oss på en måte litt bort. Med sine kapasitive skjermer reagerer de kun på objekter som til en viss grad leder strøm, eller har kapasitans, som det heter.

Dermed får du ikke feiltrykk fra annet enn fingertuppen din, eller penner som er laget spesifikt for disse skjermene. Noen skjermer har hanskemodus som betyr at de kan fungere gjennom ulike materialer, men hansken din bør likevel ikke være for tykk. Med andre ord; du trykker ikke feil med mindre genseren din består av grillpølser.

Slik er det ikke med Xperia Touch.

Om den projiserer mot et bord er den bortimot inkompatibel med gensere. Du bør helst ha en kortermet skjorte, eller en litt trang knappeskjorte på deg for å bruke den. Kommer genserermet borti noe på «skjermen», slik den gjerne gjør, utløses funksjonen. Sitter du foran bordet det projiseres på, slik at armen går vannrett over bildet før du trykker, vil ofte genseren ha trykket på noe annet før trykket du mente å gjøre blir registrert. Ufattelig irriterende!

Her bør du altså enten projisere på vegg, eller stå over bordet du bruker. Å bruke den på et lavt bord mens du sitter legger såpass store begrensninger i bruken at det faktisk er litt upraktisk.

Selv når berøringssensoren fungerer helt optimalt er den ofte litt vanskelig å ha med å gjøre. Den begynner å registrere berøringen fra du er bittelitt over selve bildet til du treffer, og opp igjen. Det virker altså å være et lysfelt tre-fire millimeter over bildet som blir brutt.

Det innebærer hyppige feiltrykk.

Og er du så uheldig at du flytter fingeren på vei opp fra tasten, har Xperia Touch plutselig lest at du ønsket å rulle i skjermvisningen i stedet. Det kan tidvis være utrolig irriterende å forsøke å samhandle med denne dingsen.

Det er mulig å kalibrere berøringssensoren her - det gjøres med en serie lange holde-trykk på X-er på den projiserte skjermen. Dingsens tidvis høyst irriterende egenskaper understrekes av at den eneste måten å gå ut av kalibreringen på, ifølge instruksene den gir, er å ikke gjøre noe i et par minutter. Da skal den avslutte selv. Selve kalibreringen med alle punktene og holdingen tar omtrent like lenge. Her nytter det altså ikke å snu, om du plutselig trenger å gjøre noe annet.

Projektor

Projektoren gir et helt ålreit bilde i 1366 x 768 piksler. Har den et kritthvitt bord å jobbe med, eller en hvit og flat vegg uten noe slags struktur eller annet tullball, blir bildet kjempefint. Spesielt om du har mulighet til å dempe lyset.

Men den hemmes faktisk litt av å være en kortkastende variant som tilsynelatende ikke kan gjøres langkastende.

Flytter du projektoren ti-femten centimeter unna der du skal vise bildet, øker det raskt til rundt 80 tommers størrelse. Det betyr at taket er helt uaktuelt å vise projektorbildet på, med mindre du finner frem drillen og Byggmester Bobber deg en hylle som Xperia Touch kan stå på.

Mange steder er det også vegger som har ulike typer strukturstrier på seg, eller andre former for urenheter.

Jeg har en mobil laserprojektor selv, Celluon PicoPro, og er godt vant med å måtte lete etter brukbare flater til å kaste bildet på. Men med Xperia Touch er det tidvis nesten umulig å finne en slik.

Sony Xperia Touch er en svært utradisjonell dings. Her ser du hvordan den er i bruk. Spoiler: Som et litt dårlig nettbrett på bordplaten foran deg. Obs: Riktig pris er rundt 15 000 kroner, ikke 16 000 som omtales i videoen.

Man kan si det slik at kortkastende projektorer er ekstremt praktiske og plasseringsvennlige dersom man er villig til å ominnrede, eller sette opp lerret for dem. Men er du i en situasjon der du må ta de overflatene du har, for eksempel på et hotellrom - eller, som for meg, et gammelt gårdsbruk - er det tilnærmet umulig å brukt Xperia Touch til å vise et stort bilde.

Med en vanlig langkastende projektor som kanskje har sitt eget lille justerbare stativ, eller stativskru for kamerastativer, står du vesentlig friere enn her. Vanlige projektorer til 4-5 tusenlapper overgår dessuten denne langt i både oppløsning og lysstyrke, dersom det er behovet.

Kort sagt; ikke kjøp Xperia Touch for projektoregenskapene i seg selv. Ønsker du deg en kapabel projektor finnes like også i markedet, for eksempel ZTEs Zpro-modeller. Vil du bare ha en lommeprojektor som er mer fleksibel og leverer samme type bildekvalitet som denne går du for en av Sonys vanlige knøttete laserprojektorer, eller noe tilsvarende fra Celluon.

Når det er sagt er jeg dessuten litt skeptisk til projektorløsningen selv som bonusfunksjon her. Den blir rett og slett for krevende å dra særlig nytte av, og når dingsen er såpass kompakt og reisefristende, er det pussig at behovet for en større eller mindre ombygging rundt den er det som melder seg gang på gang. Den er ikke fleksibel i det hele tatt, og igjen; den koster 16 000 kroner.

Lyd

Lyden er fyldig og god. Rimelig store stereohøyttalere, én på hver side av boksen, sørger for rimelig ålreit lyd. Men spesielt høyt spiller den ikke, og selv en vanlig Bluetooth-boks på halve størrelsen av denne fyller rommet mer effektivt.

Så du kan altså ikke regne med å koble ned møtefunksjonene, hive bildet i storformat på veggen og slappe av med en actionfilm som river litt i ørekanalene. Da må du ha ekstrahøyttalere til den, og både pris og bagasjevekt stiger.

Enda en gang synes jeg dette produktet virker lite gjennomtenkt, og et stykke fra idéens potensial. Det burde da være plass til mer lyd her? Selv min lille 13 tommers MacBook lager like høy lyd som det Xperia Touch gjør.

Det blir hakket mer forståelig når jeg legger merke til at halve siden på enheten er viftespalter, og ikke høyttaler. Dingsen surrer og bråker ganske merkbart, og støyen er kontinuerlig.

Du kan forresten gjøre en slags talestyring av Xperia Touch, hvis du snakker Engelsk til den. Men først må du starte talestyringsappen ved å trykke på selve appikonet. Så, eh ... nyttig. Den har heller ikke forferdelig mange funksjoner bygget inn.

Å koble til egne enheter, eller å sende bilde fra Xperia Touch til andre, går som en lek. Her har Sony gjort en liten innsats.
Å koble til egne enheter, eller å sende bilde fra Xperia Touch til andre, går som en lek. Her har Sony gjort en liten innsats. Foto: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Kan du koble til dine egne enheter?

Miracast mot Xperia Touch er faktisk en ganske kul greie, og du kan styre mobilen som sender bildet med Xperia Touch' vanlige berøringsløsninger.
Miracast mot Xperia Touch er faktisk en ganske kul greie, og du kan styre mobilen som sender bildet med Xperia Touch' vanlige berøringsløsninger. Foto: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Du kan koble til andre enheter ved hjelp av mini-HDMI for bruk av selve projektoren. Også trådløs skjermvisning gjennom Miracast er støttet. En trivelig oppdagelse her er at også berøringsinputen sendes tilbake til kilden, slik at du kan styre skjermen som speiles til projektoren ved å ta på bildet.

En viss forsinkelse er det å melde om her, som i selve videreformidlingen av bildet. Miracast er ikke perfekt, men det funker til sitt bruk.

Dette er potensielt en av de nyttigste funksjonene i Xperia Touch, og den funker som annonsert.

Virker alle apper, eller bare noen få?

Alle vanlige nettbrettapper virker, mens telefonapper virker selv om de er litt kronglete i så stor størrelse. Det kuleste du kan gjøre med Xperia Touch er å spille Fruit Ninja, men er det virkelig verdt så mange penger?
Alle vanlige nettbrettapper virker, mens telefonapper virker selv om de er litt kronglete i så stor størrelse. Det kuleste du kan gjøre med Xperia Touch er å spille Fruit Ninja, men er det virkelig verdt så mange penger? Foto: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Så godt som alt virker på Xperia Touch, og den er i korte trekk som å bruke et nettbrett om vi bare ser på selve apputvalget. Som på et nettbrett vil noen apper kjøre tydelig optimalisert for telefoner, mens andre vil utnytte skjermplassen bedre.

Det virker ikke å være spesielt mange apper å velge mellom som faktisk drar nytte av funksjonaliteten Xperia Touch byr på. Det nærmeste du kommer fullgode apper for denne, med mindre du eller selskapet ditt lager en selv, er de som fungerer bra på nettbrett fra før.

Ytelsen i apper, og menyer, for den saks skyld, er noenlunde god. Men den skjemmes av berøringsresponsen som er usedvanlig sær. Det kan hende det over tid blir en vane å klare å trekke til seg klørne helt beint etter en berøring, så kan hende er den faktisk bedre til hjemmebruk enn til bruk i en kontor- og resepsjonssetting. Mennesker som møter produktet kun i minutter av gangen vil ikke ha tid til å venne seg til den særegne berøringsfølsomheten, som altså fungerer helt annerledes enn på en vanlig berøringsskjerm.

Hva med ytelsen?

Den opplevde ytelsen er grei nok, og det er sjelden produktet hakker eller viser tegn til å ha problemer. Så er også Snapdragon 650 en helt grei brikke, og brikkeserien har stått i mange telefoner vi har likt veldig godt. Den betyr vanligvis mye ytelse for lav pris ... bortsett fra at Xperia Touch ikke er særlig billig, da.

Er den verdt 15 000 kroner?

Nei, Xperia Touch er ikke verdt 15 000 kroner. Så enkelt er det, egentlig. Samtidig skal Sony berømmes for å prøve nye ting. Alt vil ikke bli bra på første forsøk, og noen ting blir heller ikke bra på flere forsøk.

Det Sony imidlertid skal ha litt pepper for her, er å ikke klare et lavere prispunkt med Xperia Touch, gitt at de ikke ser ut til å ha gjort noe særlig annet enn å slenge sammen noen deler som hver for seg ikke er så dyre.

Skype-integrasjonen er ... tja. Vi snakker om et veldig enkelt laget miniprogram til hjemmeskjermen, som er tilsvarende knotete å bruke. Det virker, men spesielt intuitivt er det ikke.
Skype-integrasjonen er ... tja. Vi snakker om et veldig enkelt laget miniprogram til hjemmeskjermen, som er tilsvarende knotete å bruke. Det virker, men spesielt intuitivt er det ikke. Foto: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Jeg kan kjøpe eventuelle påstander om «utviklingskostnader» dersom det åpenbart er lagt ned mye arbeid i å sy sammen et optimalt produkt. Men det lille som er skreddersydd her er en slags korktavle, en svært enkel og litt kronglete hjemmeskjermswidget for Skype og kalibrering av berøringssensoren. En berøringssensor som i utgangspunktet ikke er optimal.

Dersom projektoren kunne stilles mellom kortkasting og mer ordinær langkasting hadde dette vært et uendelig mye mer fleksibelt produkt. Ekstra irriterende er det at når du leter etter den perfekte flaten å sette Xperia Touch på, skrur den av projiseringen, så du ikke ser hvor bildet treffer. Greit nok om man skal gjøre rent foran den - svært irriterende om du leter etter plassering.

En annen ting som er meget plagsomt når du skal plassere den er den kjempekorte kabelen. Den har USB-C i enden, men vil ikke fungere med noen vanlig mobillader. Du er nødt til å ha en kraftig PC-lader med samme endeplugg for å få liv i Xperia Touch, hvis det virker, da. Jeg har ikke hatt slike å teste med i perioden. Noe strøm burde den uansett kunnet ta fra vanlig mobillader, spesielt med tanke på den svært korte batteritiden på det innebygde batteriet.

Det innebygde batteriet er forøvrig kjempelite - kun én tredel av størrelsen på batteriene i kraftige mobiltelefoner. Det varer i en halvtime til time med bruk, avhengig av hva du bruker dingsen til.

Sony ba oss tenke på at dette ikke er et produkt først og fremst tiltenkt hjem, men snarere møterom og andre bedriftssettinger. Men den vinner ikke der heller, for med sin særegne berøringsløsning som reagerer også når du trekker til deg fingrene krever denne faktisk at du blir vant til den.

Helt til slutt

Hvis noen kommer hjem med en sånn eske fra butikken kan det være like greit å sende dem tilbake igjen.
Hvis noen kommer hjem med en sånn eske fra butikken kan det være like greit å sende dem tilbake igjen. Foto: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Kortversjonen er at det finnes allerede ting som gjør det Xperia Touch skal kunne i dag. Og du finner disse tingene i tusenvis av resepsjoner og møterom allerede i dag. De kalles nettbrett.

Det betyr ikke at potensialet for Xperia Touch ikke finnes. Jeg har klokkertro på at med de riktige forbedringene kan konseptet begynne å løse problemer på en vesentlig bedre måte enn dagens variant. Men så må også Sony legge arbeid ned i det som matcher de 15 000 kronene man betaler for det.

Så lenge de ikke gjør det, er det maskinvare for rundt åtte tusen kroner som selges til dobbel pris, uten at sammenkoblingen av deler gir noen merverdi. Hvis du ikke har veldig spesifikke bruksområder der en Xperia Touch hadde vært perfekt bør du spare dine 16 000 kroner til noe annet.


Sony Xperia Touch

"Hvordan Sony kan ha brukt mer enn to år på å utvikle Xperia Touch er meg en gåte."

Fordeler

  • Relativt kompakt
  • Ålreit lyd
  • Stilig konsept
  • Plass for minnekort
  • Relativt godt bilde fra projektor
  • Touch virker ved trådløs skjermdeling

Ting å tenke på

  • Håpløs å plassere
  • ... blant annet fordi den ikke kan skyte bildet langt
  • Bør helst ha ensfarget hvit overflate ...
  • ... som ikke er for blank
  • Svakt spesifisert
  • Talestyring kun på engelsk
  • Upresis touchrespons
  • ... som reagerer på genserermer
  • ... og på bevegelser når du løfter fingeren
  • Kjempedyr
  • Hvorfor ikke bare bruke en skjerm?
  • Konstant viftestøy

Norges beste mobilabonnement

Sommer 2018

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Komplett MedioFlex+ 6GB


Jeg bruker mye data:

Chili Fri Data


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen