Test Sony RX100 V

Sony greier nok en gang å overgå seg selv med sin siste råtass (Bilde: Kristoffer Møllevik)

Uten tvil det råeste lommekameraet vi har testa

Sony har overgått alle våre forventninger, og kanskje overdrevet litt samtidig.

Hvis du skal ha mest mulig funksjon og bildekvalitet pr. gram kamera, er vi ganske trygge på at vi kan kalle Sony kongen av entusiastkompaktene. Hva er en entusiastkompakt? Vel, et bra kompaktkamera. Et som støtter råformat, gir oss samme kontroll over fotograferingen som et systemkamera (tenk speilrefleks), med god, lyssterk optikk, og en bildebrikke som er større enn de som er i «tradisjonelle» kompaktkameraer og mobiltelefoner. Sånn omtrent, i alle fall.

Vi gikk gjennom de heteste kandidatene i sommer, og da var det Sony RX100 IV som kom ut som testens beste. Og siden da har ikke kameraet fått noen annen konkurranse, så akkurat som med a6500, som vi testet nylig, lurer vi på hvilke nyvinninger de kommer med til seriens siste modell, RX100 V, og ikke minst hvor brukbare de egentlig vil være. Så det skal vi finne ut av nå.

Spesifikasjoner

Vi begynner som vanlig «på papiret». Som forgjengeren er kameraet er satt opp med en 1-tommers bildebrikke på omtrent 20 megapiksler og en lyssterk normalzoom. Brikken er ny, men spesifikasjonene er de samme som den gamle, og objektivet er uforandret fra forgjengeren, så vi forventer ikke å finne store endringer i bildekvaliteten. Faktisk ser det meste klin likt ut, helt til vi kommer ned til fokus, skuddtakt og buffer.

Testen fortsetter etter tabellen.

  Sony Cyber-shot DSC-RX100 V Sony Cyber-shot
DSC-RX100 IV
Sony Cyber-shot
DSC-RX100 III
Canon PowerShot
G7 X II
Canon 
PowerShot G9 X II
Fujifilm Finepix X100F
Pris*: 10 789,- 8 518,-  6 490,- 6 096,-  4 495,- 13 999,- 
Bildebrikke: 1" (116,16 mm²) 1" (116,16 mm²) 1" (116,16 mm²) 1" (116,16 mm²) 1" (116,16 mm²) APS-C (368,16 mm²)
Oppløsning: 20 MP, 5472 x 3648 20 MP, 5472 x 3648 20 MP, 5472 x 3648 20 MP, 5472 x 3648 20 MP, 5472 x 3648 24 MP,
6000 x 4000
ISO: 80 - 25 600 80 - 25 600 80 - 25 600 125 - 25 600 125 - 12 800 100 - 51 200
Blender: F1.8–2.8 1.8 - 2.8 1.8 - 2.8 1.8 - 2.8 2.0 - 4.9 2
Effektiv brennvidde: 24–70 mm 24 - 70 mm 24 - 70 mm 24 - 100 mm 28 - 84 mm 35 mm
Optisk zoom: 2.9× 2,9 x 2,9 x 4,2 x 3 x -
Nærgrense: 5 cm 5 cm 5 cm 5 cm 5 cm 10 cm
Fokuspunkter: 315 25 25 31   325
Fasedetekterende fokus: Ja Nei Nei Nei Nei Ja
Bildestabilisering: Optisk Optisk Ja Ja Ja Nei
Hastighet, bildeserie: 24 fps 16 fps 10 fps 8 fps 8,2 fps 8 fps
Buffer, maks hastighet, råformat: 75 28 50 21 Ikke testet Ikke testet
RAW-støtte: Ja Ja Ja Ja Ja Ja
Skjerm: 3", 1 228 800 pt 3", 1 228 800 pt 3", 1 228 800 pt 3", 1 040 000 pt 3", 1 040 000 pt 3", 1 040 000 pt
Berøringsskjerm: Nei Nei Nei Ja Ja Nei
Søker: Elektronisk,
2 359 296 pt
Elektronisk,
2 359 296 pt
Elektronisk,
1 440 000 pt
Nei Nei Elektronisk og optisk, 2 360 000 pt
Værtett: Nei Nei Nei Nei Nei Nei
Batteri (CIPA)**: 220 280 320 265 235 390
Vekt (gram): 299 298 290 319 206 469

*Laveste tilgjengelige pris i skrivende stund, hentet fra pristjenesten Prisguide.no.
** Standardisert og forholdsvis strømkrevende testmetode. Reell batteritid vil variere med bruk, men vil som regel gi mer enn CIPA-tallet.
 

Én ting er at vi har fått et kjempeløft på antall fokuspunkter, fra 25 til 315, men mer interessant er det at vi nå har fasedetekterende fokuspunkter, som er bedre til å spore motiver som beveger seg. Mer om det lengre ned. Skuddtakten er økt til 24 bilder i sekundet, i råformat, noe som er på grensen til drøyt, og et kjempehopp fra konkurrentene fra Canon, Panasonic og Fujifilm. Og ikke minst er bufferen skrudd opp kraftig for å ta imot så kjappe bildeserier.

Design og byggekvalitet

Stilrent og pent, men vi savner egentlig et gummigrep foran.
Stilrent og pent, men vi savner egentlig et gummigrep foran. Foto: Kristoffer Møllevik

Kameraet ser omtrent klin likt ut som de to siste i serien, altså RX100 IV og RX100 III. Pene, rene metallflater som på sitt vis gir det et visst eksklusivt preg, men ergonomisk sett er det ikke det beste. Det er så glatt at vi ikke føler oss trygge uten å sikre oss med håndleddsreima, og vi savner det utpregede gummigrepet Canon ga oss med sitt G7 X II.

Kameraet er lite nok til at det får plass i en «vanlig» bukselomme, men litt i tykkeste laget til at vi synes det er komfortabelt, så jakke- eller skjortelomma er å foretrekke, og det tar selvsagt svært liten plass i sekken og/eller veska.

Vi er litt skuffet over at Sony ikke har gjort kameraet værtett. Det ville nok sikkert krevd en større ombygging enn de har gått for denne gang, men vi har fortsatt ikke fått noen værtette utfordrere i denne kategorien, og en slik oppgradering kunne gitt dem et sterkt konkurransefortrinn blant brukere med profesjonelle krav til utstyret. Tenk deg at du legger over 10 000 kroner i et kompaktkamera for å få så gode bilder som mulig fra for eksempel en backpackertur - da er det kjipt å måtte la kameraet ligge hver gang du risikerer en skikkelig regnskur.

Betjening med forbedringspotensiale

Skjermen er fleksibel, men Sony er fortsatt merkelig konservative når det kommer til å ikke bruke berøringsskjerm.
Skjermen er fleksibel, men Sony er fortsatt merkelig konservative når det kommer til å ikke bruke berøringsskjerm. Foto: Kristoffer Møllevik
Hurtigmenyen er oversiktlig nok, men det er mye annet som kunne vært forbedret siden sist.
Hurtigmenyen er oversiktlig nok, men det er mye annet som kunne vært forbedret siden sist. Foto: Kristoffer Møllevik

Heller ikke her er det skjedd mye siden sist, og også her hadde Sony forbedringspotensiale, så det er litt synd. For eksempel kunne vi fått et eget kontrollhjul for eksponeringskompensasjon, som vi får på nesten alle konkurrentene, med unntak av G9 X og G9 X II, men de er til gjengjeld betydelig mer kompakte. Sony har fortsatt ikke gitt kameraet berøringsskjerm, noe som ville gjort det både enklere og raskere å betjene kameraet via hurtigmenyen. Og de har heller ikke gjort noe forsøk på å kopiere Canons kontrollring fra G7 X Mark II, som kunne brukes både trinnvis og trinnløst. Og av en eller annen grunn har de beholdt det «gamle», massive menysystemet, istedet for å gå for den forbedrede utgaven vi fikk med Sony a6500, med mer oversiktlige kategorier.

Eller for å si det med litt færre ord: Sony hadde mange muligheter for å forbedre brukervennligheten fra forgjengeren, men ser ut til å ha smilt og vinket til alle idet de passerte. Noe som igjen er synd, for vi tror kravstore brukere kunne fått mer ut av kameraet hvis Sony hadde tatt grep her.

Når det er sagt så er det ikke slik at betjeningen er dårlig, bare at den kunne vært bedre. Vi har flere knapper vi kan endre innstillinger på, og en oversiktlig, tilpasningsbar hurtigmeny som gjør det enkelt å sette opp kameraet med de funksjonene vi trenger, og de fleste vil nok synes det fungerer helt greit. Men som sagt, det var tydelig rom for forbedring, og det er litt kjipt at Sony ikke har gjort spesielt mye for å fylle dem, særlig for et så kostbart kamera som dette.

Det hemmelige våpenet: Sprett-opp-søkeren

Når du ikke bruker den, er det bare å dytte søkeren ned i kameraet, slik at det er mer kompakt. Genialt? I alle fall på grensen til det.
Når du ikke bruker den, er det bare å dytte søkeren ned i kameraet, slik at det er mer kompakt. Genialt? I alle fall på grensen til det. Foto: Kristoffer Møllevik

Hvis det er én ting som virkelig gjør RX100-kameraene unike (fra modell III og oppver), er det den innebygde sprett-opp-søkeren. Ved behov kan denne bokstavelig talt sprette ut av kamerakroppen med et akk så tilfredsstillende «flakk», og så har vi en fullt fungerende elektronisk søker til vår disposisjon. Den må fortsatt dras litt ut før den kan brukes, og vi er litt skuffet at dette ikke kan gå av seg selv slik som på Sony RX1R II.

Vi liker søkere. De gjør det enklere å isolere bildet vi tar fra omverdenen, slik at vi kan konsentrere oss mer om komposisjonen vi jobber med. De er også kjempefine å ha når vi er ute og fotograferer i sterkt sollys, selv om akkurat det ofte lar seg løse like greit med en vridbar skjerm. Søkeren på RX100 V, er i likhet med den på RX100 IV og III, kompakt og liten, og med tydelig etterslep i bildet under svake lysforhold. Til gjengjeld er den lyssterk og skarp, og etter vår mening fungerer den helt fint til bruken.

En elektronisk søker kan gjøre det enklere å stenge omverdenen ute slik at du kan konsentrere deg om komposisjonen. 1/500s -f/1.8 - ISO 5000. Justert fra råformat, litt i hardeste laget på så høy ISO, men det går til nød i et lite format.
En elektronisk søker kan gjøre det enklere å stenge omverdenen ute slik at du kan konsentrere deg om komposisjonen. 1/500s -f/1.8 - ISO 5000. Justert fra råformat, litt i hardeste laget på så høy ISO, men det går til nød i et lite format. Foto: Kristoffer Møllevik

Og for undertegnede er det også noe mer subjektivt med å ha en søker tilgjengelig. Det gjør at jeg føler at jeg kommer meg tettere på kameraet og selve foto-prosessen, og gjør at kameraet føles mer som et skikkelig verktøy, og ikke bare en sånn «pek-og-klikk»-greie som middelaldrende turister bruker når de poserer med Sinnataggen. Høyst subjektivt, som sagt, men det kan være viktig for de som føler noe a la det samme.

Video

Vi pleier ikke teste videofunksjonene noe mer enn helt overfladisk, så de spiller forholdsvis lite inn på konklusjonen og karakteren. Men vi skal likevel gå kjapt, om enn litt overfladisk, gjennom dem.

Vår test av saktefilmfunksjonene på RX100 IV. Den nye modellen kan ta litt lengre opptak, men det er nok mer gøy enn nyttig likevel. Men for all del, det gjør jo ikke noe å ha det.

RX100 V kan, som forgjengeren, ta videoopptak i 4K opp til 30 fps, og full HD opp til 120 fps, begge med en bitrate på 100 Mbps, som er bra. Det har også saktefilm-modusene som lar oss ta korte opptak med 250, 500 eller 1000 bilder i sekundet, for henholdsvis 10, 20 eller 40 ganger sakte film.

Den fasedetekterende fokusen vil være veldig fin for videobruk, siden kameraet ikke trenger å søke frem og tilbake med fokusen med jevne mellomrom. Litt potensiale går dog tapt siden vi ikke har berøringsskjerm, som ville gjort det enda enklere å skifte fokuspunkt underveis i opptaket.

Herlighet i 24 bilder i sekundet

Forgjengeren, RX100 IV, hadde på papiret en god skuddtakt på 16 bilder i sekundet, men det var bare for JPEG med låst autofokus. Men hvis vi skulle ha råbilder med kontinuerlig («aktiv») autofokus, falt skuddtakten betydelig, til 5 bilder i sekundet. Så oppgraderingen til hele 24 bilder i sekundet er nær sagt enorm. Bufferen (mellomlageret) klarer seg dessuten svært godt, og vi får omtrent 75 råbilder før skuddtakten reduseres betydelig for at kameraet må jobbe med å få bildene over på minnekortet. Akkurat her ser det ut til å være en flaskehals, for selv med et svært raskt minnekort (280 MB/s) brukte kameraet nesten et minutt på å tømme bufferen, og mens vi venter på den får vi irriterende nok ikke tilgang til kameramenyen eller muligheten til å endre innstillinger som for eksempel skuddtakten.

En rask skuddtakt gjør det enklere å treffe det «riktige øyeblikket» der elementene i bildet faller sammen til en fin komposisjon. Ulempen er at det spiser batteri, minnekort, og det blir mye å se gjennom i etterkant, så det gjelder å holde seg i skinnet og ikke ta lengre serier enn nødvendig. 1/500s - f/1.8 - ISO 500. Justert fra råformat.
En rask skuddtakt gjør det enklere å treffe det «riktige øyeblikket» der elementene i bildet faller sammen til en fin komposisjon. Ulempen er at det spiser batteri, minnekort, og det blir mye å se gjennom i etterkant, så det gjelder å holde seg i skinnet og ikke ta lengre serier enn nødvendig. 1/500s - f/1.8 - ISO 500. Justert fra råformat. Foto: Kristoffer Møllevik

Det hjelper ikke stort å bruke en moderat skuddtakt på 11 bilder i sekundet heller; da fikk vi nemlig ikke mer enn 78 bilder. Det er fortsatt mye, men ikke noe stor forbedring fra den raskeste skuddtakten.  Og ett minutt venting kan bety mange tapte fotomuligheter i en sportssituasjon, så det beste er nok å brenne av korte serier på 10-20 bilder om gangen. Det vil nok uansett fungere helt fint i de aller fleste tilfellene, så vi ser ikke på det som det helt store tapet.

Sabla treffsikker autofokus

Dette bildet er fra en serie der fokus satt på 24 av de 27 første bildene, før den mistet helt taket når skuteren kom opp på siden vår. Dette ville vært bra på et større systemkamera, på et lite kompaktkamera i lommeformat er det fordømt imponerende. 1/640s - f/2.8 - ISO 1600. Justert fra råformat.
Dette bildet er fra en serie der fokus satt på 24 av de 27 første bildene, før den mistet helt taket når skuteren kom opp på siden vår. Dette ville vært bra på et større systemkamera, på et lite kompaktkamera i lommeformat er det fordømt imponerende. 1/640s - f/2.8 - ISO 1600. Justert fra råformat. Foto: Kristoffer Møllevik

Autofokusen har fått en betydelig oppgradering for å imøtekomme den raske skuddtakten, og vi har gått fra 25 til hele 315 fokuspunkter, med en forholdsvis stor fasedetekterende gruppering i midten. Fasedetekterende fokuspunkter er mer pålitelige når vi skal fokusere på motiver i bevegelse, og det er første gang vi ser slike i et så kompakt kamera.

I en sports- og actionsituasjon, som den over, klarer fokusen seg imponerende godt, og treffer svært godt på bildeseriene våre. Dette, kombinert med den raske skuddtakten øker sjansen for å få et godt bilde av det «riktige øyeblikket» vi så ofte snakker om. Men en pålitelig autofokus skal ikke undervurderes i hverdagen heller, for det kan nemlig være gull verdt når vi skal fotografere urolige små familiemedlemmer, enten de går på to eller fire føtter. Og sammen med god automatisk ansiktsfokus, gjør dette RX100 V i stand til å ta de morsomme og fartsfylte hverdagsbildene som blir den ekstra pene prikken over i-en mange kanskje ser etter når de går for et dedikert kamera.

Et godt eksempel på et såkalt «fartsfylt hverdagsbilde» der vi fikk god hjelp fra den automatiske ansiktsfokusen. Lysforholdene står til stryk, og våre forsøk på å kompensere for dem ble for hardt på så høy ISO, så da blir det sort/hvitt istedet. 1/60s - f/1.8 - ISO 3200.
Et godt eksempel på et såkalt «fartsfylt hverdagsbilde» der vi fikk god hjelp fra den automatiske ansiktsfokusen. Lysforholdene står til stryk, og våre forsøk på å kompensere for dem ble for hardt på så høy ISO, så da blir det sort/hvitt istedet. 1/60s - f/1.8 - ISO 3200. Foto: Kristoffer Møllevik

Bildekvalitet

Forholdsvis god bildestabilisering: Nesten skarpt på 0,5s lukkertid, 50 mm effektiv brennvidde (beste av fem).  0,5s - f/4.5 - ISO 125.
Forholdsvis god bildestabilisering: Nesten skarpt på 0,5s lukkertid, 50 mm effektiv brennvidde (beste av fem).  0,5s - f/4.5 - ISO 125. Foto: Kristoffer Møllevik

Bildebrikken i Sony RX100 V er like stor som forgjengeren, med samme oppløsning på omtrent 20 megapiksler. Mer enn nok til å skrive ut store bilder, og likevel ha rom til å beskjære ("zoome digitalt") etter behov. Til tross for at bildebrikken er «nyutviklet» for å oppgradere fokuspunktene, kommer ikke Sony med noen løfter om noe forbedret bildekvalitet annet enn bedre JPEG-prossessering, og når vi sammenligner bildene med Canons G7 X Mark II (som antakeligvis også bruker bildebrikke fra Sony), kan vi ikke se noe forskjell å snakke om. Heller ikke når vi går inn i det mer komplekse sammenligningsverktøyet til DPreview.com. Dette får oss til å konkludere med at dette antakeligvis stort sett er den samme bildebrikken som i forgjengeren, bare tilpasset den forbedrede autofokusen.

Det er ikke det at det ikke går an å bruke høyere ISO, men her på ISO 6400 er det alt for mye bildestøy for vår smak. 1/60s - f/2.8 - ISO 6400. Ubehandlet fra råformat, med ACRs standard reduksjon av fargestøy.
Det er ikke det at det ikke går an å bruke høyere ISO, men her på ISO 6400 er det alt for mye bildestøy for vår smak. 1/60s - f/2.8 - ISO 6400. Ubehandlet fra råformat, med ACRs standard reduksjon av fargestøy. Foto: Kristoffer Møllevik

Men når det er sagt, bildekvaliteten var svært god hos forgjengeren, så da er den naturlig nok det her også. Bildebrikken er stor sammenlignet med de du finner i et «vanlig» kompaktkamera eller en mobiltelefon, og greier seg derfor betydelig bedre i svake lysforhold. Vi kan trygt gå opp til ISO 1600 uten at bildestøyen plager oss, men etter dette blir den mer og mer tydelig, så vi ville ikke gått veldig mye over dette. For JPEG kommer vi opp i ISO 800 før vi begynner å se noe særlig detaljtap på grunn av kameraets støyreduksjon, så dette er en liten forbedring fra forgjengeren, der vi så detaljtap allerede på ISO 640. Hvor du selv setter grensa kommer veldig an på både bruken, motivet og personlig toleranse.

 

Ikke alle JPEG-stilene er så pene, som for eksempel «Vivid», som vi dessverre brukte i testperioden. Skal du bruke JPEG anbefaler vi deg at du eksperimenterer litt med de ulike bildestilene til du blir fornøyd.  1.0s - f/5.6 - ISO 200. Kameraets JPEG til høyre, vår justerte fra råformat til venstre.

Optisk sett er RX100 V helt på høyde med konkurrentene, og det er ganske små forskjeller som skiller dem. Det er samme objektiv på som på RX100 III og IV, og vi gikk nøye gjennom den i vår samletest fra i fjor sommer, men kort sagt skal det godt gjøres å se forskjellene på dem uten å se svært nøye etter, piksel for piksel.

Konklusjon: Verdens råeste lommekamera, uten tvil

Sony har faktisk klart å ta RX100-serien enda et steg videre med RX100 V, og gitt det muligheter vi egentlig ikke trodde var realistisk å få i et så lite kamera. 24 bilder i sekundet, med aktiv, treffsikker fasedetekterende autofokus, og en buffer på rundt 75 bilder, er egentlig helt vilt.

Men et spørsmål som vi har stilt oss selv mange ganger gjennom testen, er om det gir mening å betale for en slik funksjonalitet i et kompaktkamera. 24 bilder i sekundet er veldig fint å ha hvis du tar mye bilder av sport og action, men da hadde du nok også hatt utbytte av et litt større, mer lyssterkt kamera, med mulighet for å bruke teleoptikk med lengre rekkevidde enn normalzoomen som er på RX100 V. Det vil totalt sett bli noe dyrere, men du vil få en langt bedre kameraopplevelse.

At vi kan ta slike bilder med et kompaktkamera, og med så stor treffsikkerhet som med RX100 V, er rett og slett rått! Men større bildebrikker, større søker, muligheter for teleoptikk og ikke minst «værtetthet» er noen av fordelene du vil oppleve med et større kamera. 1/80s - f/2.8 - ISO 125. Justert fra råformat.
At vi kan ta slike bilder med et kompaktkamera, og med så stor treffsikkerhet som med RX100 V, er rett og slett rått! Men større bildebrikker, større søker, muligheter for teleoptikk og ikke minst «værtetthet» er noen av fordelene du vil oppleve med et større kamera. 1/80s - f/2.8 - ISO 125. Justert fra råformat. Foto: Kristoffer Møllevik

Og hvis du skal ha kameraet til litt mer «avslappet» bruk hjemme og på reiser, er ytelsen vi får fra RX100 V litt «overkill». Joda, en gang i blant vil det gjøre at du får et bilde i akkurat det «riktige» øyeblikket, som det ville vært veldig vanskelig å få til uten. Og autofokusen vil bomme litt mer når du tar bilder av bikkja som løper rundt som en villmann/hund.

Hvis du er i den første kategorien, altså at sports- og actionegenskapene er viktig for deg, vil vi anbefale deg å sjekke Sony a6300, der får du ganske mye for pengene nå. Og hvis budsjettet er noe større bør du sjekke Olympus OM-D E-M1 II, og alternativene vi tar opp i slutten av den testen.

Sony RX100 V forsøker på en måte å være flere verktøy på en gang, og selv om «sportskameraet« RX100 er blitt bedre, hadde lommekameraet RX100 forbedringspotensiale som ikke blir møtt.
Sony RX100 V forsøker på en måte å være flere verktøy på en gang, og selv om «sportskameraet« RX100 er blitt bedre, hadde lommekameraet RX100 forbedringspotensiale som ikke blir møtt. Foto: Kristoffer Møllevik

Men hvis du er i den siste kategorien, altså at du ser etter et kompaktkamera i «premiumskategorien», har du litt flere alternativer. Du kan spare noen tusenlapper ved å gå for RX100 IV, som gir omtrent samme bildekvalitet, men uten den rå ytelsen fra «femmern». Eller du kan gå for et Fujifilm X100T (eller X100F, når den kommer), som gir betydelig bedre bildekvalitet på høy ISO, om enn i bytte mot litt fleksibilitet. Canon G7 X II er et godt, lommevennlig alternativ til nesten halve prisen, men den gir likevel omtrent samme bildekvalitet, har litt større zoom, bedre kameragrep og berøringsskjerm. Og til omtrent samme pris kan du også få kjøpt en Sony RX100 III, som til tross for «alderen» fortsatt er i salg. Da får du den innebygde elektroniske søkeren, og bildekvalitetsforskjellen på den og RX100 V er ikke veldig stor.

RX100 V er et helt rått kamera. I sin størrelse det råeste vi har vært borti, helt klart. Og det finnes nok brukere der ute som vil ha bruk for kombinasjonen av rå ytelse og lommevennlighet. Men tenkt deg godt om hvis du tror du er en av dem, og vurder bruken og alternativene godt. Det har nemlig kommet flere gode konkurrenter på markedet siden sist, og vi tror RX100 V kommer til å koste mer enn det smaker for mange. 

Prisguide.no er en kommersiell partner til Teknisk Ukeblad Media. De leverer oppdaterte priser, prisvarsling og produktinformasjon. Du kan lese mer om Prisguide her »


9/10
Imponerende
"Helt rå på en del ting, men med forbedringspotensial på andre."

Pluss

  • Svært treffsikker, fasedetekterende autofokus
  • Svært kjapp skuddtakt
  • God bildekvalitet, stor bildebrikke og lyssterk optikk til kompaktkamera å være
  • God bildestabilisering
  • Innebygget, kompakt elektronisk søker

Minus

  • Ikke berøringsskjerm
  • Dårlig grep
  • Ikke værtett
  • Sony har ikke forbedret betjeningen fra forrige utgave
  • For liten tele for å fotografere sport, action og dyreliv der skuddtakt og fokus ville kommet til sin rett

Sony Cyber-shot DSC-RX100 V   Les mer »

Beste priser

På lager 9 988,-
På lager 9 989,-
På lager 9 989,-
På lager 9 989,-

Norges beste mobilabonnement

August 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Chili Medium 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen