TEST: Sony PlayStation Classic

Test Sony PlayStation Classic

(Foto: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no)

Rett og slett et dårlig kjøp

Hvor ble det av finpussen, Sony?

Annonsør­innhold
Les hele saken »

Jeg husker fortsatt den gangen da Sonys klassiske oppstartlyd kom inn i huset. En eller annen gang i løpet av 1995, noen måneder etter lansering, fikk Duck Hunt på 8-bit Nintendo avløsing av Wip3out på plate i en futuristisk grå boks.

Lite har matchet wow-følelsen den originale PlayStationen ga for en fjortenåring som var vant Nintendos pikselgrafikk.

Fremtiden hadde ankommet, og den var plutselig i 3D.

Kan en relansert utgave av originalen gi den samme godfølelsen i dag?

Nei. PlayStation Classic kan ikke det. Og det skyldes mange ting.

1. Elendig grafikk

Dette var lyden av fremtiden, da PlayStation ble lansert i 1994. I PlayStation Classic er den lyden av en fortid som burde vært pusset opp før den ble forsøkt solgt på nytt.

Å spille på PlayStation Classic kan sammenliknes med å se effekttunge filmer fra nittitallet. Hvis effektene var hovedsaken, uten en god historie ved siden av, er det ikke sikkert opplevelsen av samme film er god på den samme måten i dag.

PlayStation-spillene som tidligere hadde relativt små og lavoppløste TV-er å boltre seg på, skal nå forsøke å eksistere på enorme skjermer som typisk er 55 til 65 tommer store. I oppløsning snakker vi gjerne 4K, som er mangegangeren av HD, som igjen er mangegangeren av SD, som vi tittet på den gang.

Se for deg et frimerke blåst opp som tapet til hele stua.

PlayStation-spillene var ofte tunge forsøk på å imponere i senk med heftig grafikk. Når du skreller vekk alt annet og tar i betraktning inntrykk fra moderne grafikkort og siste generasjon konsoller faller det hele flatt.

2. Ingenting er gjort for å heve inntrykket

GTA ser slik ut på konsollen - og det er i grunnen et veldig godt spørsmål hvorfor det skal være vanskelig nok å drive til å gå hakkete. Foto: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Men én ting er årene som har gått siden konsollen opprinnelig ble sluppet. En helt annen er innsatsen Sony har lagt i den nye versjonen. Den er nær minimal.

Jeg har både NES Classic og SNES Classic, Nintendos to retrobokser. Her er bildeflyten upåklagelig. Spillutvalget er nær perfekt, selv om jeg savner bikkja fra Duck Hunt. Nintendo har til og med pyntet og stått i, med bakgrunner til å ha rundt spillinnholdet som vises i 4:3-aspekt midt på skjermen. Du kan velge grafikkfiltre til å ha over, sånn at den enorme flatskjermen din ser ut som en 80- eller 90-talls tjukkas-TV.

Nintendo har rett og slett gjort seg flid med retrokonsollene sine. Foruten et par  forglemmelser, som håpløst korte kontrollerkabler, er Classic Miniene fra Nintendo svært gode dingser. Super Mario og Mario Kart er fortsatt like morsomme som de alltid var - fordi en god plattformer er en god plattformer også i 2018 2019.

Men spill som skulle imponere med flashy grafikk i 1995 trenger omsorg for å se bra ut i dag.

Innstillingsmenyen på PlayStation Classic er helt ribbet for mulighetene vi finner i Nintendos konsoller. Her er det absolutt ingenting av bildekvalitetsinnstillinger. Du kan ikke legge på grafikkfiltre. Du kan heller ikke legge grafikk rundt midten av skjermen, der spillet presenteres.

3. Elendig grafikkforbedring

Ridge Racer er ett av de mest spillbare spillene på PlayStation Classic. Vi måtte skru av bildeforbedringen i TV-en helt for å gjøre spillet spillbart - men da ble også grafikken ekstremt pikselert. En fornuftig oppskalering laget for denne typen innhold hadde vært å foretrekke - slik Nintendo har i sine bokser. Foto: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Det jeg savner aller mest er kontroll på bildeforbedringen.

For å spille en PlayStation Classic er mange ganger som å spille i sirupstreig tåke. Nesten ingen av titlene har godt av oppskaleringen som gjøres. Det ser rett og slett forferdelig ut. Oppløsningen var lav i utgangspunktet - men på sitt beste kan oppskalering fra SD til HD eller 4K gjøres vesentlig bedre enn det gjøres her. Hvordan det kan se ut på sitt beste er ikke lenger unna enn en tur til Youtube.

Den gamle bilspillfavoritten Ridge Racer er så ullen i kantene at bilen noen ganger nesten går i ett med omgivelsene sine. Andre steder er pikselgrafikken påtakelig. Grand Theft Auto føles mest som en slags voldelig utgave av Crossy Road - du vet, der du skal hoppe en pikselhøne over veien uten å bli overkjørt.

Forskjellen er i hovedsak at bildeflyten i Crossy Road er langt bedre.

4. Det går jo altfor sakte!?

Liten og søt: Det er enkel maskinvare mellom plastdekslene på PlayStation Classic, men likevel synes vi Sony har fått relativt lite ut av denne dingsen. Foto: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Vi har slått fast at Sony hverken har gjort en døyt for å flikke på bildekvaliteten eller for å pusse opp rundt den, men hva med selve spillytelsen? Selv om maskinvaren inni gråplasten er aldri så svak i dagens sammenheng burde den vel likevel ha et overtak på Sonys 25 år gamle originalkonsoll?

Det er kun unntaksvis at grafikken flyter godt på denne konsollen. Allerede nevnte GTA går så tregt og blinkete på skjermen at det gir vondt i øyne og hode å spille det.

Destruction Derby, Rayman og Oddworld føles veldig trege i kontrollresponsen. De er rett og slett vanskelige å spille. Du må alltid påregne en viss ventetid fra du trykker på noe til figuren din iverksetter.

I løpet av min spillstund med PlayStation Classic var det likevel filminnholdet i Oddworld som kom nærmest å gjenskape gammel fascinasjon for konsollen. Det er fortsatt herlig idiotisk og morsomt den dag i dag. Men filmsekvenser er nå en gang nettopp det, og dette er ett av spillene jeg ikke har spilt før på plattformen - så skuffelsen da resten av spillet viste seg som en enkel plattformer var betydelig.

5. Spillet mitt er ikke her ...!

Wip3out var en av de viktigste seriene på Sonys konsoller. Men den er ikke med i Classic-varianten. Legg forøvrig merke til bildekvaliteten i dette spillklippet. Ingen av de medfølgende spillene på PlayStation Classic er i nærheten av dette hverken på bildeflyt eller skarphet og kvalitet.

Med slike ferdigsydde spillpakker vil det alltid være titler som ikke er med. Nintendo nyter godt av at folk var relativt samlet rundt noen relativt få virkelig store titler. PlayStation hadde et utall titler fra mange forskjellige leverandører. Den ble kjøpt av helt ulike årsaker av helt ulike brukere. Noen ville spille bilspill, andre likte japanske rollespill som Final Fantasy og liknende - som også følger med her.

Men med en så stor spredning i type innhold, er det også vanskelig å treffe alle med en reutgivelse som denne. Nintendo slipper i stor grad denne kritikken, fordi Super Mario, Zelda og Mario Kart er de obligatoriske titlene, med resten som sjokoladestrøssel rundt.

Tekken er fortsatt gøy å spille, men PlayStation Classic kunne vært så mye bedre enn den er. Foto: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

PlayStation derimot burde definitivt hatt disse titlene for å være komplett:

  • Crash Bandicoot - 2D/3D-plattformeren der du utforsker jungelen med en alltid smilende rev, noen ganger assistert av en flyvende maske.
  • Wip3out - Racingspill med flyvende farkoster i halsbrekkende baner og med pumpende musikk. Flukes Atom Bomb dukker fra tid til annen opp på mine øreklokker fortsatt.
  • Tony Hawk Pro Skater - Snowboardspillet Cool Boarders er en elendig trøst når alternativet var det definitive skatespillet i sin tid. Tony Hawk-spillene justerte standarden opp fra halvkjipe arkadespill til triksing det var enklere å kjenne seg igjen i med flott spillmekanikk.
  • Gran Turismo - Den 25 år gamle bilspillserien lever fortsatt i beste velgående. En mellomting mellom morospill som Need for Speed og rene kjøresimulatorer.
  • Tomb Raider - Utforsk huler med Lara Croft. Filmene basert på spillene har kanskje ikke fått den beste kritikken ... men spillene er klassikere.

Så hva er bra her?

Til tross for tregheter i spillmekanikken er det fortsatt gøy å spille Rayman. Oddworld er også morsomt, siden navnet beskriver spillet godt. Det er virkelig ganske rare greier å snoke rundt i fabrikken der man risikerer å bli til en velsmakende matrett laget av et ondsinnet megaselskap.

Ridge Racer ser dårlig ut, men er likevel ett av de mest spillbare spillene på konsollen. Her fungerer spillmekanikken bra, og bittelitt av «gamlefølelsen» sniker seg innpå når jeg merker at jeg kjører bedre og bedre for hver runde som går - og etter hvert begynner å ta igjen konkurrentene.

Bedre oppskalering kunne ha gjort opplevelsen meget god.

Jeg synes å huske at Resident Evil en gang var småskummelt. Jeg begriper ikke hva som gikk av fjorten år gamle meg. Her fra åpningssekvensen i spillet. Foto: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

De av oss som ikke var levende opptatt av Tekken da PlayStation var ny kunne gjerne slå amatører ved å trykke så ofte som mulig på så mange knapper som mulig. Slik er det fortsatt, og det er fortsatt gøy å spille. Om større Tekken-fans med kontroll på knappekombinasjonene liker utgaven som er på PlayStation Classic er et bedre spørsmål, ettersom de samme treghetene som plager noen av de andre spillene også kan forpurre strategisk Tekken-spilling.

I underholdningsverdi stiller faktisk Resident Evil ganske sterkt. Spillet er ett av de som ser best ut på PlayStation Classic - her minner faktisk den ferdig oppskalerte grafikken litt om det jeg husker. Det ser fortsatt ikke ut som noe Michael Bay laget i går, men det er akseptabelt.

Det morsomme er at Resident Evil var en tittel som faktisk var litt skummel den gang da. Men når zombiene kommer sakte mot deg, og du omtrent må løpe på dem - før de suger en skvett blod og lar deg gå videre ... vel, at jeg en gang i tiden skvatt av dette her er vanskelig å forstå i 2019.

En annen ting som er vanskelig å forstå er at Cool Boarders en gang så kult ut. Jeg må ærlig innrømme at jeg heller spiller enda eldre Ski Or Die enn dette mølet her ...

Bør du kjøpe PlayStation Classic?

Vi holder det enkelt i konklusjonen denne gangen.

Nei, du bør ikke kjøpe PlayStation Classic. Tvert om. Sony bør gå i skammekroken og lage noe som viser at de er stolte av egen historie, før de forsøker å selge den til oss på nytt.


Sony PlayStation Classic

"PlayStation Classic er retrokonsollen som skuffer mest. Styr unna."

Fordeler

  • Noen klassiske spill
  • Enkel i bruk
  • Ser ut som en knøttet utgave av originalen

Ting å tenke på

  • Katastrofal bildeflyt i enkelte spill
  • Meget dårlig oppskalering
  • De største klassikerne er ikke med
  • Treg kontrollrespons
  • Ingen brukerinnstillinger for bildekvalitet
  • Ingen pynt av noe slag rundt spillene

Norges beste mobilabonnement

Desember 2018

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Komplett MedioFlex+ 6GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen