Sonys trådløse blåtannklokker gir god lyd og ser rimelig tøffe ut.

Test Sony MDR-1ABT og Sony MDR-1A

Sonys trådløse blåtannklokker gir god lyd og ser rimelig tøffe ut. (Bilde: Anders Brattensborg Smedsrud, Tek.no)

Sonys MDR-1A og MDR-1ABT har bass i bøtter og spann

Men, det er heldigvis ikke alt de byr på

Annonsør­innhold
Les hele saken »

Sony er ingen nykommer på det bærbare lydmarkedet, og det er heller ikke deres snart året gamle hodetelefoner med de småkryptiske navnene MDR-1A (kablet) og MDR-1ABT (trådløst med blåtann), men de har okke som lagt inn en søknad om å bli dine neste «ørevarmere» ved å ta turen til oss for test.

Og test skal de få, for begge har vært godt brukt de siste månedene. Både som generell flukt fra kontorlandskapstøy, men også som erstatter for anlegget hjemme sent på kvelden når en ikke vil ha klagende naboer på døra.

Sony MDR-1A (1200,-)
Type: Lukket
Frekvensområde: 3 – 100 000 Hz
Motstand: 24 ohm
Støykansellerende: Nei
Mikrofon: Nei
Volumkontroll: Nei
Tilkobling: 3,5 mm (avtakbar 1,2m kabel)
Vekt: 225 gram

Sony MDR-1ABT (3300,-)
Type: Lukket
Frekvensområde: 4 – 100 000 Hz (med kabel)
Motstand: 24 ohm
Støykansellerende: Nei
Mikrofon: Ja
Volumkontroll: Ja
Tilkobling: Blåtann, 3,5 mm (avtakbar 1,2m kabel)
Vekt: 300 gram
Batteritid: Opptil 30 timer

Nå er kanskje sammenligningen med et HiFi-anlegg litt søkt, men poenget er at de rette hodetelefonene bør kunne etterligne følelsen av å dra i gang forsterkeren.

Og det kan faktisk både Sonys kablede og trådløse hodetelefon, for jeg vil si det så kort og greit som mulig: Sonys MDR-hodesett har blitt mine førstevalg når jeg har 30 minutter å dedikere til favorittlåtene mine.

Så, hvorfor bare 30 minutter, spør du.

For å få svar på det går vi rett på lydkvalitet og lydegenskaper.

Bass, bass, bass, men også skikkelig engasjerende

Det første du legger merke til når du tar på deg et av nevnte hodesettene fra Sony, være seg det kablede eller det trådløse, er bassen. Og den vil du legge godt merke til hele veien videre også.

Den er forholdsvis trykkende og nesten alltid der. Du merker den i musikk som du ikke trodde hadde særlig bass fra før, og du får nærmest skallebank i tunge låter hvor du med andre hodesett bare hadde tenkt noe slik som «ja, men her passet det med litt bass».

Sonys blåtannklokker låter veldig bra også når du strømmer musikken til dem fra tjenester som Spotify.
Sonys blåtannklokker låter veldig bra også når du strømmer musikken til dem fra tjenester som Spotify. Foto: Anders Brattensborg Smedsrud, Tek.no
En stor 40mm-driver sørger for skikkelig basstrykk, men også vokaler og diskant leveres raskt og presist.
En stor 40mm-driver sørger for skikkelig basstrykk, men også vokaler og diskant leveres raskt og presist.

Spesielt på visse låter innenfor sjangre som house, rap, elektronika og tidvis også rock, kan bassen bli for drøy til å holde ut i lengden. Basstrykket virker dessuten å øke lineært ved oppjustering av volumet.

Når det er sagt kan også bassen virkelig engasjere til rock og rask elektronika, bare en ser bort fra enkeltlåter som sliter deg ut på et par minutter.

Disse musikksjangerene er det lett å dra volumet godt opp til, men etter en halvtime er sjansen stor for at du blir bråmett, og da er eneste løsning ut å dempe volumet eller ta en liten pause.

Denne halvtimen blir imidlertid lett noe du ser frem til, for der vi snakket om at hodetelefonene bør kunne emulere et musikkanlegg, kommmer Sonys kandidater svært nær.

Mens bassen gjør seg godt i små posjoner treffer Sony blink med diskanten og mellomtonen. Vokalene er krystallklare uten å bli skingrende på høyt volum, og detaljene og varmen i det øvre spektrumet er i toppklasse.

Lydbildet til de to hodetelefonene er omtrent identiske, men hva skjer når vi napper ut kabelen fra blåtannsettet?

Napp ut kabelen

Nå kommer vi til den største forskjellen på våre to hodetelefoner:

MDR-1ABT kan nemlig koble seg opp til avspilleren din, være seg mobiltelefon eller pc, via blåtann. Det er lett å forvente at lydkvaliteten brått vil bli svakere når kabelen nappes ut, men det er ikke tilfelle her. Eller, lydbildet endres noe, men en vanlig dødelig skal jobbe godt og lenge for å sette fingeren på akkurat hva. Og viktigst av alt, det er like lett å kose seg med trådløse toner som dem som overføres over den sølvforgylte kabelen.

Selvsagt spiller musikkfilene også inn, men både FLAC-filer fra Macen og komprimerte mp3-filer fra Spotify på iPhonen låt unektelig svært bra også ved blåtann-overføring.

Det skal nevnes at mens de fleste smarttelefoner bruker aptX-kodeken for overføring av lyd over blåtann, støtter MDR-1ABT også den såkalte LDAC-kodeken. LDAC ble til da Sony satte ut for å lage sine egen lydkodek (som så mye annet) som skulle være bedre enn aptX.

I forhold til aptX, som opererer med en bitrate på 328 kbps, kan LDAC skilte med 900 kbps. Det ble forsøkt en lyttetest med en Xperia Z5 lastet med FLAC-filer, som visstnok skal støtte denne teknologien, men ettersom undertegnede syntes lyden fra denne telefonen var så ulik den fra vante Mac og iPhone – kanskje grunnet ulik signalbehandling – er det vanskelig å si om lydkodeken var skyld i forskjellen eller ei. Noen reell forbedring er det imidlertid vanskelig å sverge på å ha hørt, kun en endring.

Uansett, til informasjon støttes LDAC av Sonys Z4 og senere smartmobiler, samt deres egen Walkman.

Sonys blåtannklokker låter veldig bra også når du strømmer musikken til dem fra tjenester som Spotify.
Sonys blåtannklokker låter veldig bra også når du strømmer musikken til dem fra tjenester som Spotify. Foto: Anders Brattensborg Smedsrud, Tek.no

Gode å bære, lekre å se på

Et hodesett er dog mer enn kun lyd. Også brukervennlighet, komfort og funksjoner bør spille inn når du vurderer å hente frem tusenlappene dine.

Når det kommer til byggkvaliteten er vi godt fornøyde med begge hodetelefonene. Hodebåndet er laget av metall og er omkranset av et mykt materiale belagt med skinn. Ellers er det plast med ulik overflatebehandling som gjelder, men dette føler vi er helt ok. Det verken knirker eller gir etter noen plasser, og så har Sony uansett klart kunststykket å få selv plastdelene til å se nokså lekre og eksklusive ut.

Vær imidlertid obs på at den aller blankeste delen, hvor blant annet modellenummeret står, er ganske utsatt for merker.

Begge hodetelefonene har behagelige trykkavlastende puter, trukket med skinn, som legger seg over øret for å holde lyden inne og miljøstøy ute. På nivåene hvor lyden begynner å engasjere vil du likevel avsløre både artist og tekst til de rundt deg. Vil du være privat må du dermed holde volumet i nedre del av skalaen.

De to klokkene kan vris slik at de ligger flatt under transport, og for blåtannhodesettets vedkommende får du med en egen reiseveske.

Diriger med fingern

Med blåtannsettet kan du justere volum, veksle mellom spor og ta telefonsamtaler, alt fra den berøringssensitive høyre øreklokken. Kontrollen er imidlertid noe upresis.
Med blåtannsettet kan du justere volum, veksle mellom spor og ta telefonsamtaler, alt fra den berøringssensitive høyre øreklokken. Kontrollen er imidlertid noe upresis.

Det er ikke mye å si om det kablede MDR-1A-hodesettet når det kommer til brukervennlighet ettersom det bare er å plugge inn og lytte i vei. Det trådløse MDR-1ABT derimot kommer med en småniftig berøringsflate på høyre klokke.

Herfra kan du med ulike gester justere volum (ved å dra fingeren opp eller ned), pause (med to raske berøringer) eller hoppe mellom sporene (ved å dra fingeren fra høyre til venstre eller motsatt). Veldig hendig om du ikke vil fiske opp mobilen fra lomma, eller du strømmer musikk fra pc-en i naborommet.

Berøringspanelet er en interessant idé, og ikke minst ser klokkene veldig stilrene ut uten fysiske medieknapper. Men, berøringskontrollen er litt upresis og sliter av og til med tidsforsinkelse. Dermed kan selv enkle operasjoner som å pause en sang ved å dobbelttrykke, føre til at du etter en tid uten respons dobbelttrykker igjen, før plutselig begge berøringene dine utføres i rask rekkefølge – eller ingen av dem. Trening bedrer imidlertid situasjonen en del.

Blåtannhodesettet kan også brukes til å ta imot innkommende samtaler, som en håndfri.

Trådløs ingen hindring

Det er lett å koble blåtannklokkene sammen med telefoner eller mobiler. Alt som skal til er å holde på-bryteren inne i fem sekunder.
Det er lett å koble blåtannklokkene sammen med telefoner eller mobiler. Alt som skal til er å holde på-bryteren inne i fem sekunder. På bildet sees mikrofonene, som lar deg svare på telefonsamtaler. Du kan også koble inn en kabel for enda bedre lyd, selv om vi ikke merket veldig forskjell. Foto: Anders Brattensborg Smedsrud, Tek.no

Batteritiden er oppgitt til 30 timer, men denne avhenger sterkt av styrken på volumet, hvilken kodek musikken du hører på er kodet med, avstanden til senderen og selve senderen i avspilleren.

Som nevnt vil de fleste heller ikke høre særlig forskjell på lyd som reiser gjennom kabel eller luft. I alle fall ikke uten å sammenligne med og uten rett etter hverandre.

Når det kommer til rekkevidde er denne i alle fall såpass god at du kan la mobilen eller PC-en ligge igjen i stua mens du går ut på kjøkkenet en tur, eller så vidt stikker hodet opp i andre etasje.

Konklusjon

Når vi skal konkludere vil vi si at begge Sonys hodetelefoner har lyd i toppklasse. De går både høyt og lavt, har massevis av varme, og spiller klokkereint også på høyt volum.

Til venstre: MDR-1ABT. Til høyre: MDR-1A.
Til venstre: MDR-1ABT. Til høyre: MDR-1A.

Vær bare obs på at bassen tar stor plass og kan føre til at du blir sliten i hodet tidligere enn du er vant med fra andre klokker, for eksempel fra Sennheiser eller dem fra B&O som vi nevner nedenfor.

Undertegnede har likevel valgt å premiere begge hodesettene for å levere virkelig stereofølelse i tiden før du blir sliten og må jekke ned volumet eller ta en liten pause.

Om du ennå ikke har gitt et godt par trådløse blåtann-hodetelefoner en sjanse, gjør det. Det gir en større følelse av frihet å lytte til musikk uten å ha en kabel dinglende enn man skulle tro, enten enheten i andre enden ligger pent i lomma eller på bordet, klar til å falle ned når du reiser deg opp fra lyttetimen i sofaen.

Det blir selvsagt også et spørsmål om hvorvidt du ønsker enda en dings å lade, selv om du kan koble inn kabelen som hurtigløsning i nødens stund.

MDR-1ABT imponerer oss ved at den klarer å bevare dynamikken og trykket i musikken, også når de er koblet til normale lydkilder som smarttelefoner eller PC-er med blåtann.

Om du ikke ser behovet for trådløs lyd, eller ikke ønsker å betale den ganske premium prisen som skal til, leverer også den «bekablede» varianten masse lydmoro også. Vi vil driste oss til å skrive at MDR-1A gir deg mye for pengene.

Alternativ

– Bassen trykker der den skal, uten å sluke verken mellomtoner eller diskant, skrev vi om Beoplay H7 for bare en liten måned siden. Og, med fortsatt god trådløs lydoverføring og en bass litt mer kresen på når den gjør entré, er Bang & Olufsens klokker et svært godt alternativ til MDR-1ABT. Koster det samme gjør de også, men vær obs på manglende navigasjon direkte fra klokken og noe lavere batteridriftstid.

Om du ønsker et alternativ til MDR-1A kan du jo titte innom testen vår av Urbanite XL. Disse er signert Sennheiser men kommer med litt mer bassfokus enn merket normalt er kjent for.

Se alle våre tester av hodetelefoner og ørepropper her »

Gå til side

Norges beste mobilabonnement

Sommer 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Sponz 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen