Med en blåtann-platespiller kan du strømme lyden til hodetelefoner og en rekke høyttalere.

Test Sony LX310BT

Med en blåtann-platespiller kan du strømme lyden til hodetelefoner og en rekke høyttalere. (Foto: Anders Brattensborg Smedsrud, Tek.no)

Trådløs platespiller: – Vinyl for en ny generasjon

Fordommene forsvant allerede etter første plate.

I Tek skal du være åpen for å teste et vidt spekter av nye produkter med et åpent sinn. Men da jeg begynte hadde ingen forberedt meg på at jeg skulle bli «tvunget» til å gjøre meg opp en mening om noe så selvmotsigende som Sonys LX310BT, en trådløs platespiller.

Og 2019-versjonen av meg, som allerede har et analogt og helt tradisjonelt HiFi-oppsett var nok på forhånd noe skeptisk, noe jeg nok har mange plateentusiasters forståelse for. 

Men sjelden har jeg tatt så feil om et produkt på forhånd.

Alle fordommer ble glemt og pakket ned allerede ved første avspilling, som First Aid Kits «Stay Gold» fikk æren av.

Vinyl handler om mer enn lyd

Før jeg kommer inn på hvorfor, er det verdt å stoppe opp og tenke over hva Sony PS-LX310BT egentlig er for noe. For dette er altså noe så utradisjonelt som en platespiller med mulighet for å strømme LP-ene dine til trådløse hodetelefoner eller smarthøyttalere via blåtann. I tillegg til å kunne kobles på mer tradisjonelle HiFi- og stereoanlegg med kabel, altså. 

Men er ikke poenget med platespillere at de skal gjengi informasjonen på LP-ene som spilles av akkurat som den er, naturlig analog og helt ukomprimert? Uten å konvertere signalet om til digitale 0-er og 1-ere før avspilling?

Jo, og det kan jeg nok fastslå uten å gjøre denne testen om til en diskusjon om analog lyd høres bedre ut enn digitale signaler fra CD-er eller høyoppløste lydfiler.

Men det som ofte glemmes av flere lydfanatikere, og som Sony nok har sett, er at det å være interessert i plater ikke nødvendigvis er linket særlig tett sammen med drømmen om å oppleve lyd-nirvana eller blåse månedslønner på ny stift og tonearm.

Å spille plater handler vel så mye om å plukke opp en ny utgivelse i butikken, studere det ofte forseggjorte pappcoveret, bla i innleggene, sirlig legge platen på spilleren og så lene seg tilbake i lyttestolen og tilbringe den neste halvtimen eller så uten forstyrrelser mens du tas gjennom albumet i den rekkefølgen artisten ønsket.

Lag på lag. Vinyl handler nesten like mye om det visuelle som om lyden. Foto: Anders Brattensborg Smedsrud, Tek.no

Vinyl og platespillere handler ikke minst om å konsentrere seg om musikken, fremfor å «skippe» låter på Spotify mens en surfer hvileløst opp og ned på nettaviser og egentlig ikke får med seg noen ting. 

Enkelte vil kanskje anklage Sony for å ville utnytte den nye vinyl-trenden, men selv om alt med platespilleren deres slettes ikke er perfekt, er det klart for meg at PS-LX310BT kan åpne en verden av vinyl for mange flere mennesker enn de strengt tradisjonelle produsentene noensinne vil klare på egen hånd. 

Grunnen er selvsagt allsidigheten blåtann-spilleren deres har, som lar deg lytte til platene dine på nær sagt hvilket anlegg eller hvilken lyddings som helst, og om ønskelig, uten en tråd. Alt mens du får mange av de samme gledene som vinylentusiaster har hatt i en årrekke, som en stilig fysisk musikksamling med favorittene dine og mulighet til å lytte uten distraksjoner.

Fra nitrist til imponerende lyd 

Testoppsett

Trådløs strømming til:

Hodetelefoner: Sony WH1000XM3

Høyttaler: Sony SRS-XB41

 

Via kabel til:

Høyttalere: B&W CM10
RIAA: Cambridge Audio 651P
Forsterker: NAD C 375BEE

Selv om jeg allerede har vært inne på at lydkvaliteten neppe er det målgruppen for denne platespilleren er mest opptatt av, er det fortsatt en viktig del som det ikke skal kimses med. Vi har lyttet til platespilleren på fire ulike måter:

  • Med trådløse hodetelefoner
  • Med en trådløs mini-høyttaler
  • På et HiFi-anlegg via den innebygde RIAA-forforsterkeren
  • På et HiFi-anlegg via en ekstern RIAA-forforsterker

Resultatet har variert fra nitrist til imponerende, og det er litt opp til deg hva du får ut av spilleren.

Strømming til hodetelefoner via blåtann:

Et trykk på denne knappen og lyden blir strømmet til blåtann-enhetene dine. Foto: Anders Brattensborg Smedsrud, Tek.no

Når platespilleren sender lyden til hodetelefonene våre via blåtann er det Sonys LDAC-kodek som har vært i sving. Denne leverer høyere lydkvalitet enn vanlig blåtann. Dog uten noen vanlige blåtann-hodetelefoner å sammenligne med kan jeg uansett melde om at lyden er overraskende god. Du får kanskje ingen gåsehud, og det er litt begrenset hvor høyt du kan spille, men annet enn noe overaktiv basstone som lett skyldes hodetelefonene er det lett å kose seg med lyden. Med mindre du er audiofil på din hals er dette godt nok for deg som har lyst til å gi musikklyttingen en ekstra dimensjon.

For øvrig kan jeg melde om at den typiske knitringen Sony i brukermanualen advarer om at kan komme, og som ifølge dem «er den del av opplevelsen med platespillere», ikke er mye å høre til. Enda godt, for jeg mener i motsetning til Sony at knitring slettes ikke hører hjemme på enn platespiller. At det kan oppstå er velkjent, men det er ofte opp til hvordan du behandler platene dine.

Strømming til smarthøyttaler via blåtann:

Resultatet med hodetelefoner var bra. Resultatet til den lille «party»-høyttaleren SRS-XB41 er helt «ok». Som mindre strømmehøyttalere oppleves denne også som noe «tung», altså at det overkompenseres for små basselementer ved å senke hele lydbildet noen hakk. Det er også begrenset hvor klar diskanten blir, men uansett står ikke Sonys platespiller tilbake for noen annen musikkilde, som Spotify fra smarttelefonen eller lignende. Der du har Sonys platespiller og en høyttaler blir det nok fest til slutt, om ikke en kritisk lyttestund med HiFi-vennene dine.

PS: Vi har ikke justert på standard-equalizeren til høyttaleren i denne testen, men det er mulig.

På HiFi-anlegg tilkoblet forsterker:

Om du tenker å bruke Sonys platespiller som en del av et oppsett med en forsterker og et par høyttalere (uansett størrelse) har jeg et råd etter å ha lyttet til den på vårt testanlegg som er anført av en dedikert NAD-forsterker og spilt via B & Ws CM10-høyttalere:

Drop det. Ikke gjør det. Lov det!

Sonys platespiller med blåtann er allsidig med mulighet for strømming til hodetelefoner og småhøyttalere, eller tilkobling med kabel til forsterker. Foto: Anders Brattensborg Smedsrud, Tek.no

For all enkelhets skyld kommer nemlig platespilleren med en innebygget RIIA-forforsterker. Denne forsterker det svært svake signalet fra stiften som leser platene dine og lar deg koble platespilleren direkte til en forsterker eller et stereoanlegg. Vi skjønner at det er fristende å inkludere dette for å gjøre spilleren så enkel å komme i gang med som mulig, men kvaliteten på denne RIAA-forforsterkeren er så dårlig at Sony burde spart seg. Eller gjort den bedre. Det er en fornærmelse mot resten av platespilleren, mot høyttalerne dine og ikke minst mot hørselen din. 

For en ting er at lyden også her oppleves som vel basstung, verre er det at særlig de høyere og kvinnelige vokalene høres så komprimert ut at jeg er redd søstrene i First Aid Kit holder på å bli kvalt tidlig i plata.

Man skal ikke sitte og skjære tenner eller frykte for noens liv mens man hører på plater.

På HiFi-anlegg tilkoblet forsterket via ekstern RIAA-forforsterker: 

Lovet du å ikke koble platespilleren til en forsterker i sted? Takk for tilliten, i så fall. 

Som belønning kommer et tips som likevel lar deg realisere drømmen om et minianlegg som både kan spille plater trådløst til hodetelefoner og ut via en forsterker og høyttalere med imponerende lyd.

I stedet for å koble platespilleren direkte til forsterkeren og lytte til to halvveis kvalte svenske søstre, kobler du den nemlig via en ekstern RIAA-forforsterker. Slike små bokser fås fra under en tusenlapp og oppover, og ved å sende lyden via en ekstern fremfor den interne RIAA-forforsterkeren, åpner lyden seg og blir ganske mye bedre.

Du vet, det blir som om «et slør løfter seg», «lydbildet åpnet seg», og så videre.

En kunne kommet med flere luftige beskrivelser, men jeg nøyer meg med å skrive at lyden med unntak av fortsatt litt for aktive basstoner ble så god at jeg på mange måter ikke savnet min egen mer tradisjonelle og minst dobbelt så dyre platespiller. 

Med litt hjelp blir dermed Sonys platespiller en imponerende lydkilde med mulig gåsehud-faktor. Og med tanke på at den er svært rimelig i innkjøp klarer mange noen ekstra hundrelapper for en egen RIAA-forforsterker også. Det er det lett verdt.

Digg automatikk

Avslutningsvis er det verdt å stoppe innom et par egenskaper til, som spillerens automatikk og byggekvalitet. En del folk med platespiller, og meg selv inkludert, mener det er en del av sjarmen at man starter og stopper avspillingen manuelt og må justere reima under tallerkenen for å veksle mellom avspilling av 45- og 33 RPM-plater.

Sony-spilleren lar deg starte avspillingen med en knapp og enkelt veksle mellom avspillingshastighet samt Single- eller LP-format. Foto: Anders Brattensborg Smedsrud, Tek.no

Selv om flere tradisjonelle platespillere tilbys med automatikk måtte det en blåtann-spiller til for å vise meg at latheten vinner til slutt og at manuell styring er oppskrytt. Det at spilleren automatisk løfter og posisjonerer armen for avspilling bare ved å trykke på en knapp er herlig og noe helt annet enn å begynne hver lytteøkt med finsikting av tonearmen med lett skjelvende hender.

Det samme gjelder for når en skifter mellom LP-er og avspilling av singler som kanskje skal spilles ved 45 RPM. En bryter tar seg av det. Enkelt og greit.

Det jeg synes er aller kjedeligst med tradisjonelle platespillere er at mange av dem tvinger deg opp av godstolen for å løfte vekk tonearmen og stiften for å stanse avspillingen. Ingenting er mer irriterende enn «tsst, tsst, tsst»-lyden og viten om at stiften vil fortsette å subbe rundt med ulyd helt til du løfter på ræva og gjør slutt på det.

Med Sonys platespiller rekker du knapt registrere at avspillingen er slutt før automatikken kobles inn. Platespilleren forstår at skiva har snurret ferdig og løfter tonearmen opp og tilbake i hvileposisjon for deg. Og tallerkenen stopper å spinne.

Det eneste jeg savner er en automatisk snu-funksjon. Jeg vil lytte til B-siden også. Men der går vel grensen. Eller hva med en fjernkontroll for når du vil begynne forfra? Det er ikke inkludert. Kanskje en app burde vært på plass.

Om vi helt til slutt skal summere opp må vi kritisere spilleren for særlig én ting: at de medfølgende kablene for bruk på HiFi-anlegg og stereoanlegg ikke kan byttes ut. 

  Foto: Anders Brattensborg Smedsrud, Tek.no

Konklusjon

Selv om alle brytere, tonearmen og stiften virker å være av grei kvalitet er spilleren svært lett og hovedsakelig konstruert i plast. Det kan gjøre den mer utsatt for vibrasjoner som forplanter seg ut i stiften. Motoren kan dessuten høres når det er stille, mens på gode platespillere er den helt «tyst» uansett omgivelsestøy. 

Det kjedeligste punktet for Sonys platespiller blir imidlertid den innebygde RIAA-forforsterkeren de reklamerer med. Denne er ikke spesielt god, og du må kjøpe en ekstern forforsterker om du vil koble spilleren til et godt anlegg med kabel. 

Til gjengjeld kan lyden bli imponerende god med en enkel og rimelig ekstern RIAA-forforsterker som ikke tar mye ekstra plass. Og ettersom platespilleren i seg selv er rimelig blir ikke totalen så ille. 

Sammen med den hendige muligheten til å strømme lyd til hodetelefoner og blåtannhøyttalere med en kvalitet som i alle fall tilsvarer den du får fra mobilen og strømmetjenester som Spotify, er Sonys platespiller et friskt pust og mye mer enn bare en morsom dings.

Den er en god inngang for en ny generasjon vinylentusiaster.


Sony PS-LX310BT

"En platespiller for en ny generasjon."

Fordeler

  • Strøm platene dine til blåtann-enheter
  • Automatisk heve/senk- og start/stopp-funksjon
  • God trådløs lyd
  • Imponerende lyd med ekstern RIAA-forforsterker til anlegget
  • Rimelig

Ting å tenke på

  • Innebygget RIAA-forforsterker er elendig
  • Enkel byggekvalitet
  • Ikke mulig å bytte medfølgende kabler

Norges beste mobilabonnement

Sommer 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Sponz 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen