TEST: Sony A7 Mark II

Test Sony A7 Mark II

(Bilde: Johannes Granseth)

Robust, fleksibelt og profesjonelt

Sony imponerer med sitt nyeste flaggskip.

Annonsør­innhold
Les hele saken »

Det står nå klart for de fleste at de speilløse systemkameraene har kommet for å bli. I løpet av de siste årene har vi fått meget kompetente systemer fra produsenter som Panasonic, Fujifilm, Samsung og Olympus.
Til og med de to speilreflekskongene, Nikon og Canon, har etter hvert fått på plass noen speilløse alternativer i sitt sortement, selv om det kan diskuteres hvor helhjertede disse forsøkene har vært.

Felles for alle de nevnte produsentenes speilløse kameraer er at de alle har bildesensorer i størrelsen APS-C eller mindre. Hvis vi holder Leicas rammesøker-kameraer utenom, så fantes det ikke speilløse systemkameraer med fullformatssensor før Sony i 2013 introduserte oss for sin Alpha 7-serie.

Sony A7 Mark II har en fullformat-sensor med bildestabilisering.
Sony A7 Mark II har en fullformat-sensor med bildestabilisering. Foto: Sony

Vi likte godt både Sony A7 og A7R, og senere A7S da vi testet dem, og godt er det, siden Sony fortsatt er de eneste som tilbyr speilløse systemkameraer med fullformatssensor og autofokus.

Som kjent går utviklingen i denne bransjen meget fort, så allerede på tampen av 2014 annonserte Sony en Mark II-utgave av sin A7, det billigste av Alpha 7-kameraene.

Spennende på innsiden

Hva er så nytt med denne andre iterasjonen av dette populære kameraet? Ved første øyekast ser vi at Sony A7 Mark II har fått en ny konstruksjon som later til å være mer robust enn forgjengerens. Kameraet har også fått en bedre skjerm, men den aller viktigste forskjellen finner vi på innsiden av kamerahuset. Sony har utstyrt A7 II med det kanskje aller hotteste hva gjelder fototeknologi for tiden, nemlig femakses bildestabilisering i huset.

Dette er noe vi kjenner godt fra Olympus sine kameraer med bildesensor i Micro Four Thirds-størrelse. Da vi fikk A7 II inn til test var vi derfor meget spente på hvordan dette kom til å fungere i et kamera med en betydelig større fullformatssensor. 

Leter du etter spesifikasjonene? De finner du på neste side »

Er det viktig for deg at kameraet er godt å bruke? Det skriver vi om på side 3 »

Er du mest opptatt av bildekvaliteten er det lov å gå rett til konklusjonen på side 4 »

Les også vår felles-test av Sony A7 og A7R, eller ta en titt på vår test av Sony A7S »

Sony A7 Mark II - 35mm - 1/320 - f/2.8 - ISO 1000.
Sony A7 Mark II - 35mm - 1/320 - f/2.8 - ISO 1000. Foto: Johannes Granseth

Spesifikasjoner

Når det kommer til spesifikasjoner så er det ikke så mye som skiller Sony A7 Mark II fra Sony A7 som man kan kanskje skulle tro, men dette er ikke nødvendigvis en negativ ting. Begge kameraene er bygget rundt den samme 24,3 millioner store CMOS-sensoren, og de har begge den samme BIONZX-prosessoren.

Dette betyr at man med den nye utgaven kan forvente den samme gode bildekvaliteten som forgjengeren gav. A7 Mark II har også det samme autofokussystemet som er en blanding mellom kontrastbasert og fasedetekterende autofokus. Algoritmene i A7 II er riktig nok forbedret, noe som ifølge produsenten skal gi oss opp til 30% raskere fokushastighet.

Skuddtakten på fem bilder i sekundet er også videreført, det samme gjelder blant annet lukkertider fra 30” til 1/8000 sekund, ISO-rom fra 100 til 25 600 og mulighet til å ta opp i film i 1080p med opp til seksti bilder i sekundet. 
I det store og hele ser det ut som om innmaten i Sony A7 Mark II er ganske uforandret, det vil si med unntak av den femaksede bildestabilisatoren som vi tidligere har nevnt.

   Sony A7 Mark II  Fujifilm X-T1  Olympus OM-D E-M1  Panasonic DMC-GH4 Samsung NX1 
Pris - hus (juni 2015): 15 990,-  9 999,-  9 989,-  13 999,-  12 999,-
Bildebrikke: Fullformat
(35.8 x 23.9 mm)
APS-C
(23.6 x 15.6 mm)
Four Thirds 
(17.3 x 13 mm)
Four Thirds
(17.3 x 13 mm) 
APS-C
(23.5 x 15.7 mm)
Megapiksler 24 16 16 16 28 
Oppløsning: 6000 x 4000 4896 x 3264 4608 x 3456 4608 x 3456 6480 x 4320 
ISO:  100-25600 200-6400 100-25600 200-25600 100 - 25600 
Fatning: Sony E Fujifilm X Micro Four Thirds Micro Four Thirds Samsung NX 
Hastighet, bildeserie: 5.0 fps  8.0 fps 10.0 fps 12.0 fps  15.0 fps 
RAW-støtte: Ja Ja Ja  Ja Ja
Skjerm: 3" - 1 230 000 3" - 1 040 000 3" - 1 037 000 3" - 1 036 000 3" 1 036 000
Berøringsskjerm: Nei Nei Ja  Ja  Ja 
Søker: Ja - 2 359 000  Ja - 2 360 000 Ja - 2 360 000 Ja - 2 359 000 Ja - 2 360 000 
Bildestabilisator: Ja - 5-akset Nei Ja - 5-akset Nei  Nei 
WiFi: Ja Ja Ja  Ja  Ja
Batteri (CIPA): 350 350 450 500  500 
Vekt - kamerahus (gram): 599 440 497 560 550 

 

Sony A7 MarkII har innebyggd bildestabilisator.
Sony A7 MarkII har innebyggd bildestabilisator. Foto: Sony

Der mange produsenter kun velger å plassere bildestabilisering i objektivene sine, har Sony, i likhet med sin samarbeidspartner Olympus, nå valgt å også plassere stabiliseringen i kamerahuset, nærmere bestemt på selve sensoren. Det vil si at sensoren mer eller mindre «flyter» ved hjelp av magneter, og på den måten kan kameraet kompensere for bevegelser ved å flytte på selve sensoren.

Fordelene med å ha stabiliseringen i huset er selvsagt at man på denne måten alltid får hjelp av bildestabilisatoren, uavhengig av hva slags objekitver man bruker på kameraet. Når man tar med i beregningen at Sonys E-fatning kan bekles med adaptere som lar oss sette på nesten alt mulig av både gamle og nye objektiver, er det ikke vanskelig å se at dette rett og slett
er smågenialt. 

Sony A7 Mark II - 40mm - 1/800 - f/1.4 - ISO 100.
Sony A7 Mark II - 40mm - 1/800 - f/1.4 - ISO 100. Foto: Johannes Granseth
Sony A7 Mark II er kraftig bygget.
         Sony A7 Mark II er kraftig bygget. Foto: Sony

Byggekvalitet

Som vi var inne på tidligere, er Sony A7 Mark II bygget i en ny konstruksjon som er noe større og kraftigere enn forgjengerens. Huset er noe tykkere også, noe vi mistenker kommer av at bildestabilisatoren tar en del plass. Til tross for denne økningen i størrelse, kan huset på ingen måte beskrives som stort for et fullformatskamera å være.

Vi er egentlig ganske imponert over at Sony har klart å gi rom for at sensoren skal kunne beveges, uten at de har måttet lage kameraet noe særlig større enn konkurrentenes tilsvarende kameraer som ikke har en slik innebygd bildestabilisator.

Sony A7 II er bygget i en magnesiumlegering og gir et særdeles solid inntrykk når vi plukker det opp.

Sony A7 Mark II har et godt grep.
                               Sony A7 Mark II har et godt grep. Foto: Sony

Vi merker ikke noe til slark eller knirking når vi bruker kameraet, og alle knapper og hjul er solide og gode å betjene. Også kameraets utfellbare skjerm føles solid og robust når vi vrir på den, selv om den er såpass tynn at den ikke gjør mye ut av seg når den er felt inn mot kameraet.

I motsetning til de tidligere modellene i A7-serien, som har en blank overflate, har A7 II en teksturert og ganske matt overflate. Denne teksturen kan minne noe om overflaten på en del av Canons L-optikk, og vi synes den gir et robust uttrykk som kler kameraet godt.

Kameraet veier litt med sine 599 gram med minnekort og batteri, men det har til gjengjeld fått et stort og meget godt grep som gjør at vi synes kameraet ligger veldig godt i hånden. De tidligere A7-modellene har høstet en del kritikk for plasseringen av utløserknappen oppe på kameraenes topplate. Noen synes at denne plasseringen gjør det vanskelig å nå knappen under fotografering. 

Det ser ut til at Sony ha tatt til seg denne kritikken, og da grepet på A7 Mark II er større en på forgjengerne, har de nå kunnet plassere utløserknappen fremst på grepet i omlag 45 graders vinkel, slik vi kjenner det fra de fleste moderne speilreflekskameraer. Denne plasseringen synes vi fungerer veldig godt, og vi må si oss meget fornøyde med kameraets ergonomi.

Sony A7 Mark II - 40mm - 1/13 - f/16 - ISO 50.
Sony A7 Mark II - 40mm - 1/13 - f/16 - ISO 50 - Håndholdt.Foto: Johannes Granseth
Sony A7 Mark II har en utfellbar skjerm.
  Sony A7 Mark II har en utfellbar skjerm. Foto: Sony

Hvis vi skal spikke litt flis, så synes vi riktig nok at utløserknappen gir litt lite respons, og kanskje er litt «svampaktig» å trykke ned. Men selv om vi synes dette er litt irriterende, er det i det store og hele noe som ikke har mye å si. 

Et annet lite skår i gleden er kameraets minnekortluke. Den er plassert i grepet, og kjennes forsåvidt ganske solid ut selv om den er laget i plast, men dessverre har den en tendens til å åpne seg når vi griper om kameraet. Hvis man er bevisst på dette så er det ikke vanskelig å unngå, men her skulle vi rett og slett ønske at Sony hadde gjort luken litt vanskeligere å åpne opp.

Ellers må vi si at byggekvaliteten til Sony A7 Mark II er svært god, og et hakk eller to bedre enn forgjengerens. Når vi også tar med i betraktningen at kameraet er værtettet, er det ingen tvil om at dette kameraet er laget for å tåle profesjonell bruk. Dersom vi ser bort ifra Leicas messinghus, så vil vi driste oss til å si at Sony A7 Mark II per dags dato gir inntrykk av å være det mest solide og robuste speilløse systemkameraet på markedet.

Vi ser mer på hvordan kameraet er å bruke på neste side »

Video

Sony A7 Mark II tilbyr video-opptak i 1080p i opptil 60 bilder i sekundet. Kameraet lar oss bruke  XAVC-kodeket slik at vi kan ta opp i 50Mbps, og hvis vi ønsker det kan vi også samtidig lagre filmen i MP4, dersom vi ønsker en mindre fil som er enklere å dele kjapt på internett eller liknende.

Sony gir oss også mulighet til å ta opp film med S-LOG2-bildestilen, noe som gir oss et ganske flatt bilde som bør fargejusteres, men som samtidig har et meget godt dynamisk omfang. Ellers lar kameraet oss kontrollere opptaket manuelt, og det gir oss også autofokus under video-opptak. Kameraet har også 3,5mm porter for både lyd inn og lyd ut.

En stor fordel med A7 Mark II er at kameraets innebygde femaksede bildestabilisator også fungerer når vi filmer med kameraet, og sørger dermed for at vi får ganske så stabile video-opptak selv uten bruk av stativ. 

Greit batteri

Sony A7 Mark II bruker det samme NP-FW50-batteriet som sin forgjenger. I følge CIPA-standarden skal batteriet i A7 II ha en levetid på omlag 350 bilder per oppladning. Dette er jo ganske ordinært for et speilløst systemkamera å være, men ikke særlig imponerende dersom vi sammenlikner med et speilreflekskamera. 

Vi opplever at vi får ut en del flere bilder enn 350 ved normal bruk, men vi ville nok likevel ha gått til anskaffelse av ett eller to ekstra batterier for å være på den sikre siden.
En ting vi blir nødt til å nevne, er imidlertid at kameraet av en eller annen grunn ikke kommer med egen lader. I stedet må man lade batteriet ved å koble kameraet til en strømkilde via en USB-kabel. 

Å kunne lade batteriet i kameraet er kjekt, men vi skulle likevel ha ønsket at det fulgte med en ekstern lader, slik at vi kunne ha brukt kameraet med et batteri, samtidig som vi ladet et annet med laderen. 

Se flere bildeeksempler på side 3 og 4 »

Sony A7 Mark II - 40mm - 1/800 - f/2.0 - ISO 100.
Sony A7 Mark II - 40mm - 1/800 - f/2.0 - ISO 100. Foto: Johannes Granseth

Gode knapper og hjul

I likhet med de andre kameraene i A7-serien har Sony A7 Mark II hele tre betjeningshjul. Dette gjør at vi kan ha direkte tilgang til alle de tre eksponeringsverdiene, blender, lukker og ISO. Denne løsningen gjør det meget raskt å kontrollere de viktigste kamerainnstillingene mens vi jobber, og vi må si vi synes det er litt rart at ikke flere kameraprodusenter har et liknende oppsett på sine modeller. Selv på et meget avansert kamera som Canon EOS 5D Mark III
må vi holde inn eller trykke på en knapp for å få
tilgang til ISO-instillingene på kameraet.

Kameraets topplate.
Kameraets topplate.Foto: Sony

Det fremre kontrollhjulet på A7 Mark II sitter foran på kameraets grep, lett tilgjengelig rett under utløserknappen. Det andre hjulet finner vi på baksiden av huset, rett over der det er naturlig å hvile tommefingeren når vi griper om kameraet. Disse to hjulene kontrollerer blender og lukker, men det er opp til oss å definere hvilket hjul som skal kontrollere hva.

Kameraets tredje hjul er plassert stående på baksiden av kameraet. Det kan trykkes inn på fire punkter, og fungerer dermed også som kameraets fireveis-kontroll. Disse fire knappene er programmerbare, i tillegg til at vi kan velge hva som skal skje når vi vrir på hjulet.
I test-perioden har vi latt hjulet kontrollere kameraets ISO-innstillinger, men her er det også mulig å velge andre ting som for eksempel bildestil eller hvitballanse.

Det er tydelig for oss at Sony har ønsket å gi fotografen så stor frihet som mulig til å selv bestemme hva de ulike knappene på A7 Mark II skal gjøre, og i tillegg til de programmerbare knappene vi allerede har nevnt, har kameraet fire egendefinerbare knapper merket «C1» til «C4». Kameraet har også en knapp merket «Fn» som gir oss tilgang til en hurtigmeny. Hva som skal dukke opp i denne hurtigmenyen, er også opp til oss å definere.

Sony A7 Mark II - 55mm - 1/80 - f/1.8 - ISO 125.
Sony A7 Mark II - 55mm - 1/80 - f/1.8 - ISO 125. Foto: Johannes Granseth

Stort sett synes vi kameraets knapper og hjul er godt plasserte og gode i bruk, likevel er det i våre øyne noe rom for forbedring her. Det mest opplagte er kameraets videoknapp som er plassert i en rar vinkel i kameraets grep. Dette gjør knappen kronglete å nå, og vi skulle ønske den hadde en bedre plassering.

Kameraets meny-knapp befinner seg helt ute på venstre side av huset, og også her skulle vi ønske oss en annen plassering. Vi bruker jo stadig meny-knappen når vi jobber, og hadde den befunnet seg på høyre side av kameraet, kunne vi ha nådd den med høyre hånd og sluppet å forandre grep for å betjene den med venstre hånd.

Kameraets bakside.
Kameraets bakside. Foto: Sony

Ellers kunne vi også ha tenkt oss at det tredje kontrollhjulet som utgjør fireveis-kontrollen ga noe mer motstand når vi vrir på det. Slik det er nå, er det akkurat litt for lett å vri på uten at vi mener det.

Selv om vi bruker litt spalteplass på å klage på plasseringer av noen knapper, er vi stort sett veldig fornøyd med kameraets betjeningsoppsett. Vi ser selvsagt også utfordringen Sony har hatt med å finne rom for alle nødvendige knapper og hjul på et såpass lite kamerahus.

Fleksibelt og brukerstyrt

Sony A7 Mark II er takket være dets mange gode innstillingshjul og mange programbare knapper, et meget fleksibelt kamera å jobbe med. Det nye og større grepet gjør at kamerahuset ligger veldig godt i hånden, og vi føler på et vis at kameraet ber oss om å jobbe i manuell-modus. Vi liker godt å jobbe helmanuelt, men i blant er det også kjekt å kunne la kameraet ta seg av en del av innstillingene.

Heller ikke her skuffer A7 Mark II oss, da halvautomatiske modi som blenderprioritet og lukkerprioritet fungerer veldig godt. Kameraets lysmåler gjør stort sett en veldig god jobb, og eksponeringskompensasjonshjulet helt til høyre på kameraets topplate gjør at vi enkelt kan overstyre kameraet med tre blendertrinn begge veier.

Sony A7 Mark II - 55mm - 1/50 - f/1.8 - ISO 100.
Sony A7 Mark II - 55mm - 1/50 - f/1.8 - ISO 100. Foto: Johannes Granseth

Flott skjerm og søker

Kameraene i Sonys A7-serie er kjent for å ha noen av de beste elektroniske søkerne (EVF) som for tiden finnes på markedet, så også for A7 Mark II. Søkeren må nok se seg slått av søkeren til Fujifilm X-T1, men det er også bare så vidt. A7 Mark IIs OLED-søker er skarp og lyssterk, og har rask oppdateringsfrekvens, også i dårlig lys.

Hvis man er av det slaget som er allergisk mot elektroniske søkere, vil man nok ikke trives så godt med søkeren i A7 Mark II, da det selvsagt er merkbart at kameraet ikke har noen optisk søker. Men i løpet av testperioden savner vi heller ikke en optisk søker, og vi setter snarere stor pris på fordelene den elektroniske søkeren tilbyr. I dårlig lys får vi med den elektroniske søkeren i A7 Mark II et «nattsyn» som vi kunne ha sett langt etter dersom kameraet hadde hatt en optisk søker. Bildet blir riktig nok litt kornete når lyset er dårlig, men vi ser motivet vårt ordentlig, slik at vi kan komponere et godt bilde.

Sony A7 Mark II - 55mm - 1/25 - f/1.8 - ISO 200.
Sony A7 Mark II - 55mm - 1/25 - f/1.8 - ISO 200. Foto: Johannes Granseth

En annen fordel med den elektroniske søkeren er at vi kan velge at den skal vise oss bildet slik det faktisk blir med de innstillingene vi har valgt. En optisk søker viser oss hva kameraet ser, men ikke hvordan bildet kommer til å bli seende ut når vi trykker på knappen. Men siden en EVF i praksis er en liten skjerm som henter bildet sitt direkte fra sensoren i kameraet, får vi med denne et ganske godt inntrykk av hvordan bildet faktisk
kommer til å bli seende ut.

Når vi er inne på skjermer, benytter vi også anledningen til å nevne A7 Mark II sin 3 tommer store LCD-skjerm. Også denne er med 1 040 000 punkter skarp og fin i bruk. Den viser klare farger, og er stort sett lyssterk nok til at vi ikke har problemer med å bruke den ute i sollys. Den kan vinkles opp i nitti grader, og ned i cirka 45 grader, slik at det er enkelt å fotografere med kameraet i merkelige vinkler om vi vil det.

Et skjær i sjøen

Vi er altså stort sett veldig fornøyde med kameraets skjerm og søker, men det er ett punkt som vi irriterer oss grønne over her. I likhet med veldig mange andre kameraer har Sony A7 Mark II en sensor rett ved søkeren som merker om vi har kameraet mot øyet, og dermed skifter automatisk mellom skjermen og søkeren. En slik øyesensor er jo forsåvidt ikke dum å ha, men når sensoren er så til de grader overfølsom
blir det litt verre.

Flere ganger opplever vi at øyesensoren skrur av skjermen når vi holder kameraet et stykke foran oss og bruker skjermen til å komponere. Øyesensoren registrerer rett og slett kroppen vår som ansiktet vårt, og tror dermed vi ønsker å bruke søkeren. Dette blir fort irriterende, selv om kameraet riktig nok gir oss muligheten til å deaktivere sensoren helt og bruke bare skjermen eller søkeren.

Siden vi som regel bruker søkeren når vi fotograferer, kunne vi godt ha tenkt oss å bare la søkeren være aktiv. Men når vi setter kameraet til kun å bruke søkeren, ja da er det kun søkeren vi kan bruke. Det vil si at dersom vi ønsker å se på bildene vi har tatt, eller når vi går inn i menyen, så må vi titte i søkeren for å se hva vi gjør. Her skulle vi ønske at det var slik at kameraet startet skjermen av seg selv idet vi trykket på meny- eller bildevisningsknappen.

Men slik er det altså ikke, og når kameraet heller ikke har noen knapp som raskt lar oss velge mellom skjerm og søker, så blir det som regel til at vi blir nødt til å la øyesensoren ta seg av denne jobben. Dette fungerer bare så som så synes vi, særlig siden skjermen da blir stående på og lyse hvis kameraet henger over skulderen med skjermen ut.

Det er riktig nok mulig å sette en av de programmerbare knappene til å deaktivere skjermen, men dette resulterer bare i at skjermen ikke viser noe bilde, men fortsatt står på og lyser. Og hvis vi skrur av kameraet, eller det går i dvale, så husker ikke kameraet på at vi har deaktivert skjermen når vi skrur det på igjen. 

Noen vil kanskje beskylde oss for å lage storm i vannglass nå, men etter vår mening gjør dette at kameraet gir et litt mindre profesjonelt inntrykk enn det kunne ha gitt. Mange fotografer jobber med to kameraer samtidig, og da blir jo et av dem stort sett hengende over den ene skulderen. Når skjermen da henger og lyser, kan det fort bli plagsomt, særlig om man fotograferer i mørke omgivelser og ønsker å forstyrre så lite som mulig.

Vi håper derfor Sony kan fikse dette i en fremtidig firmware-oppdatering.

På neste side kan du lese konklusjonen og se flere bildeeksempler »

Sony A7 Mark II - 35mm - 1/250 - f/2.8 - ISO 3200.
Sony A7 Mark II - 35mm - 1/250 - f/2.8 - ISO 3200. Foto: Johannes Granseth

Treffsikker autofokus

Sony A7 Mark II har det samme hybrid-autofokus-systemet som forgjengeren hadde, det vil si 117 fasedetekterende piksler i sentrum, og 25 kontrastbaserte piksler fordelt på hele sensoren.
Nytt denne gangen er imidlertid at fokusalgoritmene i kameraet er forbedret, slik at A7 Mark II generelt låser fokus raskere, i tillegg til at de fasedetekterende pikslene fungerer i ned til -1 EV. 

Vi synes Sony A7 Mark II har relativt rask og treffsikker autofokus. Vi vil kanskje ikke kalle A7 Mark II en racer når det kommer til fokushastighet, men vi har sjelden hatt problemer med å følge motivene våre i testperioden. Vi må si vi rett og slett føler oss mye tryggere på at A7 Mark II skal gjøre en god jobb her, enn vi gjorde med forgjengeren.

Kameraet har en en ganske vellfungerende ansiktsgjenkjennings-modus, som stort sett oppfører seg slik vi ønsker, selv om vi fra tid til annen opplever at kameraet «ser» ansikter i ansiktsløse motiver. Særlig når vi fotograferer med kameraet i uvanlige vinkler som gjør det vanskelig å se skjermen eller søkeren, kommer ansiktsgjenkjenningen godt med, siden vi da ikke selv må passe på at vi legger fokus på ansiktet til motivet vårt. 

Når vi setter kameraet over i kontinuerlig autofokus synes vi stort sett kameraet gjør en god jobb med å holde motivet i fokus.  Vi tror kanskje ikke at A7 II blir særlig populært som sportskamera, men vi hadde nok ikke hatt noen problemer med å fotografer en barne-fotballkamp eller to med det. 

Hvis vi fotograferer i veldig dårlig lys er kameraet nødt til å bruke kontrastbasert-autofokus, og vi merker da en nedgang i hastigheten sammenliknet med når kameraet bruker de raskere fasedetekterende pikslene til å låse fokus.

Dette kan vi leve med, så lenge fokus er såpass presis og sjelden blir stående å jakte fram og tilbake. Hvis vi fotograferer i særdeles lite lys, kan vi også med fordel skru av autofokus helt og kun bruke manuell fokus. Kameraet assisterer oss da ved hjelp av fokuspeaking i fargene hvit, rød eller gul. Vi kan styre intensiteten på peaking-omrisset, men i våre øyne er det ganske liten forskjell på de ulike nivåene, og vi har derfor brukt det høyeste intensitetsnivået hele tiden. 

Bruker vi objektiver som har elektronisk kobling til kameraet, kan vi også stille inn kameraet til å automatisk zoome inn til 1:1 når vi vrir på fokusringen. Dette gjør at vi kan være veldig nøyaktige når vi legger fokus manuelt, og når vi så trykker utløserknappen halvveis inn, zoomer kameraet ut igjen slik at vi kan komponere bildet vårt.

I testperioden har vi i tillegg til originaloptikk fra Sony, brukt et Voigtländer 40mm f/1.4 Nokton via en adapter fra Novofleks. Dette objektivet har Leica M-fatning og kan dermed ikke brukes med autofokus. Da har kameraets moderne manuellfokus-egenskaper kommet veldig godt med, og vi vil si at muligheten til å kunne sette på nesten alt av obskure og spennende objektiver, er en av E-fatningens store fordeler.

Sony A7 Mark II - 40mm - 1/200 - f/1.4 - ISO 800.
Sony A7 Mark II - 40mm - 1/200 - f/1.4 - ISO 800. Foto: Johannes Granseth

Bildestabilisator

Som vi var inne på tidligere, har noen av de mest spennende forbedringene i Sony A7 Mark II med kameraets sensor å gjøre. Vi tenker da ikke på bildekvalitet eller megapiksler, men på den femaksede bildestabilisatoren som flytter på kameraets sensor for å kompensere for uønskede kamerabevegelser. 

En del av objektivene til Sonys E-fatning har optisk bildestabilisator, men med A7 Mark II tas denne funksjonen enda et hakk videre, i og med at A7 II takket være den innebygde bildestabilisatoren, gjør alle objektiver vi putter på stabilisert med opp til 4,5 trinn.

Bildestabilisering er selvsagt en stor fordel dersom man har behov for å fotografere med lengre lukkertider. Ikke bare gir det oss muligheten til å hente inn over fire blendere med ekstra lys via lukkertiden, men det gir oss også en del muligheter dersom vi ønsker å å få med bevegelse i deler av bildene våre.

Dette er kanskje ikke den mest opplagte fordelen med bildestabilisator, men der vi før var avhengige av stativ for å ikke ødelegge bildet, kan vi i stor grad stole på at den femaksede bildestabilisatoren gjør jobben. Vi kan selvsagt ikke bruke hvor lange lukkertider som helst, men vi har uten problemer fotografert håndholdt med lukkertider på både 1/13 og 1/5 sekund i testperioden. Dermed ser det ut til at stabilisatoren gir oss de omlag fire ekstra trinnene som Sony lover.

For mange vil nok likevel hovedfordelene med bildestabilisatoren komme i forbindelse med fotografering i svak belysning, og også her gjør bildestabilisatoren selvsagt en meget god jobb. Så lenge vi husker på at stabilisatoren ikke kan kompensere for bevegelse i motivet, så er det fantastisk å for eksempel kunne jobbe på ISO 100 der vi ellers hadde måttet ligge på ISO 1600 eller 2000.

På forrige side kan du se flere eksempelbilder og sjekke ut spesifikasjonene »

På neste side skal vi snakke litt om bildekvaliteten, og konkludere »

Sony A7 Mark II - 55mm - 1/5 - f/9 - ISO 100.
Sony A7 Mark II - 55mm - 1/5 - f/9 - ISO 100 - Håndholdt.Foto: Johannes Granseth

 

Fremragende bildekvalitet

Det som skiller kameraer i Sonys A7-serie fra andre kameraer i det stadig voksende markedet for speilløse systemkameraer, er størrelsen på bildebrikken som sitter i Sony-kameraene.
Der konkurrerende produsenter har valgt å bygge kamerasystemene sine rundt mindre sensorer i APS-C- eller Micro Four Thirds-størrelse, har Sony utstyrt sine kameraer med sensorer i fullformat-størrelse.

Debatten om hvilken sensor-størrelse som er best raser stadig i fotoforaene rundt omkring på nettet, og de ulike leirene har alle sine killer-argumenter som igjen og igjen testes mot hverandre. Diskusjonen om hva som er best skal vi ikke hive oss inn i her, i stedet nøyer vi oss med å si at vi forstår veldig godt hvorfor så mange blir tiltrukket av en kombinasjon bestående av et relativt kompakt kamerahus og bildekvaliteten fra en fullformatssensor.

For det viktigste med et kamera er jo til syvende og sist hvor gode bilder det klarer å klemme ut, og når det kommer til bildekvalitet må vi si at Sony A7 Mark II innfrir på alle punkter.
Den 24 megapiksels store fullformatssensoren i kameraet sørger for at vi får masse spillerom både til beskjæring og til å gjøre store utskrifter, i tillegg til at detaljgjengivelsen i bildene blir meget god.

A7 Mark II har riktig nok et lavpass-filter foran sensoren som fjerner moire og liknende, men som samtidig gjør bildet noe mindre skarpt. Likevel blir bildene såpass skarpe rett ut av kameraet, at selv om vi har fotografert mest i RAW i løpet av testperioden ikke alltid har sett det som nødvendig å skarpe opp bildene våre i etterbehandlingen.

Sony A7 Mark II - 55mm - 1/640 - f/1.8 - ISO 100.
Sony A7 Mark II - 55mm - 1/640 - f/1.8 - ISO 100. Foto: Johannes Granseth

Sony er kjent for å lage sensorer med meget godt dynamisk omfang, og vi må si vi er imponert over Sony A7 Mark II på dette området. Så lenge vi holder et øye på lysmåleren, får vi stort sett veldig mye tegning både i mørke og lyse partier, og dersom vi bommer litt med eksponeringen er det ikke noe problem å hente inn over to blendere når vi etterbehandler. Dette forutsetter riktig nok at vi skyter i RAW.

Den dynamiske rekkevidden holder seg også godt på ganske høye ISO-verdier, og det er ikke før vi nærmer oss ISO 3200 at vi ser noen nevneverdig forverring her. Kameraet har også veldig god kontroll på støyen på høyere ISO-verdier, og vi har ingen problemer med å bruke kameraet på verdier opp til ISO 6400.

I en knipe er det nok også mulig å bruke verdier opp mot ISO 12800, særlig hvis bildene bare skal brukes på nettet. Det er klart det er støy på disse høyere verdiene, men støyen er ganske pen og organisk å se på, og det er ikke så mye som skal til for å fjerne en del av den i for eksempel Lightroom eller liknende bilderedigeringsprogrammer. Er man derimot hyperallergisk mot bildestøy, så bør man nok holde seg under ISO 6400 med Sony A7 Mark II.


ISO-eksempler 

ISO 3200, RAW vs JPG (utsnitt)   

ISO 6400, RAW vs JPG (utsnitt) 

ISO 12800, RAW vs JPG (utsnitt)  

 ISO 25600, RAW vs JPG (utsnitt) 

 


Pene farger

Vi er også meget fornøyd med fargegjengivelsen til Sony A7 Mark II. Kameraet gir oss jevnt over gode og pene farger, som både er sterke og klare, uten at vi synes de blir unaturlige å se på. Kameraet takler også hudtoner veldig godt, og hvis vi konverterer bildene til svarthvitt synes vi at kameraet leverer veldig fine gråtoner.

Filene tåler også ganske mye fargejustering i etterkant, og det er ikke noe problem å dempe visse farger, dersom vi skulle ha fått et fargestikk i bildet som vi ønsker å fjerne.
Og apropos fargestikk, så må vi også si at kameraets hvitballanse-innstillinger fungerer veldig godt.

Da vi har skutt mest i RAW, har vi stort sett brukt kameraets automatiske hvitballanse, som i det store og hele gjør en veldig god jobb. I svært utfordrende lys, som for eksempel blandingslys eller svak belysning, hender det imidlertid at fargene heller litt for mye mot den gule siden for vår smak. Men dette er jo en enkel sak å rette på i etterbehandlingen siden vi skyter i RAW.

For øvrig er det heller ikke noe problem å velge å jobbe i en av kameraets mange forhåndsinnstilte profiler for hvitballanse, da A7 Mark II har profiler for dagslys, skygge, overskyet, glødelampe, blits og under vann. I tillegg til disse har kameraet hele fire profiler for fluoriserende lys, og vi kan også velge å stille Kelvingraden manuelt eller å sette hvitbalansen fra et foto.

Sony A7 Mark II -55mm - 1/1250 - f/1.8 - ISO 100.
Sony A7 Mark II -55mm - 1/1250 - f/1.8 - ISO 100. Foto: Johannes Granseth

Konklusjon

Det er ingen tvil om at Sony A7 Mark II er et av de beste og mest inspirerende kameraene vi har stiftet bekjentskap med på lenge. Kameraet er særdeles solid bygget, men er likevel såpass lite og kompakt at vi ikke har noe problem med å ha det med over alt. Med et stort og godt grep, ligger kameraet også veldig godt i hendene våre.

Hvis man tenker at et av målene med speilløse systemer er å få mindre kamerasystemer, vil noen kanskje si at det er ulogisk å gå for fullformat. For ja, hvis vi setter på Sonys beste og mest lyssterke FE-optikk, så er det jo slik at den totale pakken blir ganske mye større enn tilsvarende speilløse oppsett fra andre kameraprodusenter.

Vi er likevel et godt stykke unna størrelsen man må opp i dersom man sammenlikner med tilsvarende oppsett fra speilrefleksland. Dessuten kan man jo slenge på et mindre lyssterkt objektiv, eller et manuellfokus-objektiv, dersom man virkelig ønsker et kompakt oppsett.

De små motforestillingene vi eventuelt måtte ha hatt mot størrelsen, forsvinner uansett ganske raskt når vi tar en titt på bildene vi får fra Sony A7 Mark II. Kameraet leverer hel-proffesjonel bildekvalitet i alle mulige fotografiske situasjoner, og kameraets fullformats-sensor sørger for at vi kan få bilder med veldig liten dybdeskarphet og silkemyk bokeh - egenskaper vi bare må innrømme at vi er nokså svake for.

Sony A7 Mark II - 35mm - 1/2000 - f/2.8 - ISO 100.
Sony A7 Mark II - 35mm - 1/2000 - f/2.8 - ISO 100. Foto: Johannes Granseth

Med brukbare ISO-verdier helt opp til ISO 6400, og kanskje til og med opp mot ISO 12800, så er det heller ingen problemer å bruke A7 Mark II i situasjoner med dårlig lys. Og her kommer også kameraets kanskje mest spennende egenskap inn i bildet, nemlig den fem-aksede bildestabilisatoren som gir oss over fire trinn med stabilisering.

Bildestabilisatoren gjør A7 Mark II til et meget allsidig kamera, både til fotografering av bilder og film. Vi tror stabilisatoren alene vil være grunn nok for mange til å oppgradere til A7 Mark II fra forgjengeren. At Sony i det hele tatt har klart å snekre sammen denne stabilisatoren i et såpass kompakt kamerahus er i seg selv en bragd som er verdt å nevne igjen.

Det har tidligere vært rettet en del kritikk mot Sony på grunn av det relativt lave antallet objektiver som er tilgjengelig for fullformatskameraer med E-fatningen. Selv om det fortsatt ikke akkurat finnes en overveldende mengde objektiver, begynner antallet sakte men sikkert å øke såpass mye at vi ikke synes dette er et så holdbart argument mot A7-serien lenger.

Sony samarbeider som kjent med eminente Zeiss, og når sistnenvte på det nåværende tidspunkt har startet hele to ulike objektiv-serier beregnet på Sonys A7-serie, og Sony i det siste har sluppet en rekke nye objektiver selv, så kjenner vi oss trygge på at det framover ikke vil være objektivparken som skal kunne klare å holde A7-serien nede.

Sony A7 Mark II - 35mm - 1/100 - f/2.8 - ISO 500.
Sony A7 Mark II - 35mm - 1/100 - f/2.8 - ISO 500. Foto: Johannes Granseth

Objektivene holder også jevnt over meget høy kvalitet, og det går ikke an å beskrive bildekvaliteten de produserer sammmen med A7 Mark II som noe annet enn profesjonell. 
Og er det ett ord vi sitter igjen med som kan beskrive følelsen vi har etter å ha testet A7 Mark II, så må det være nettopp ordet «profesjonelt».

A7 Mark II er robust bygget og værtett, har rask og treffsikker autofokus, og evner å gi oss fantastisk gode bilder igjen og igjen, også i dårlig lys når vi må opp i de høyere ISO-verdiene.
Kameraet byr også på innebygd WiFi og NFC, som gjør det enkelt å sende bilder til smarttelefonen vår, og kameraet kan også ta opp film i 1080p i opp til 60 bilder i sekundet.

Når vi på toppen av dette legger på en fantastisk innebygd bildestabilisator som åpner opp for helt nye fotografiske muligheter, så stårt det klart for oss at Sony her ser ut til å ha laget en aldri så liten vinner. Vi ville ikke hatt noen problemer med å bruke dette kameraet i profesjonelle sammenhenger, og det er dermed uten å blunke at vi gir Sony Alpha 7 Mark II anbefalt-stempelet i vår bok.

Foto: Johannes Granseth

 

Gå til side

Norges beste mobilabonnement

April 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Youteam 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen