Test Sony a6500

(Bilde: Kristoffer Møllevik)

Oppgradert fartsmonster

Trenger du autofokus som takler fart og spenning?

På vårparten i fjor slapp Sony a6300, men det tok bare seks måneder før arvtakeren a6500 var på markedet.  Vi er vant til nokså hyppige oppgraderinger blant en del av de speilløse digitalkameraene, men dette var da usedvanlig raskt. Det skal visstnok ha like mye med at a6300 var forsinket i sin tid som at a6500 var kjapp, men likevel, vi lurer jo litt på hvor mye bedre kan kameraet ha blitt på den korte tiden?

Vel, nå er vi endelig ferdig med testeksemplaret vi fikk på tampen av juleferien, og er klare for å fortelle deg om både forskjellene mellom de to modellene, og om den nye modellen er verdt 6000 kroner mer enn forgjengeren.

«Kompakt nok til å bli med over alt, og bra nok til å klare seg uansett», ser ut til å være sånn nogenlunde summen av Sonys budskap. Vel, det skal vi nå se på.
«Kompakt nok til å bli med over alt, og bra nok til å klare seg uansett», ser ut til å være sånn nogenlunde summen av Sonys budskap. Vel, det skal vi nå se på. Foto: Kristoffer Møllevik

Bedre buffer, berøringsskjerm og bildestabilisering

Hvis du allerede kjenner godt til forgjengeren, a6300, skal vi spare deg for litt lesetid og med en gang avsløre at de største nyhetene er at kameraet har fått en mye sterkere buffer, berøringsskjerm og innebygget bildestabilisering. Dermed forsøker Sony å rette opp i de mest kritiske svakhetene, og a6500 ser på papiret ut til å høre mer hjemme i prisklassen «over 10 000 kroner», enn hva forgjengeren gjorde i sin tid.

Testen fortsetter under tabellen

  Sony a6500 Sony a6300 Fujifilm X-T2 Nikon D500 Canon EOS 7D Mark II Olympus OM-D E-M1 II
Pris*: 16 988,- 9985,- 16 998,- 19 995,- 14 776,- 19 999,-
Bildebrikke: APS-C (366,6mm²) APS-C (366,6 mm²) APS-C (368,16 mm²) APS-C (368,95 mm²) APS-C (336 mm²) 4/3 (224,9 mm²)
Oppløsning: 24 MP (6000 x 4000) 24 MP (6000 x 4000) 24 MP, 6000 x 4000 21 MP (5568 x 3712) 20 MP (5472 x 3648) 20 MP (5184 x 3888)
ISO: 100 - 51 200 100 - 51 200 100 - 51 200 50 - 1 640 000 100 - 51 200 64 - 25 600
Fatning: Sony E Sony E Fujifilm X Nikon F Canon EF Micro Four Thirds
Fokuspunkter: 425 425 325 153 65 121
Intern bildestabilisering: 5-akses Nei Nei Nei Nei 5-akses
Maks hastighet, bildeserie: 11 fps 11 14/11/8 fps 10 10 fps 60/18/15 fps
Buffer, maks hastighet, RAW: 110 22 33 bilder v/ 8fps 200 26  102
Skjerm: 3", 921 600 pt 3", 921 600 pt 3", 1 040 000 pt 3", 2 359 000 pt 3", 1 040 000 pt 3", 1 037 000 pt
Berøringsskjerm: Ja Nei Nei Ja Nei Ja
Fleksibel skjerm: Delvis (opp, ned) Ja (opp, ned) Ja (opp, ned og til siden) Delvis Nei Ja (opp, ned og til siden)
Søker: Elektronisk, 2 359 296pt Elektronisk, 2 359 296 pt Elektronisk, 2 360 000 pt Optisk, 100%, 1x Optisk Elektronisk, 2 360 000 pt
Værtett: Fukt og støv Fukt og støv Ja Ja Ja Ja
Batteri (CIPA): 350 400 340 1240 670 440
USB-lading: Ja Ja Ja Nei Nei Nei
Vekt - kamerahus (gram): 453 404 507 860 910 574

*Laveste tilgjengelige pris i skrivende stund, hentet fra pristjenesten Prisguide.no.

Ellers er det på papiret mye av det samme, men vi skal undersøke det meste litt nærmere, og starter som vanlig ytterst, før vi jobber oss innover.

Fortsatt bare «fukttett»

a6500 (t.v.) er et veldig kompakt systemkamera, men omtrent all av Sonys gode optikk og lyssterke optikk er designet for fullformat, og da forsvinner «kompakthetsargumentet» raskt ut av vinduet. Her plassert ved siden av Olympus OM-D E-M1 II med objektiver med samme blenderåpning og effektive brennvidde.
a6500 (t.v.) er et veldig kompakt systemkamera, men omtrent all av Sonys gode optikk og lyssterke optikk er designet for fullformat, og da forsvinner «kompakthetsargumentet» raskt ut av vinduet. Her plassert ved siden av Olympus OM-D E-M1 II med objektiver med samme blenderåpning og effektive brennvidde. Foto: Kristoffer Møllevik

Sony a6500 er et svært kompakt sammenlignet med andre kameraer med APS-C-brikke, og med en så lav profil at det til nød får plass i en romslig jakkelomme så lenge det brukes med kompakt optikk. Det er faktisk noe mindre enn mFT-kameraene Olympus OM-D E-M1 II og Panasonic Lumix GX8, men optikken er betydelig større, spesielt med tanke på at nesten all den beste og lyssterke optikken fra Sony er laget for fullformat.

Sammenlignet med forgjengeren er det liten forskjell, men ergonomien på grepet er noe forbedret. Det er bra, for med så kompakte kameraer trenger vi all ergonomien vi kan få, og undertegnede får så vidt plass til hele sin medium/store pailabb, med lillefingeren hengende litt på kanten.

Siden kameraet er «fukttett» i stedet for «værtett» tok vi ikke sjansen på å fotografere noe særlig lenge i stormen, selv om vi hadde det fryktelig gøy og fikk fine bilder. 1/1600s - f/2.8 - ISO 2500.
Siden kameraet er «fukttett» i stedet for «værtett» tok vi ikke sjansen på å fotografere noe særlig lenge i stormen, selv om vi hadde det fryktelig gøy og fikk fine bilder. 1/1600s - f/2.8 - ISO 2500. Foto: Kristoffer Møllevik

Kameraet er solid konstruert med et skjellet av en lett og solid magnesiumslegering, som er vanlig for omtrent alle profesjonelle kameraer. Dessverre har ikke Sony oppgradert kameraet fra «fukttett»  til det mer vanlige «værtett». Ingen av dem er spesielt presise begreper, men sistnevnte betyr som regel at kameraet kan brukes i regnet. Fukttett sier oss egentlig ikke så mye, men vi går ut fra at det betyr at det tåler kort, og ikke langvarig, eksponering for regn og vannsprut. Det har heller ikke plass til to minnekort, noe som er vanlig hos flere andre kameraer i proff-klassen. Da kan du for eksempel hele tiden ha et backup-minnekort hvis det ene ryker, noe som er utrolig fint å ha hvis du lever av bildene dine.

Betjeningen kunne vært bedre

Panasonic fikk plass til både hjul for eksponeringskompensasjon og flere funksjonsknapper på sitt kamera, så vi mener Sony burde greid det også.

Sony utnytter plassen godt, men det er som vi har sagt et ganske kompakt kamera, og vi har langt på nær så mange knapper og hjul som på Fujifilm X-T2 og Panasonic GX8. Det er særlig to ting vi savner: Et eget, dedikert kontrollhjul for eksponeringskompensasjon, og et kontrollhjul foran eller rundt utløserknappen, som på GX8 (se bildet til høyre). Nå må vi styre begge kontrollhjulene med tommelen, og for å bruke kontrollhjulet på baksiden av kameraet må vi flytte hånden slik at vi mister mye av grepet på kameraet.

Ellers kan omtrent alle knappene stilles inn med de funksjonene vi vil ha, så de fleste bør klare å sette det opp etter behov, og den tilpassningsbare hurtigmenyen kan fylle inn der knappene ikke strekker til. Menysystemet er i god Sony-stil omfattende, men har fått en god overhaling slik at det er mye mer oversiktlig og enklere å navigere i enn tidligere.

Menysystemet har fått en god overhaling, og er nå inndelt i mer oversiktlige kategorier.
Menysystemet har fått en god overhaling, og er nå inndelt i mer oversiktlige kategorier. Foto: Kristoffer Møllevik

Dårlig berøringsløsning

Sony er usedvanlig konservative på skjermfronten, og a6500 er det første kameraet i serien som får berøringsskjerm. Det er omtrent 10 år etter at iPhone populariserte teknologien, så ingen skal si at Sony har forhastet seg. Eller, vent litt, det er jo nettopp det vi skal si. For berøringsløsningen her kan i beste fall beskrives som halvhjertet – som om den nærmest motvillig ble forsøkt tvunget inn på brukergrensesnittet til gamle a6300, men uten å måtte omkalfatre for mye der inne.

Det største problemet er at den er veldig treg og forsinket når vi skal bruke den til å flytte fokuspunktet. Når vi har god tid er det bare irriterende, men i en hektisk foto-situasjon er det vanskelig å kjapt plassere fokuspunktet der vi vil ha det, og da er jo 90 prosent av poenget borte. Og når vi heller ikke kan bruke berøringsskjermen til å navigere i menyene eller hurtigmenyen, føles det litt som om Sony like gjerne kunne droppet den. Den gjør det riktignok lettere å skifte fokuspunkt under filming, så det er jo positivt hvis du skal bruke kameraet mye til video.

Når ting skjer rakst er det fint å kunne bruke kameraet raskt, desverre bidrar ikke berøringskjermen mye til dette. 1/800s - f/2.8 - ISO 800. Justert fra råformat. Takk til snowcross-utøverMartin Magnussen
Når ting skjer rakst er det fint å kunne bruke kameraet raskt, desverre bidrar ikke berøringskjermen mye til dette. 1/800s - f/2.8 - ISO 800. Justert fra råformat. Takk til snowcross-utøverMartin Magnussen Foto: Kristoffer Møllevik

Skapt for sport og action

Så lenge motivet beveger seg i en forholdsvis forutsigbar retning med jevn fart er det ikke noe stort problem at direktevisningen ikke fungerer på den raskeste skuddtakten, men det ble verre med en gang fuglene begynte å vingle i uværet. 1/1600s - f/2.8 - ISO 4000. Justert fra råformat.
Så lenge motivet beveger seg i en forholdsvis forutsigbar retning med jevn fart er det ikke noe stort problem at direktevisningen ikke fungerer på den raskeste skuddtakten, men det ble verre med en gang fuglene begynte å vingle i uværet. 1/1600s - f/2.8 - ISO 4000. Justert fra råformat. Foto: Kristoffer Møllevik

«Hovedattraksjonen» med a6500 er den kraftige ytelsen som gjør det så godt egnet til sport og action. Skuddtakten ligger på 11 bilder i sekundet, i både råformat og JPEG, også med kontinuerlig autofokus, men den elektroniske søkeren gir oss ikke direktevisning på skuddtakter høyere enn 8 bilder i sekundet. Dette er egentlig helt likt som hos forgjengeren.

11 bilder i sekundet er svært bra for sport og action, men vi er litt skuffet over at det med direktevisningen ikke er forbedret fra a6300. Det fungerer greit til motiver som beveger seg sånn passelig forutsigbart, men kan bli en utfordring til for eksempel nærbilder av driblende fotballspillere og andre mer uforutsigbare motiver.

Men noe som er betydelig forbedret fra forgjengeren, er bufferen. Dette mellomlageret bestemmer hvor mange bilder vi kan ta i en rask serie før skuddtakten går ned. På a6300 lå dette på omtrent 22 bilder for råformat, mens på a6500 er vi oppe i hele 110 bilder, noe som betyr at a6500 kan holde den raskeste skuddtaktene gående i 10 sekunder, der forgjengeren ga seg på to.

Autofokusen traff på nesten alle bildene i serien, fra snøskuteren var lengre bak i svingen, og frem til den var omtrent på siden av undertegnede og dermed innafor objektivets nærgrense. 1/1600s - f/2.8 - ISO 2500. Justert fra råformat.
Autofokusen traff på nesten alle bildene i serien, fra snøskuteren var lengre bak i svingen, og frem til den var omtrent på siden av undertegnede og dermed innafor objektivets nærgrense. 1/1600s - f/2.8 - ISO 2500. Justert fra råformat. Foto: Kristoffer Møllevik
Autofokusen er for eksempel kjapp nok til at vi fikk låst fokusen midt i hoppet, selv om vi ikke kunne se Magnussen før han kom over hoppkanten. 1/1250s -f/2.8 - ISO 1600. Justert fra råformat.
Autofokusen er for eksempel kjapp nok til at vi fikk låst fokusen midt i hoppet, selv om vi ikke kunne se Magnussen før han kom over hoppkanten. 1/1250s -f/2.8 - ISO 1600. Justert fra råformat. Foto: Kristoffer Møllevik

Autofokusen henger også svært godt med i godt lys, og under vår forholdsvis krevende test satt fokus på hele 25 av 28 bilder i en serie med den raskeste skuddtakten. Den var også kjapp nok til at vi kunne ta bilder av Magnussen midt i et hopp, uten å sette fokus på forhånd.

Men i dårlig opplyste innendørslokaler er den veldig treg, og sliter for eksempel mye mer enn Olympus sitt nye flaggskip, OM-D E-M1 II. Her snakker vi såpass dempet belysning at vi måtte opp i ISO 10 000 og mer, men eksempel på slike lysforhold kan være en neddimmet stue, eller et forholdsvis mørkt bryllups- eller konsertlokale.

Svært god stabilisering

Den nye, fem-aksede bildestabiliseringen gjør at a6500 kan klare seg enda bedre under svake lysforhold enn forgjengeren, i alle fall så lenge det du tar bilde av ikke beveger seg (og dermed trenger lengre lukkertid) til et enda mer fleksibelt kamera enn forgjengeren. På bildet under kunne vi takket være stabiliseringen bruke en lukkertid på et halvt sekund, og holde ISO-en nede på 100, der vi uten stabilisering etter den gamle tommelfingerregelen måtte brukt 1/50s, og dermed en ISO på rundt 2000. Det er altså en stabilisering på omtrent 4,5 trinn. Riktignok var det da bare ett av syv bilder som ble skikkelig skarpt på den lukkertiden, men vi synes likevel det er bra.

Enten det er rurale eller urbane landskaper du har i tankene, så kan bildestabiliseringen hjelpe deg å holde ISO-en nede - bare motivet står stille. 
Enten det er rurale eller urbane landskaper du har i tankene, så kan bildestabiliseringen hjelpe deg å holde ISO-en nede - bare motivet står stille.  Foto: Kristoffer Møllevik

Bildekvalitet

I råformat kan vi gå høyere på ISO-en, og her er et eksempel på et brukbart bilde helt oppe i ISO 16 000. 1/60s -f/4.0 - ISO 16 000. Justert fra råformat.
I råformat kan vi gå høyere på ISO-en, og her er et eksempel på et brukbart bilde helt oppe i ISO 16 000. 1/60s -f/4.0 - ISO 16 000. Justert fra råformat. Foto: Kristoffer Møllevik

Sony a6500 er utstyrt med den samme APS-C-bildebrikken som forgjengeren, så bildekvaliteten vil være mer eller mindre identisk, i alle fall for råformat. Den er likevel regnet for å være en av de beste APS-C-brikkene på markedet, med god dynamikk og god bildekvalitet også på høye ISO-verdier. Hvor grensa går er litt avhengig av både bruk, motiv og personlig prefereanse, men for JPEG-bilder kan vi i alle fall gå opp til ISO 1600 uten å miste nevneverdig med detaljer til støyreduksjonen. Etter dette blir det litt for «mobilfoto» etter hvert som den interne støyreduksjonen går stadig hardere til verks.

I råformat kan vi uten store problemer strekke oss helt til ISO 6400, og i begge tilfeller kan vi selvsagt gå en del høyere for mindre utskrifter og for å dele på sosiale medier, men ISO verdier nærmere 12 800 og oppover blir etter vår mening i kraftigste laget for både fargene og behandlingsrommet i bildet. Igjen, det avhenger veldig av både motivet og bruken, men bunnlinja er i alle fall at du ikke trenger være redd for å bruke kameraet under svake lysforhold.

Bildet til venstre er kameraets JPEG og bildet til høyre er justert av oss fra råformat. Selv på ISO 3200 får vi god dynamikk fra JPEG-bildene, med detaljer i både de lyse og mørke partiene i bildet, men råformatet gir oss likevel et mye større behandlingsrom til å justere det etter smak. Klikk på lenkene over for å se bildene i full oppløsning. 1/1600s -f/2.8 - ISO 3200. (Foto: Kristoffer Møllevik)

Konklusjon: Bedre, og bra, men fortsatt med mangler

Med a6500 tar Sony sportsserien sin enda et steg nærmere de proffe kameraene, men nå som sist (altså med a6300) gir den høye prisen oss en litt dårlig bismak. Det er nemlig et par-tre ting vi mener gjør at den ikke kan forsvares.

For til nærmere 17 000 kroner for kamerahuset alene er dette helt klart et kamera som er mer aktuelt for profesjonelle brukere, eller særs dedikerte hobbyfotografer med tilsvarende krav til utstyret. En slik ting er plass til to minnekort, slik at du kan kjøre backup i tilfelle et krasjer, og du mister viktige bilder, for eksempel fra et bryllup (vi har hørt skrekkhistorier om sånt, og grøsser bare ved tanken). En annen ting er en skikkelig værtetting; kameraet er nå litt upresist beskrevet som fukttett - tåler det da 45 minutter i regnet på fotballkamp? Vi føler oss ikke akkurat trygge på det. Og det tredje vi savner er flere programmerbare knapper, og gjerne et eget kontrollhjul for eksponeringskompensasjon. Det ville gjort betjeningen mer fleksibel og kunne gitt raskere tilgang til flere funksjoner.

Hvis du er på jakt etter et sportskamera finnes finnes det bedre alternativer i samme prisklasse. Eller så kan du spare mye på å gå for «lillebror» a6300 istedet.
Hvis du er på jakt etter et sportskamera finnes finnes det bedre alternativer i samme prisklasse. Eller så kan du spare mye på å gå for «lillebror» a6300 istedet. Foto: Kristoffer Møllevik

De sterkeste konkurrentene hvis vi går ned i pris, er nok forgjengerne, a6000 og a6300, som begge fortsatt er i salg. Med forbedret buffer og innebygget bildestabilisering er a6500 et mer allsidig og kraftigere kamera, men hvis du ofrer de to tingene kan du spare 7000 kroner på å gå for a6300. Og går du enda litt tilbake, til a6000, kan du spare godt over 10 000 kroner, siden den er til salg for bare rett over 6000, inkludert optikk. Den har riktignok en litt eldre bildebrikke, men hvis du ikke planlegger å fotografere mye i dårlig lys vil du neppe merke veldig mye til.

Og hvis du holder deg i samme prisklasse, kan både Olympus' nye OM-D E-M1 II og Fujifilm X-T2 være gode alternativer. Begge er værtette og gir oss flere knapper å leke med, og har plass til to minnekort for ekstra backup. Begge blir også mer kompakte når vi legger til optikken, siden mesteparten av Sonys gode optikk er beregnet for fullformat. Og hvis du skal ha et rent sportskamera er speilrefleksene Canon EOS 7D Mark II og Nikon D500 begge gode alternativer, siden de optiske søkerne er helt fri for forsinkelse (annet enn lysets hastighet) og stort sett har langt bedre batterikapasitet. Da går du glipp av en del av fordelene med en elektronisk søker, som for eksempel automatisk ansiktsfokus, men i en ren sportssituasjon kommer du nok neppe til å bruke akkurat det så mye uansett.

a6500 er utvilsomt et godt kamera, men akkurat nå synes vi egentlig form krasjer litt med funksjon og pris.

Du kan sjekke ut flere av konkurrentene i vår testoversikt »

Prisguide.no er en kommersiell partner til Teknisk Ukeblad Media. De leverer oppdaterte priser, prisvarsling og produktinformasjon. Du kan lese mer om Prisguide her »


"Formen krasjer litt med funksjon og pris."

Pluss

  • Særdeles god skuddtakt, buffer og autofokus
  • Svært god bildekvalitet
  • Svært god bildekvalitet
  • God bildestabilisering
  • Fukttett (i det minste)
  • Godt grep

Minus

  • Ikke værtett, bare «fukttett»
  • Betjeningen (plassering av knapper o.l.) kunne vært bedre
  • Mangler plass til to minnekort
  • Svak berøringsløsning
  • Høy pris

Sony Alpha 6500   Les mer »

Beste priser

På lager 12 695,-
På lager 13 900,-
På lager 14 979,-
Forventet lagerdato 14 979,-

Norges beste mobilabonnement

August 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Chili Medium 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen