Ikke la størrelsen lure deg, GX800 er et mer kapabelt kamera enn det ser ut til

Test Panasonic Lumix GX800

Ikke la størrelsen lure deg, GX800 er et mer kapabelt kamera enn det ser ut til (Bilde: Kristoffer Møllevik)

Nytt feriekamera til sommeren?

Med GX800 får du størrelsen til et kompaktkamera med (en del av) fordelene til et systemkamera.

Annonsør­innhold
Les hele saken »

Et kamera som overrasket oss i sin tid, var Panasonic GF7; for mens Panasonics markedsføring presenterte det mest som et slags selfie-kamera for blogge-generasjonen (stopp meg hvis jeg blir gammel og grinete), var det egentlig et høyst kapabelt kamera bak som vi konkluderte med kunne passe for både erfarne og mindre erfarne brukere.

Siden den gang har Panasonic (heldigvis) ryddet litt opp i produktlinjene sine, og både GM- og GF-seriene er lagt døde, og arvtakeren til GF7 er nå lagt inn i GX-serien, som GX800.

På papiret

Når vi ser over spesifikasjonene til GX800, er det virkelig ikke all verden som har skjedd siden forgjengeren. Vi har fått litt flere fokuspunkter, 49 mot 23, like mange som på seriens mer avanserte GX8 og GX80, noe raskere skuddtakt og buffer og (halleluja) intern lading via USB. Det siste er kanskje den beste oppgraderingen, siden USB-lading kan være utrolig fint å ha på farten, og det er jo akkurat det et slikt kompakt kamera passer til å være. På farten, altså.

Samtidig mangler det elektronisk søker og intern bildestabilisering, noe som gjør for eksempel Olympus' OM-D E-M10 II til en farlig konkurrent.

Testen fortsetter under tabellen.

  Panasonic Lumix GX800 Panasonic Lumix GF7 Olympus OM-D E-M10 II Fujifilm X-T20 Canon EOS M5
Pris*:  5754,- (med optikk)  4995,- (med optikk) 4814,-  8997,-  10 099,-
Bildebrikke: 4/3 (224,9 mm²) 4/3 (224,9 mm²) 4/3 (224,9 mm²) APS-C (23,6 x 15,6 mm), CMOS APS-C (336 mm²)
Oppløsning: 16 MP (4592 X 3448) 16 MP (4592 X 3448) 16 MP, 4608 x 3456 24 MP, 6000 x 4000 24 MP (6000 x 4000)
ISO: 100 - 25 600 100 - 25 600 100 - 25 600 100 - 51 200 100 - 25 600
Fatning: Micro Four Thirds Micro Four Thirds Micro Four Thirds Fujifilm X Canon EF-M
Fokuspunkter: 49 23 81 325 49
Intern bildestabilisering: Nei Nei 5-akses Nei Digital, kun for video
Maks hastighet, bildeserie: 10 fps 5,8 fps 8 fps 8 fps 9 fps
Buffer, maks hastighet, RAW:   10   23 18
Skjerm: 3", 1 040 000 pt 3", 1 040 000 pt 3", 1 040 000 3", 920 000 3", 1 620 000pt
Berøringsskjerm: Ja Ja Ja Ja Ja
Fleksibel skjerm: Ja (opp) Ja (opp) Ja (opp, ned) Delvis (opp, ned) Delvis
Søker: Nei Nei Elektronisk, 2 360 000 Elektronisk, 2 360 000 pt Elektronisk, 2 360 000 pt.
Værtett: Nei Nei Nei Nei Nei
Batteri (CIPA): 210 230 320 350 295
USB-lading: Ja Nei Nei ? Nei
Vekt - kamerahus (gram): 269 266 390 383 427


Design

GX800 er et svært lite kamera, men siden optikken ikke felles inn i kroppen som på et kompaktkamera, er det i tykkeste laget for å gå rundt med i bukselommen. Men kamerakroppen alene er bare såvidt større enn for eksempel kompaktkameraet Canon G7X Mark II, og avhengig av hva slags optikk vi kombinerer det med vil det ta svært lite plass i jakkelommen, veska eller sekken.

Designet er pent nok, men kameraet er så lite at det kan se litt ut som et lekekamera.
Designet er pent nok, men kameraet er så lite at det kan se litt ut som et lekekamera. Foto: Kristoffer Møllevik

Designet er ellers veldig likt forgjengeren, men med noe mer slektskap til de andre mer rammesøker-inspirerte kameraene i GX-serien. Pent nok, men den svært kompakte utførelsen gjør det noe leketøyspreget. Da kan det bli vanskelig å bli tatt på alvor hvis du møter opp med dette som profesjonell fotograf, men på en annen side kan du også lettere gli under radaren og fotografere litt mer ubemerket, i situasjoner der det kan være en fordel.

Betjening

Når kameraet er såpass kompakt, er det vel ikke til å unngå at det går noe på bekostning av betjeningen. Det er rett og slett mindre plass til knapper, brytere og kontrollhjul. På GX800 merker vi dette ved at vi bare har ett kontrollhjul og forholdsvis få ekstra knapper. Et ekstra kontrollhjul foran på kameraet hadde vært velkomment, men vi lurer på om ikke den beste løsningen hadde vært i større grad å kopiere oppsettet fra storebror GX80.

Det er mer sparsomt med knapper og kontrollhjul her.
Det er mer sparsomt med knapper og kontrollhjul her. Foto: Kristoffer Møllevik

Det fungerer greit mesteparten av tiden, men undertegnede bruker ofte kameraet i manuell-modus, lar ISO-en stå i auto og justerer eksponeringen med eksponeringskompensasjon. Da kan jeg låse kameraet til den blenderen og lukkertiden jeg ønsker, samtidig som selve eksponeringen går omtrent av seg selv. Men siden vi bare har ett kontrollhjul på GX800, kan vi ikke justere eksponeringskompensasjonen når kameraet står i Manuell-modus. Dette er veldig irriterende hvis du tilfeldigvis foretrekker å bruke kameraet på akkurat den måten, men det har lite å si hvis du først og fremst bruker det i auto, eller med lukker-/blenderprioritet.

I situasjoner som dette er eksponeringskompensasjon helt nødvendig, men vi jobba oss rundt det ved å plassere eksponeringsbrakketering (kameraet tar tre bilder med ulik eksponering) til en av funksjonsknappene. Ikke ideelt, men det fungerer. 1/400s - f/16.0 - ISO200. Behandlet fra råformat.
I situasjoner som dette er eksponeringskompensasjon helt nødvendig, men vi jobba oss rundt det ved å plassere eksponeringsbrakketering (kameraet tar tre bilder med ulik eksponering) til en av funksjonsknappene. Ikke ideelt, men det fungerer. 1/400s - f/16.0 - ISO200. Behandlet fra råformat. Foto: Kristoffer Møllevik

Ingen søker, men selfie-skjerm

Kameraet har ikke elektronisk søker, sikkert for å holde både prisen og størrelsen nede. Dette er en typisk ting som er viktig for noen brukere, mens andre kunne ikke brydd seg mindre. En elektronisk søker er litt grovt sagt fin for tre ting: Den kan gjøre det enklere å se hva vi faktisk tar bilder av i sterkt sollys, den isolerer bildet fra omverdenen og lar oss fokusere bedre på komposisjonen, og den gir oss et svært stødig punkt på kroppen å stabilisere kameraet mot. Det er også noe mer subjektivt fint med å ha en søker, den kan nemlig bidra til at kameraet føles litt mer som et skikkelig fotoverktøy, noe som kan gjøre selve fotoopplevelsen bedre. Det er dog høyst subjektivt og gjelder nok langt fra alle.

Uansett så får vi ikke noe av dette på GX800, som er litt synd, men på et så kompakt kamera føler vi ikke tapet så tungt som vi ville ellers; i alle fall så lenge vi ikke skal bruke store teleobjektiver.

Skjermen er fleksibel, men kan kun vippes oppover.
Skjermen er fleksibel, men kan kun vippes oppover. Foto: Kristoffer Møllevik

Skjermen er til gjengjeld god, berøringsfunksjonen er presis og svært responsiv både til å endre fokus og for å endre innstillinger. Det eneste vi har å utsette på den er at den er bare delvis fleksibel, og kan kun vris 180 grader opp- og fremover. Det som er litt ekstra spesielt med GX800 (i likhet med GF7) er at dette aktiverer en egen selfie-modus hvor vi i tillegg til å få en nedtellingsklokke, kan legge på effekter som myk bakgrunn, et slags «slankemodus» og en funksjon som airbrusher huden vår. Så lenge det brukes moderat er det egentlig ikke så gyselig som vi hadde trodd, men det skal sies at undertegnede neppe er i målgruppen for akkurat denne funksjonen (jeg må øve mer på duck-face-poseringen min).

Alle «selfie-innstillingene» stilt på medium (til høyre), satt mot  et lett behandlet råbilde (til venstre). 1/400s - f/3.5 - ISO 3200. 

Skuddtakt og autofokus

Det var nok ingen hos Panasonic som satte seg ned med planene for GX800 og sa at det er viktig at det kan klare seg bra til sport og spenning. Tipper vi, sånn løst basert på promoteringen. Men det klarer seg egentlig helt greit likevel; hvis vi fotograferer i råformat får vi  en skuddtakt rett i underkant av fem bilder i sekundet, og bufferen holder til rundt 25 bilder før farten går ned; så litt røft regnet en serie på omtrent 5 sekunder. Slettes ikke verst til et lite selfiekamera å være. Det kan selvsagt ikke konkurrere med kameraer som Sony a6500 eller Olympus OM-D E-M1 II, men så er nå de et par klasser over GX800, så det skulle vel bare mangle. 

I en serie på ni bilder var dette det eneste skarpe. Ikke spesielt imponerende, men godt nok for hverdagsbruk. 1/1600s - f/4.0 - ISO 200. Behandlet råbilde.
I en serie på ni bilder var dette det eneste skarpe. Ikke spesielt imponerende, men godt nok for hverdagsbruk. 1/1600s - f/4.0 - ISO 200. Behandlet råbilde. Foto: Kristoffer Møllevik

Den kontrastbaserte autofokusen er heller ikke optimal for de mest fartsfylte situasjonene, men vi får som regel flere brukbare bilder i hver serie, og resultatene blir bedre når motivet ikke kommer midt mot i så høy fart som på bildet over. Det kan både være at farten er lavere (for eksempel person går mot kamera) eller at bevegelsen er mer diagonal i forhold til fokusplanet (lavere relativ fart).

Bildekvalitet

GX800 er utstyrt med en bildebrikke av Micro Four Thirds-typen (mFT), som er stor sammenlignet med kompaktkamerabrikker, men nokså liten sammenlignet med den mer utbredte APS-C-bildebrikken, og ikke minst fullformatsbrikken du finner i en del profesjonelle kameraer. Fordelene og ulempene med denne er i korte trekk at optikken i mFT-systemet er betydelig mer kompakt enn hos de to andre systemene, men bildebrikkene er mer utsatte for bildestøy på høyere ISO-verdier, samtidig som vi (grovt sett) ikke får like lav dybdeskarphet som på de større formatene. Og omvendt sammenlignet med de aller fleste kompaktkameraene på markedet. 

Ved blender f/5.6 får vi egentlig ikke den lave dybdeskarpheten som vi gjerne skulle hatt, men da trengs et langt mer lyssterkt objektiv enn det som følger med kameraet. 1/500s -f/5.6 - ISO800. Kameraets JPEG til venstre, behandlet råformat til høyre. Kamerafargene kommer ikke helt heldig ut her, men ellers synes vi stort sett at det treffer godt på hudtonene. (Foto:Kristoffer Møllevik)

Og mens stadig flere mFT-kameraer tar hoppet over til 20 megapiksler, ligger GX800 fortsatt på 16, som omtrent har vært standarden en god stund nå. 16 vil være mer enn nok i de fleste tilfellene, men gir oss selvsagt litt mindre beskjæringsrom. Men det er egentlig ikke så mye, overgangen fra 16 til 20 megapiksler er ikke så stor som den kanskje høres ut som, så samlet sett er det ikke noe vi gråter over.

Hvis vi tar selfien fra litt lengre opp, og skjærer oss et litt tettere utsnitt så ser vi at bildestøyen trer mer tydelig frem hvis vi skal bruke det i stort format. 1/400s - f/3.5 - ISO 3200.
Hvis vi tar selfien fra litt lengre opp, og skjærer oss et litt tettere utsnitt så ser vi at bildestøyen trer mer tydelig frem hvis vi skal bruke det i stort format. 1/400s - f/3.5 - ISO 3200. Foto: Kristoffer Møllevik

Hvor man setter grensa varierer ut fra motiv, tenkt bruk og personlig toleranse/preferanse. For mFT pleier undertegnede i de fleste tilfellene å sette taket på rundt ISO 3200 for råformat, men selv da ville jeg vært forsiktig med å bruke det i profesjonell sammenheng, og i noe større grad brukt blits innendørs enn med APS-C- eller fullformatskameraer.

Vi synes også kameraet er litt for hardhendt med den interne støyreduksjonen, og når vi zoomer litt inn i bildene kan vi se dette tydelig allerede fra rundt ISO 500. Dette er riktignok i standard-bildestilen, og støyreduksjonen kan justeres fem trinn opp og ned, så det bør gå an å finne en passende nivå etter hva man foretrekker.

Konklusjon

Det handler mye om forventningsstyring når vi skal oppsummere hva vi synes om GX800; for vi merker at lave forventninger til dette litt selfiesentrerte minikameraet gjør at vi blir positivt overrasket og står i fare for å være ubalansert begeistret. For det er jo ting å være kritisk til her.

Når kameraet er såpass lite er det jo også lettere å ta med på tur;  du vet aldri når det dukker opp et godt motiv. 1/500s - f/3.2 - ISO 200. Behandlet fra råformat. 
Når kameraet er såpass lite er det jo også lettere å ta med på tur;  du vet aldri når det dukker opp et godt motiv. 1/500s - f/3.2 - ISO 200. Behandlet fra råformat.  Foto: Kristoffer Møllevik

For hvis vi sammenligner kameraet med konkurrenter som Olympus OM-D E-M10 II og «storebror» GX80, merker vi at GX800 er i en litt lavere klasse. Kameraet har ikke søker, ikke intern bildestabilisering, ergonomi eksisterer omtrent ikke og få knapper og kontrollhjul gjør det ikke like enkelt å endre innstillinger kjapt. Det siste har lite å si til hverdagsbruk, men er nok til at undertegnede neppe hadde tatt kameraet med på jobb.

Men mye av problemene der er en følge av den kompakte kroppen, og hvis vi i større grad tenker på kameraet som et kompaktkamera med utsikftbar optikk, og sammenligner det med andre kompaktkameraer som Panasonic LX100 og Canon G7 X II, ser det straks bedre ut. Og prismessig er ikke det helt fjerne sammenligninger heller. GX800 er ikke mye større enn for eksempel G7 X II, den større bildebrikken vil gi en betydelig bildekvalitetsfordel og skuddtakt og buffer er hakket bedre. Og ikke minst det at du kan bytte ut optikken hvis du skulle få lyst til det etterhvert.

Man må på en måte omfavne konseptet for å se nytten i GX800, men gjør man det, og ser fordelene med den kompakte kamerakroppen, er det et overraskende kapabelt lite kamera.

Du kan finne flere alternativer i test-arkivet vårt »


Panasonic Lumix DMC-GX800

"Kameraet må vurderes ut fra størrelse og pris, og da synes vi det klarer seg svært godt."

Fordeler

  • Svært kompakt
  • God bildekvalitet og stor bildebrikke for kamerastørrelsen
  • God berøringsskjerm
  • God autofokus for «hverdagslig» bruk
  • USB-lading
  • Bra pris/funksjon-forhold

Ting å tenke på

  • Ikke intern bildestabilisering
  • Bare ett kontrollhjul
  • Har ikke elektronisk søker
  • Ikke værtett
  • Autofokusen er ikke sterk nok for mer krevende situasjoner

Norges beste mobilabonnement

Desember 2018

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Komplett MedioFlex+ 6GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen