Test Panasonic Lumix DMC LX100

(Bilde: Johannes Granseth)

LX100 er et robust, enkelt og morsomt kompaktkamera

Men kan Panasonic tukte Sony og Fujifilm? Les vår grundige test.

Kombinasjonen kompakt kamerahus og stor bildesensor har tatt av de siste årene, og Panasonic har med sine kameraer bygget rundt Micro Four Thirds-fatningen vært en av de store pådriverne bak denne trenden. Fra Panasonic har vi fått en rekke populære kameraer, som for eksempel Lumix GX7, miniputten Lumix GM1 og dens (lille) storebror Lumix GM5.

Felles for de ovennevnte kameraene er at de alle er systemkameraer med utskiftbar optikk, og det er dermed valg av objektiv som avgjør hvor små disse kameraene blir i praksis.
I fjor høst presenterte imidlertid Panasonic sin Lumix DMC LX100, verdens første kompaktkamera med en bildesensor i micro 4/3-størrelse.

Med LX100 tar Panasonic altså opp kampen mot meget populære entusiast-kompaktkameraer, som for eksempel Sony RX100 Mark III, og X30 og X100T fra Fujifilm. Ved første øyekast ser det ut som om Panasonic hentet inspirasjon fra flere av sine konkurrenter da de designet LX100. Kan det dermed bety at vi her får den ultimate entusiast-kompakten?
Vi har tatt en nærmere titt på Panasonic Lumix DMC LX100.

Solid tyngde

Panasonic LX100 finnes i to farger.
Panasonic LX100 finnes i to farger. Foto: Panasonic

Panasonic Lumix LX100 er bygget i magnesium og det føles derfor meget solid i bruk. Vi merker ingenting til knirking eller slark, og alle knapper og hjul virker også å være av god kvalitet. Til og med ting som kameraets objektivdeksel og batteriluke kjennes ut som om de tåler en trøkk. Objektivet er også huset i en metall-konstruksjon, og vi innbiller oss at kameraet nok vil tåle en tur i bakken, i alle fall hvis det ikke er slått på slik at objektivet er trukket inn.

LX100 har to grep i gummi, ett på framsiden som jo er vanlig, men også et ganske uthevet grep bak på huset slik at vi får godt tak med tommelen når vi griper kameraet. Selv om LX100 er et lite kamera, gjør disse grepene det ganske godt å holde i, i hvert fall om man ikke har alt for store hender. Vi har heller ingen
problemer med å betjene kameraet med bare én hånd.

Kameraets metall-konstruksjon tilfører LX100 en viss tyngde,
noe som i våre øyne er med på å gi kameraet en seriøs og
kanskje litt eksklusiv følelse. På tross av sin kompakte størrelse
veier LX100 (med batteri og minnekort) 393 gram,
dette er bare 47 gram mindre enn hva for eksempel
APS-C-kameraet Fujifilm X100T veier.

Panasonic sitt objektiv.
Panasonic LX100 sitt objektiv. Foto: Panasonic

Vi må altså stort sett si oss meget fornøyd med LX100s byggekvalitet og konstruksjon. Men ett område vi ikke er like begeistret for når det gjelder dette designet, er den rent estetiske delen av det. Ved første øyekast synes vi kanskje at LX100 er et nokså fint kamera. Designet er ikke noe å hoppe i taket for, men vi synes kameraet er ganske pent, og vi kan ikke sånn umiddelbart sette fingeren på noe vi ikke liker. Dette førsteinntrykket forandrer seg dessverre noe i det vi skrur på kameraet.

For å spare plass har Panasonic gitt LX100 et objektiv som felles inn i seg selv når kameraet skrus av. Det vil si at når kameraet skrus på «vokser» objektivet ut av huset med cirka tre centimeter. Dette er jo ingen uvanlig løsning for kompaktkameraer, men siden LX100 har en funksjonsring og en blenderring i tillegg til to brytere på objektivet, er den delen av objektivet som alltid stikker ut på fronten av kameraet såpass mye tykkere enn den delen av objektivet som felles ut, at vi synes det hele blir seende litt underlig ut.

Dette er selvsagt vår subjektive mening, og dette «problemet» er jo i det store og hele kun en bagatell. Ellers kan det nevnes at kameraet er tilgjengelig både i helsvart, slik som vårt testeksemplar, og i en ganske lekker utgave i sølv med brune detaljer. Den sistnevnte utgaven må kunne sies å løfte retro-følelsen et par hakk.

Panasonic LX100 - 20,6mm - 1/1600 - f/2.8 - ISO 100.
Panasonic LX100 - 20,6mm - 1/1600 - f/2.8 - ISO 100. Foto: Johannes Granseth

Betjening

Lx100s topplate.
Lx100s topplate. Foto: Panasonic

Når vi snakker om retro, blir det naturlig å komme over på betjeningen av kameraet. Panasonic har nemlig valgt å utstyre LX100 med fysisk merkede hjul for både blender, lukkertid og eksponeringskompensasjon. Denne type betjeningsløsning er nå godt utprøvd av blant andre Fujifilm, og vi synes Panasonic sin løsning stort sett fungerer like godt som løsningen konkurrentene bruker.

Til venstre for utløseren finner vi lukkertidshjulet som lar oss velge lukkertider fra et halvt sekund og opp til 1/4000 sekund. Ønsker vi lengre lukkertider enn dette, må vi sette lukkertidshjulet i 1+ eller T, og velge lukkertid med tommelfingerhjulet bak på kameraet. Lukkertidshjulet gir oss bare mulighet til å velge lukkertid i hele trinn, men tredjedels trinn er tilgjengelig via tommelfingerhjulet.

Til høyre for lukkertidshjulet sitter hjulet for
eksponeringskompensasjon. Dette lar oss kompensere
med +/-3 EV i tredjedels trinn. Rundt objektivet sitter
kameraets blenderring, den har to utstikkende grep,
og er veldig god i bruk, med tydelig markerte trinn.
Den lar oss velge blenderverdier i tredjedels
trinn fra f/1.7 til f/16.

LX100 sett forfra.
LX100 sett forfra. Foto: Panasonic

Både blenderringen og lukkertidshjulet har en posisjon merket med en rød A. Setter vi blenderringen i A, er kameraet i lukkerprioritet. Setter vi lukkertidshjulet i A, er vi derimot over i blenderprioritet. A på begge steder
setter kameraet i program-modus.

På denne måten har Panasonic sluppet å gi kameraet et modushjul, en løsning vi synes fungerer veldig godt. Det er veldig enkelt å se hvilke verdier kameraet står i, og vi får god kontroll på fotograferingen med alle verdiene lett tilgjengelig på fysisk markerte hjul.

Det er dog et ankepunkt her, og det er at vi får et misforhold mellom valgt blender på blenderringen og faktisk blender som blir brukt når vi zoomer inn med største blender. Kameraet har variabel blender, og blir derfor tvunget til å velge en mindre blender enn f/1.7 når vi velger enn annen brennvidde enn den videste. Vi risikerer dermed å komme i den situasjon at det kan se ut som om vi bruker blender f/1.7, mens vi i virkeligheten tar bildet på en annen blender. Dette er bare et lite irritasjonsmoment, og så lenge vi følger med på blenderverdiene i søkeren eller på skjermen, er ikke dette noe stort problem.

På objektivet sitter det som ser ut som en fokusring, men som Panasonic kaller en kontrollring. I manuell fokus fungerer den riktig nok som en fokusring, men når vi bruker kameraet med autofokus kan vi selv definere hva denne ringen skal kontrollere. Vi kan velge mellom zoom, step zoom, ISO, hvitbalanse eller valg av fotofilter. Vi har stort sett latt ringen stå på step zoom i testperioden. Dette lar oss kjapt zoome inn til forhåndsinnstilte brennvidder, noe vi synes har fungert ganske greit.

Panasonic LX100 - 10,9mm - 1/125 - f/2.8 - ISO 100.
Panasonic LX100 - 10,9mm - 1/125 - f/2.8 - ISO 100. Foto: Johannes Granseth

Gode bilder

I hjertet på Panasonic sitter en Micro 4/3 tommer CMOS-sensor som leverer 12,8 millioner bildepunkter. Sensorens størrelse er faktisk egentlig 16 megapiksler, men kameraet lar oss via en bryter på objektivet velge hvilket format sensoren skal levere bilder i, og da blir den effektive oppløsningen på bildene vi får ut 12,8 megapiksler. Vi kan velge mellom formatene 3:2, 16:9, 1:1 og 4:3. Vi synes dette er en fiffig løsning, siden RAW-filene da også får det formatet vi velger her. Som det fremkommer av bildene i denne testen, har vi stort sett latt kameraet stå på 3:2 i testperioden.

Bildene vi får ut av kameraet er stort sett skarpe og fine, og med litt småjusteringer sitter som regel fargene også veldig godt. Kameraet har relativt god kontroll på ISO-støyen, og vi synes vi får brukbare filer helt opp på ISO 3200. Går vi noe særlig høyere enn dette, synes vi detaljenivået synker for mye. Skal man kun bruke bildene på web, så kan man nok med litt støyreduksjon i etterbehandlingen komme unna med å bruke ISO 6400 også.

Objektivet som sitter på LX100 bærer navnet Leica, og yter også deretter. Det betyr skarpe og fine bilder, med mye detlajer dersom vi ikke presser ISO for høyt. Helt utzoomet legger vi merke til noe uskarphet i hjørnene på helt åpen blender, men dersom vi zoomer inn eller blender igjen, forsvinner dette.

Objektivet tilsvarer en 24-75mm på fullformat, og har en variabel blender som går fra f/1.7 til f/2.8. Dette betyr at vi kan ha f/2.8 gjennom hele zoom-området, og dermed kan vi i de fleste situasjoner holde oss unna de høyere ISO-verdiene. Objektivet og kameraet fokuserer raskt, og vi synes stort sett at kameraets autofokus er til å stole på.

Les konklusjonen og om hvordan kameraet er i bruk på neste side »

Panasonic LX100 - 15,4mm - 1/4000 - f/2.8 - ISO 100.
Panasonic LX100 - 15,4mm - 1/4000 - f/2.8 - ISO 100. Foto: Johannes Granseth

Les konklusjonen og om kameraet i bruk på neste side >>

Gå til side

Panasonic Lumix DMC-LX100   Les mer »

Beste priser

På lager 5 690,-
På lager 5 690,-
Ikke på lager 5 693,-
På lager 5 695,-

Norges beste mobilabonnement

August 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Chili Medium 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen