TEST: Panasonic Lumix DMC-GX7

Test Panasonic Lumix DMC-GX7

(Bilde: Panasonic)

GX7 er nesten full pakke

Det er lite vi savner i Panasonics nye, kompakte systemkamera.

Annonsør­innhold
Les hele saken »

Panasonic Lumix DMC-GX7

Lanseringsdato: 01.08.2013
Testdato: 14.09.2013
Pris på testdato: 9000,-

Innebygget blits: Ja
Tilbehørssko: Ja
Lagring: SD/SDHC/SDXC
Størrelse: 123 x 71 x 55 mm
Vekt m/ batteri og minnekort: 402 gram

Kort sagt:
Kompakt kamerahus i metall
Innebygd søker
Vippbar skjerm

Ingen store svakheter

Fysisk:


Les mer om Panasonic GX7

Micro Four Thirds (mFT) var det første speilløse systemet da det ble annonsert i 2008, og Panasonic var først ute med et kamera da G1 ble lansert i september samme år. G1 så ut som et lite speilreflekskamera med elektronisk søker plassert der den optiske søkeren er på speilrefleksene. Det gir en forhøyning omtrent på midten, og alle mFT-kameraer fra både Olympus og Panasonic (med søker) lansert frem til nå har beholdt denne formen.

De som ønsket et kamera med lavere profil har vært henvist til modeller uten søker - eller kameraer fra andre system. Sony har valgt en annen strategi på sine NEX-kameraer hvor både Sony NEX-6 og Sony NEX-7 har søker som er plassert til venstre på kamerahuset uten noen forhøyning. Det samme gjelder Fujifilm X-E1 og Fujifilm X-Pro1

Hva man foretrekker er en smakssak, men det er ingen tvil om at modeller med søkeren «nedfelt» får en litt lavere profil og dermed går lettere inn og ut av en lomme eller en liten veske. Det er for mange en viktig egenskap for små systemkameraer. De som har ønsket seg et slikt design for mFT trenger ikke vente lenger, for med GX7 har Panasonic innfridd ønsket.

Hittil har Panasonic satset på stabiliserte objektiv og det er vel og bra, men Olympus-objektiv og flere populære Panasonic-objektiv som 7-14 millimeter, 20 millimeter F1.7 og 25 millimeter F1.4 har ikke stabilisator og har dermed kun hatt stabilisering med Olympus-kameraer.

Det er det nå slutt på, for den kanskje største nyheten med GX7 er stabilisator i kamerahuset. Panasonic oppgir at GX7 også har fått en ny bildebrikke og den kommer vi tilbake til på siden om bildekvalitet.

Fysisk

GX7 erstatter GX1, som var forrige kompakte entusiastmodell fra Panasonic. GX1, som kom i november 2011, var en bra modell og en fin oppdatering fra tidligere GF-modeller, men GX7 virker likevel som en mye mer seriøs satsing på entusiastene med masse nytt.

Panasonic GX1 (Foto: Panasonic)

Innebygd stabilisator finnes ikke engang på toppmodellen GH3 og i forhold til GX1 har GX7 vokst en del og fått et større grep. Det lille bildet til høyre viser GX1.

Sett forfra er det noen endringer fra GX1. Objektivfatningen er flyttet litt lenger ut mot siden og grepet er større. Området med belegg dekker også et større område.

Sett bakfra er store endringer. Utstyrsporten under blitsskoen for elektronisk søker er borte, siden GX7 har søkeren innebygd og skjermen kan nå vippes opp og ned. Knappene på fireveiskontrolleren har samme funksjoner som på GX1, mens Q.Menu er flyttet fra nedre venstre hjørne til der tommelen plasseres. Det gjør den lettere tilgjengelig uten å flytte hånden.

Panasonic GX1

GX7 har fire programmerbare funksjonstaster som gir gode muligheter for konfigurering. Standardfunksjon står ved knappene, noe vi synes er positivt. Totalt er det også flere knapper og brytere for direkte tilgang til funksjoner enn det forgjengeren hadde. På den sorte versjonen av GX7 er det hvit tekst på svart bakgrunn som gir god kontrast, mens den sølvfargede har noe mindre kontrast på knappene som er plassert over skjermen.

På toppen av kameraet er det meste flyttet rundt i forhold til GX1. Det er ikke så rart, siden innebygd søker er nytt og den tar opp plassen på venstre side av kameraet. Modusrattet på GX7 er plassert helt ute til høyre, så utløseren havner litt lenger inn på kameraet. I praksis fungerte plasseringen bra og vi hadde ingen problemer med at modusrattet kom ut av stilling ved bruk av utløseren.

Panasonic GX1

GX7 har forøvrig et kontrollhjul rundt utløserknappen som kan brukes for zooming med optikk med motorisert zoom. Med annen optikk fungerer det som et ekstra kontrollhjul. Kontrollhjulet på baksiden er av typen som kan trykkes inn for å bytte mellom justering av lukker og blender.

På venstre side er luken for tilkoblingskontaktene plassert. GX7 har USB kombinert med A/V, HDMI og inngang for fjernkontroll, men ikke mikrofoninngang. Høyre side brukes kun til grepet og feste for bærerem. Fra siden er det også lett å se at søkeren stikker en del ut fra kamerahuset, så selv om plasseringen av søker er endret fra tidligere modeller er det fortsatt noe som kan hekte seg fast når kameraet tas frem eller pakkes bort.

På undersiden er luken for batteri og minnekort. GX7 bruker SD/SDHC/SDXC kort. Batteriet er plassert på skrå i forhold til kamerahuset, noe som gjør at det passer inn i det litt avlange grepet.

Stativfestet er i metall og sentrert i forhold til objektivet. Siden objektivet er plassert på motsatt side av grepet er det mulig å åpne batteriluken uten å ta av hurtigkoblingsplate for stativ.

GX7 er solid bygget. Det har en ramme av en magnesiumlegering som er dekket av paneler med et ruglete materiale på grepet og deler av baksiden. Knapper og kontrollhjul virket også solide, og modusrattet har tydelige klikkstopp. Vi så ingen opplagt svake punkter, men det er klart at vridbar skjerm og søker samt den innebygde blitsen ikke tåler alt for hard behandling.

GX7 er ikke av de letteste kameraene i klassen, men forskjellene til de nærmeste konkurrentene er ikke stor. GX1 var oppgitt til 318 gram inklusiv batteri og minnekort, og diagrammet er basert på data fra produsentene. Vekten er uten objektiv.

Skjerm og søker

Mens GX1 hadde kun en fast LCD-skjerm innebygget, har GX7 både skjerm og en elektronisk søker. Skjermen kan vris vertikalt, men ikke vippes ut til siden som på Panasonics G- og GH-modeller. Vi synes det er et greit kompromiss mellom fleksibilitet og krav til kompakthet, siden en vippbar skjerm krever noe mindre plass enn en som er hengslet i siden. Skjermen har vel 1 million punkter og er på tre tommer. På Panasonic GF6¨, som Akam nylig testet, kunne skjermen vris opp 180 grader for å være synlig forfra, men det er ikke mulig på GX7 fordi søkeren stikker ut på baksiden og begrenser hvor langt oppover skjermen kan vris.

Skjermen er berøringsfølsom og menyer kan styres fra skjermen. Det er også mulig å plassere fokuspunkt og ta bilde med et trykk på skjermen. Vi opplevde imidlertid flere ganger at fokuspunkt ble satt ved et uhell. Vi hadde ikke samme problem med GF6, som har så og si samme skjermløsnin,g så det er mulig dette skyldes at Akams testeksemplar var en tidlig modell.

Panasonic opplyser at skjermen har en ny konstruksjon som skal gi tynnere skjerm, lavere strømforbruk og mindre reflekser. I bruk var skjermbildet bra under de fleste lysforhold, men i sterkt sollys ble skjermbildet vanskelig å se på grunn av reflekser og redusert kontrast - som LCD-skjermene på andre kameraer.

GX7 er første systemkamera med innebygd søker som kan vris 90 grader opp. En sideeffekt av dette er at diopterinnstillingen justeres med en skyvbar hendel på undersiden av søkeren, noe vi synes er en meget praktisk løsning. Det vanlige er lite hjul på siden av søkeren, som er både vanskeligere å justere og lettere å komme borti ved et uhell. Hendelen på GX7 sitter helt beskyttet så lenge søkeren er i normalposisjonen og er enkel å justere når søkeren vris opp.

Panasonic sier GX7 har en 2764K-punkt ekvivalent søker, sannsynligvis fordi mange av dagens LCD- og OLED-søkere har rundt 2.5 millioner punkter og da høres vel 900K piksler (som er det faktiske antallet) litt dårlig ut. GX7-søkeren viser imidlertid alle farger i hvert punkt mens vanlige LCD- og OLED-søkere bruker tre punkt per farge, så på mange måter har Panasonic rett i sitt regnestykke.

Teknologien i GX7-søkeren er den samme som har vært brukt i en rekke av Panasonics tidligere modeller og viser de tre fargekanalene multiplekset. Det vil si at rødt, grønt og blått vises i sekvens for hvert punkt, men raskt nok til at øyet oppfatter det som et fullfarge bilde. Panasonic oppgir at søkerbildet gjengir omtrent Adobe RGB fargerom, og det er positivt at produsentene sier noe om hvilket fargerom søkerne dekker.

GX7 har en sensor som detekterer når søkeren er i bruk og flytter søkerbildet fra skjermen til søkeren. Slike sensorer er ikke ufeilbare og byttet kan også gjøres manuelt med en knapp ved siden av søkeren.

I praktisk fungerte søkeren godt. Vi sammenlignet side ved siden med Olympus E-M5 og det var forskjeller, men vanskelig å si at den ene er bedre enn den andre. Søkerbildet på GX7 virket omtrent like detaljert som på E-M5 og oppløsningen er høy nok til at det er vanskelig å se at bildet er bygd opp av piksler.

Batteri

GX7 levere med et oppladbart Li-Ion batteri og ekstern lader. Batterieliminator finnes som ekstrautstyr. Batteriet skal gi 1025 mAh som holder til 320 bilder med 20mm F1.7 eller 350 bilder med 14-42 standardzoom. Som diagrammet under viser er dette ganske typiske tall for dagens speilløse systemkameraer.

På neste side snakker vi om hvordan GX7 er i praktisk bruk »

Panasonic Lumix DMC-GX7

Lysmåling: Evaluerende, punktmåling, sentrumsveid
Eksponeringsmodi: PSAM
Lengste lukkertid: 60 sek + BULB
Korteste lukkertid: 1/8000 sek
Video: 1920 x 1080 50p
Videoformat: AVCHD / MP4
Mikrofon: Innebygget, stereo

Kort sagt:
Første Panasonic-hus med stabilisator
Rask fokusering, raskt i bruk
Innebygd WiFi

Litt trangt mellom grep og objektiv
Stabilisator skrus av for video
Ingen mikrofoninngang

Praktisk:


Les mer om Panasonic GX7

Betjening og ergonomi

Panasonic GX7 har bedre ergonomi enn det noe enklere GF6 og forgjengeren GX1, men er likevel et ganske kompakt kamera. Grepet er ikke så dypt, men ganske bredt og kameraet sitter godt i hånden, særlig med relativt små objektiver som 14-42 millimeter normalzoom montert.

Med litt større optikk, for eksempel 35-100mm F2.8, blir det noe dårlig plass til fingertuppene mellom grepet og objektivet, men ved å justere hvordan man holder kameraet fungerer det likevel ganske greit. Hvordan kameraet føles i hånden varierer selvsagt noe fra person til person, så her er det viktig å prøve selv.

GX7 skiller seg fra andre Panasonic modeller med søker som sitter på venstre hjørne av kameraet i stedet for i midten. Hva man foretrekker er en smakssak, men igjen er det en fordel å teste selv.

Knapper, brytere og kontrollhjul fungerte bra med et lite unntak for LVF/Fn4-knappen som er mindre enn resten og er plassert veldig nærme søkeren. Panasonic har fått plass til to kontrollhjul på GX7 og det er ikke så vanlig på de mindre systemkameraene.

Vi testet GX7 med en rekke objektiver og med et såpass kompakt hus det blir naturlig nok best balanse med litt mindre optikk, men Panasonic 35-100 mm F2.8, 14-140 mm og 100-300 mm var også helt OK på kameraet. Store objektiver føltes faktisk bedre på GX7 enn på Olympus E-M5, siden grepet er litt større. Vi oppfatter likevel Olympus E-M1, E-M5 med ekstra grep, GH3 eller G6 som bedre modeller for den skal bruke de største mFT-objektivene mye.

 

Brukergrensesnitt

Panasonic GX7 har et fleksibelt brukergrensesnitt og mange innstillinger kan endre på flere forskjellige måter. De viktigste funksjonene kan justeres via egne knapper og fire av knappene kan omprogrammeres hvis man ikke er fornøyd med standardfunksjonen.

Det er også tre valg på modusrattet (C1-C3) hvor egne oppsett for kameraet raskt kan hentes frem.

GX7 har to menysystem, hovedmenyen hentes frem med Menu/Set-knappen og her kan alle innstillinger endres. Menyene er delt i fem underkategorier som igjen kan ha flere sider med menyvalg. Aktivt sidenummer vises til høyre på menyen, og man kan navigere i menyene med piltaster, kontrollhjul, den berøringsfølsomme skjermen eller en kombinasjon.

Hurtigmenyen startes med Fn1/Q.Menu-knappen og gir rask tilgang til en del viktige funksjoner. Bildet til venstre viser valg av autofokusmodus, som også kan velges direkte med en egen knapp. Det gjelder også valg av ISO, hvitbalanse og flere andre funksjoner i denne menyen, men vi ser flere innganger til samme justering som positivt og i lite lys kan det være enklere å finne frem på skjermen enn med knappene.

 

GX7 med Panasonic 100-300mm, F10 og 1/500 på 300mm, ISO 400 og JPG

 

Fokus

Panasonic har et fleksibelt autofokussystem med valg mellom et veldig lite fokuspunkt, enkelt fokuspunkt med variabel størrelse og 23-punkter hvor kameraet velger hvilke som brukes. Enkeltpunktet kan dessuten flyttes vilkårlig rundt i søkerbildet, og fokussystemet kan også bruke ansiktsgjengkjenning for å velge fokuspunkt.

Fokushastigheten har vært bra på alle Panasonic mFT-kameraer og siste generasjon er naturlig nok raskest så langt. GX7 har autofokus som bruker videosignalet for å fokusere. Jo raskere utlesning av data fra bildebrikken desto raskere kan autofokusen gjøres. GH3 var først kamera fra Panasonic med 240 ganger i sekundet og det er samme frekvens som brukes av GX7. Vi gjorde noen enkle tester og GX7 fokuserte på under 0.2 sekunder med 14-42 mm standardzoom og rundt 0.2 sekunder med 14-140 mm (gammel versjon). Begge deler er meget bra og typisk for ytelsen til dagens Panasonic-modeller.

Hastigheten blir selvsagt noe dårligere i lite lys eller med lange brennvidder, men for statiske motiv er autofokusytelsen stort sett mer enn god nok. GX7 gir også mulighet for følgefokus, men selv om GX7 er at av de bedre speilløse er det fortsatt en del å hente. Litt større motiv som beveger seg med jevn fart kan autofokusen treffe rimelig bra på, men sjelden på alle bildene. Mindre motiv og ujevne bevegelser gir dårligere treffprosent og her er speilreflekskameraer fortsatt bedre.

Manuell fokus velges med en bryter på baksiden av kameraet og gir forstørret senter av bildet for mer nøyaktig fokusering. GX7 har dessuten peaking som gir område i fokus fargede kanter og det er en veldig nyttig hjelp for manuell fokusering. En avstandsskala vises nederst i søkerbildet.

GX7 med Panasonic 100-300mm, F8 og 1/400 på 270mm, ISO 400 og JPG

 

Opptakshastighet

Hvor raskt kameraet starter avhenger av både kamerahuset og objektivet. Med 14-42 mm standardzoom tok det knappe 0.8 sekunder før første bilde var tatt. Det er et bra resultat for et speilløst systemkamera, men speilreflekser starter normalt litt raskere.

Raskeste seriebildefunksjon finnes bare i JPG-modus og med redusert oppløsning. Alt låses før første bilde og serien stopper etter maksimalt 80 bilder. Frekvensen er oppgitt til 40 bilder i sekundet, og det stemte bra med vår test. Dette er med elektronisk lukker. Nest høyeste hastighet er ti bilder i sekundet med elektronisk lukker og fem med mekanisk. Vi har kun testet med mekanisk lukker på lavere hastigheter, da elektronisk lukker ikke fungerer så godt på motiv i bevegelse, hvor seriebildefunksjonen typisk er i bruk. Det er et par eksempler på bruk av elektronisk lukker lenger nede på siden.

Høyeste hastighet med både JPG og RAW er fem bilder i sekundet. Vår test ga 52 bilder med beste JPG-kvalitet på ti sekunder, altså marginalt over den oppgitte hastigheten. GX7 klarte forøvrig 97 bilder før hastigheten sank til rundt 2.5 bilder i sekundet. Testen ble gjort med et 32GB Sandisk Extreme Pro SDHC-kort. På denne hastigheten oppdateres imidlertid ikke skjermen, bortsett fra at siste bilde vises og autofokus er låst før første bilde.

Stilles seriebildefunksjonen til middels synker hastigheten til rundt fire bilder i sekundet, men man får til gjengjeld oppdatering av søkerbildet og mulighet for kontinuerlig fokusering. Dette er kanskje den mest anvendelige innstillingen, men det finnes også en lavere frekvens på to bilder i sekundet.

Med RAW-format finnes de samme alternativene på fem, fire eller to bilder i sekundet og forskjellen fra JPG er bare at bufferen går full mye raskere og da synker hastigheten til omtrent ett bilde i sekundet. Bufferkapasiteten var på henholdsvis 10, 11 og 13 bilder med de tre hastighetene og det er bra for denne klassen, men bildefrekvensen med fullt buffer var dårlig. Mulig det vil forbedres med endelig firmware (testkameraet hadde versjon 0.3).

 

Med RAW+JPG er bufferkapasiteten som med RAW, men bildefrekvensen med full buffer synker enda litt. I enkeltbildemodus er det nesten umulig å treffe på begrensingene i bufferen uten å gå inn for det. Kameraet reagerer raskt i så og si alle situasjoner og tar nytt bilde mens det forrige lagres. Det var ikke noe problem å trykke av rundt to bilder i sekundet i enkeltbildemodus, og knapper og menyer reagerer mens kameraet jobber med lagring.

Funksjoner

Den store nyheten med GX7 er stabilisering i kamerahuset. Sitter det et objektiv uten stabilisering på kameraet aktiveres stabilisering av bildebrikken, men har objektivet stabilisator brukes denne og husets stabilisator kan ikke brukes selv om objektivets er skrudd av. Stabilisering kan selvsagt skrus av uansett objektivtype.

GX7 har alt vi forventer av en entusiastmodell med alt fra full auto til manuell eksponering, motivprogram finnes også og flere forhåndsdefinert bildeprofiler. Fargemetning, kontrast, støyfjerning og oppskarping kan i tillegg justeres individuelt hvis man ikke liker noen av de ferdige profilene. Nytt for Panasonic-kameraer er mulighet for justering av gammakurven på skjermen.

GX7 har både mekanisk og elektronisk lukker, og lukkertidene kan justeres fra 60 sekunder til 1/8000 sekund. Raskeste lukkertid med blitssynkronisering er 1/320 sekund med den innebygde blitsen og 1/250 sekund med ekstern blits. ISO er normalt fra 200 til 25600, men kan utvides ned til 125. Med elektronisk lukker er høyeste ISO 3200.

Elektronisk lukker

Den elektroniske lukkeren kan skrus av og på i menyen, men GX7 har også en egen stillemodus som bytter til elektronisk lukker og skrur av alt som kan forstyrre, inklusiv både hjelplys for fokusering og alle lyder. Elektronisk lukker reduserer faren for at vibrasjoner skal påvirke bildet, men har også noen ulemper. Redusert ISO-område er nevnt, og siden bildet leses ut av bildebrikken linje for linje (noe som tar en stund) bør mekanisk lukker brukes på motiv med raske bevegelser. Eksemplet under er med elektronisk lukker og viser effekten på en T-bane vogn i moderat hastighet (i ferd med å akselerere ut fra en holdeplass).

GX7, elektronisk lukker, 1/1250 sekund, ISO 1600

 

Neste eksempel er også med elektronisk lukker og et mer egnet motiv, 240mm tele, selvutløser og et ikke alt for solid stativ.

GX7 med Panasonic 100-300m på 240mm, 1/25 sekund, F9.0, ISO 200

 

Panorama

GX7 har Panoramafunksjon. Den er gjemt litt unna i motivprogrammene, men fungerer greit under ideelle forhold. Vi testet med litt forskjellige brennvidder og fikk aldri perfekte resultater med tele. Det er ikke så rart da det er mye vanskeligere å bevege kameraet jevnt nok med lengre brennvidder. Litt mer overraskende var enkelte problemer på vidvinkel. Eksemplet under er tatt med 14-42 standardzoom på 34mm, originalen er 8176 piksler horisontalt.

GX7, panoramafunksjon, F7.1, 1/640 sekund, ISO 200

Panasonic var tidlig ute med elektronisk korrigering av feilbrytning og for JPG-bruk har det vært en fordel sammenlignet med Olympus sine mFT-kameraer. Olympus nyeste modell E-M1 får imidlertid automatisk korrigering, men E-M5 og dagens Pen-modeller (september 2013) korrigerer ikke. Det kan også være en fordel for RAW-bruk for Adobes konverteringsprogram fjerne automatisk feilbrytning på bilder tatt med Panasonic-optikk på Panasonic-kameraer, men ikke hvis samme objektiv brukes på et Olympus-hus.

Bildet under av Stortinget er tatt med GX7 og Panasonic 14-42mm standardzoom på 14mm og F3.5, hold muspekeren over bildet for å se tilsvarende bilde fra Olympus E-M5 med samme objektiv.

Større versjoner av bildet finnes her fra Panasonic og her fra Olympus. Bildene under er utsnitt i 100% fra stolpen på høyre side av bildet over. GX7 har tatt bort fargen som skyldes feilbrytning og feilen blir dermed nesten usynlig.

Panasonic GX7, Panasonic 14-42mm
Olympus E-M5, Panasonic 14-42mm

 

GX7 har innebygd blits i motsetning til en del av modellene fra Olympus, hvor en liten blits følger med, men må settes på hver gang den skal brukes. GX7-blitsen er liten og ganske svak, men gjør nytten for innfyllingslys når motivet er nærme nok og kan også brukes for fjernstyring av eksterne blitser. Blitsen kan vinkles opp mot taket, men det krever ganske korte avstander og høy ISO for å gi nok effekt. GX7 har også blitssko for større blitser.

WiFi

Alle nye Panasonic-modeller ser ut til å få innebygd WiFi som kan brukes til blant annet fjernstyring av kameraet med en applikasjon og opplasting av filer. GX7 støtter NFC for enkel tilkobling av med kompatible enheter. Mobiler og nettbrett uten NFC kobles til ved å skrive inn et passord som genereres av kameraet ved første tilkobling. Fjernstyringsappen kan lastes ned gratis og finnes for både iOS og Android. Skjermbildet under er fra en Samsung Galaxy Tab 7.7.

GX7, panoramafunksjon, F7.1, 1/640 sekund, ISO 200

 

Video

Akam har ingen faste tester for video foreløpig, men her kommer litt info om videofunksjonen. Spesifikasjonene er bra med Full HD opp til 50 bilder i sekundet (50p) og 28 Mbps. 24 bilder i sekundet støttes også, da med bitrate på 24 Mbps. Det finnes andre alternativ også ned til HD med 50 bilder i sekundet. Alt dette er med lagring i AVCHD-format.

GX7 kan også lagre i MP4-format, som også gir Full HD med 50 bilder i sekundet som beste kvalitet. VGA-oppløsning er laveste kvalitet med MP4. GX7 er ikke helt på høyde med Panasonic GH3 når det gjelde lagringsformat og bitrater, men matcher de fleste andre stillbildekameraer på markedet i dag.

Lyd tas opp med innebygde stereo mikrofoner, men inngang for ekstern mikrofon og/eller utgang for hodetelefon finnes ikke.

GX7 gir stabilisering i videomodus med objektiv som har stabilisator, men den innebygde stabilisatoren kan ikke brukes. Kontinuerlig autofokus under opptak er mulig.

 

På neste side kikker vi nærmere på bildekvaliteten »

Panasonic Lumix DMC-GX7

Oppløsning: 16 megapiksler
Bildestørrelse: 4592 x 3448 piksler
Brikketype: Live MOS (CMOS)
Brikkestørrelse: MicroFourThirds 17.3 x 13 mm
ISO: 125 - 25600
RAW-støtte: Ja

Bildekvalitet:


Les mer om Panasonic GX7

Bildekvalitet

For mange er bildekvalitet den viktigste egenskapen til et kamera, og det er bildebrikken avgjør hvor bra bildekvaliteten kan bli. GX7 har en 16 megapiksel bildebrikke, og det er samme oppløsning som andre Panasonic-modeller. Panasonic oppgir imidlertid at bildebrikken er nyutviklet med bedre følsomhet og signalstøyforhold enn tidligere versjoner.

Objektivet er selvsagt også essensielt for bildekvaliteten, men i tester av systemkamera hvor alle kan velge forskjellige objektiv går vi ikke inn på kvaliteten til objektivet.

GX7 har støtte for både JPG- og RAW-format. JPG-bildene kan lagres med to kvalitetsnivåer. Alle bilder vist på denne siden er tatt med beste kvalitet/lavest komprimering. GX7 støtter sRGB og Adobe RGB fargerom.

GX7 bildebrikke (Foto: Panasonic)

RAW-konvertering og programvare

Akam bruker vesentlig RAW-format i analyse av bildekvalitet og konverter bilder med Adobe Photoshop/Adobe Camera RAW (ACR). Panasonic leverer imidlertid programmet Silkypix med sine kameraer så det er fullt mulig å bruke RAW uten å kjøpe ekstra programvare så sant man bruker Windows-PC eller Macintosh.

Silkypix har alle funksjoner som skal til for å velge ut og konvertere bilder, men er relativt tregt og brukergrensesnittet er kronglete i bruk. Skjermbildet under viser Silkypix-versjonen som fulgte med GX7.

Silkypix

En fordel med mFT er at to produsenter (og en tredje er på gang) lager kameraer for samme system. Frem til nå har det vært en liten ulempe med Olympus-optikk på Panasonic kameraer siden Panasonic ikke hadde stabilisator i kamerahusene. Med GX7 er det løst, selv om stabilisatoren til Olympus muligens er litt bedre. Bildet under er tatt med Panasonic GX7 og Olympus 12-50mm standardzoom.

Panasonic GX7 med Olympus 12-50 mm i makromodus (43mm), F6.3, ISO 200, 1/500 sekund, JPG, utsnitt. Klikk på bildet for en større versjon.

 

Detaljgjengivelse

JPG eller RAW?
Vi råder generelt sett folk til å fotografere i både JPG og RAW samtidig, dersom det er mulig. Dersom bildene blir bra i utgangspunktet og noenlunde slik man ønsket å gjøre dem, er det ikke så farlig med RAW, og JPG vil sannsynligvis duge mer enn godt nok, men i det øyeblikk man trenger å flikke på bildene for å få dem slik man ønsker, er det RAW som gjelder. Da har man et langt bedre utgangspunkt for etterarbeid, med mange ganger så mye bildeinformasjon i. Tar man både RAW og JPG samtidig, har man også mulighet til å bruke JPG-filene til å gi en kjapp kopi til bestemor, eller ta vare på som en ekstra backup, mens man har RAW-filen i tilfelle nøye etterarbeid skulle være nødvendig.

JPG og RAW på lav ISO

Nedenfor ser du utsnitt av et JPG-bilde tatt rett fra testkameraet, på ISO 200. Fører du muspilen over bildet vil du få se samme utsnitt fra samme bilde, men fra RAW-filen. Tar du muspilen bort fra bildet, kommer det første bildet tilbake.

For å få fullt utbytte av RAW kreves det god etterbehandling. Her er det gjort en enkel konvertering fra RAW med standardinnstillinger i Adobe Photoshop CS6. Forskjellene i detaljnivå er små, både på bildet over og på utsnittene under av oppløsningskartet.

JPG-bildet har kraftigere oppskarping i standardinnstillingene, og med litt mer oppskarping av RAW-versjonen ville resultatet blitt ennå likere.

Jpg Raw

 

ISO 200 mot ISO 125

Normalt er ISO 200 laveste ISO for GX7, men ISO-området kan utvides til 125 i menyen. Bildet under viser ISO 200 og 125 når muspilen holdes over bildet.

Forskjellene mellom ISO 125 og 200 er helt marginale, selv i 100% som på bildet over, men noen små forskjeller er det og Imatestanalysen ga litt lavere støynivåer for ISO 125.

 

 

Sammenligningbilder - lav ISO

Sammenligningsbildene viser utsnitt fra senter av bildet. Vi har tatt med litt forskjellige kameraer fra litt under til litt over GX7-nivå. Olympus E-M5 er med siden det er det beste mFT-kameraet vi har testet til nå på høy ISO. Panasonic GH3 er omtrent på samme nivå, men siden GH3-bildene fra er fra Akams gamle testrom er E-M5-bildene mer sammenlignbare. Alle RAW-bilder er konvertert med Adobe Photoshop CS6/ACR med standardinnstillinger.

Vi starter med GX7 på ISO 125 mot Olympus E-M5 som har ISO 200 som laveste. Det har også 16 megapiksler og 4:3-format. Olympus E-P5 bruker samme bildebrikke som E-M5 i et mer kompakt kamera.

E-M5 bildene er tatt med samme 35mm makroobjektiv som er brukt på GX7. E-M5 gir litt mer detaljer, men forskjellene er små. Imatest viste forøvrig det samme, men dette er forskjeller som kun er synlig med veldig stor forstørrelse.

 

Sony RX100 Mk II er et kompaktkamera med zoom, entommers bildebrikke og 20 megapiklser. Det er på mange måter best på bildekvalitet av de virkelig kompakte kameraene.

GX7 med makroobjektiv mot innebygd zoom og mindre bildebrikke er litt urettferdig, men Sony-kameraet har flere piksler og på lav ISO er detaljnivået i senter av bildet ganske likt.

 

Samsung NX20 er et litt større speilløst systenkamera, også med innebygd søker, APS-C størrelse bildebrikke og 20 megapiklser. Samsung lager flere mer kompakte modeller med samme oppløsning og størrelse på bildebrikken, for eksempel NX300, men det har ikke søker.

NX20 med Samsung 60mm har et lite overtak i antall piklser og gir også litt mer detaljer i bildet.

Nikon D7100 er et speilreflekskamera og slik sett ingen direkte konkurrent, men det har en 24 megapiksel bildebrikke uten antialiasfilter og er dermed en interessant for å se hvordan GX7 klarer seg mot en brikke som har høyest antall piksler (sammen med noen andre modeller) på en APS-C bildebrikke.

Nikon-bildet er tatt med Nikon 50mm F1.4 og D7100 er eneste sammenligningskamera som gir klart mere detaljer.

 

Bildestøy

Generelt om bildestøy

Det er ikke bare optikken som begrenser et kameras evne til å gjengi detaljer, men også bildestøyen. Bildestøy oppstår i dårlig lys fordi man for å kompensere for lite lys må forsterke signalet fra bildebrikken for å få et riktig bilde. Problemet er bare at når man gjør det, forsterker man også feilene, også kjent som bildestøy eller bare støy. Det finnes en del automatikk som forsøker å se forskjell på signal og støy og luke ut det siste mens man beholder det første, men til syvende og sist vil støyfjerning alltid i større eller mindre grad gå ut over detaljene.

Det er dessverre ikke til å unngå, og jo mindre pikslene er, jo større blir problemet. Samtidig spiller selve teknologien til en viss grad inn, og en nyere brikke vil ofte kunne gi bedre bildekvalitet enn en eldre, selv om den nye er mindre eller har flere piksler, eller begge deler. Det eneste som til syvende og sist kan fortelle noe om hva som er best, er sammenlignbare målinger og tester.

 

Sammenligningbilder - stigende ISO

Nedenfor ser du de samme testbildeutsnittene som over, men tatt med ulike ISO-verdier. Alle bilder er konvertert med Sigmas RAW-konverteringsrpogram. Akkurat som over, fører du muspilen over bildet vil du få se et tilsvarende utsnitt fra samme motiv, men JPG-format med standardinnstillinger fra DP3M. Tar du muspilen bort fra bildet, kommer det første bildet tilbake.

 

ISO 200

Panasonic GX7, RAW og JPG (med muspekeren over bildet)

 

Panasonic GX7 og Olympus E-M5

 

Panasonic GX7 og Sony RX100 Mk II

 

Panasonic GX7 og Samsung NX20

 

Panasonic GX7 og Nikon D7100

 

Det var ingen store endringer på ISO 200 sammenlignet med laveste ISO.

 

 

ISO 400

Panasonic GX7, RAW og JPG

 

Panasonic GX7 og Olympus E-M5

 

Panasonic GX7 og Sony RX100 Mk II

 

Panasonic GX7 og Samsung NX20

 

Panasonic GX7 og Nikon D7100

På ISO 400 er fortsatt D7100 best og RX100 Mk II med sin mindre bildebrikke henger bra med. Alle gir utmerket bildekvalitet på ISO 400.

 

ISO 800

Panasonic GX7, RAW og JPG

 

Panasonic GX7 og Olympus E-M5

 

Panasonic GX7 og Sony RX100 Mk II

 

Panasonic GX7 og Samsung NX20

 

Panasonic GX7 og Nikon D7100

ISO 800 ga også bra resultater. Det begynner å bli mer støy i RAW-bildene og JPG-bildet fra GX7 har mindre støy og mindre detaljer enn RAW-versjonen.

 

ISO 1600

Panasonic GX7, RAW og JPG

 

Panasonic GX7 og Olympus E-M5

 

Panasonic GX7 og Sony RX100 Mk II

 

Panasonic GX7 og Samsung NX20

 

Panasonic GX7 og Nikon D7100

Enda større forskjell mellom RAW- og JPG-versjoner for GX7. RX100 Mk II begynner å miste oppløsning i forhold til GX7. Også NX20-bildet taper seg litt.

 

ISO 3200

Panasonic GX7, RAW og JPG

 

Panasonic GX7 og Olympus E-M5

 

Panasonic GX7 og Sony RX100 Mk II

 

Panasonic GX7 og Samsung NX20

 

Panasonic GX7 og Nikon D7100

Detaljer begynner virkelig å forsvinne fra JPG-bildet til GX7, men alle kameraene er klart dårlligere enn på de laveste ISO-verdiene.

 

ISO 6400

Panasonic GX7, RAW og JPG

 

Panasonic GX7 og Olympus E-M5

 

Panasonic GX7 og Sony RX100 Mk II

 

Panasonic GX7 og Samsung NX20

 

Panasonic GX7 og Nikon D7100

Jevnt dårligere enn ISO 3200 for alle og Samsungs støyreduksjon har slått inn så NX20 har mistet mye detaljer.

 

ISO 12800

Panasonic GX7, RAW og JPG

 

Panasonic GX7 og Olympus E-M5

 

Panasonic GX7 og Sony RX100 Mk II

 

Panasonic GX7 og Samsung NX20.

 

Panasonic GX7 og Nikon D7100.

D7100 er klart best på ISO 12800, både E-M5 og GX7 har mistet mye detaljer. NX20 og RX100 Mk II er dårligst.

 

ISO 25600

Panasonic GX7, RAW og JPG

 

Det er bare Olympus E-M5 og Nikon D7100 som har ISO 25600 av sammenligningskameraene.

Panasonic GX7 og Olympus E-M5

Panasonic GX7 og Nikon D7100

I 100% er svakhetene på ISO 25600 veldig synlig, men selv denne ISO-verdien kan brukes for eksemple til mindre bilder på nettet. D7100 er best, det er liten forskjell mellom GX7 og E-M5.

Bildestøy, konklusjon

GX7 gjør det bra på høy ISO. Mens E-M5 har et lite overtak på oppløsning på lav ISO er det lite som skiller på de høyeste ISO-verdiene. D7100 med større bildebrikke har et overtak på alle ISO-verdier, men i praksis må det ganske store forstørrelser til for å se forskjeller.

Eksponering

GX7 traff som de fleste av dagens kameraer bra på eksponering. Vi tok en del bilder side ved side med Olympus E-M5 og de valgte ofte, men ikke alltid likt. Det var sjelden mer enn 1/3 EV forskjell. En viss variasjon er som forventet ved bruk av evaluerende/matrise-måling da produsentene ikke bruker eksakt samme algoritmer for valg av eksponering. Vi så ingen opplagte feileksponeringer, men i sterkt motlys var eksponeringskompensasjon nødvendig, da kameraet ikke alltid gjetter hvilken del av motivet som skal prioriteres.

 

Fargegjengivelse

Nedenfor kan du se nærmere på fargegjengivelsen til testkameraet i forhold til det perfekte. Firkantene representerer her korrekt farge, plassert i AdobeRGB-fargerommet, og sirklene er fargen slik kameraet har avfotografert samme farge. Linjene øverst til høyre og nederst til venstre angir fargerommets grenser, og linjene mellom kvadratene og sirklene angir avviket. Jo lengre en linje er, desto større er avviket på den fargen fra idealet.

GX7 fargegjengivelse, RAW, AdobeRGB, ISO 200

Det er alltid en del avvik i denne testen, men GX7 har et ganske bra resultat i forhold til mange andre modeller. Positivt er generelt relativt nøyaktige resultater, mens det var litt mer avvik enn ønskelig for gråskalaen.

Resultatene er ganske like gjennom mesteparten av ISO-skalen, men på det 2-3 høyeste verdiene blir gråtonene mindre nøyaktige.

GX7 fargegjengivelse, RAW, AdobeRGB, ISO 25600

Dynamikkomfang

Noe som er viktig for bildekvaliteten, og som mange kompaktkameraer ikke er gode på, er evnen til å gjengi detaljer i både høylys og skygger samtidig, uten at de drukner i svart eller blåses ut i pur hvitt. For eksempel i bryllupsfoto er dette viktig, siden man da skal fotografere en hvit brudekjole ved siden av en svart dress eller smoking, og aller helst ha detaljer i dem begge. Andre situasjoner kan være portretter i skyggen, hvor du ønsker å kunne se bakgrunnen som ligger badet i sol, eller i andre situasjoner med stort spenn mellom lyst og mørkt.

Dynamikkomfang vil si hvor stor forskjell mellom hvitt og svart et kamera er i stand til å gjengi, eller sagt på en annen måte, hvor mange ulike gråtoner det har plass til mellom de to motpolene. Dette måles ved å avfotografere testplansjer som den nedenfor.

Stouffer 4110 testplansje for dynamikkomfang
Stouffer 4110 testplansje for dynamikkomfang

Dynamikkomfanget er vanligvis lavere ved høy ISO, fordi det der er vanskeligere å se forskjell på signal og støy, og detaljgjengivelse går da spesielt tapt i skyggeområdene.

Imatestanalysen viste at GX7 scoret middels i forhold til andre systemkameraer med omtrent samme størrelse bildebrikke. I praksis sammenlignet vi med Olympus E-M5 og begge hadde en del å hente på å bruke RAW i stedet for JPG, men det var litt mer å gå på i RAW-filene fra E-M5.

Eksemplet under er utsnitt fra et JPG-bilde og det er utbrente høylys der solen skinner på husveggen. Det er ikke så forstyrrende i lite format, men blir mer synlig når bildet sees i større format. Kameraet var innstilt til å ta både JPG og RAW og ved å holde muspekeren over bildet vises RAW-versjonen. Den er editert for å få tegning i de utbrente områdene, og det har lykkes delvis. I de aller lyseste partiene var også RAW-filen utbrent.

Bildene kan sees i større versjoner ved å klikke her for JPG-bildet og her for RAW-versjonen. Bildet er tatt med Panasonic 14-42 standardzoom på F8.0 og med ISO 200.

 

Hva er så totalinntrykket? Bli med til neste side, hvor vi trekker en konklusjon »

 

Konklusjon

Micro Four Thirds systemet (mFT) fyller fem år i år og er i dag et ganske godt utbygd system med flere kamerahus å velge i fra både Olympus og Panasonic. Hittil har valget stått mellom et speilreflekslignende modeller med innebygd elektronisk søker, og mer kompakte modeller uten søker, eller med søker som ekstrautstyr. Mange har ønsket seg en modell i Pen-serien til Olympus eller GF/GX-seriene til Panasonic med søker. Vekt og volum blir ikke nødvendigvis lavere enn på eksisterende modeller med søker, men en søker som er nedfelt i kameraet i stedet for å sitte på toppen gir et mer diskret kamera samtidig som det blir mindre sjanse for å hekte det fast i en veske eller jakkelomme.

Panasonic GX7 har innebygd søker som en av de store nyhetene i forhold til forgjengeren GX1, og i tillegg til at den er nedfelt i kameraet kan den også vris oppover opp til 90 grader. Det er tydelig at Panasonic har lagt seg i selen for å lage et kamera som virkelig appellerer til entusiastene, for GX7 har blitt litt større, fått et bedre grep, to kontrollhjul og flere knapper som gjør kameraet raskere i bruk for den som ofte endrer på oppsettet.

Stabilisering i kamerahuset er en annen stor nyhet med GX7. GX7 gir dermed stabilisering med all mFT-optikk mens andre Panasonic-modeller er avhengig av stabilisator i objektivene. Det finnes på de fleste Panasonic-objektiv, men ikke på et eneste Olympus-objektiv, siden Olympus har stabilisator i alle kamerahus.

LCD-skjermen på GX7 har vel en million punkter, er på tre tommer og er vippbar så det blir enklere å ta bilder både høyt og lavt. Oppløsningen er typisk for dagens skjermer og den fungert fint bortsett fra i sterkt sollys, men da er et bare å bytte til søkeren.

GX7 har alt av funksjoner som vi forventer av et systemkamera i dag med både JPG og RAW filformat, mulighet for justering av alle bildeparametere, manuell eksponeringskontroll og selvsagt en rekke automatiske moduser. Både Panorama- og HDR-funksjoner er også på plass. Videofunksjonen støtter opp til Full HD med 50 bilder i sekundet og tar opp stereo lyd, men GX7 har ikke kontakt for ekstern mikrofon.

 

GX7 har bra bildekvalitet med gode farger, bra eksponering og gode egenskaper på høy ISO. Det er ikke best i klassen, men omtrent på nivå med Olympus E-M5 og Panasonic GH3. De beste kameraene med APS-C størrelse bildebrikke har et lite forsprang, både på oppløsningseven og ytelse på høy ISO, men det er forskjeller som knapt er synlig med vanlig bruk.

Byggekvaliteten er bra med kamerahus i en magnesiumlegering og modusratt med tydelig klikkstopp. Vi fant ingen opplagte svake punkt, men det er klart at mekanismen som løfter den innebygde blitsen ikke tåler alt for hard belastning.

 

Alternativer

Det finnes ikke noe kamera som eksakt matcher designen og funksjonaliteten til GX7, så prioritering av egenskaper avgjør hva som er de mest aktuelle alternativene. Innebygd søker som kan vris opp er det ingen andre systemkameraer som har, men kameraer med innebygd søker og skjerm som kan vris er det et bra utvalg i. Olympus E-M5 og Panasonic G6 er de nærmeste mFT-kameraene med søker. Olympus E-P5 og E-PL5 ligner mer designmessig, men på disse er søker ekstrautstyr.

Sonys NEX-systemet har noe større bildebrikke, kompakte hus, men generelt litt større objektiver. GX7 ligner mye NEX-7 og spesielt NEX-6 designmessig, med vippbar skjerm og ganske lik plassering av søkeren. Sony har gode bildebrikker og mye funksjonalitet. NEX-6 er ett år gammelt og NEX-7 er over to, så det er sannsynlig at minst et av disse oppdateres snart.

Fujifilm har også et speilløst system som kan være et godt alternativ. De to mest aktuelle modellene er X-E1 med innebygd søker og fast skjerm eller Fujifilm X-M1 som har vippbar skjerm, men ingen mulighet for søker. Fujifilm er kjent for meget bra bildebrikke, gode objektiver, men de blir også litt større og tyngre og autofokusen er ikke i samme klasse. X-E1 er rundt et år gammelt mens X-M1 er relativt nytt når denne testen publiseres i september 2013.

 

Oppsummering

Panasonic GX7 er ikke det beste mFT-kameraet så langt, til det er konkurransen for hard. Toppmodellene fra Olympus og Panasonic GH3 har både værtetting, bedre ergonomi og bedre utbyggingsmuligheter, og GH3 har også bedre videofunksjon.

Vi ser likevel GX7 som ett av de beste mFT-kameraene så langt, og den beste av de kompakte modellene. Det utmerker seg ikke på grunn av en enkelt egenskap, men Panasonic har designet en passe stor entusiastmodell nesten uten å ofre funksjonalitet i forhold til toppmodellene. GX7 er også raskt i bruk, har bra bildekvalitet, avansert videofunksjon, stabilisator i kamerahuset, innebygd søker og vippbar skjerm. Det er lite å ikke like og GX7 fortjener opplagt en anbefaling fra Akam.

 

Norges beste mobilabonnement

Sommer 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Sponz 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen