Er Pen-F et bra kamera, eller bare et dyrt hipstersmykke? La oss finne det ut!

Test Olympus PEN-F

Er Pen-F et bra kamera, eller bare et dyrt hipstersmykke? La oss finne det ut! (Bilde: Kristoffer Møllevik)

Er Pen-F et bra kamera, eller bare et dyrt hipstersmykke? La oss finne det ut!

Vi har testet Olympus mest retro retrokamera.

Kjapp fokus, men det er ikke noe sportskamera

Også på fokus-siden viser Olympus at Pen-F er et høyst moderne kamera, sitt gammeldagse ytre til tross. Kameraet fokuserer lynkjapt i godt lys, men bruker et godt sekund når vi tester det i forholdsvis svakt lys innendørs. Dette er stort sett likt på alle moderne systemkameraer og kompaktkameraer i entusiastklassen. Selv om stadig nye kameraer gjør krav på «verdens raskeste autofokus», er de blitt så kjappe at de konkurrerer om hundredelssekunder, og det er lite som skiller dem i praksis. Noe som da er mer verdt å skille på, er antall fokuspunkter og om kameraet har fasedetekterende fokuspunkter, eller bare bruker kontrastbasert autofokus.

Mange fokuspunkter er kjekt når du har kameraet på stativ, og vil sette fokus nøyaktig uten å flytte kameraet. 1/80s - f/1.8 - ISO 250. Optimalisert fra RAW.
Mange fokuspunkter er kjekt når du har kameraet på stativ, og vil sette fokus nøyaktig uten å flytte kameraet. 1/80s - f/1.8 - ISO 250. Optimalisert fra RAW. Foto: Kristoffer Møllevik

Pen-F har, i likhet med andre Olympus-kameraer som E-M10 II og E-M5 II, hele 81 fokuspunkter. Det er kanskje ikke så mye sammenlignet med kameraer som Samsung NX500 med sine 209 fokuspunkter, eller Sonys nye a6300 med sine 425, men mer enn nok i de aller fleste sammenhenger. Canon EOS-1D X, som er populært kameravalg for sportsjournalister (som har råd til det) har for eksempel «bare» 61 fokuspunkter. Fordelen med mange fokuspunkter er at det blir lettere å plassere fokus mer nøyaktig i bildet uten å flytte på kameraet for å rekomponere etter fokusering. Som for eksempel når du tar bilder av mennesker, og vil ha fokus på øynene, men ikke vil plassere øynene midt i bildet.

Men Olympus Pen-F har kun kontrastbasert autofokus, noe som dessverre er typisk for kameraer i Micro Four Thirds-systemet. Det betyr at den kontinuerlige autofokusen («følgefokus») er mindre egnet til å ta bilder av bevegelige motiver, enn kameraer med fasedetekterende fokuspunkter.

Pen-F klarer seg greit når vi tester det på motiver som kommer rett mot oss i sånn passelig forutsigbar hastighet (vi testet det på trikken og skøytebanen); men faller helt sammen når vi setter på et teleobjektiv og bruker multipunktsfokus for å forsøke å ta noen fartsfylte bilder av hunden som koser seg i snøen. Det ser ut som at det er særlig multipunktsfokusen som gjør det hele tregt, og det blir bedre når vi går tilbake til enkeltpunktsfokus.

Pen-F har kun kontrastbasert fokus, men er likevel kjapp nok til at det klarer greit; i alle fall så lenge vi holder oss til ett enkelt fokuspunkt. 1/1000s - f/3.2 - ISO 200. Optimalisert fra RAW.
Pen-F har kun kontrastbasert fokus, men er likevel kjapp nok til at det klarer greit; i alle fall så lenge vi holder oss til ett enkelt fokuspunkt. 1/1000s - f/3.2 - ISO 200. Optimalisert fra RAW. Foto: Kristoffer Møllevik

Tross for hva man kanskje litt fordomsfullt kunne tro om Pen-F på grunn av kameraets noe pyntelige utseende, er det slett ikke noe tregt kamera. På våre målinger får vi en skuddtakt på omtrent 10 bilder i sekundet med låst autofokus, og 5 til 6 bilder i sekundet når vi aktiverer den kontinuerlige autofokusen («følgefokus»), uavhengig om vi tar bilder i JPEG eller RAW-format. Det er kanskje ikke raskt nok til at vi kan kalle Pen-F et sportskamera, men det er slettes ikke dårlig. Faktisk er det omtrent det samme som vi fikk av Panasonic Lumix GX8. 

Bufferen er ikke riktig så solid som hos GX8; der den ga oss henholdvis 40 og 400 bilder i RAW og JPEG, må vi med Pen-F (på sitt beste) ta til takke med 29 og 120. Men igjen, dette er slettes ikke dårlig, bare ikke klasseledende.

Bildekvalitet

Når det kommer til bildekvaliteten, yter Pen-F som forventet av et nyere Micro Four Thirds-kamera, og vi kan ikke se at den økte oppløsningen har gått ut over kameraets evne til å håndtere bildestøy. Hvis vi studerer JPEG-bildene under, og sammenligner med RAW-bildene, kan vi se at vi ikke mister nevneverdig med detaljer før etter ISO 800. Fra ISO 1600 og oppover begynner vi å miste litt tekstur i JPEG-bildene, og de får det litt polerte utseendet hard støyreduksjon lett kan gi.

Øverste rekke er bilder tatt i råformat med Adobe Camera RAWs standard støybehandling, rekken under er JPEG-bilder rett fra kameraet.
Øverste rekke er bilder tatt i råformat med Adobe Camera RAWs standard støybehandling, rekken under er JPEG-bilder rett fra kameraet.
1/20s - f/8.0 - ISO 6400.
1/20s - f/8.0 - ISO 6400. Foto: Oscar Haus

Kameraet har tålt oppgraderingen fra 16 til 20 megapiksler godt, og Pen-F takler ISO-støy like godt som sine 16 megapiksels forgjengere. Hvor grensa går kommer an på både motivet, bruken og individuelle kvalitetskrav. Bildet til høyre er for eksempel tatt med en ISO på 6400, og i den lille størrelsen på siden her, eller for å dele på sosiale medier, er det helt uproblematisk. Til forstørrelser større enn A4 ville vi holdt oss under ISO 3200, men for de fleste av oss er så store forstørrelser noe som hører sjeldenhetene til.

80 megapiksler og god stabilisering

Pen-F har også fått høyoppløsningsmoduset som Olympus introduserte med OM-D E-M5 II. Når dette moduset er aktivt, bruker kameraet stabiliseringsfunksjonen til å flytte bildebrikken bittelitt i både høyde og bredderetningen, og ta flere overlappende bilder. Disse kombineres til ett høyoppløselig bilde på spinnville 80(!) megapiksler.

80 megapiksler(!) Klikk på bildet for å se det i full oppløsning. 1/1600s - f/4.5 - ISO 200. Optimalisert fra RAW.
80 megapiksler(!) Klikk på bildet for å se det i full oppløsning. 1/1600s - f/4.5 - ISO 200. Optimalisert fra RAW. Foto: Kristoffer Møllevik

Denne prosessen har dog sine svakheter. Siden denne funksjonene kombinerer flere bilder, må kameraet stå stille for at resultatet skal bli bra, på et stativ eller annet stødig underlag. Og av samme grunn vil objekter som beveger seg i bildet blir både litt uklare og «hakkete», noe du kan se hvis du åpner bildet til høyre her i full oppløsning og zoomer inn på menneskene som går til høyre i bildet. Ett annet problem er at Micro Four Thirds-optikken ikke er beregnet på en så ekstremt høy oppløsning, så hvis du skal benytte deg av alle 80 megapikslene, vil alle optiske svakhetene med optikken bli fire ganger så store. Og sist men ikke minst: Når trenger du egentlig mer enn 20 megapiksler? Hvis tanken er å kunne beskjære for å komme tettere på enkelte elementer i bildet, blir resultatet mye bedre hvis du heller bruker en telelinse og vanlig oppløsning, bare se på dette bildet som er tatt med en effektiv brennvidde på 150 millimeter. Da kan du jo også fotografere håndholdt når lyset er bra nok.

Da er det i grunn bedre å bruke den innebygde bildestabiliseringen til det den egentlig er laget for, og til det fungerer den utmerket. Som du kan se på bildet under, gir denne funksjonen oss muligheten til å bruke langt lengre lukkertider enn det som vanligvis lar seg håndholde. Da kan vi holde ISO-en nede, og/eller bruke lang lukkertid for å få frem bevegelser i bildet.

Den fem-aksede bildestabiliseringen gjør en utmerket jobb, og hjelper oss med å holde ISOen nede og bildestøyen under kontroll, selv på mørke steder. 1/13s - f/1.8 - ISO 250. Optimalisert fra RAW.
Den fem-aksede bildestabiliseringen gjør en utmerket jobb, og hjelper oss med å holde ISOen nede og bildestøyen under kontroll, selv på mørke steder. 1/13s - f/1.8 - ISO 250. Optimalisert fra RAW. Foto: Kristoffer Møllevik

Konklusjon: Form er en funksjon

Når vi sammenligner Pen-F med OM-D E-M10 II, sitter vi igjen med en følelse av at vi betaler veldig mye for et pent ytre. Fremsiden av kameraet ser litt mer retro ut, og vi liker veldig godt det litt mer kompakte designet, men på baksiden og på innsiden føles det som om Pen-F i stor grad er et E-M10 II i penere innpakning, og med en langt høyere prislapp.

Pen-F har fire megapiksler mer enn E-M10, men husk da på at det er ikke mer enn omtrent 600 ekstra piklser i høyden og 300 i bredden; nok til at Olympus og Micro Four Thirds-systemet (mFT) ikke faller bak utviklingen, men ikke nok til at det blir en veldig merkbare forskjell mellom Pen-Fs 20 megapiskeler og mange andre mFT-kameraers 16.

Hvis tanken er å komme tett på, er et godt teleobjektiv å foretrekke fremfor høyoppløsningsmoduset; bare sammenlign dette bildet med bildet tatt fra samme sted litt lengre opp i testen.1/1600s - f/5.6 - ISO 200. Optimalisert fra RAW.
Hvis tanken er å komme tett på, er et godt teleobjektiv å foretrekke fremfor høyoppløsningsmoduset; bare sammenlign dette bildet med bildet tatt fra samme sted litt lengre opp i testen.1/1600s - f/5.6 - ISO 200. Optimalisert fra RAW. Foto: Kristoffer Møllevik

Og joda, vi har høyoppløsningsmoduset fra OM-D E-M5 II, som vi ikke har i E-M10 II, og da blir oppløsningen langt høyere. Men hvor ofte tenker vi helt ærlig at vi kommer til å bruke det? Det krever et stabilt underlag, som stort sett betyr et stativ av et eller annet slag, men selv med en lettvektsløsning som for eksempel en GorillaPod føler vi at dette går i mot hensikten med kameraet; nemlig at det skal være veldig lite og lett å ta med, uten at du trenger en egen fotoveske. Dessuten, hvor ofte har du sett på bildene dine og ønsket at de egentlig var 80 megapiksler? I noen tilfeller kan det helt klart være kjekt, det åpner for større utskrifter og bedre beskjæringsmuligheter, og vi sier ikke at det er en dårlig funksjon, bare at vi ikke synes det er verdt å betale 8000 kroner for den.

Den store prisforskjellen fra OM-D E-M10 II gjør at det føles som vi betaler aller mest for det pene utseendet med Pen-F, men da må vi også anerkjenne at noen ganger kan utsende og formfaktor være verdt å betale for. Form kan være en funksjon i seg selv. Vårt inntrykk er at Pen-F i stor grad et urbant kamera, designet for å være praktisk å ha med seg i byen, uten at det ser anstrengt ut når du tar det med. Det tar lite plass på et trangt kafébord, du kan enkelt ha det i jakkelomma når du ikke skal bruke det, og det vekker ikke oppsikt når du har det klart til bruk, hengende rundt halsen.

Her har undertegnede eksponert etter høylyset på i bildet, men likevel takket være RAW-formatet hentet inn mye detaljer i skyggene. 1/1250s - f/5.6 - ISO 200 (Foto: Kristoffer Møllevik)

Det pene designet gjør at Pen-F er et kamera du kan ha med over alt, og det kommer ikke til å skjemme ut en stram dress eller en pen kjole i et pent selskap. Samtidig gjør den kompakte størrelsen at det ikke ser ut som du har tatt med kameraet for å «jobbe».

Det er dog litt skuffende at det stort sett bare er fronten på kameraet som har fått det sterkeste retropreget. Sett ovenfra og bakfra ligner det ganske mye på Olympus' OM-D-kameraer. Hvorfor har de ikke tatt det ett steg lenger, og for eksempel satt på et sikkelig retro lukkertidshjul, slik som for eksempel Fujifilm X-T10 og Lumix LX100? Nå blir vi liksom ikke helt kvitt følelsen av at retroutførelsen er litt halvgjort.

Vi blir heller ikke helt kloke på hvem som er målgruppen. For det er et dyrt kamera, med et eksklusivt preg, og med avanserte funksjoner som profesjonelle brukere vil kunne sette pris på. Da tenker vi særlig på den kjappe autofokusen, gode bildestabiliseringen og kompakte utførelsen som gjør kameraet ypperlig for urbane fotografer. Men på en annen side er for eksempel den store frontknappen kun brukbar når vi tar bilder i JPEG, og profesjonelle fotografer så vel som dedikerte amatører, foretrekker som regel RAW-formatet og mulighetene det gir. Olympus burde gitt den knappen er mer nyttig funksjon, eller i det minste gitt oss mulighet til å endre funksjonen på den til det vi ønsker.

Så er det verdt et kjøp?

Olympus er nok sin egen sterkeste konkurrent, da det langt billigere OM-D E-M10 II har stort sett de samme funksjonene som Pen-F, men som koster 5160 kroner mot Pen-F til 13 490 kroner (billigste pris hentet fra pristjenesten Prisguide.no, komersiell samarbeidpartner). Hva får vi egentlig for de 8000 kronene i mellom? Høyere oppløsning, men ikke mye. Et drøyt høyoppløsningsmodus, men det har betydelige svakheter. Og et litt mindre, og penere design. Det siste kan - som nevnt ovenfor - ha en veldig nyttig funksjon, men du bør tenke deg om to ganger før du lar det avgjøre kjøpet ditt.

Pen-F er både et bra kamera, og et dyrt hipstersmykke på en gang. Men det finnes billigere alternativer som gir oss praktisk talt de samme mulighetene, selv om de kanskje ser like bra ut mens de gjør det.
Pen-F er både et bra kamera, og et dyrt hipstersmykke på en gang. Men det finnes billigere alternativer som gir oss praktisk talt de samme mulighetene, selv om de kanskje ser like bra ut mens de gjør det. Foto: Kristoffer Møllevik

Det mest nærliggende alternativet er nok som sagt Olympus' egen OM-D E-M10 II, som har mange av de samme funksjonene som Pen-F, inkludert samme gode bildestabilisering, men en praktisk talt ubetydelig mindre oppløsning. Til en langt lavere pris. Til prisen av et Pen-F kan du også få et Panasonic Lumix GX8, et annet Micro Four Thirds-kamera med samme oppløsning (muligens samme bildebrikke) som Pen-F, men med værtett kropp slik at du ikke trenger la deg stoppe av en regnskur. Et tredje alternativ som er verdt å nevne i prisklassen 12 000-pluss er fullformatkameraet Sony A7 II, som du får for rett under 16 000 kroner. Da må du også ta i betraktning at optikken til et fullformat-kamera gjerne veier både tre og fire ganger så mye som tilsvarende Micro Four Thirds-optikk, og akkurat dét er jo kanskje mFT-systemets sterkeste salgskort.

Når det er sagt er altså ikke Pen-F noe dårlig kamera - tvert i mot, vi likte det godt - men prisen er høy i forhold til konkurrentene. Selv om de riktignok ikke ser så pene ut.

Men hvis du bare vil ha det så kompakt som mulig bør du sjekke vår test avPanasonic Lumix GF7; dette kameraet er en ulv i fåreklær, og byr på mer en bare «selfies» »

Prisguide.no er en kommersiell partner til Mediehuset Tek. De leverer oppdaterte priser, prisvarsling og produktinformasjon. Du kan lese mer om Prisguide her »

Gå til side

Olympus PEN-F

"Pen-F er langt ifra noe dårlig kamera, men prisen er høy i forhold til konkurrentene"

Fordeler

  • God bildekvalitet
  • Kjapp enkeltpunktsfokus
  • Pent retrodesign
  • Lav profil og kompakt - fint for urbane fotografer
  • God betjening - bla. dedikert eksp.kompensasjonshjul
  • God buffer og skuddtakt
  • Svært god bildestabilisering
  • Kjapp søker
  • Fleksibel skjerm
  • Grei følgefokus

Ting å tenke på

  • Dyrt i forhold til konkurrenter med tilsvarende funksjonalitet
  • Ikke værtett
  • Savner noen tilpassningsmuligheter i betjeningen
  • Den nye bryteren på fronten kunne hatt en mer nyttig funksjon
  • Litt liten søker, men ikke veldig problematisk
  • Treg multipunktsfokus
  • Høyoppløsningsmoduset har betydelige svakheter

Norges beste mobilabonnement

Desember 2018

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Komplett MedioFlex+ 6GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen