Er Pen-F et bra kamera, eller bare et dyrt hipstersmykke? La oss finne det ut!

Test Olympus PEN-F

Er Pen-F et bra kamera, eller bare et dyrt hipstersmykke? La oss finne det ut! (Bilde: Kristoffer Møllevik)

Er Pen-F et bra kamera, eller bare et dyrt hipstersmykke? La oss finne det ut!

Vi har testet Olympus mest retro retrokamera.

Når vi ser nærmere på spesifikasjonene til Olympus Pen-F, slår det oss at det teknisk sett ser ut som et meget kapabelt kamera. Det har fått en skjerm og søker som minner veldig om OM-D E-M10 II, samt den samme fem-aksede bildestabiliseringen som E-M10 II i sin tid arvet fra den dobbelt så dyre storebroren, OM-D E-M5 II.

Med sine 20 megapiksler er Pen-F det første kameraet fra Olympus med mer enn 16 megapikslers oppløsning, og det andre i hele Micro Four Thirds-systemet (det første var Panasonic Lumix GX8). Fra 16 til 20 megapiksler høres kanskje mye ut, men i praksis er dette bare 5-600 ekstra piksler bredden og 300 i høyden. Det er likevel et trinn fremover i utviklingen, og nødvendig for at Olympus skal klare å henge med i markedet, der 24 megapiksler ser ut til ha blitt en slags standard.

Les også vår test av Panasonic Lumix GX8: Panasonic har gjort veldig mye veldig riktig »

Selv om 20 megapiksler er mer enn du trenger selv for ganske store utskrifter, gir det gode muligheter for å forstørre opp detaljer digitalt, eller beskjære bildene i etterkant. OBS: Bildekvaliteten er noe lavere på dette bildet siden det er en skjermdump.
Selv om 20 megapiksler er mer enn du trenger selv for ganske store utskrifter, gir det gode muligheter for å forstørre opp detaljer digitalt, eller beskjære bildene i etterkant. OBS: Bildekvaliteten er noe lavere på dette bildet siden det er en skjermdump. Foto: Kristoffer Møllevik/Skjermdump fra Bridge

Men én ting som slår oss når vi tar spesifikasjonene nærmere i ettersyn, er hvor likt kameraet egentlig er den langt billigere E-M10 II. Utenom at oppløsningen er litt høyere, finner vi altså mye av det samme bak skallet. Fem-akses bildestabilisering, 81 fokuspunkter, veldig lik søker og skjerm, til og med E-M10 IIs nye fokus-stablingsfunksjon. Riktignok har Pen-F arvet E-M5 IIs høyoppløsningsmodus (se side 3), men likevel: Pen-F er over 8000 kronere dyrere enn OM-D E-M10 II, og det er mye penger.

Testen fortsetter under tabellen.

  Olympus Pen-F Olympus OM-D
E-M5 II
Olympus OM-D
E-M10 II
Panasonic Lumix DMC-GX8 Sony Alpha A7 II Fujifilm XT10
Pris*:  13 490,- 10 489,- 5 208,- 11 594,- 15 990,- 6298,-
Bildebrikke: 4/3 (17,3 x 13 mm), CMOS 4/3 (17,3 x 13 mm), CMOS 4/3 (17,3 x 13 mm), CMOS 4/3 (17,3 x 13 mm), CMOS Fullformat (35,8 x 23,9 mm)  APS-C (23,6 x 15,6 mm)
Oppløsning: 20 MP, 5184 x 3888 16 MP, 4608 x 3456 16 MP, 4608 x 3456 20 MP, 5184 x 3888 24 MP, 6000 x 4000 16 MP, 4896 x 3264
ISO: 80 - 25 600 100 - 25 600 100 - 25 600 100 - 25 600 200 - 25 600  100 - 51 200 / 200 - 6400
Fatning: Micro Four Thirds  Micro Four Thirds Micro Four Thirds Micro Four Thirds  Sony E  Fujifilm X
Fokuspunkter: 81 81 81 49 117 77
Bildestabilisator: Ja Ja 5-akses Ja Ja Nei
Hastighet, bildeserie:   10 fps 8 fps 12 fps 5 fps 8 fps
RAW-støtte: Ja  Ja Ja  Ja  Ja  Ja
Skjerm:  3", 1 037 000  3", 1 037 000 3", 1 040 000  3", 1 040 000  3", 1 230 000  3", 920 000
Berøringsskjerm: Ja Ja Ja Ja Nei Nei
Søker:  Elektronisk, 2 360 000  Elektronisk, 2 360 000 Elektronisk, 2 360 000  Elektronisk, 2 360 000 Elektronisk, 2 359  000 Elektronisk, 2 360 000
Værtett: Nei Ja Nei Ja Ja Nei
Batteri (CIPA): 330 310 320  330 350 350
Vekt - kamerahus (gram): 330 469 390 487 599 381

Som skapt for gatene

Pen-F er lite og lett nok til at vi kan ha det rundt halsen omtrent hele dagen uten at det blir ukomfortabelt, slik at vi alltid har kameraet klart hvis et motiv dukker opp. 1/800s - f/5.6 - ISO 6400. Optimalisert fra RAW.
Pen-F er lite og lett nok til at vi kan ha det rundt halsen omtrent hele dagen uten at det blir ukomfortabelt, slik at vi alltid har kameraet klart hvis et motiv dukker opp. 1/800s - f/5.6 - ISO 6400. Optimalisert fra RAW. Foto: Kristoffer Møllevik

Selv om det selvsagt skal være et velfungerende kamera, ser det ut til at form og design har vært det viktigste med Pen-F. Det ligger for så vidt både i navnet og selve konseptet med dette kameraet, i og med at det er en moderne reproduksjon av det analoge kameraet med samme navn fra 1963. Og selv om kameraet helt klart har fått et eiendommelig retro-preg, er det på ingen måter en tro kopi av originalen. Vi må likevel si at resultatet er et pent kamera, og det kan i grunn minne litt om en litt mindre versjon av Fujifilms X100T; i alle fall hvis det brukes med et forholdsvis kompakt objektiv.

Det er et veldig kompakt og slankt systemkamera, og det har ikke noe utpreget grep på fremsiden. Et forholdsvis stort tommelgrep på baksiden av kameraet, og den gummiaktige lærteksturen som kler fremsiden av kameraet gjør at Pen-F likevel ligger trygt i hånden. Det er nok likevel ikke det beste kameraet for å jobbe med store tele-objektiver over lengre tid. Det går an å kjøpe et ekstra grep for å montere under kameraet, men én – det er ikke noe pent – og to – vi synes prisen på 1500 kroner er litt for høy.

Dessuten, det fine med kameraet slik det er, er at det er kompakt og relativt lett, med en lav profil. I testperioden har vi har brukt kameraet mye med et Olympus M.Zuiko Digital 17mm f/1.8; et lyssterkt objektiv med en effektiv brennvidde på 34 millimeter. Dette er en kombinasjon vi kan gå med rundt halsen omtrent hele dagen uten at det blir ukomfortabelt, slik at vi alltid har kameraet klart hvis et motiv dukker opp. Samtidig som kameraet er såpass lite at vi ikke vekker mye oppsikt når vi tar bilder. Det siste er særlig noe som fotografer som tar bilder i bymiljø er ute etter, da man som regel ønsker å fange så «ekte» øyeblikk som mulig, da gjerne uten at personene i bildet lar seg påvirke av kameraet.

Den forholdsvis anonyme forfaktoren gjør kameraet godt egnet for gatefotografering. 1/200s - f/1.8 - ISO 400.
Den forholdsvis anonyme forfaktoren gjør kameraet godt egnet for gatefotografering. 1/200s - f/1.8 - ISO 400. Foto: Kristoffer Møllevik

Den nye bryteren er litt bortkastet

Vi føler ikke at vi får noe utbytte av den nye bryteren, og det er synd, for vi tror den kunne vært nyttig.
Vi føler ikke at vi får noe utbytte av den nye bryteren, og det er synd, for vi tror den kunne vært nyttig. Foto: Kristoffer Møllevik

Noe som er nytt med Pen-F, er den runde bryteren foran på kameraet. Vi liker ekstra brytere, i alle fall når de er nyttige, som for eksempel Panasonic GX8s dedikerte fokusmodusbryter. Dessverre føler vi at den er litt bortkastet på Pen-F; i alle fall for vår del. 

På originalen fra 1963 har denne bryteren styrt lukkertiden, mens på 2016-utgaven har Olympus valgt å gjøre dette til en hurtigvalgsbryter for fargefiltre og kunstfiltre. Dette påvirker bare JPEG-ene fra kameraet, så for fotografer som tar bilder i RAW-format er hele bryteren bortkastet, og for fotografer som tar bilder i JPEG mener vi det er bedre å legge slike filtre på i ettertid. Da unngår du at du blir låst til for eksempel en «pop art»-effekt på det som i ettertid kan vise seg å fungere best i vanlige farger. Hvis du likevel er en av dem som mener at filtrenes tid ikke er forbi, kan du jo alltids legge filtre på før du laster bildet opp til for eksempel Instagram.

Poenget er vel det at vi ikke ser noen veldig gode argumenter for å gjøre dette internt i kameraet. Denne knappen kunne vært brukt til noe mye mer nyttig. Som for eksempel til å raskt skifte mellom fokusmodus, slik som både Panasonic GX8 og Fujifilm X-T10 har en egen bryter til, og som vi liker veldig godt. Det burde i det minste vært mulig til å tilpasse funksjonen til bryteren selv, så kunne man valgt om man ville ha den til å styre skuddtakt, fokusmodus, hvitbalanse eller hva det skulle være. Noen vil sikkert synes det er kjekt å kunne skifte fra farger til sort-hvitt ved å vri på en bryter, og det kommer sikkert til å føles skikkelig retro for milleniumsgenerasjonen, men vi føler at det er mye tapt potensiale her.

Ikke noe kunstfilter, bare kunst. 1/100s - f/6.3 - ISO 200. Optimalisert fra RAW.
Ikke noe kunstfilter, bare kunst. 1/100s - f/6.3 - ISO 200. Optimalisert fra RAW. Foto: Kristoffer Møllevik

Ellers god betjening, men vi savner flere tilpasningsmuligheter

Sett bakfra er det som sagt lite som minner om et kamera fra 60-tallet, og betjeningen er mer eller mindre slik den pleier å være hos Olympus. Riktignok er Av/På-knappen plassert og delvis utformet som de gode gamle filmsveivene for å sveive inn filmrullen etter bruk, og det ene kontrollhjulet er plassert der du hjulet for å trekke opp filmen til neste negativ ville vært. Dette er for så vidt ikke så helt ulikt OM-D E-M10 Mark II, men det føles et lite hakk mer gjennomført på Pen-F.

Som seg hør og bør er kameraet godt utstyrt med kontrollhjul. Ett for lukkeren, ett for blenderen, ett for eksponeringskompensasjon og ett modushjul. Modushjulet kan låses på plass slik at du ikke går ut av for eksempel lukkerprioritet til blenderprioritet. Det kan kanskje være en kjekk funksjon, men vi har sjeldent følt behov for det med andre kameraer, og for å være helt ærlig synes undertegnede at denne låsen var mer i veien enn til nytte. Jeg går ofte rundt med kameraet i blenderprioritet, men hvis det litt plutselig dukker opp et motiv i bevegelse, trenger jeg å kunne skifte til lukkerprioritet forholdsvis raskt, helst uten å måtte låse opp modushjulet. Det er nok mye vanesak, og om det er plagsomt eller ikke vil variere fra bruker til bruker. Det er ellers veldig fin motstand i kontrollhjulene slik at de ikke flytter seg uten at du vil det, og når du først vrir på dem er det med et tilfredstillende, svakt hørbart klikk.

Gode betjeningsmuligheter gjør det mulig å raskt endre innstillingene når det trengs. 1/1000s - f/2.0 - ISO 320. Optimalisert fra RAW.
Gode betjeningsmuligheter gjør det mulig å raskt endre innstillingene når det trengs. 1/1000s - f/2.0 - ISO 320. Optimalisert fra RAW. Foto: Kristoffer Møllevik

De som har brukt kameraer fra Olympus tidligere vil raskt kjenne seg igjen. Til tross for det gammeldagse utseendet, er kameraet i grunn overraskende godt utstyrt med fysiske brytere og programmerbare knapper. Fireveiskontrolleren er merket med standardfunksjonene, noe vi i grunn setter pris på i og med at vi ikke har noe stort behov for å endre på dette oppsettet. Noen liker at disse knappene er umerkede, slik som foreksempel på Olympus' større OM-D-kameraer, da det kan gjøre det enklere hvis du endrer funksjonen, men undertegnede foretrekker helt klart at de er merket. Litt fordi standardfunksjonene stort sett er de jeg trenger, og skulle jeg likevel ende opp med å endre for eksempel funksjonen til blits-knappen til å heller velge fokusmodus, overlever jeg om det fortsatt er et blits-symbol på knappen.

Vi kan endre knappene, bare ikke slik vi vil

Løk. 1/80s - f/1.8 - ISO 1250. Optimalisert fra RAW.
Løk. 1/80s - f/1.8 - ISO 1250. Optimalisert fra RAW. Foto: Kristoffer Møllevik

Men mens vi snakker om å endre blits-knappen om til fokusmodus: Det kan vi ikke. Altså, vi kan endre den, noe som i alle fall vi synes er en logisk ting å gjøre siden kameraet har innebygget blits. Men vi kan ikke endre den til å styre fokusmodus. Faktisk har vi bare 8 ulike innstillinger å velge mellom akkurat her.

Fire av innstillingene er de tingene som allerede er standard, og to av disse er i praksis bare to varianter av den samme. Én er digital zoom, men det bruker vi aldri. Én er eksponeringskompensasjon, men den har et dedikert kontrollhjul oppå kamerahuset fra før, og er dermed helt overflødig. Én kan låse berøringskjermen, men vi kan ikke se når vi skulle ha behov for det – enten bruker du berøringsskjermen, eller så gjør du ikke det. Og den siste er manuell fokus, og selv om det er kjekt å ha en gang i blant, er det i grunn svært sjeldent vi bruker det - og i alle fall ikke ofte nok til at vi trenger en egen knapp for det alene.

Men én innstilling vi faktisk endrer på ganske ofte, er fokusmoduset, altså valget mellom låst autofokus og kontinuerlig autofokus. Kameraet har åtte knapper vi kan stille inn selv, og for de fleste av dem kan vi velge mellom omtrent 20 ulike funksjoner av ulik nytteverdi. Men den funksjonen som virkelig hadde vært nyttig, er den som ikke er der: altså fokusmoduset. Når vi fotograferer motiver i bevegelse er det ofte helt nødvendig å bruke kontinuerlig følgefokus, og vi likte veldig godt at Panasonic GX8 lot oss veksle mellom fokusmodusene med en helt egen bryter. På Olympus Pen-F må vi inn i hurtigmenyen.

Når vi fotograferer motiver i bevegelse er det ofte helt nødvendig å bruke kontinuerlig følgefokus, men denne innstillingen er merkelig lite tilgjengelig på Pen-F. 1/500s - f/2.0 - ISO 160. Optimalisert fra RAW.
Når vi fotograferer motiver i bevegelse er det ofte helt nødvendig å bruke kontinuerlig følgefokus, men denne innstillingen er merkelig lite tilgjengelig på Pen-F. 1/500s - f/2.0 - ISO 160. Optimalisert fra RAW. Foto: Kristoffer Møllevik
Hurtigmenyen til Olympus er fortsatt ikke så veldig hurtig.
Hurtigmenyen til Olympus er fortsatt ikke så veldig hurtig. Foto: Kristoffer Møllevik

Og hurtigmeny og hurtigmeny; den er egentlig ikke spesielt hurtig. Olympus' hurtigmeny gir oss faktisk mulighet til å endre på 21 ulike innstillinger, og de fleste er ikke relevante hvis du tar bilder i RAW-format. Det er fint med mange innstillingsmuligheter, men akkurat her hadde vi foretrukket litt færre til fordel for raskere oversikt, eventuelt muligheten til å tilpasse den selv. Det er selvsagt til dels en vanesak, men vi synes likevel det er irriterende.

Kompakt, men kjapp søker og fleksibel skjerm

Olympus Pen-F er det første kameraet i PEN-serien med elektronisk søker (EVF), men det er et kompakt systemkamera, og det samme er søkeren. Med en forstørrelsesgrad på 1,25X er den merkbart mindre enn søkeren hos for eksempel Panasonic GX8. Det oppleves ikke som problematisk, men en større søker er som regel bedre å jobbe med hvis du skal ha kameraet klart i lange perioder av gangen, så det kommer litt an på bruken.

En god søker kan være gull verdt i den skarpe vårsolen. 1/500s - f/5.6 - ISO 125. Optimalisert fra RAW.
En god søker kan være gull verdt i den skarpe vårsolen. 1/500s - f/5.6 - ISO 125. Optimalisert fra RAW. Foto: Kristoffer Møllevik

Det er ingen merkbar forsinkelse på hverken søkeren eller skjermen, og oppdateringsfrekvensen er for det meste god nok i kameraets normalmodus. Søkerbildet blir litt uskarpt ved rask panorering, men det kan du unngå ved å skru opp oppdateringsfrekvensen i menyen. Da bruker kameraet litt mer strøm, og vi greide oss egentlig helt fint uten, men det er fint å vite at muligheten er der.

Den utfellbare skjermen er med sine tre tommer og 1 037 000 bildepunter mer enn god nok til sitt bruk, og på høyde med de fleste konkurrentene. Det at skjermen kan flippes helt ut til siden gir litt ekstra fleksibilitet under fotografering, og i motsetning til skjermer som du bare kan vri opp eller ned (som for eksempel på E-M10 II), får du også utbytte av den hvis du tar bilder på høykant. Vi har lite å utsette på skjermen, annet enn at den sitter litt vel godt fast i kamerakroppen, noe som krevde litt tilvenning for en med såpass korte negler som undertegnede.

Hva med bildekvaliteten da? La oss sjekke på neste side »

Gå til side

Norges beste mobilabonnement

Desember 2018

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Komplett MedioFlex+ 6GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen