Test Olympus OM-D E-M1 II

OM-D E-M1 II er en skikkelig råtass (Bilde: Kristoffer Møllevik)

Olympus' nye flaggskip står uten konkurranse blant mFT-kameraene

Men det er ikke billig å være kongen på haugen.

Hvis vi ikke regner med mellomformat, som jo er noe for seg selv, er det stort sett slik at fullformatskameraene er størst, APS-C er litt mindre, og Micro Four Thirds (mFT) er enda mindre enn APS-C igjen. Og så har du unntakene som bekrefter regelen, som for eksempel Sonys fullformats kompaktkamera, RX1R II. Og Olympus' nye flaggskip, Olympus' OM-D E-M1 II.

Nå er det ikke sånn at OM-D E-M1 II er digert, bare stort til et mFT-kamera å være. Det er for eksempel betydelig større enn det speilløse APS-C-kameraet Sony a6500. Da har vi riktignok ikke tatt optikken med i betraktningen, og det skal vi komme tilbake til.

Det er alltid litt interessant å se hva produsentene forsøker fremheve med kameraene sine, og denne gangen ser budskapet ut til å være et kamera som kan takle omtrent alt, over alt. Og de er ikke helt på jordet. Vel, jo, der også, men du skjønner... Moving on!
Det er alltid litt interessant å se hva produsentene forsøker fremheve med kameraene sine, og denne gangen ser budskapet ut til å være et kamera som kan takle omtrent alt, over alt. Og de er ikke helt på jordet. Vel, jo, der også, men du skjønner... Moving on! Foto: Olympus

Og når vi legger til at det er det dyreste mFT-kameraet i manns minne, med en prislapp på 20.000 kroner (mer enn enkelte fullformatskameraer), kan man jo begynne å lure på hvordan i all verden Olympus kan rettferdiggjøre størrelsen og prisen. Er ikke halve poenget med mFT-systemet at det skal være både mindre og rimeligere? Vel, det er ikke fullt så enkelt, og Olympus er ikke helt på jordet.

Det som følger her er et kortere sammendrag og vår konklusjon. Vi går mer i dybden på side 2, 3 og 4, og der kan du lese mer om blant annet de ytre egenskapene, ytelsen og bildekvaliteten.

Helt rå spesifikasjoner

Spesifikasjonene til Olympus' nye toppmodell har helt klart høy siklefaktor, og her ser vi hvor den høye prisen kommer fra, for de har ikke akkurat begrensa seg. Her snakker vi skuddtakter på opp til 60 bilder i sekundet (og ja, det er i råformat også), en svært god buffer, autofokus med 121 fasedetekterende fokuspunkter av kryss-typen, en bildestabilisering som skal gjøre det mulig å fotografere håndholdt med lukkertider på 2 sekunder, og en særdeles kjapp elektronisk søker med oppdateringsfrekvens på 120hz.

Den gode bildestabiliseringen lar oss ta bilder med lang lukkertid, noe som kommer godt med i vintermørket - i alle fall så lenge motivene står stille. Her 1/13s, men vi fikk også flere skarpe bilder med hele 1 sekunds lukkertid, og har sett andre fått skarpe bilder med 2 sekunders lukkertid(!) 1/13s -f/5.6 - ISO 64. Justert fra råformat.
Den gode bildestabiliseringen lar oss ta bilder med lang lukkertid, noe som kommer godt med i vintermørket - i alle fall så lenge motivene står stille. Her 1/13s, men vi fikk også flere skarpe bilder med hele 1 sekunds lukkertid, og har sett andre fått skarpe bilder med 2 sekunders lukkertid(!) 1/13s -f/5.6 - ISO 64. Justert fra råformat. Foto: Kristoffer Møllevik

Dette er tall som kan få det til å gå varmt under topplokket på selv de sindigste blant oss. Dette kameraet er så rått «spekka» at det ikke har noen reelle konkurrenter i mFT-systemet. I stedet presenterer Olympus et sterkt og kompakt alternativ til sportskameraer som Sony a6500, Nikon D500 og Canon EOS 7D Mark II.

Testen fortsetter under tabellen.

  Olympus OM-D E-M1 II OM-D E-M1 Sony a6500 Nikon D500 Canon EOS 7D Mark II Panasonic Lumix GX8
Pris*: 19 999,- 9999,- 16 988,- 22 588,- 14 764,- 8894,-
Bildebrikke: 4/3 (224,9 mm²) 4/3 (224,9 mm²) APS-C (366,6mm²) APS-C (368,95 mm²) APS-C (336 mm²) 4/3 (224,9 mm²)
Oppløsning: 20 MP (5184 x 3888) 16 MP (4608 x 3456) 24 MP (6000 x 4000) 21 MP (5568 x 3712) 20 MP (5472 x 3648) 20 MP (5184 x 3888)
ISO: 64 - 25 600 100 - 25 600 100 - 51 200 50 - 1 640 000 100 - 51 200 100 - 25 600
Fatning: Micro Four Thirds Micro Four Thirds Sony E Nikon F Canon EF Micro Four Thirds
Fokuspunkter: 121 81 425 153 65 49
Bildestabilisator: 5-akses 5-akses 5-akses Nei Nei 5-akses
dobbel IS
Maks hastighet, bildeserie: 60/18/15 fps 10 fps 11 fps 10 10 fps 10 fps
Buffer, maks hastighet, RAW: 98 (mekanisk lukker) 50 110 200 26 36
Skjerm: 3", 1 037 000 pt 3", 1 037 000 pt 3", 921 600 pt 3", 2 359 000 pt 3", 1 040 000 pt 3", 1 040 000 pt
Berøringsskjerm: Ja Ja Ja Ja Nei Ja
Fleksibel skjerm: Ja (opp, ned og til siden) Delvis (opp, ned) Delvis (opp, ned) Delvis Nei Ja (opp, ned og til siden)
Søker: Elektronisk, 2 360 000 pt Elektronisk, 2 360 000 pt Elektronisk, 2 359 296 pt Optisk, 100%, 1x Optisk Elektronisk, 2 360 000 pt
Værtett: Ja Ja Fukt og støv Ja Ja Ja
Batteri (CIPA): 440 350 350 1240 670 330
USB-lading: Nei Nei Ja Nei Nei Nei
Vekt - kamerahus (gram): 574 497 453 860 910 487

*Laveste tilgjengelige pris i skrivende stund, hentet fra pristjenesten Prisguide.no. 

Vill ytelse

Den raske skuddtakten gjør det enklere å treffe på det «riktige» øyeblikket. 1/500s - f/2.8 - ISO 400. Behandlet fra råformat.
Den raske skuddtakten gjør det enklere å treffe på det «riktige» øyeblikket. 1/500s - f/2.8 - ISO 400. Behandlet fra råformat. Foto: Kristoffer Møllevik

Skuddtaktene er rå, og med kontinuerlig autofokus kan vi få 10 bilder i sekundet med mekanisk lukker, og 18 bilder i sekundet med elektronisk lukker; men for sistnevnte må du være oppmerksom på «rullende lukker»-effekten, som du kan se et eksempel på her. Hvis vi låser autofokusen får vi hele 15 bilder i sekundet med mekanisk lukker, og 60 (!) med elektronisk. Dette gjelder både råformat og JPEG.

Direktevisningen i den elektroniske søkeren fungerer bare for de to førstnevnte skuddtaktene, altså 10 og 18, men dette er likevel mye bedre enn hva vi får fra noe annet mFT-kamera. Bufferen er også svært sterk, og litt avhengig av hvilken skuddtakt vi valgte fikk vi alt fra 79 bilder til 116 bilder i råformat, før kameraet måtte redusere hastigheten - og selv med redusert hastighet var det raskt. Dette er med unntak av de aller raskeste skuddtaktene på 30 og 60 bilder i sekundet.

Så lenge vi har to, tre gode bilder der fokusen treffer, gjør det oss ikke så mye at vi også har 20 der den ikke gjør det - men jo mer den treffer, dess bedre. 1/500s - f/2.8 - ISO 640. Behandlet fra råformat.
Så lenge vi har to, tre gode bilder der fokusen treffer, gjør det oss ikke så mye at vi også har 20 der den ikke gjør det - men jo mer den treffer, dess bedre. 1/500s - f/2.8 - ISO 640. Behandlet fra råformat. Foto: Kristoffer Møllevik

Da vi testet autofokusen i en sportssituasjon (se bildet over og les mer på side 3) var den ikke like treffsikker som Sony a6500, som vi tester samtidig. Dette er ikke noen vitenskapelig test der vi kan kontrollere for alle variabler, og vi sitter igjen med flere gode bilder fra E-M1 II, men hvis du ser etter et sportskamera og har høye krav til svært høy treffprosent på autofokusen, er dette helt klart noe vi ville undersøkt nærmere.

Oppdatert: Vi har gjort en ny fokustest, og med litt justering av innstillingene ble resultatet betraktelig bedre.

Pro Capture lar oss ta bilder når det skjer, etter at det har skjedd

Dette er en veldig spennende funksjon der kameraet begynner å mellomlagre («buffre») bilder med en gang vi trykker utløserknappen halvveis ned, og lagrer opp til 14 av dem når vi trykker knappen helt ned, og alle som kommer etter også, selvfølgelig. Dette er utrolig nyttig når du skal ta bilder av noe som skjer for raskt og uten forvarsel, slik til at du ellers ikke rekker å reagere. Det blir et spesialverktøy for situasjoner og motiver som de fleste av oss neppe får bruk for til daglig, men det betyr ikke at man ikke kan ha det gøy med det, bare sjekk ut dette bildesøket for inspirasjon.

Størrelsen er styrken

Det er visstnok den mindre bildebrikken som gjør det mulig for Olympus å presse kameraet så langt som de gjør, men det er ikke først og fremst det vi tenker på. I sitt kanskje viktigste fotomodus (for sport, i alle fall), altså kontinuerlig («aktiv») autofokus med mekanisk lukker, får vi 10 bilder i sekundet ut fra E-M1 II, og det er så vidt bak Sony a6500, og står likt med Nikon D500 og Canon EOS 7D Mark II. Det er selvsagt mange andre styrker og svakheter som skiller disse kameraene fra hverandre, men det som nok er Olympus' største styrke, er den kompakte optikken.

Et lite kamera som veier mindre i sekken, blir for mange oftere med på tur enn et større og tyngre. 1/100s - f/2.8 - ISO 800. Justert fra råformat.
Et lite kamera som veier mindre i sekken, blir for mange oftere med på tur enn et større og tyngre. 1/100s - f/2.8 - ISO 800. Justert fra råformat. Foto: Kristoffer Møllevik
OM-D E-M1 II er kanskje større enn a6500, men det er før optikken kommer på.
OM-D E-M1 II er kanskje større enn a6500, men det er før optikken kommer på. Foto: Kristoffer Møllevik

For selv om selve kamerahuset er større enn for eksempel Sony a6500, er Micro Four Thirds-optikken betydelig mindre enn tilsvarende APS-C- eller fullformatsoptikk, og selv om forskjellen på en halvkilo ikke akkurat er enorm (se regnestykket på neste side), baller vektforskjellen raskt på seg hvis du skal gå rundt med flere objektiver i ryggsekken, eller hvis du skal gå en lang dag med kameraet rundt halsen. Og når kameraet er lettere å ta med seg, er sjansen større for at du gjør nettopp det. Tar det med, altså.

Kameraet er ellers svært solid konstruert, og tåler både frost, støv, vannsprut og regnvær. Batteriet Olympus har pakket inn i E-M1 II er større enn hva vi har sett på mange andre speilløse systemkameraer, og det er bra, for nettopp batteribruk er en av akilleshælene til denne kameratypen. Men vi irriterer oss veldig over at kameraet ikke støtter USB-lading. Bærbarhet er som sagt en av de store styrkene til mFT-systemet, og hvis du er mye på farten med kameraet ditt, er det utrolig fint å kunne lade batteriet mellom øktene, enten det er i sekken eller i bilen.

Men betjeningen er litt typisk Olympus

Du kan kalle den både hurtigmeny og superkontrollpanel - vi kaller den rotete.
Du kan kalle den både hurtigmeny og superkontrollpanel - vi kaller den rotete. Foto: Kristoffer Møllevik

Vi får mange knapper og gode tilpassningsmuligheter, men det er en del ting vi stusser over. Som for eksempel at vi bare kan endre funksjon på to av knappene på fireveiskontrolleren, og det at den ellers smarte FN-spaken ikke kan brukes til å skifte mellom fokusmodus og skuddtakt samtidig, noe som ville vært veldig nyttig. Menyene er detaljrike, for å si det slik, og de kunne vært raskere å navigere i, men dette vil nok for de fleste bare være et irritasjonsmoment i starten.

Hurtigmenyen er omfattende, og ikke spesielt hurtig. Men Olympus kaller den vel strengt tatt for et «super control panel», så tanken er vel å ha så mye som mulig på ett sted. Vi tror en enklere og mer oversiktlig hurtigmeny hadde vært bedre, men igjen, dette er nok et mindre problem når du blir mer kjent med kameraet.

Konklusjon

Dette er helt klart et ganske rått kamera, men på grunn av den høye prisen er det nok først og fremst for fotografer skal ta mye bilder av motiver i rask bevegelse, som sport og dyr, som har høye krav til hvordan utstyret presterer, og som samtidig ønsker et lett kamerasystem som ikke veier for mye på ryggen. mFT-sensoren gjør at kameraet er litt mer utsatt for bildestøy enn kameraer med APS-C og fullformat. I gode lysforhold merket vi ikke veldig mye til det, men det er verdt å tenke på hvis du planlegger å fotografere mye under dårligere lysforhold, som for eksempel dyreliv rundt daggry og skumring eller håndball i en noe svakere opplyst idrettshall.

Her vil konkurrenter som Sony a6500 (inne til test nå), Nikon D500 og Canon EOS 7D Mark II være interessante alternativer, hvis du ser bort fra den tyngre og jevnt over noe dyrere optikken. De to siste er dessuten speilreflekser, som i sportsammenheng har store fordeler med tanke på at de optiske søkerne er helt forsinkelsesfrie (utenom lysets og nervebanenes hastighet), og de bruker mindre strøm, så du kan komme unna med færre batteribytter.

Den er en råtass, og koster deretter, og byr dessuten på langt mer enn de fleste trenger. Men for den riktige brukeren kan dette være et veldig riktig kamera.
Den er en råtass, og koster deretter, og byr dessuten på langt mer enn de fleste trenger. Men for den riktige brukeren kan dette være et veldig riktig kamera. Foto: Kristoffer Møllevik

Men hvis bærbarheten til mFT-systemet er din greie, og du jobber med foto på full- eller deltid, eller driver med det som hobby på høyt nivå, og skal ta bilder med mye fart og spenning, er det vanskelig å slå Olympus OM-D E-M1 Mark II.

Klart, hvis du fotograferer så mye med fart og spenning, men likevel trenger bærbarheten, kan du jo sjekke ut Panasonic GX8, det koster bare halvparten så mye »

Prisguide.no er en kommersiell partner til Teknisk Ukeblad Media. De leverer oppdaterte priser, prisvarsling og produktinformasjon. Du kan lese mer om Prisguide her »

På de neste sidene skal vi gå litt mer i detalj, og vi begynner med de ytre egenskapene »

Gå til side

9/10
Imponerende
"En råtass som koster deretter, men kan være veldig riktig for den riktige brukeren"

Pluss

  • Svært rask skuddtakt og stor buffer
  • Værtett og solid
  • God ergonomi
  • Mange tilpassningsmuligheter
  • Svært sterk innebygd bildestabilisering
  • Kjapp søker
  • Kompakt kamerasystem, egnet for deg som bærer utstyret på kroppen

Minus

  • Tungt menysystem
  • Savner enkelte tilpassningsmuligheter på knappene
  • Ikke USB-lading
  • Høy pris, samme klasse som flere APS-C-baserte konkurrenter

Olympus OM-D E-M1 Mark II   Les mer »

Norges beste mobilabonnement

August 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Chili Medium 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen