Nuraphone måler hørselen din og justerer lydgjengivelsen deretter. Resultatet er svært solid.

Test Nuraphone G2

Nuraphone måler hørselen din og justerer lydgjengivelsen deretter. Resultatet er svært solid. (Foto: Niklas Plikk, Tek.no)

De mest scifi-aktige hodetelefonene vi noen gang har vært borti

Nuraphone er en teknologipakke uten like.

Annonsør­innhold
Les hele saken »

Kickstarter-fenomenet Nuraphone har nærmest vært litt som et fabeldyr for oss her i Tek-redaksjonen. Vi har hørt om dem, sett dem omtalt, men aldri egentlig klart å få noen nærkontakt med dem, tross gjentatte forsøk. 

Nå er det imidlertid blitt andre boller. EET Europarts er blitt norsk importør for produktet, og det er dermed på vei inn i norske butikker i disse dager.

Dette er altså et sett ekstremt høyteknologiske hodetelefoner, men det aller mest iøynefallende er selvfølgelig at de har øreplugger inni de vanlige øreklokkene. 

Det oppnår i hovedsak to ting: Først og fremst kan pluggene brukes til å gjengi diskant og mellomtone, mens bassen overlates til elementer på utsiden. For det andre kan pluggene brukes til å kartlegge hørselen din ved hjelp av små tonesnutter som spilles av i oppsettsprosessen.

Små mikrofoner fanger opp hvordan øret ditt reagerer på tonene (såkalt otoakustisk emisjon), og bruker dette til å lage en helt personlig lydprofil kun for deg. 

«Bip-blopp-bop»

Hodetelefoner med øreplugger innvendig er kanskje ikke veldig vanlig, men det har åpenbart en praktisk funksjon. Foto: Stein Jarle Olsen, Tek.no

Du kan selvfølgelig bruke Nuraphone som helt vanlige bluetooth-hodetelefoner, men den tilhørende appen er nødvendig for å ta i bruk alle de mer eller mindre avanserte funksjonene. Når du har fått tilkoblingen i orden og har startet appen, starter oppsettet. Du blir bedt om å ta på deg hodetelefonene, sørge for at de sitter symmetrisk og sette deg på et stille sted. Deretter starter hørselstesten. 

Undertegnede hadde i starten problemer med at appen mente at hodetelefonene ikke skapte god nok forsegling mot ørene til å kjøre testen, men en liten stramming av hodebøyla tok heldigvis hånd om den saken. 

Hørselstesten resulterer i en litt abstrakt sirkel som buler ut her og der, men som egentlig bare er en sammenrullet fremstilling av en vanlig frekvenskurve. Jo mer «ujevn» sirkelen er, jo større justeringer gjør Nura fra den nøytrale basisinnstillingen – men du kan selvfølgelig også velge å skru av personaliseringen om du heller vil det.

Oppsettet som leder deg gjennom personaliseringen er rimelig beint frem, men vi slet med at appen mente vi ikke hadde god nok forsegling mot ørekanalen. Foto: Stein Jarle Olsen, Tek.no

Hodetelefonene lar deg sette opp tre ulike lydprofiler, og skulle du bytte til en annen enhet (eller låne dem bort) følger innstillingene med over til lånerens app. Kollega Niklas testet også sin hørsel, og den resulterende lydprofilen var svært forskjellig fra min. Hans låter rett og slett slitsom i mine ører, så det er ingen tvil om at personaliseringen har noe for seg. Les for øvrig hans mening litt lenger ned i testen. 

Undertegnedes og kollega Niklas' lydprofiler. Sirkelen starter med dypbassen klokka 12, og så blir det lenger og lenger opp i registeret jo lenger med klokka du kommer rundt. Foto: Stein Jarle Olsen, Tek.no

Du kan også justere mengden bass selv. Nura kaller det «Immersion Mode», og velges trinnløst ved hjelp av en skyvebryter i bunnen av appen. Mer om det etter hvert. 

Kan settes opp slik du vil ha dem 

I oppsettet får du også anledning til å sette opp bruken av de to «knappene» på siden av hodetelefonene. Begge kan settes opp med to kommandoer hver – vanlige ting som spill/pause, neste låt og volum opp/ned, men også mer Nura-spesifikke funksjoner som nevnte «Immersion» og «Social mode».

Sistnevnte fungerer som det mange andre hodetelefoner kaller «Ambient»-modus, ved at mikrofonene utvendig aktiveres og lyden dempes, slik at du kan høre omgivelsene. Dette fungerer også svært godt, med svært realistisk lyd. Det er nesten som om du ikke har på deg hodetelefonene i det hele tatt. Din egen stemme lider imidlertid litt, og det er merkelig å snakke med andre med Nuraphone-ene på.

Vi skulle kanskje også likt at de dempet lyden enda mer, eventuelt at det var mulig å konfigurere Social mode slik man vil. Jeg liker å skru opp lyden ganske høyt om jeg først lytter til musikk, og Social mode skrur ikke ned lyden nok til at jeg hører hva sidemannen sier uten å pause musikken helt. 

Knappene utvendig er for øvrig ekstremt responsive, og gir fra seg en lett vibrasjon hver gang du trykker på dem (såkalt haptisk feedback). De er nesten for responsive, til det punkt at det er vanskelig å gjøre justeringer på hodebøyla uten å komme borti knappene, siden de også reagerer om du bare kommer borti kanten. 

Ikke hodetelefoner? 

I eska (som litt gimmick-aktig proklamerer «This is not a headphone») finner du hodetelefonene, et svært bæreetui i hardplast, tre sett gummiputer til de innvendige ørepluggene, ladekabel og et gummietui til kabelen. Ladekabelen er uheldigvis proprietær, og ikke verken microUSB eller USB-C. Det er irriterende i en tid hvor tilnærmet absolutt alle andre hodetelefoner kommer med en av de to nevnte standardene.

Disse små knappene utvendig gir anledning til å sette opp ulike kommandoer med ett og to tapp. Foto: Stein Jarle Olsen, Tek.no

Det er også et visst minus at Nuraphone ikke har minijack-inngang, og i utgangspunktet kan dermed ikke brukes med kabel på noe som helst vis. Det betyr at de ikke kan brukes med underholdningssystemene på de aller fleste fly, og også at du ikke har noe vis å bruke dem om batteriet skulle gå tomt.

Den proprietære kabelinngangen gjør imidlertid at du kan koble til et vell av ulike (like proprietære) kabler, og der inngår også muligheten til å kjøpe en kabel med minijack i andre enden. Til 4000 kroner hadde det kanskje ikke gjort noe om denne fulgte med i pakken. 

Nuraphone har for øvrig autopause-modus. Det fungerer utmerket når du tar dem av deg, men vi skulle kanskje ønske at musikken startet automatisk igjen så fort vi tar dem på. Med G2-oppdateringen som kom i sommer fikk de også en viss aktiv støydemping ombord. Den tilfører ikke enormt mye, men fjerner ytterligere litt støy som ikke den allerede meget gode passive dempingen tar seg av. Det er jo i praksis tre lag med støydemping her: Pluggene, øreklokkene og elektronikken, og i sum er det svært lite som slipper gjennom.

Den aktive støydempingen gjør uheldigvis at hodetelefonene blir ganske følsomme for vind, men det er ikke verre enn å gå inn i appen og skru den av, så løser det problemet seg. 

Nuraphone-hodetelefonene er omtrent like store som de fleste andre hodetelefoner til noen tusenlapper. Byggekvaliteten oppleves som god. Foto: Niklas Plikk, Tek.no

Vakker lyd 

Innvendig er Nuraphone-hodetelefonene kledt med silikon, som kanskje fremstår som at kan bli veldig varme. De har imidlertid det de kaller Tesla-ventiler som sørger for å holde dem kjølige innvendig. Foto: Stein Jarle Olsen, Tek.no

Hva så med lyden? Den nøytrale modusen låter helt greit, men er ikke spesielt gøy å høre på, nesten på et sånt nivå at man kan mistenke Nura for å ha holdt igjen litt ekstra for å fremheve fordelene med personalisering. De har en ganske kjølig klangbalanse, mangler litt oppløsning i diskanten og ikke minst en del luft i lydbildet. Ikke verst, men heller ikke nok til å forsvare en pris på 4000 kroner. 

Med den personaliserte modusen (som for undertegnede legger til litt ekstra i bunnen av registeret og i øvre mellomtone, men holder igjen i nedre mellomtone og øverst i diskanten) åpner det seg først og fremst opp, i tillegg til at lyden blir betraktelig varmere og mer engasjerende. 

Bassjusteringen gjør jo at du i praksis kan velge mengde etter eget ønske, og kvaliteten degraderes heller ikke før du kommer opp mot maks. Da kan du tydelig høre elementene vibrere, og det blir mer buldrebass enn slik det egentlig skal låte. Effekten minner litt om Skullcandy Crusher, men Skullcandyene er enda verre og sliter selv på lavere basseffekt.

I eska: Hodetelefonene, ladekabel, ekstra silikontupper og bæreetui. Foto: Stein Jarle Olsen, Tek.no

Undertegnede trives mest et sted rundt midten av Immersion-skalaen, som gir fyldig og tung bass, men uten at det tar overhånd på noen måte. Bassen kan imidlertid som litt seig eller treig, uten at det er noe som sannsynligvis vil plage andre enn de aller mest audiofile veldig. 

Nuraphone når lydmessig ikke helt opp til for eksempel Bang & Olufsen H9i, men det er heller ikke langt unna. Et litt mer ekspansivt lydbilde og litt mer detaljer i toppen av registeret hadde brakt dem helt på par med danskene. 

Det ene store minuset 

Niklas mener:

Det er ikke helt enkelt å beskrive hvordan det er å bruke Nuraphone. Den første gangen jeg tok dem på meg sammenlignet jeg de innvendige øreproppene som å få to kalde, fremmede fingrene stappet inn i ørene mine, og den følelsen forsvant aldri helt, selv om det ble bedre etter hvert. 

Og det er stort sett komforten som holder dette produktet tilbake for meg. Etter å ha justert lyden via det automatiske oppsettet låt de helt fantastisk, med fyldig bass som dundret på siden av hodet, mens diskanten klang godt gjennom øreproppene. 

Jeg tok dem med på en flyreise til Sverige, og støydempingen er det i hvert fall ikke noe å klage på. Her har du tross alt både aktiv støydemping og ganske betydelig passiv støydemping, ettersom det er både klokker og ørepropper i ett. 

Etter å ha brukt dem av og på et helt døgn er det imidlertid ikke å komme unna at passformen ikke er for meg. Stein Jarle mente hodebøylen ikke var så god, men for min del var det heller pluggene som var et hinder. Hvis man beveger seg litt rundt skumper de konstant inn mot øret, og det gjorde rett og slett vondt etter langvarig bruk. 

Det er virkelig synd, for det oser nerdemoro av dette produktet, og lyden var knallgod. Men disse hodetelefonene er visst ikke ment for mine ører. 

– Niklas Plikk, Nyhetssjef i Tek.no 

 

Batteritiden er også god. Nura opplyser at typisk batterilevetid er mellom 15 og 20 timer ved trådløs lytting, og det virker å stemme godt med våre erfaringer. Kanskje er det også litt konservativt. Litt interessant er det også at hodetelefonene ikke har noen av- og på-knapp, men automatisk går i hvilemodus når du tar dem av deg. De vekker seg også automatisk så fort du tar dem på ørene. Det tar et par sekunder, men stemmen i øret hilser deg så med navnet på den aktive lydprofilen og gjenstående batteriprosent, i tillegg til tilkoblingsstatus. 

Utfordringen for Nuraphone er dessverre komforten. De har etter vår erfaring to distinkte problemer som stikker store nåler i gleden ved resten av produktet. Først og fremst gjør ørepluggene at hodebøyla må strammes ganske tett for at de skal sitte ordentlig på plass. Bøyla er dessverre ikke spesielt godt polstret, og for undertegnedes del betyr det at de blir svært slitsomme å bære, spesielt etter en time eller to. 

Ørepluggene i seg selv er også til dels ganske vonde, i alle fall etter en tids bruk. De gnager mer og mer, og etter hvert må jeg rett og slett ta pauser. Litt av problemet er at de ikke går helt inn i øregangen, slik kanalplugger vanligvis gjør, men heller ligger og gnisser mot øret støtt og stadig etter hvert som hodetelefonene beveger på seg, slik det jo er uunngåelig at de gjør. I sum blir Nuraphone uheldigvis litt slitsomme å bruke. 

Det kan også være litt vanskelig å få selve ørepluggene til å sitte godt på plass iblant, noe som resulterer i litt frenetisk justering av hodetelefonene. Som nevnt kommer det meste av bassgjengivelse imidlertid fra klokkene rundt, og det er dermed ikke like essensielt med en perfekt forsegling, men iblant hører vi rett og slett ingenting. 

Nuraphone er hodetelefoner for de teknologiglade, men de er ikke komfortable nok til å ha på seg for at vi kan gi noen uforbeholden anbefaling. Foto: Stein Jarle Olsen, Tek.no

Konklusjon 

Nuraphone er et fascinerende sett hodetelefoner. Personaliseringsteknologien fremstår nesten som science fiction, men det er åpenbart at den tilfører mye fra den litt kjipe nøytrale lydsignaturen. Vi liker at bassgjengivelsen er justerbar, og de øvrige funksjonene tyder på at det er mye som er tenkt godt gjennom her. 

Aktiv støydemping ble introdusert med en oppdatering i sommer, og kombinert med dobbel passiv støydemping gjenstår svært lite lyd, både på kontor og på fly. Batteritiden er også god. 

Vår største innvending er at komforten ikke holder følge med lyden. Plugg-inni-hodetelefoner-konseptet stiller større krav til at alt skal passe, og Nuraphone er litt for tunge og har litt for lite polstring til at de blir komfortable å ha på i mer enn en times tid av gangen.

De gnager også noe inni øret, og komforten ødelegger rett og slett litt for et ellers meget godt produkt. Det kan dessverre heller ikke rettes på i en programvareoppdatering. 


Nura Nuraphone G2

"God lyd, støydemping og praktiske funksjoner, men mangler litt på komfort."

Fordeler

  • Tilpasser lyden til deg, med meget godt resultat
  • Isolerer særdeles mye lyd utenfra, både aktivt og passivt
  • Ambient-modus som fungerer godt
  • Knapper som gir mange muligheter til styring
  • Relativt god batterilevetid
  • God samtalekvalitet
  • Kan oppdateres videre gjennom appen

Ting å tenke på

  • Ikke spesielt komfortable å bruke over lang tid
  • Ikke alltid like lette å få til å sitte på plass
  • Proprietær ladekabel; ingen minijackkabel følger med
  • Ikke sammenleggbare
  • Kostbare

Norges beste mobilabonnement

Desember 2018

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Komplett MedioFlex+ 6GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen