Test Nikon DF

(Bilde: Johannes Granseth)

Et underlig kamera som krever mye arbeid

Heldigvis blir bildene svært gode til slutt.

For litt over et år siden slapp Nikon en litt mystisk video om en mann med tredagers-skjegg og små-stilige klær, som trasket rundt i et dramatisk landskap. I hendene holdt han tilsynelatende et kamera, men hva slags kamera det dreide seg om, det fikk vi ikke se.

I løpet av ukene som kom, slapp Nikon flere videoer av denne mannen som var ute og vandret, og i disse videoene fikk vi gradvis se mer av kameraet han brukte. Dette kameraet viste seg til slutt å være Nikon Df, Nikons svar på retrobølgen som har skylt over kameramarkedet de siste årene.

Nikon Df har vært på markedet en god stund nå, og i likhet med alt som prøver å skille seg ut i den ene eller andre retningen, har Nikon Df både blitt lovprist, og latterliggjort. Vi har imidlertid likt flere av de retro-inspirerte kameraene som har kommet på markedet den siste tiden fra produsenter som Olympus og Fujifilm, og vi er derfor spente på å se hva vi synes om Nikons bidrag til trenden.

Godt å holde i

Nikon Df er tilgjengelig i både svart og sølv.
Nikon Df er tilgjengelig i både sølv og svart. (Foto: Nikon)

Når vi får Nikon Df i hånden blir vi først overrasket over hvor lett det føles. Kameraet er solid bygget i magnesium, og med sine mange utildekkede metallflater, ser kameraet ut til å være mye tyngre enn det er. Huset har ikke et så stort grep, men vi synes likevel vi får godt grep om kameraet når vi fotograferer, i alle fall når vi bruker ikke så alt for store objektiver på kameraet.

Designmessig så må vi si at vi er litt usikre på hva vi synes om Nikon Df. På den ene siden synes vi at huset har pene linjer, og vi liker at det er brukt såpass mye metall i konstruksjonen. På den andre siden må vi nok si at vi opplever kamerahuset som noe klumpete, og kanskje litt rotete av utseende. 

Nikon Df - 50mm - 1/800 - f/1.8 - ISO 100.
Nikon Df - 50mm - 1/800 - f/1.8 - ISO 100. (Foto: Johannes Granseth)

Retro-betjening

Nikon Dfs topplate.
Nikon Dfs topplate.Foto: Nikon

Det er ikke bare utseendet på Nikon Df som er retro. Som flere andre kameraprodusenter har gjort i det siste, har Nikon også valgt å gi Nikon Df en betjeningsform som i stor grad består av hjul og ratt med fysiske markeringer på.

Til høyre for utløserknappen finner vi et eget modus-hjul som tilbyr manuell, blenderprioritet, lukkerprioritet og program-modus. Til venstre for utløseren finner vi lukkertids-hjulet, og under dette igjen finner vi et hjul som lar oss styre opptakshastighet og liknende.

På den andre siden av søkeren er det plassert et hjul for eksponeringskompensasjon, og under dette finnes nok et hjul, denne gangen for ISO. Kameraet har også et pekefingerhjul foran på huset, og et tommelfinger-ratt på baksiden.
I tillegg til en fireveis-kontroll på baksiden, er det her også en spak som kontrollerer kameraets lysmåler.

Nikon Df med 50mm f/1.8G.
Nikon Df med 50mm f/1.8G.Foto: Nikon

Vi liker i utgangsspunktet at så mange av kameraets funksjoner og innstillingsmuligheter er tilgjengelige for oss på fysiske knapper og hjul. Man må sjelden inn i menyene på kameraet, og det er fint å enkelt kunne se hva slags eksponerings-innstillinger kameraet står i, bare ved å kaste et raskt blikk ned på kameraet.

Dessverre synes vi konstruksjonen på en del av hjulene gjør dem unødvendig kronglete og keitete i bruk. Vi skulle nok ønsket oss at Nikon hadde laget kameraet litt nettere, og kanskje heller droppet noen av knappene og innstillingshjulene for å få en litt mer raffinert konstruksjon.

Dette er nok i stor grad smak og behag, og der vi synes kameraet kommer litt i veien for oss, vil kanskje andre føle at kameraet gir dem bedre oversikt og kontroll på fotograferingen. Uansett hva man synes om betjeningsløsningen, er det klart at Nikon Df tilbyr en solid fotografisk pakke.

Nikon Df har nemlig arvet den 16,2 megapikslers CMOS-bildebrikken fra toppmodell Nikon D4, så vel som dennes EXPEED 3-bildeprosessor. Denne fullformats-brikken yter ISO-verdier mellom 50 til 12 800 ISO, som kan utvides til det Nikon kaller Hi4 – tilsvarende 204 800 ISO.

Fremragende bildekvalitet

Med disse spesifikasjonene i bakhodet, er det ingen overraskelse at Nikon Df leverer meget gode bilder. Fargegjengivelsen er veldig god, og fargene rett ut av kameraet er klare og sterke. Kameraet har også veldig god kontroll på ISO-støyen selv på de høyere verdiene, og vi har ingen problemer med å bruke både ISO 6400 eller til og med ISO 12 800.

I test-perioden har vi skutt mest i RAW-format, og som vanlig med Nikons NEF-filer, så kan de tøyes rimelig mye i etterbehandlingen. Vi kan for eksempel lysne bildene med både én og to blendere uten at vi støter på nevneverdige problemer.

Detaljnivået i filene er også veldig høyt, og bildene er såpass skarpe rett ut av kameraet at det ikke er mye oppskarping som skal til i etterbehandlingen. Dette henger selvsagt sammen med hva slags optikk man bruker på kameraet, men kitobjektivet som følger med Nikon Df, en retro-utgave av Nikkor 50mm 1.8G, må vi si gjør en veldig god jobb her.

Nikon Df - 50mm - 1/800 - f/4.0 - ISO 100.
Nikon Df - 50mm - 1/800 - f/4.0 - ISO 100. (Foto: Johannes Granseth)

Konklusjon

Det er mye å like med Nikon Df. Innmaten i kameraet ligger helt i toppskiktet, og kameraet evner å levere bildekvalitet som imponerer. Kameraet har også relativt gode autofokusegenskaper, og med bildeopptak på maksimalt 5,5 bilder i sekundet, henger kameraet stort sett med i svingene, selv om man skulle finne på å fotografere noe med litt fart i.

Vi synes stort sett også Nikon Df har et pent design som i alle fall må sies å skille seg ut, og vi må gi Nikon honnør for å tenke nytt når det kommer til hvordan man kan designe et moderne speilreflekskamera.

Men det er dessverre også her problemene med Nikon Df starter for oss. Selv om vi kan synes at designet er pent, må vi nok konkludere med at designet dessverre kommer litt i veien når vi fotograferer. En del av knappene og hjulene hemmes litt av måten de er laget på, og vi synes til tider at betjeningsløsningen er litt halvveis.

Nikon Df - 50mm - 1/1000 - f/2.0 - ISO 100.
Nikon Df - 50mm - 1/1000 - f/2.0 - ISO 100. (Foto: Johannes Granseth)

Et annet stort minus i vår bok, er at Nikon Df ikke tilbyr noen form for filmfunksjon. Nikon ønsker å selge dette kameraet som et rent stillbilde-kamera, men vi synes likevel det er dumt at de ikke har gitt oss mulighet til å filme med Nikon Df. Særlig siden kameraet har mer enn gode nok spesifikasjoner for å kunne levere film.

Selv om vi på mange måter liker Nikon Df, er det vanskelig for oss å anbefale dette kameraet fremfor kameraer som for eksempel Nikon D750, eller Nikon D810. Dersom man tar med at Nikon Df (med kit-objektiv) koster en del tusenlapper mer enn D750, et kamera som faktisk byr på en del flere funksjoner som for eksempel film i 1080p med 60 fps, så får vi enda større problemer med å se noen grunn til å gå får Df.

Men dersom film ikke er viktig for deg, og du kun er ute etter et kamera som leverer stillbilder av ypperste kvalitet, så kan Nikon Df være verdt en titt. Spesielt hvis du også liker retro-designet, og klarer å venne deg til, eller faktisk foretrekker den litt annerledes måten å betjene kameraet på.

Nikon Df forblir en litt underlig krabat i vår bok, og samtidig som vi helt klart forstår hvorfor mange liker dette kameraet, må vi nok si at Nikon Df er laget for de spesielt interesserte.

Les om kameraet i bruk på neste side »

Gå til side

"Nikon Df leverer veldig flotte bilder, men betjeningsløsningen kommer i veien"

Pluss

  • Veldig god bildekvalitet
  • Gode ISO-egenskaper
  • Design som skiller seg ut
  • Solid bygget
  • Relativt rask skuddtakt

Minus

  • Kronglete betjening
  • Tilbyr ikke video
  • Dyrt

Nikon Df   Les mer »

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen