Test Netgear Orbi

Innholdet i startpakken: Ruter, satellitt, ethernet- og strømkabler. (Bilde: Stein Jarle Olsen/Tek.no)

Disse skal gi deg topp wifi-dekning i hele huset

Og det funker!

Som vi skrev nylig: Mesh-nettverk er på full fart inn også i forbrukermarkedet. (Tek Ekstra) På det amerikanske markedet finnes småselskaper som Eero og Luma, men her på berget har det foreløpig vært lite å få tak i - før nå.

Flere produsenter kommer etter det vi vet til å vise frem sine løsninger på elektronikkmessen CES i januar, men Netgear har slått dem til markedet med sin Orbi-løsning.

Netgears løsning baserer seg i motsetning til en del andre på bare to enheter - en ruter og en satellitt, men det går også an å utvide med flere satellitter etter hvert om du skulle ha et veldig stort hus. Kombinasjonen ruter og én satellitt skal uansett kunne dekke et hus på omtrent 350 kvadratmeter, så de fleste bør være greit dekket. 

Netgear opplyser for øvrig at de har testet med inntil fire satellitter, men at det i teorien ikke skal finnes noen begrensning. 

Mesh versus rekkeviddeforlenger 

En av de mest vesentlige forskjellene på mesh-nettverk og et system med rekkeviddeforlengere er at sistnevnte i praksis halverer kapasiteten for hver node.
En av de mest vesentlige forskjellene på mesh-nettverk og et system med rekkeviddeforlengere er at sistnevnte i praksis halverer kapasiteten for hver node. Foto: Colourbox/Stein Jarle Olsen/Tek.no

Hvorfor ikke bare bruke en rekkeviddeforlenger, lurer du kanskje. Svaret på det er at en rekkeviddeforlenger i praksis halverer båndbredden ved at det bruker av den samme kapasiteten til å kommunisere med ruteren som alle de andre enhetene gjør. 

Orbi har på sin side et dedikert 5 GHz-bånd som kun brukes til kommunikasjon mellom ruteren og satellitten(-e), og det gjør at du får full hastighet i hele det trådløse nettverket. 

Undertegnede har dessverre ikke noe 350 kvadratmeter stort hus å teste i, men mine nærmere 80 kvadrat er likevel et realt smörgåsbord fullt av halvdøde wifi-soner. Midt i leiligheten har jeg nemlig et modulbad som i praksis er en stålboks som gjør det ytterst vanskelig for wifi-signaler å trenge gjennom. Ruteren er dessuten plassert helt i den ene enden av leiligheten, så soverommet i andre enden kan også være rimelig vanskelig, for ikke å snakke om den betongkledte boden innenfor der igjen. Håpet var derfor at Orbi skulle kunne løse dette. 

Les mer om oppsett, dekning og hastigheter på side 2.

Netgear Orbi er en ruter som absolutt tåler å stå fremme, tross at den ser litt ut som en luftfrisker.
Netgear Orbi er en ruter som absolutt tåler å stå fremme, tross at den ser litt ut som en luftfrisker. Foto: Stein Jarle Olsen/Tek.no

Et interiørelement? 

Utseendemessig har Orbi mer til felles med blomstervaser enn med det vi vanligvis kjenner som rutere, og i motsetning til de fleste flaggskipruterne i dag har den kun interne antenner, seks i tallet. Det gjør at den er rimelig plasseringsvennlig, og den matte hvite fargen gjør også at den bør være relativt enkel å få til å gli inn i miljøet hjemme. Vi vil kanskje gå så langt som å hevde at disse fint kan være interiørelementer på linje med annet nips - i alle fall om du klarer å skjule kablene på en god måte. 

Når det er sagt er Orbi en langt større enhet enn for eksempel Google Wifi-ruterne og systemene til Eero og Luma, så om det er mest mulig diskret du ser etter kan det være du bør rette øynene mot noe annet. 

Med unntak av at den ene ethernet-porten bakpå hovedruterenheten er forbeholdt WAN, altså selve internett-tilkoblingen, er ruteren og satellitten for øvrig helt like. 

Etter at du har koblet ruteren til internett og strøm, kan du koble deg til det preoppsatte trådløse nettverket. SSID og passord er veldig godt synlig på boksen, så du slipper å lete. 

Så fort du kobler opp systemet, søker oppstartshjelperen opp satellitten. Denne er prekonfigurert, slik at du ikke trenger å gjøre noe annet enn å koble til strøm for at det skal funke.
Så fort du kobler opp systemet, søker oppstartshjelperen opp satellitten. Denne er prekonfigurert, slik at du ikke trenger å gjøre noe annet enn å koble til strøm for at det skal funke. Foto: Skjermdump

Orbi er i praksis en langt mer brukervennlig og tilsynelatende mindre avansert løsning enn for eksempel selskapets egne Nighthawk-rutere. Den tilbyr for eksempel ikke egne 2,4- og 5 GHz-nett, men slår alt sammen til én enkelt SSID. Veldig praktisk for alle dem som ikke har behov for veldig avanserte funksjoner, men bare vil at det trådløse nettet skal fungere overalt, og den automatiske oppsettsassistenten som dukker opp første gang du kobler til er veldig brukervennlig og intuitiv.

Samtidig hadde nok det aller mest praktiske vært å bruke bluetooth til oppsettet, ettersom du da slipper å koble til og fra nettverket hver gang du gjør en endring. 

Funksjonsfattig - for enkelhetens skyld 

Orbi har støtte for en del avanserte funksjoner, blant annet VPN-server.
Orbi har støtte for en del avanserte funksjoner, blant annet VPN-server. Foto: Skjermdump

Om du skulle ha behov for å endre på noe i etterkant er innstillingsmenyen veldig lett tilgjengelig fra orbilogin.com. Satellitten som følger med i startpakken er også satt opp på forhånd, slik at den automatisk finner frem til ruteren om begge er påslått og innenfor rekkevidde.

En LED-stripe i toppen forteller deg om det er noe som ikke er som det skal, for eksempel at du har satt satellitten for langt unna, så her kan du være på internett i løpet av få minutter, og dette er noe som kommer til å gå igjen i alle mesh-produktene som kommer i tiden fremover. 

Enkelheten gjør samtidig at funksjonslista er en del tynnere enn på mange av toppruterne, tross at Orbi i praksis havner i omtrent samme prisklasse. Listen over blokkeringsmuligheter er ganske bred, enten du vil blokkere en enhet, et nettsted, en eller flere porter eller et visst tidspunkt. Funksjonene for foreldrekontroll er samtidig kun tilgjengelig gjennom Netgear Genie-appen, og de krever i tillegg at du lager en openDNS-konto om du ikke har det fra før. Det er litt omstendelig. 

Både beamforming og MU-MIMO er deaktivert som standard, noe vi finner ganske underlig. Nå er det riktignok ikke så sikkert du vil ha glede av MU-MIMO med det første, siden det foreløpig finnes svært få enheter som støtter det. Enkelte nye mobiltelefon-toppmodeller støtter imidlertid teknologien. Det er også mulig å oppgradere PC-er ved å bruke en USB-nettverksadapter, og det er uansett en teknologi som er grei å ha for fremtiden.

  • Vet du ikke hva MU-MIMO er? Da bør du lese denne saken

Ingen QoS

Slik ser konfigurasjonssentralen til Orbi ut. Den minner en god del om den som brukes for Netgears Nighthawk-rutere.
Slik ser konfigurasjonssentralen til Orbi ut. Den minner en god del om den som brukes for Netgears Nighthawk-rutere.

Orbi har ingen dynamisk QoS (quality of service), altså kan du ikke manuelt fortelle den hvilke typer trafikk som skal få forrang i nettet - for eksempel om du vil at spillmaskinen i kjelleren skal få høyeste prioritet. Den har derimot noe som kalles WMM - «Wifi multimedia», som er en slags enkel QoS-variant som gir høyeste prioritet til stemmeapplikasjoner som Skype og videosamtaler, samt til video. 

Den har heller ikke ReadyCloud, som er Netgears tjeneste for skytilgang til filer fra en harddisk koblet til ruteren. Orbi har dessuten kun USB 2.0, som potensielt kan være en stor flaskehals i kommunikasjonen mellom ruter og harddisk. Den støtter heller ikke såkalt Link Aggregation på ethernet-portene, noe som ville gjort det mulig å slå sammen to ethernet-linjer og få opptil 2 Gbit/sek for eksempel mot en nettverksdisk med Link Aggregation-støtte. Denne funksjonen er ikke så vanlig, men finnes blant annet i vårt nummer én-valg på enkeltruter-fronten, nemlig Asus RT-AC5300

VPN passthrough har den ikke, men du har muligheten til å sette opp en egen VPN-server for å få tilgang til hjemmenettverket utenfra. Med VPN-server-støtte kan du sette opp en sikker og kryptert forbindelse utenfra til hjemmenettet ditt, for eksempel for å strømme geoblokkede norske TV-sendinger eller å få tilgang til delte ressurser, som lagringsenheter eller filer på en PC. Med innebygget støtte for dynamisk DNS (DDNS) kan du også koble deg til ruteren utenfra selv om du har en offentlig IP-adresse som endres dynamisk.

Om du skulle ha behov for det er det også støtte for å sette Orbi i ren aksesspunkt-modus, og vi vet at en del av mesh-konkurrentene på markedet i dag har enda langt tynnere funksjonslister, så om du sammenlikner med dem hevder Orbi seg svært godt. 

Tynt med porter 

Utenfra er det svært liten forskjell på ruter og satellitt.
Utenfra er det svært liten forskjell på ruter og satellitt. Foto: Stein Jarle Olsen/Tek.no

Selve hovedenheten har kun tre ethernet-porter, noe som nok for mange vil være litt i minste laget. Undertegnede foretrekker å bruke kabel til de ulike enhetene i mediebenken, og da er tre porter litt tynt. Satellitten har samtidig fire porter, så om du har mulighet til å spre de kabeltilkoblede enhetene utover, har du syv porter å fordele dem på. 

Det skal også nevnes at enkelte av konkurrentene til Netgear kommer med muligheten til å koble satellittene til også med kabel, og dermed spare nettet for trådløs trafikk. Det kan ikke Orbi, og det kan være et minus om du har et veldig stort hus og behov for flere enn én satellitt.

En LED-ring i toppen forteller deg om noe skulle være feil. En lilla ring betyr at ruteren ikke har forbindelse til internett.
En LED-ring i toppen forteller deg om noe skulle være feil. En lilla ring betyr at ruteren ikke har forbindelse til internett. Foto: Stein Jarle Olsen/Tek.no

Et annet lite minus er at satellittene foreløpig kun kan kommunisere med hovedenheten, og ikke «daisychaine» fra hverandre. Det gjør at du må tenke litt ekstra på plasseringen, spesielt om du har hovedenheten helt i enden av hjemmet ditt, slik mange gjerne har. 

Samtidig varsler Netgear at daisychain-funksjonalitet faktisk er på plass i Orbi, og at en firmware-oppdatering kommer i løpet av januar. Da vil satellittene kunne avgjøre om det beste signalet kommer fra en annen satellitt eller fra hovedenheten og rute signalet deretter. 

Dekningen og ytelsen 

Slik så dekningskartet ut før Orbi kom i hus. Klikk på bildet for å se resultatet etter at vi byttet.
Slik så dekningskartet ut før Orbi kom i hus. Klikk på bildet for å se resultatet etter at vi byttet. Foto: Stein Jarle Olsen/Tek.no

Så til det som bør være mesh-nettverkets parademarsj - dekningen og hastighetene. Vi sammenfatter inntrykkene her, og så kan du gå over til side to om du vil se alle våre målinger og varmekart. 

La oss si det først som sist. Sammenliknet med Get Box II-en som har stått for det trådløse nettverket hjemme hos undertegnede er dette en helt annen verden. Det er dekning absolutt overalt, og Orbi-systemet leverer også gode hastigheter jevnt over. 

Samtidig virker leiligheten min nesten å være litt i underkant av hva som er praktisk for at systemet skal virke optimalt. «Sticky client» er et begrep som gjerne inntreffer i mesh- og mesh-liknende systemer, og henspiller på at mottakerenheten holder fast i det originale aksesspunktet selv om dekningen fra et annet punkt er bedre.

Det ser ut til å inntreffe iblant, spesielt på badet, som i praksis er like langt fra både ruteren og satellitten, men har en langt mindre obstruert vei til satellitten, og dermed bedre dekning derfra. 

Det skyldes nok delvis at Netgear ikke har bygget inn støtte for 802.11v-standarden i Orbi. Denne ville gjort det mulig å styre roamingen fra rutersiden, og ikke bare fra klienten, og ville gitt et større inntrykk av «ekte» mesh. 

Hastighetene vi måler er for øvrig rimelig like, og i en del tilfeller bedre, om vi skrur satellitten av. Unntaket er den betongkledte boden helt i enden av leiligheten, hvor dekningen fra Orbi-ruteren i stua er nærmest ikke-eksisterende, men systemet med satellitten aktivert leverer nærmere 300 megabit per sekund.  

Les alt om dekning og hastigheter på side 2

Konklusjon

Vi har ikke testet konkurrentene fra for eksempel Eero, Luma og Google enda, men vi er likevel rimelig sikre på at Netgear leverer svært bra med Orbi. Systemet er særdeles enkelt å sette opp, leverer lynkjapt nett over store flater og er i tillegg såpass veldesignet at det forsvarer en plass fremme blant dekorasjonen hjemme. 

Det har ikke funksjonene til de aller mest avanserte hjemmeruterne, men det er nok heller ikke formålet: Her er det enkelhet og at det «bare skal fungere» som er poenget. 

Sync-knappen kan brukes til å gjenopprette koblingen mellom ruter og satellitt om det skulle gå galt.
Sync-knappen kan brukes til å gjenopprette koblingen mellom ruter og satellitt om det skulle gå galt. Foto: Stein Jarle Olsen/Tek.no

Samtidig må vi understreke at du skal ha et rimelig stort hjem før det i det hele tatt er et poeng å gå for en mesh-løsning. En kraftig enkeltruter vil sannsynligvis kunne dekke hjemmet ditt helt fint, spesielt om du har mulighet til å plassere ruteren mot sentrum av hjemmet. 

Det Orbi gir deg er stor fleksibilitet i plasseringen av punktene og en følelse av at det faktisk bare fungerer. Det er i seg selv verdt ganske mye. 

PS: Som tidligere med nye produktkategorier velger vi å avvente med Anbefalt-stempler til vi har testet et par av konkurrentene. Vi kommer sannsynligvis også tilbake med en større test av rekkevidde og hastigheter så fort vi har noen konkurrenter å sammenlikne med. 

Som vi nevnte på side 1 - Orbi-systemets parademarsj er selvfølgelig rekkevidden. Vi får komme tilbake til en stortest i et større hus når vi har fått inn flere modeller tidlig på nyåret, men vi ser for oss at scenariet vi har testet i vil være meget relevant for mange potensielle kjøpere. 

Det er altså snakk om en middels stor leilighet (cirka 80 kvadrat) som i dag har et antall problemsoner, ettersom signalinntaket er plassert i den ene enden av leiligheten.

Stålboks 

Midt i leiligheten finner vi dessuten et modulbad, som i praksis er en stålkledt boks som sperrer for det meste av wifi-signaler. Dekningen på soverommet, med badet mellom seg og ruteren, kan også være et problem, for ikke å snakke om boden innenfor der igjen, som er kledt i betong og fullstendig uten wifi-signal til vanlig.  

Slik ser varmekartene ut med Orbi-løsningen.

Orbi-ruteren ble plassert på samme sted som den originale Get Box II-ruteren, altså ved signalinntaket i enden av stua. Satellitten plasserte vi på kjøkkenbordet, cirka 10 meter unna. 

Hastighetsmålinger ble gjort i sofaen, altså like ved ruteren, på kjøkkenbenken, på badet, på soverommet og i den nevnte betongboden. Vi målte både med og uten satellitten aktivert, men har valgt å presentere kun målingene for hele systemet der det ikke var gigantiske forskjeller.  

Først til dekningsmålingene, gjort med heatmap-applikasjonen Netspot, hvor det vi faktisk måler er forholdet mellom signal og støy. Her ser vi tydelig at vi hadde et problem med den opprinnelige løsningen, som attpåtil er plassert inne i mediebenken. 5 GHz-dekningen var helt fin i stua, godkjent på gjesterommet og kjøkkenet, mens badet, hovedsoverommet og boden hadde store problemer. 

Kun med én Orbi-ruter ble det allerede en del bedre, men det er unektelig resultatene med satellitten også aktivert som er det mest spennende. Kun på 5 GHz ser vi at hele leiligheten er dekket, med litt svakere dekning akkurat på badet enn ellers.

Med 2,4 Ghz-båndet også aktivert blir det tilnærmet perfekt dekning overalt, og da har også dekningen på badet flyttet seg opp fra godkjent til god. Se for øvrig sammenlikningen over til høyre, men vær oppmerksom på at vi har endret på fargene fra det opprinnelige varmekartet - rett og slett for å gjøre det tydeligere. 

Lynkjapp overføring 

Hva så med hastighetene? Her er våre målinger, gjort med programmet LAN Speed Test. 

  Orbi, 5 GHz Orbi, 2,4 GHz
Stue (2,5 meter unna, fri sikt) 433 Mbps 81 Mbps
Kjøkken (10 meter unna, fri sikt) 422 Mbps 90 Mbps
Bad 181 Mbps 79 Mbps
Soverom 337 Mbps 91 Mbps
Bod 18 Mbps/282 Mbps 98 Mbps
Slik ser testleiligheten ut. 1 er plasseringen av hovedruteren, 2 er hvor vi plasserte Orbi-satellitten, mens 3, 4 og 5 er det som tidligere har vært de største problemområdene.
Slik ser testleiligheten ut. 1 er plasseringen av hovedruteren, 2 er hvor vi plasserte Orbi-satellitten, mens 3, 4 og 5 er det som tidligere har vært de største problemområdene.

 I stua og på kjøkkenet får vi også resultater som er helt opptil det som vår enkeltkanalsklient kan ta imot på 5 GHz-båndet: 433 Mbit/sek. Badet er som forventet et litt større problem, selv om det er langt tydeligere på 5 Ghz enn på det litt mer vidtrekkende 2,4 Ghz-båndet.

Det eneste stedet vi ser at hovedruteren sliter med å levere 5 GHz-dekning er i boden, hvor vi bare får 18 Mbit/sek ned og skarve 0,9 Mbit/sek opp. Her leverer systemet nesten 300 Mbit/sek nedstrøms når satellitten er påslått. Litt spesielt er det at den nevnte boden har de aller beste hastighetene på 2,4 Ghz, uten at vi har noen naturlig forklaring på akkurat det. Muligens kan det skyldes at klienten er plassert litt høyere der inne enn på de øvrige målestedene. 

Sammenliknet med en del andre rutere vi har testet virker imidlertid ikke 2,4 Ghz-hastighetene å være spesielt imponerende, men vi kan ikke sammenlikne direkte da ingen av dem er testet i undertegnedes leilighet. Uansett er både dekning og hastigheter gode nok i massevis til det meste av det vi måtte bruke internett til, og når ruteren uansett styrer deg til det mest optimale båndet etter hvor du befinner deg bør det ikke by på noen store problemer verken å strømme 4K-video eller gjøre noen andre båndbreddetunge operasjoner. 

Mangler den viktigste mesh-standarden 

Uansett: Dekningen i min leilighet er en helt annen verden enn tidligere, tross litt problemer med sticky client-syndrom, altså at klienten ikke klarer å slippe tak i det opprinnelige aksesspunktet selv om vi beveger oss til et annet sted i leiligheten der dekningen fra satellitten sannsynligvis er bedre.

Det skyldes hovedsaklig at Orbi foreløpig ikke støtter standarden 802.11v, som gjør det mulig for ruteren selv å be klienten om å bytte til et annet aksesspunkt i nettet. Det gjør at mesh-funksjonaliteten ikke blir total, og at du derfor bør unngå å plassere ruter og satellitt for nærme hverandre. 

Samtidig er det viktig å påpeke at Orbi nok er blant de mest kostbare løsningene der ute, og om du ikke har et altfor stort hjem vil du nok kunne klare deg godt med en kraftig enkeltruter - spesielt om du har muligheten til å plassere den midt i boligen. 

Likevel: Orbi er en teknisk veldig solid løsning som sannsynligvis vil kunne tilfredsstille dine wifi-behov i mange år fremover. Sannsynligvis trenger du aldri heller se på admin-grensesnittet om du ikke vil. Og for mange er det kanskje verdt 4-5000 kroner? 

Gå til side

8.5/10
Meget bra

Pluss

  • God rekkevidde
  • Veldig enkelt oppsett
  • En del avanserte funksjoner

Minus

  • Ganske store enheter sammenliknet med konkurrentene
  • Ingen mulighet for kablet tilkobling av satellittene

Netgear Orbi AC300 tri-band WiFi Starter Kit

Netgear Orbi AC3000 tri-band WiFi ruter (RBR50)

Netgear Orbi AC300 tri-band WiFi Starter Kit   Les mer »

Beste priser

På lager 4 295,-
På lager 4 295,-
På lager 4 295,-
På lager 4 295,-

Netgear Orbi AC3000 tri-band WiFi ruter (RBR50)   Les mer »

Norges beste mobilabonnement

August 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Chili Medium 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen