Den norske nettbutikken Multicom har laget en syltynn maskin med ultrabook-lignende utseende.

Test Multicom Talisa U230

Den norske nettbutikken Multicom har laget en syltynn maskin med ultrabook-lignende utseende. (Bilde: Andrea Bruer/Tek.no)

Hvor mye PC kan du egentlig få for 2000 kroner?

Vi testet Multicoms nye og lekre aluminiums-maskin.

Annonsør­innhold
Les hele saken »

Multicom Talisa U230-INFB2

Skjerm: 13.3" Full-HD LED, 1920x1080, 16:9, Matt IPS-skjerm
Prosessor: 6. generasjons Intel Celeron N3450-prosessor, 1.1GHz ~ 2.2GHz, 4 kjerner
Grafikk: Intel HD Graphics 500, DirectX 12 kompatibel
Lagring: 32GB eMMC SSD
Minne: 4GB DDR3L SO-DIMM RAM
Størrelse: 315.7 x 208.7 x 13,5 mm (BxDxH)
Vekt: 1.49 kg
Operativsystem: Windows 10
Pris: 2390,- 

Multicom er en norsk nettbutikk som i en årrekke har produsert laptoper under eget merke.

Nå har de lansert en tynn og lett laptop som ligner en ultrabook – i hvert fall i utseende. Modellnavnet er Talisa U230, og den kommer i to varianter: Én til såvidt under 2000 kroner med 2 GB RAM og 32 GB SSD, og én til 2390 kroner med 4 GB RAM og 32 GB SSD – begge med plass til å sette inn mer SSD.

Vi har testet sistnevnte modell, og som forventet er det en del kompromisser Multicom har måttet inngå. Mer om det etter hvert. 

Lett og nett – med en del begrensninger

Multicom har gått for en 6. generasjons Intel Celeron N3450-prosessor, som medfører at maskinen er vifteløs – noe som igjen gjør at designerne har kunnet boltre seg litt mer fritt. Den er også derfor svært tynn i utformingen – bare 13,5 millimeter tar den opp av plass vertikalt. 

Chassiset er også utført i aluminium. Den er følgelig også ganske så lett, med sine 1,45 kilogram, hakket mer enn en Macbook Air, som veier 1,35 kilo. I praksis er det likevel en rimelig lett sak å ha med seg i veska. 

Det gylne chassiset fremstår som solid og elegant. Byggekvaliteten til kroppen er det heller ikke så mye å si på.

Tilkoblingsmulighetene er ganske begrensede, med kun to USB-porter, henholdsvis 2.0 og 3.0 – ingen USB-C. Det er altså ingen USB C-innganger, noe som er litt snodig å ikke inkludere i en bærbar PC i det Herrens laptop-år 2017. Det er i det minste gjort plass til en micro-HDMI. 

Se flere detaljbilder av maskinen og les mer om design og byggekvalitet på neste side >>

Det gylne aluminiumschassiset er elegant utformet. Den lille utstikkeren foran som man bruker til å åpne laptopen med, er litt vrien å få åpnet. Man må bruke to hender for å få åpnet maskinen.
Det gylne aluminiumschassiset er elegant utformet. Den lille utstikkeren foran som man bruker til å åpne laptopen med, er litt vrien å få åpnet. Man må bruke to hender for å få åpnet maskinen. Foto: Andrea Bruer/Tek.no

Maskinen har i utgangspunktet bare 32 GB eMMC-lagring, en relativt treig variant av SSD-formatet. En lett tilgjengelig luke på undersiden av maskinen, samt inngang for Micro SD, åpner imidlertid for oppgradering av lagringsplassen. 

Med tanke på maskinens spesifikasjoner hadde vi ikke enorme forventninger til ytelsen, men vi må fortsatt si at vi er litt skuffet

På neste side kan du lese detaljer om hvordan denne innmaten klarer å yte i testene vi har kastet på den.  Vi kan avsløre så mye som at det er ikke akkurat er imponerende tall vi har fått – faktisk i det aller laveste sjiktet av det vi har testet.

Krever en viss tålmodighet 

Noe kort fortalt er for eksempel lese- og skrivehastigheten til eMMC-disken av de laveste vi har sett, og prosessoren ser vi også at yter svært svakt, noe som gjør maskinen treg når det kommer til å håndtere større oppgaver eller mange mindre oppgaver samtidig.

I faktisk bruk opplevdes helt grunnleggende systemnavigering som helt greit. Å for eksempel få opp start-menyen ved å trykke Windows-tasten med påfølgende søk i filer og maskiner gikk i grunn overraskende kjapt.

Å surfe på nett er imidlertid en litt mer tålmodighetskrevende affære, spesielt om du har mange faner åpne samtidig. Å åpne nye faner tok et par sekunder for lenge – i hvert fall i undertegnedes bok – og ved veksling mellom seks eller flere åpne faner må du også smøre deg med littegrann tålmodighet – særlig hvis en av fanene laster innhold som for eksempel mange bilder eller streamer en film.

Noen form for nymotens spill kan du også bare glemme. 

Maskinen er som nevnt vifteløs – og dermed lydløs, som er å forvente i maskiner med denne typen lavt-ytende prosessor. Den holder seg stort sett ganske kjølig, men kan bli litt varm på undersiden ved intensiv bruk over lang tid.

Ikke akkurat en cinematisk opplevelse

Skjermen, en full-HD LED-skjerm i 16:9-format, har relativt blasse farger – og er av de mest lyssvake vi har testet, som du kan lese mer om i dypdykk- og ytelsesdelen av denne testen. Det er såvidt det går å bruke denne utendørs i dagslys, men innendørs går det greit nok – så lenge den ikke er eksponert for direkte lys.

Vi kjører vanligvis batteritestene våre på 150 nits, noe som vanligvis er en relativt middels lysstyrke. På denne maskinen var 150 nits tilsvarende 100 prosent baklys, og den holdt ut kun i 5 timer og 33 minutter. Når vi satte lysstyrken til 50 prosent, landet dog batteritesten på 7 timer og 18 minutter.

Hvis du ikke er avhengig av en lyssterk skjerm kan du altså få en hel arbeidsdag ut av batteriet. Om du planlegger å ha Netflix-maraton med strømuttaket i andre enden av rommet, kan det bli problematisk at skjermen er såpass mørk, men det kan til nøds gå om du stenger alle sluser og slukker alle lys.

Dette er overraskende lavt med tanke på hvor lite kraft maskinen krever. Ladekabelen til maskinen er også kun 120 centimeter lang, så du bør belage deg på å ha et strømuttak svært nærme om du har planer om å bruke denne jevnt og trutt gjennom en hel arbeidsdag. Den er imidlertid veldig liten, så den legger til minimalt med vekt i veska. 

Lysstyrken på skjermen er ikke all verden å skryte av. Her er skjermen satt til full lysstyrke.
Lysstyrken på skjermen er ikke all verden å skryte av. Her er skjermen satt til full lysstyrke. Foto: Andrea Bruer/Tek.no

Godt tastatur – men med visse unntak

Tastaturet er også i utgangspunktet svært godt, med matte taster med veldig komfortabel dybde, samt god avstand mellom tastene.

Valget om å plassere Delete-tasten rett over en forminsket Enter-knapp er derimot svært frustrerende, og fører til mange feiltastinger – og krever nok en god del tilvenning.

Når resten av maskinen er i såpass god utforming byggkvalitetsmessig, blir det desto større kontrast når man tar i bruk pekeplaten.

Pekeplaten virker nemlig til å være utformet i plast, og er frustrerende upresis – og støyende når man trykker den ned. 

Litt for mange svakheter

Vi kan ikke nekte for at Multicom Talisa U230-INFB2 er en fryd for øyet, lett og nett å bære på, god å skrive på og til å bruke til grunnleggende surfing og dokumentbehandling.

Svakhetene stiller seg dessverre opp på rekke og rad, og vi får ikke disse helt til å veie opp for fordelene. 

Talisa U230 kan sikkert fungere greit nok om du ikke er så kravstor, og ønsker en PC til å bare surfe litt på og drive med andre lettvekteraktiviteter på når du er på farten – men om du gjør noe særlig samtidig vil det gå relativt treigt. Du bør heller ikke bli borte for lenge av gangen, i hvert fall ikke uten et strømuttak i umiddelbar nærhet.

Maskinen kan for øvrig også være et alternativ til en Chromebook for deg som veldig gjerne ønsker å bruke Windows 10.

Godt tastatur med én stor feil – og svak pekeplate

Tastaturet på denne vakre maskinen har svært god dybde. Multicom har ikke oppgitt noe detaljer om akkurat hvor dype tastene er, men de virker til å være enda litt dypere enn for eksempel tastene på en Macbook Pro 2015. De er i hvert fall svært komfortable å trykke ned.

Overflaten på tastene er matt, og tastene er i fin avstand til hverandre. Tastene har også god respons. For undertegnedes ganske så små hender kan det forekomme at tastaturer er litt vel brede, som gjør det tidvis irriterende å måtte strekke seg ekstra på diagonalen for å treffe Enter-tasten, for eksempel. Dette tastaturet fungerer dog utmerket for små hender, og mest sannsynlig vil større hender også finne det ganske komfortabelt. 

Vår store sorg ved dette tastaturet er plasseringen av Delete-tasten. Det er i grunn nærmest utilgivelig å plassere en tast med potensiale for å gjøre så mye ugagn akkurat der hvor mange vanligvis trykker for å treffe øvre del av Enter-tasten. Det skjedde så alt for mange ganger at vi skulle trykke Enter for å åpne et dokument eller et bilde – og endte opp med å slette det i stedet. 

Tastaturet er godt å skrive på, men plasseringen av Delete-tasten er svært uheldig.
Tastaturet er godt å skrive på, men plasseringen av Delete-tasten er svært uheldig. Foto: Andrea Bruer/Tek.no

Vår nest største sorg i sammenheng med oversiden av understellet til denne maskinen er pekeplaten. Til å begynne med virket den ganske OK, om enn noe ru og billig – det er tydelig at den ikke er utformet i glass, akkurat, men heller plast. Etter en del bruk, både til vanlig surfing, redigering av dokumenter og ikke minst spilling av Heroes of Might and Magic 3,  viste det seg dessverre at pekeren gjerne har det med å forsvinne ned i et hjørne når man minst venter det. Pekeplaten ser altså ut til å registrere den høyre håndbaken din som en finger.

I tillegg var det mang en gang vi bare skulle flytte pekeren fra et sted til et annet, men endte opp med å trekke med dokumenter og bilder. Dette kan være svært ubeleilig, for eksempel om man uforvarende ender opp med å drag'n'droppe pinlige selfies inn i Facebooks chattevindu – og at de ender opp i en chat med for eksempel sjefen eller svigermor. 

Ved knoting med smått, som å redigere avansert lysstyrke og måtte trykke seg inn på ganske små områder, blir pekeplaten frustrerende upresis, og vi endte opp med å bomme mesteparten av tiden – noe vi aldri gjør på for eksempel Macbook Pro.

Det var også vanskelig å høyreklikke, og man må trykke ganske bestemt nederst til høyre for at høyreklikket skal registreres. Vi anbefaler med andre ord at man investerer i en ekstern mus om man skal bruke denne laptopen til daglig. 

Skjerm, høyttalere og batteritid

Den matte skjermen er i mørkeste laget – særlig for utendørsbruk.
Den matte skjermen er i mørkeste laget – særlig for utendørsbruk. Foto: Andrea Bruer/Tek.no
Fargene er ikke så livaktige på Multicoms Talisa U230s skjerm.
Fargene er ikke så livaktige på Multicoms Talisa U230s skjerm. Foto: Andrea Bruer/Tek.no

Skjermens lysstyrke målte vi til mellom 150 og 159 nits, avhengig av lys- og fargemåler – henholdsvis en rimelig modell fra Clas Ohlson og den mer presise Spyder 5 Pro.

Dette er et veldig lavt lysstyrkenivå, og bidrar til at det ikke er en skjerm man kan se så godt i dagslys – selv om den fulle HD-skjermen i 16:9-format er helt matt. 

Fargene er også ganske blasse. sRGB-gjengivelsen er derfor som forventet helt grei, ettersom sRGB går på de mer subtile fargetonene. Adobe RGB-farger er mye sterkere og mer livaktige, og her kommer displayet ganske så langt unna målområdet for hvordan fargene ideelt sett bør gjengis. Om du er avhengig av presis fargegjengivelse i for eksempel bilderedigering eller grafisk design, bør du med andre ord velge noe litt annet.

Høyttalerne er også rimelig lite imponerende. Høyeste volum opplevdes overraskende lavt, og lyden var svært spinkel. Du kan høre dialog helt greit, men til bruk utover dette bør du belage deg på å anskaffe noen gode hodetelefoner.

Batteritiden målte vi ved å  sette lysstyrken til 150 nits – altså 100 prosent lysstyrke i dette tilfellet – og kjøre open-source-filmen Big Buck Bunny om igjen og om igjen i fullskjerm-modus. 

Resultatet ble som nevnt på forrige bare 5 timer og 33 minutter – langt fra en hel arbeidsdag. Dette er veldig lite imponerende, særlig tatt i betraktning både hvor lite strøm den lyssvake skjermen og passivt kjølede og lavt-ytende prosessoren krever, samt den beskjedne grafikk-brikken.

Men som også tidligere nevnt kan du inngå noen kompromisser med lysstyrken for å skvise mer batteritid ut av denne – og på halve lysstyrken (rundt 75 nits) fikk vi altså 7 timer og 33 minutter batteritid.

Siden strømkabelen er så kort og liten er den i det minste lett å ta med seg i sekken eller veska når du er på farten – noe du absolutt bør belage deg på om du ikke vil gå tom for strøm midt i et viktig møte hvor du er avhengig av en lyssterk skjerm.

Nærmest rekordlav prosessorhastighet og diskytelse

Som man kanskje kan forvente, imponerer ikke den sjettegenerasjons Intel Celeron N3450-prosessoren i Multicom Talisa U230. Den er i det minste vifteløs, slik at maskinen er musestille i bruk. 

Med bare 1,1 GHz på fire kjerner (2,2 GHz i turbomodusen) havner prosessorytelsen i det aller laveste sjiktet av det vi ser når vi kaster slike tester på prosessorer. Prosessor-stresstesten Cinebench skviser CPU-en og sjekker hvordan ytelsen er om man bare benytter seg av én kjerne – som noen programmer og applikasjoner gjør.

Vi har valgt å sammenligne resultatene til Talisa U230 med resultatene fra vår test av Asus 416S i desember i fjor, ettersom sistnevnte modell kommer nærmest Talisa U230 av de vi hittil har testet. I Cinebench 14 gjør Talisa U230 det ørlite grann bedre enn Asusen her, men dette er altså fortsatt svært lav ytelse fra Intel Celeron N3450.

Men likevel: Dette er altså ikke mer enn det man kan forvente fra en slik prosessor, og den er altså priset tilsvarende.

I ytelsestesten Handbrake, der vi konverterer en iso-fil med en film på én time til en mp4-fil, bruker Talisa U230 et par hundre sekunder færre enn ASUS R416S. Men som du kan se på andre sammenligninger i samletester, er dette også resultater som er blant de aller laveste vi får.

 
Lagringsplassen er svært liten – men man kan sette inn en ekstra M.2-SSD om man vil.
Lagringsplassen er svært liten – men man kan sette inn en ekstra M.2-SSD om man vil. Foto: Andrea Bruer/Tek.no

Lagringsytelsen til Talisa U230 imponerer heller ikke. Resultatet ser faktisk ut til å være den laveste vi har sett på en god stund. Vi snakker også tross alt kun om en 32 GB liten eMMC. Det er en luke på undersiden av laptopen, slik at du kan sette inn en vanlig M.2-SSD for å få mer lagringsplass. Ellers er lagringsplassen svært begrenset. At maskinen kommer med en del forhåndsinstallerte apper og spill, gjør heller ikke saken så mye bedre. ASUS-maskinen vi har sammenlignet med for litt kontekst har dog også eMMC (128 GB). 

Maskinen hadde en del bloatware.
Maskinen hadde en del bloatware. Foto: Andrea Bruer/Tek.no

Du som er avhengig av at det meste av vanlige gjøremål – som å åpne flere applikasjoner, behandle større filer og ha flere faner åpne i nettleseren – går lynraskt og uten så mye halting som vi opplever med denne maskinen, bør med andre ord kanskje vurdere å legge til et par tusenlapper i budsjettet.

Grafikkytelse

Du har kanskje allerede gjettet deg til at dette ikke er en maskin du burde se til dersom du har planer om å spille nyere spill. Med grafikkortet Intel HD Graphics 500 må man også holde forventningene svært lave.

Vi holder derfor den skriftlige delen av testen omtrent like spinkel som ytelsen, ettersom resultatene taler ganske godt for seg selv:

For å se hvordan andre budsjettbærbare med integrert grafikk gjør det i denne testen, kan du igjen ta en titt på poengsummene i samme test fra den store samletesten fra desember i fjor. Maskinene i sistnevnte samletest er så klart i en litt annen prisklasse, og har følgelig andre og bedre grafikkbrikker på plass. Igjen ser vi at du får det du betaler for hva angår Multicoms maskiner.

Både syntetisk og reell spillytelse gir altså – ikke overraskende – sørgelige resultater. Vi er dog relativt fornøyde med at vi i det minste kunne spille Heroes of Might and Magic 3 i timesvis uten andre problemer enn at pekeplaten var irriterende upresis.

Konklusjon

Multicoms Talisa U230 vil garantert sørge for lange blikk i auditoriet, lesesalen og på kontoret. Men om noen spør om å få prøve den litt, vil de som er litt laptop-kresne kanskje høflig si "Ja, den var jo ... helt grei, den" – kanskje etter å ha blitt frustrert over hvor lang tid det tar å åpne programmer og navigere mellom faner, og hvor ofte man trykker feil både på pekeplate og på Delete-knappen. 

Som enkel studie-PC bør denne maskinen holde greit nok for de mer tålmodige, dog forutsatt at du ikke planlegger å lagre og installere alt mulig rart på den lokale lagringsplassen – med mindre du eventuelt da velger å bruker noen ekstra kroner på å oppgradere den. Du bør nok også være av typen som raskt venner seg til nye tastatur-utforminger.

Denne smekre laptopen er altså best egnet til lett surfing og enklere dokumentbehandling, men man kan også streame litt tv-serier og film på denne uten de største problemene. Gjøremål som krever litt tyngre skyts vil vi dog direkte fraråde at du satser på å bruke denne maskinen til. Om du er ute etter en Chromebook-lignende sak med Windows 10 kan dog dette være et helt okei alternativ, prisen og byggekvaliteten tatt i betraktning.

Om du absolutt må ha Windows 10 og ikke er av den tålmodige sorten, ville vi kanskje anbefalt at du vurderer å heller legge på et par tusenlapper og vurdere modeller med lignende spesifikasjoner, bedre tastaturlayout og littegrann bedre pekeplate, for eksempel tidligere nevnte ASUS 416S.

Gå til side

5.5/10
Middelmådig

Multicom Talisa U230 (U230-INFB3)

"Litt for mange kompromisser på ytelse veier ikke opp for lekker design."

Fordeler

  • Nydelig design
  • Lett og nett
  • Solid utforming
  • Godt tastatur
  • Micro-HDMI-inngang
  • Luke til ekstra M.2-SSD

Ting å tenke på

  • Svært lav prosessorytelse
  • Svært lav lagringsytelse
  • Svært lav grafikkytelse
  • Upresis og støyende pekeplate
  • Irriterende plassering av Delete-tast
  • Lyssvak skjerm med blasse farger
  • Få tilkoblingsmuligheter – ingen USB-C

Norges beste mobilabonnement

Sommer 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Sponz 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen