TEST: Lenovo Yoga Book

Test Lenovo Yoga Book

(Bilde: Niklas Plikk, Tek.no)

Yoga Book er ett av de mest spennende produktene vi har hatt på besøk på lenge

Teknologi er aldri så gøy som når noen prøver noe nytt. Noe virkelig nytt. Og Lenovo Yoga Book er definitivt en slik ting. Vi snakker om en slags bærbar PC med et digert berøringsfelt fremfor vanlige taster. En digital penn følger med til å bruke på berøringsfeltet.

Kombinasjonen av Android eller Windows og tegnebrett satt sammen på denne måten er ny, men teknologien er det strengt tatt ikke. Det er Wacom som står bak tegnefunksjonaliteten her, og det japanske selskapet har selv produkter med til dels svært lik funksjonalitet.

Likevel er det ingenting som helt likner på denne pakken her, og det gjør den spennende.

Android-nettbrett med litt attåt

Hold fingeren oppå dette feltet, og maskinen veksler mellom tegnemodus og tastaturmodus. Det er imidlertid ikke alltid maskinen våkner fra dvale når du gjør dette. Det skjer visst bare av og til. Foto: Niklas Plikk, Tek.no

Vårt testprodukt er Android-utgaven av Yoga Book. Den har en pris som starter på rundt 5000 kroner, mens Windows-utgaven er noe dyrere. Dermed snakker vi i praksis om et relativt påkostet Android-nettbrett med et Wacom-tegnebrett med Lenovos stilige og etter hvert velkjente Yoga-hengsler mellom seg. De to delene kan ikke skilles, men som med alle Yoga-produktene kan man brette «tastaturdelen» rundt skjermen og bruke enheten som et nettbrett.

Spesifikasjonene er forholdsvis gode, med en kapabel Intel Atom-brikke og 4 GB RAM. Den opplevde ytelsen er det ikke noe å si på, men selve ytelsestestene ser du lenger ned på siden. Skjermen er ti tommer stor og har full-HD-oppløsning. Den er omtrent så god som vi forventer. Den kunne kanskje hatt noe høyere oppløsning, og en lysstyrke på 400 nits er ikke skremmende bra, men heller ikke dårlig.

Her ser du en video i økt hastighet hvor vi både tegner og skriver litt.

Alt i alt er spesifikasjonene ikke så langt unna slik vi forventer dem i denne prisklassen. Kanskje er de bittelitt svakere enn de burde vært, men så er dette også en svært spesiell liten maskin som det er vanskelig å sammenlikne direkte med andre. Wacom-løsningene som likner koster en del de også.

Niklas mener:

Lenovo prøver å gjøre mye på en gang med Yoga Book. Den vil være et nettbrett og en bærbar PC samtidig som den vil ha et tastatur og et tegnebrett. Resultatet ser helt fantastisk ut, men i bruk er det håpløst.

Det flate tastaturet er rett og slett ikke sammenlignbart med et vanlig tastatur, og ligner langt mer på skjermtastaturene til vanlige nettbrett. Du kan ikke legge fingrene ned på tastene for å hvile og den taktile tilbakemeldingen du får ved å trykke på en vanlig knapp er erstattet med vibrering i hele brettet. Det fungerer, og det fungerer forsåvidt bedre enn å skrive rett på skjermen, men det er ikke sammenlignbart med selv de verste fysiske tastaturene til bærbare maskiner eller hybrider.

Og så var det tegnedelen… Med en knapp kan «tastaturet» forvandles til et trykkfølsomt tegnebrett som fungerer sammen den medfølgende pennen. Igjen: Det ser veldig kult ut, og ideen er kjempegod, men i praksis er det et herk å bruke. Det var et hav av små og irriterende mangler som gjorde hele opplevelsen frustrerende. Blant annet fungerte såvidt pennen på den vanlige skjermen, og jeg var stadig nødt til å trykke rundt med fingeren. Trykksensitiviteten fungerte bare halvveis, og tanken med å kunne legge et papir over tegnebrettet virket mest som en gimmick.

Alt i alt er det virkelig trist at Lenovo bommet såpass hardt her, for jeg elsker ideen bak Yoga Book. Det er bare synd at bruksopplevelsen ikke lever opp til det nydelige designet.

Niklas Plikk, nyhetssjef i Tek.no

Som tegnebrett

I testperioden har jeg latt flere kolleger tegne på Yoga Books tegnebrett. Jeg har i tillegg brukt det en del selv, til tross for at mine egenskaper som tegner er høyst middelmådige elendige.

Med det samme vi begynner å ta i Yoga Books spesialfunksjoner begynner det litt triste ansiktet til et typisk førstegenerasjonsprodukt å vise seg. For det første er det ikke spesielt intuitivt hvordan appene skal fungere. De fleste produkter leveres med testeguider, der man på en rask måte skal kunne tas gjennom produktets funksjoner. Som regel er ikke disse så veldig nødvendige, men det var de definitivt her. Det betyr antakeligvis at en tur innom bruksanvisningen kan være nyttig for deg som eventuelt kjøper denne dingsen.

Ved aktivering av pennefunksjonen åpner det seg et notatprogram. Det finnes flere måter å aktivere eller deaktivere funksjonen på, men i hovedsak handler det om et berøringsfelt på selve tegnebrettdelen, eller et lite ikon helt til høyre på oppgavelinjen på skjermen.

Så fort man aktiverer tegnefunksjonene åpner brettet en miniutgave av Note Saver-appen der man kan tegne, notere og lime inn ymse innhold så som bilder som er lagret på maskinen.

En av de litt sære nykkene her, er at dingsen leveres med et par ulike apper som skal kunne behandle det du tegner, men selv om du allerede har én av dem oppe, åpner det lille miniprogrammet seg i nedre høyre hjørnet og tar over dataene fra tegnebrettet. Hvis du allerede har åpnet appen du vil tegne i, må du altså først deaktivere appen Yoga Book helst vil at du skal tegne i. Det føles en smule bakvendt.

En penn til besvær

Jeg noterer meg også at jeg gikk rundt ett døgn med dette nettbrettet i trygg forvissning om at pennen som følger med til bruk på tegnebrettet ikke ville virke på skjermen. For i utgangspunktet gjorde den ikke det. Men labber man en tur innom innstillingsmenyen og skrur på AnyPen-funksjonen vil den likevel virke sånn noenlunde på selve brettskjermen.

Responsivitet og presisjon på skjermen er imidlertid noe du overhodet ikke kan påregne om du bruker den medfølgende pennen med plasttupp. Men du kan bytte tupp på pennen, slik at den fungerer som en helt vanlig penn i tillegg til å beholde Wacom-funksjonene mot nettbrettet. Planen er i så fall at du legger et papir oppå tegnebrettet. Det følger en egen blokk med til slikt bruk, men du kan bruke hvilket som helst papir til formålet.

Med blekktuppen på den medfølgende pennen blir responsiviteten langt bedre når du tegner rett på skjerm, men hvis du tegner rett på tegnebrettet risikerer du en vaskejobb etterpå.

Tegnebrettet gjør at det kan fungere vel så godt å ha maskinen liggende flatt, som her, som i mer tradisjonell stående laptop-modus. Foto: Niklas Plikk, Tek.no

Å bruke et produkt med penn kan være svært så fint og intuitivt, men jeg reagerer på at pennen i normalmodus i praksis funker bare på tegnebrettet, og ikke skikkelig på skjermen. Mens den i blekkmodus i praksis kun bør brukes på skjermen - eventuelt sammen med et papir.

Man burde ikke være nødt til å bygge om pennen eller bytte bruksmodus på maskinen for å få full utnyttelse av den. I tillegg kan det nevnes at metoden for å bytte tupp på pennen ikke er spesielt praktisk. Hetten fungerer som en slags flaskeåpner som man trer nedover pennetuppen. Ved å legge forsiktig press på pennetuppen i åpneren kan man, hvis man er veldig heldig, trekke ut pennetuppen. Det funker ikke hver gang.

Akkurat som blekktuppene for den medfølgende pennen virker godt på selve skjermen, fungerer også de fleste vanlige kulepenner godt. Men de vil naturligvis ikke virke i det hele tatt på Wacom-platen som sitter fast i nettbrettet.

Litt treg og litt upresis

Yoga Book får litt pepper for lite antall tilkoblinger. Men sammenlikner du med mobile nettbrett er det uansett ikke vanlig med så mange. Men hvorfor har ikke Lenovo puttet inn nye USB type-C her? Foto: Niklas Plikk, Tek.no
En digital penn følger med. Den har en kork som sitter veldig godt fast. Foto: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Vel, det var noen av begrensningene. Men hvordan fungerer tegningen, da? Strengt tatt ikke så bra. Enkollega klaget på at det er vanskelig å tegne adskilt fra skjerm på denne måten, men samtidig er det akkurat slik de fleste Wacom-brukere jobber med tegnebrettene sine. Toppbrettene fra produsenten fungerer i praksis som fullverdige datamaskiner med skjerm og integrert tegnebrett oppå skjermen, men de er svindyre og ikke så ofte å se. De fleste av dem er rene tegneplater som ikke viser deg hva du gjør med mindre du ser på storskjermen ved siden av samtidig.

Mangelen på synlig tilbakemelding på selve platen er altså neppe noe å trekke for. Men det betyr likevel ikke at alt er velstand.

Tegneresponsen som vises på skjermen er ikke all verdens å skryte av, og noen ganger virker også presisjonen å ikke være så god.

Under korken skjuler det seg i utgangspunktet en helt vanlig plasttupp. Foto: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

En forhåndsvisning av hvor du kommer til å trykke på skjermen viser seg straks pennetuppen er en centimeter eller to over tegnebrettet. Du kan også bruke pennen til å styre funksjoner på skjermen når du tegner, men det er litt uforutsigbart om knappene faktisk lar seg trykke på, eller om de gjemmer seg for å gi deg tegneplass. Dette varierer mellom hva du ønsker å gjøre, og hvilken av de to medfølgende appene du bruker.

Noen ganger blander også Androids egne skjermtaster seg inn, og et par kjappe, men litt ukonsentrerte, trykk kan lede til at du forlater appen fremfor å få valgt funksjonen du ønsker.

En kan si at det er appenes feil eller måten Android håndterer apper i fullskjerm. Kanskje er det ikke Lenovos skyld, men samtidig bidrar det til å gjøre et allerede ganske forvirrende produkt enda litt mer knotete å bruke.

Bruk den medfølgende ... Book Paden

Men du kan bruke korken som en slags flaskeåpner på tuppen og bytte den ut med en blekktupp i stedet. Denne løsningen fungerer ikke hver gang. Foto: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

For en gangs skyld følger det med en tegneblokk med testproduktet vårt. Lenovo har naturligvis funnet et navn med passende mengder schwung; Book Pad.

Hele målet med blokken er at man kan legge den oppå tegnebrettet, og om man bytter til blekktupp på pennen kan man tegne på papir samtidig som maskinen lagrer tegningen i ett av de to tegneprogrammene som følger med.

Dette fungerer faktisk ganske bra, men det er kun Note Saver-appen som støtter bruk mens skjermen er av, og den er ikke særlig god på tegning. Den virker mer egnet for notater.

Hovedirritasjonen her er at appen i utgangspunktet ikke kan konvertere kråketærne dine til tekst du kan behandle på maskinen. I stedet får du en rekke  bilder som du eventuelt kan eksportere som PDF. Det virker ikke særlig nyttig for eksempelvis en student som prøver å finne igjen akkurat det notatet fra den forelesningen. Du kan naturligvis bruke annen programvare for å oversette filene du får fra appen til tekstdokumenter, eller du kan jakte opp en alternativ app på Google Play.

Like fullt gjør det at produktet ikke virker så helhetlig som det burde være. Hvorfor har ikke Lenovo tenkt på slikt før de sendte denne maskinen i produksjon?

Jeg mistenker at det nok finnes en nisje der ute som ser nytten i et nettbrett med fastmontert tegneplate på, men med åpenbare svakheter er jeg litt usikker på hvem det kan være.

Hva med tastaturet, da?

Yoga Book er fryktelig pen og futuristisk. Det samme kan vi si om tastaturløsningen. Men når det er håpløst å skrive på kan det være så lekkert det bare vil uten at det hjelper. Foto: Niklas Plikk, Tek.no

Tegneplaten gjør dobbel tjeneste på Yoga Book. Når du skrur av pennefunksjonaliteten blir det til et slags virtuelt tastatur. Lenovo har kalt det Halo Keyboard.

Her er det kun en grafisk opptegning av tastene, og absolutt ingen fysiske holdepunkter for tasting. Siden ingenting beveger seg har du heller ingen gode holdepunkter for å vite om tastetrykket faktisk blir registrert. Noe det av og til heller ikke blir.

I utgangspunktet er brettet utstyrt med et skjermtastatur fra Touch Pal, og med det kommer en helt håpløs autokorrektur som blander seg også når du bruker Halo-tastaturet. Den retter i vildens sky, og tilsynelatende etter egne preferanser. Det lar seg ikke gjøre å deaktivere autokorrekturen i Touch Pal-tastaturet, men bytter man til Googles eget Android-tastatur kan autokorrekturen skrus helt av. Da blir det også langt bedre å skrive på Yoga Book.

Det sagt er ikke skriveopplevelsen her allverdens. Er du vant til å skrive uten å se på tastene kommer du til å taste veldig mye feil her i utgangspunktet, og jeg er sant og si ikke helt sikker på om det vil bedre seg over tid. Det forutsetter i utgangspunktet at det i det minste er noen fysiske holdepunkter å venne seg til plasseringen på.

At tastene heller ikke alltid reagerer på trykk i det tempoet jeg ønsker gjør dette til en frustrerende opplevelse.

Opplevd byggekvalitet

I teltmodus kan Yoga Book stå oppreist, for eksempel for å vise film, eller hvis du bruker den med eksternt tastatur. Foto: Niklas Plikk, Tek.no

Som mange av Lenovos produkter oppleves Yoga Book som velbygget. Den føles solid å holde, og det har ikke vært noe knirk å spore i vårt eksemplar. Det eneste her som lager litt lyd som kanskje kan være til irritasjon er selve Yoga-hengselet, som klirrer litt om du rister maskinen eller flytter den. Men erfaringsmessig betyr ikke dette at det er noe å si på kvaliteten her.

Om Yoga Book er lett eller tung avhenger av hvordan du ser på det, og hva slags funksjonalitet du behøver. Den veier 690 gram, og om man sammenlikner utstyret med frittstående nettbrett er det forholdsvis tungt. Vanlige nettbrett veier ofte rundtom 400 gram, men har du behov for Wacom-funksjonene ved siden av, eller et løst tastatur ved siden av, overstiger vekten fort 6-7 hundre gram. I den sammenhengen er Yoga Book rimelig lett. Hvis du ser for deg å erstatte en fullverdig PC med Yoga Book er den lettere enn stort sett alt du kan tenke deg av mulige valg, inkludert tradisjonelle Ultrabooks.

Skal du erstatte en PC med dette produktet bør du imidlertid heller se på Windows-modellen, og du bør være helt, helt sikker på at du klarer å venne deg til den krøkkete tastaturløsningen.

Uforutsigbar batteritid

Lenovo oppgir inntil 15 timers batteritid for Yoga Book. Det er et ganske heftig tall for en så kompakt enhet. Nettbrett flest ligger et sted rundt 8 til 12 timers batteridrift når produsenten selv skal si noe om slikt.

Men i testperioden har det vært litt vanskelig å si noe om akkurat hvor lenge Yoga Book varer. Den har vært nærmest konstant i bruk, og sjelden fulladet. Stort sett har den ligget et sted rundt 50 prosent, og blitt ladet et stykke opp når den har nærmet seg bånn.

Ved enkelte typer bruk har maskinen klart å ete et batteri med 35 prosent lading ned til 0 i løpet av bare et par timer. Forutsatt at Lenovos prosentangivelse er noenlunde presis, skulle det bety rundt seks timer sammenhengende bruk med blandet bruk og relativt høyt innstilt skjermbelysning. Så er det jo slik at batteritid gjerne måles med middels belysning og uten den aller hardeste bruken når produsentene gjør det, men kontrasten mellom 6 og 15 timer virker likevel for stor.

Derfor valgte vi å lade maskinen helt til maks, og å sette den til videoavspilling fra Netflix etterpå. Uten tastaturet aktivt, og med halv lysstyrke på skjermen, begynner Yoga Book straks å behandle strømmen sin slik en kamel i ørkenen behandler vann.

I løpet av drøye tre timer, brukte den omtrent 30 prosent av batteriet. Strømming og videospilling burde dermed gå i rundt ti timer.

Det er fortsatt ikke snakk om de femten timene Lenovo har drømt om i et laboratorium, men her er vi godt i nærheten av det andre nettbrett får til.

Nå er dagens prosessorer optimalisert for video, og bruker gjerne mye mindre energi på å spille av levende bilder enn på å gjøre andre ting. Og det skal sies at vi ikke rakk å la maskinen gå seg ferdig fra 100 prosent til bunnen før denne testen skulle publiseres.

Det kan tenkes at prosentangivelsen ikke tikker jevnt nedover, men øker eller sakker noe på hastigheten avhengig av hvor høyt opp den er. Slikt kan variere noe fra dings til dings. Dermed kan det være en del av forklaringen på at maskinen virket å vare veldig kort mange ganger under vanlig bruk.

Uansett er dette nok et moment der maskinen ikke virker helt forutsigbar. Ingen produsenter lover batteritid basert på en bruk som krever full spiker hele tiden, men Yoga Book virker å være svært uforutsigbar. Hvis du faktisk får den til å vare femten timer kan du kanskje legge igjen laderen hjemme, men bikker den under seks vil det fort bli behov for laderen likevel. Når Yoga Books natur er å prøve å dekke alle mulige behov, gjør det det vanskelig å ha tiltro nok til produktet til at laderen kan ligge igjen hjemme.

På den positive siden kan den bruke vanlige Micro-USB-ladere, men på den litt mer irriterende siden - disse bruker ofte veldig lang tid på å lade Yoga Book, ettersom originalladeren kan gå helt opp i 12 volt for å gjøre ferdig jobben fortere.

Ytelse

Det er litt vanskelig å sette fingeren på hva som gjør at pennestrøkene av og til får en liten forsinkelse på skjermen. Men jeg mistenker at det ikke først og fremst handler om selve systembrikken i dette produktet. Responsivitet har alltid vært litt blandet for slike løsninger, og noe Apple la stor vekt på i sin lansering av den digitale blyanten som kan kjøpes til iPad Pro.

Responsiviteten i brettet forøvrig er god, selv om brukervennligheten ikke alltid er det. Så det virker å være mer enn tilstrekkelig futt her til å kjøre appene man trenger.

Likevel snakker vi ikke om noe fartsmonster her. Siden utvalget av nettbrett med mobile operativsystemer er litt magert for tiden, er det først og fremst telefonene det er naturlig å se til for å finne ut hvordan det står til med Yoga Book.

Her ser vi at Geekbench-ytelsen er drøye 2000 poeng over for toppmobiler som Samsung Galaxy S7 og Apple iPhone 7. I AnTuTu dobles resultatene med en iPhone 7, og Galaxy S7 er rundt femti prosent raskere enn Yoga Book.

Det virker kanskje litt urettferdig å sammenlikne med absolutte toppmobiler her, men igjen snakker vi om en dings her som ikke er veldig billig i nettbrettmarkedet. Den skal i utgangspunktet kjøre apper fra samme utvalg som mobilene henter fra, og tegnefunksjonene i enkelte apper kan være til dels krevende. Spesielt om du begynner å sysle med design i 3D. Da trengs det litt hestekrefter, og konklusjonen blir dermed at Yoga Book gjerne skulle hatt noen flere ponnier på lur.

Gå til side

Norges beste mobilabonnement

Sommer 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Sponz 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen