Jaybird Run XT er topp til trening, men har litt å gå på lydmessig.

Test Jaybird Run XT

Jaybird Run XT er topp til trening, men har litt å gå på lydmessig. (Foto: Niklas Plikk, Tek.no)

En betydelig oppgradering fra forgjengeren

Jaybird nærmer seg suksess med nye Run XT.

Annonsør­innhold
Les hele saken »

Logitech-eide Jaybird har spesialisert seg på øreplugger til trening, og deres siste modell er kalt Run XT. Dette er en forbedret modell av fjorårets Run, som blant annet er gjort fullstendig vannavstøtende med IPX7 og har fått bedre blåtann-tilkobling. 

Modellen erstatter Run, og er tilgjengelig nå, selv om restlageret av forgjengeren garantert vil være i salg en god stund fortsatt. 

Utvendig er det lite som skiller Run XT fra Run, med unntak av ny farge på plugger og etui.

I eska følger det med fire ulike vingestørrelser og totalt fire sett med gummitupper – to vanlige runde og to mer traktformede. Undertegnede endte på den minste av de to traktvariantene, som virket å sitte godt på plass og gi en god forsegling mot ørekanalen. 

Som vanlig med ørekanalsplugger er det essensielt å bruke litt tid på å finne riktig kombinasjon av vinger og puter, og spesielt gjelder det når det er snakk om et produkt ment for trening. 

Ørevingene krevde i alle fall for undertegnede en viss tilvenning, da de i starten av testperioden gnagde noe i øret etter en liten times lytting. Dette bedret seg imidlertid etter hvert, og etter litt eksperimentering fant vi altså en løsning som sitter godt på plass. 

Det gjelder også til løping og annen trening. Med riktig kombinasjon av plugger og vinger sitter Run XT bom fast. 

Stort etui 

Jaybirds etui er enkelt å håndtere. Pluggene klikker lett på plass, og det er plass til vingene inni etuiet. Foto: Stein Jarle Olsen, Tek.no

Etuiet er det samme som tidligere, og det betyr også at vi fortsatt synes det er i overkant klumpete og stort til for eksempel å ha i en jeanslomme. I volum er Jaybird-etuiet for eksempel sikkert dobbelt så stort som Apples Airpods-etui, men til gjengjeld er det matt og ikke like lett å skrape opp. En liten forbedring er også at etuiet ikke lenger åpner seg av seg selv i lomma, noe vi sleit en god del med på forgjengeren. 

Som tidligere er det relativt diskré plugger det er snakk om. De stikker litt ut av øret, men ikke på langt nær ille som andre produkter vi har sett i denne kategorien (ja, Bose, vi tenker på dere). Run XT har små knapper på utsiden av hver plugg som kan brukes til å kontrollere musikk og samtaler. Ett trykk på den venstre pluggen brukes til å aktivere stemmeassistenten i telefonen din, ett trykk på den høyre starter eller pauser musikken eller tar imot en samtale. To trykk på den høyre hopper en sang frem. 

Som tidligere er det altså ikke noen mulighet til å justere volum direkte på pluggene, så her er er du avhengig av å fiske frem telefonen. Plasseringen av knappene gjør også at de er noe vanskelig å operere uten å dytte pluggene lengre inn i øret, som også er litt irriterende. Samtidig er det bedre å ha noen kontrollmuligheter enn ingen. 

Forgjengeren hadde i alle fall i starten visse problemer med tilkoblingen mellom de to ørepluggene, men det virker å være fullstendig løst i denne omgang. Ved én eller to anledninger i testperioden har vi opplevd korte utfall i den ene pluggen, men det er innenfor akseptable rammer. 

Run XT holdes på plass i øret ved hjelp av en «vinge» du fester på denne måten. Det følger med flere ulike størrelser i pakken. Foto: Niklas Plikk, Tek.no

Lyd som trenger litt jobbing 

Jaybird-appen gir tilgang til høyst nødvendige equalizer-innstillinger. Foto: Stein Jarle Olsen, Tek.no

Ut av eska fremstår Run XT ytterst middelmådige rent lydmessig. Standardinnstillingen er den som i Jaybird-appen kalles «Flat», og er i det hele tatt ganske slitsom å høre på. Den er først og fremst nærmest helt blottet for dynamikk, med en i overkant kjølig klang, en fullstendig flat mellomtone og en diskant som tenderer opp mot det skjærende. 

Heldigvis har appen et godt utvalg forhåndsinnstillinger som stort sett alle er bedre enn Flat-innstillingen. Jaybirds «Signature»-innstilling er for eksempel et valg vi tror vil være å foretrekke for de fleste. Den drar opp bassen, roer ned den litt overivrige diskanten og gir mellomtonen mer luft til å puste.

Helt på Sennheiser- eller B&O-nivå er det langt fra, men det som ved første lytting låt ganske svakt blir betraktelig mer inviterende. Undertegnede synes kanskje Signature-innstillingen drar litt hardt på, og det gjør at enkelte låter fremstår som litt mer innelukkede i tung bass enn de trenger å være, men du har stort sett full kontroll gjennom den innebyggede equalizeren. 

Jeg har for eksempel laget en «light»-versjon av Signature-innstillingen som rett og slett drar ned toppene i kurvene litt, og dermed ikke blir like basstung, i tillegg til at den beholder litt mer av skarpheten i diskanten. Det er med andre ord litt smak og behag, men Run XT kan definitivt låte rimelig fint om du tar deg tid til å eksperimentere litt med innstillingene. At Jaybird bruker Flat som standardinnstilling er imidlertid uforståelig – og det skal også sies at disse pluggene verken støtter AAC- eller Aptx-kodekene, så de stiller i praksis med et handikap mot de fleste av konkurrentene rent lydmessig. 

Å droppe disse kodekene gjør imidlertid en ting betraktelig enklere for Jaybird, og det er synkronisering mellom lyd og bilde når du ser video. Her har Run XT null problemer. I spill er historien imidlertid en annen, og det er ikke uvanlig at lyden og handlingen på skjermen er rundt et sekund ute av «synk». 

Holder relativt lenge, lader fort 

Batterilevetiden er oppgitt til fire timer i selve pluggene, i tillegg til to ekstra oppladinger i etuiet, altså 12 timer totalt. Det virker å stemme godt overens med våre erfaringer i testperioden, og vi liker også at pluggene lader så raskt i etuiet. Fem minutter er nemlig nok til en times lytting – kjekt om du kommer på treningssenteret og plutselig oppdager at pluggene nærmer seg tomme.

MicroUSB er for øvrig beholdt som ladestandard, kanskje et lite minus i disse USB-C-dager, men samtidig er det mange som fortsatt har en drøss microUSB-enheter med tilhørende ladekabler. 

Fire timer er for øvrig helt på par for kategorien, hvor batterilevetiden gjerne varierer mellom tre og fem timer per lading. Apples Airpods er fortsatt lederen i kategorien, med totalt 24 timer batterilevetid inkludert etuiet. 

Samtalekvaliteten er som tidligere ganske god, og det er faktisk fullt mulig å føre en samtale selv i relativt bråkete omgivelser. Det er imponerende, all den tid mikrofonen faktisk sitter i øret og det må en viss magi til for å fange opp stemmen din og sperre ute omgivelsene. Det vi fortsatt ikke er så glade for er at du fortsatt kun får servert samtalelyden i ett øre. Det bør være mulig å rette på, Jaybird. 

Jaybird-etuiet er hakket mer klumpete og upraktisk utformet enn for eksempel Jabra sitt (i blått). Foto: Stein Jarle Olsen, Tek.no

Konklusjon

Jaybird Run XT gjør gode forbedringer fra førsteutgaven, men når fortsatt ikke helt opp. Foto: Stein Jarle Olsen, Tek.no

Vi var ikke overvettes begeistra for Jaybird Run, men det virker som om Jaybird har gjort gode forbedringer i den nye XT-modellen. Problemene med tilkoblingen er borte, batteritiden er relativt god og de sitter meget godt på plass – selv om de kan gnage litt om du har dem på deg i timevis. 

Lyden er vi fortsatt litt skeptiske til, og det er også grunnen til at det ikke blir noen toppkarakter på Jaybird i denne omgang heller. Det låter rett og slett litt uraffinert, noe som garantert delvis også skyldes mangelen på kodekstøtte, og vi tar oss i å savne konkurrenter som Sennheiser Momentum True Wireless, Bang&Olufsen E8 og forsåvidt også Sony WF-1000X akkurat når det gjelder lyden. 

Run XT skinner imidlertid til det som er ment som hovedbruksområdet, altså trening. De sitter godt fast, er vannavstøtende og har mye bass å by på – akkurat det vi er ute etter til en heftig treningsøkt. Som allround-sett finnes det dog andre produkter vi heller ville ha valgt. 

Gode alternativer til Jaybird Run XT

Sennheiser Momentum True Wireless

Den beste lyden

Sennheiser Momentum True Wireless

Den beste lyden blant helt trådløse øreplugger er det Sennheiser som byr på. Momentum True Wireless har imidlertid sine egne problemer, med vanskelige touchkontrollere som det fremste. Prisen er også et minus for Sennheiserne, som koster nesten 3000 kroner.

Jabra Elite Active 65t

Gode allroundere som også passer til trening

Jabra Elite Active 65t

Jabra var tidlig ute med helt trådløse øreplugger, og Elite 65t er en modell som strengt tatt ikke skuffer på noen områder. Active-varianten er dessuten svetteresistent og dermed godt egnet for trening.

Lyden er hakket bedre enn hos Jaybird, men ikke på nivå med Sennheiser og B&O. Jabraene koster imidlertid nesten halvparten.

Apple AirPods

«Det bare fungerer»

Apple AirPods

Apples Airpods begynner å bli et par år gamle, men er fortsatt et meget godt alternativ. De låter faktisk ikke så verst, sitter stort sett godt på plass og har dessuten både det aller minste etuiet og den beste batterilevetiden blant alle produktene i denne kategorien.

Prisen er dessuten overkommelig til rundt 1500 kroner. 


Jaybird Run XT

"Knall til trening, men lyden er bare middels."

Fordeler

  • Sitter godt på plass, også ved trening
  • Godt utvalg av vinge- og putestørrelser
  • Mulighet til å justere lyden i den tilhørende appen
  • God samtalekvalitet
  • Relativt diskré i øret
  • Svetteresistent
  • Lader raskt i etuiet

Ting å tenke på

  • Lyden er ikke i toppklasse
  • Ingen Aptx- eller AAC-støtte
  • Gnager litt i ørene etter en stund
  • Klumpete etui

Norges beste mobilabonnement

April 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Youteam 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen