TEST: Intel SSD 600p Series 512 GB

Test Intel SSD 600p Series 512 GB

(Bilde: Vegar Jansen, Tek.no)

Endelig en NVMe-SSD med grei pris

Intel SSD 600p Series er langt rimeligere enn konkurrentene, og det er det et par grunner til.

Annonsør­innhold
Les hele saken »

Ytelse

Som vi har vært inne på er Intel SSD 600p Series en av de aller første SSD-ene som både har NVMe-støtte og er rettet mot den gjengse forbruker. Det vi da har å sammenligne med er andre kjappe M.2-SSD-er, samt en ganske dyr 2,5-tommers SATA SSD.

Intels «motstandere» denne gangen er altså HyperX Predator, OCZ RD400 og Samsung 950 Pro – alle M.2-disker med kapasitet på omtrent 500 GB. Detaljene og forskjellene sett mot Intel SSD 600p finner du på forrige side av testen. I tillegg har vi med Samsung 850 Pro, som altså er av den tradisjonelle typen med en oppgitt lese- og skrivehastighet på henholdsvis 550 MB og 520 MB per sekund.

Testresultater

Vi begynner like godt med testprogrammet ATTO, hvor vi kan se om SSD-produsenten holder det de lover når det kommer til maksimal overføringsytelse. For 512 GB-utgaven av Intel SSD 600p Series er dette 1775 MB/s for lesing og 560 MB/s for skriving, og dette når den altså også i praksis.

Anvil's Storage Utilities gjør flere målinger og serverer en totalsum basert på lesing og skriving av forskjellige typer og størrelser data. Vil du ha detaljene rundt IOPS, responstider og ytelsestall finner du dette her.

Vi observerer at Anvil mener Intel 600p totalt sett gjør en bedre skrivejobb enn HyperX Predator, selv om sistnevnte faktisk kan yte nesten dobbelt så bra under sekvensiell skriving. Dette har utvilsomt noe å gjøre med gode resultater under skriving av 4K-filer.

CrystalDiskMark er også et program som kjører litt forskjellige tester. Vi har valgt å dele resultatene, og starter da med de sekvensielle operasjonene.

Dette programmet tester som standard med en kødybde («queue depth») på både 1 og 32. En kødybde på 1 tilsvarer normal, lett bruk, der diskkontrolleren kun har ett «oppdrag», som da er å lese eller skrive en bestemt fil.

Med en kødybde på 32 får kontrolleren 32 oppdrag på en gang. Selv om den da vanligvis kun kan gjøre én ting om gangen, vil den ha muligheten til optimalisere rekkefølgen den skal lese eller skrive filene, og kan på den måten oppnå høyere ytelse.

I grafen over tilsvarer da «Seq» lett bruk med lesing og skriving med blokkstørrelse på én megabyte, mens «Seq Q32T1» betyr en kødybde på 32 der det leses og skrives med 128 KB blokkstørrelse.

Tilfeldig (random) lesing og skriving av små filer, her i størrelsesorden 4 KB, er en øvelse hvor de fleste harddisker virkelig sliter. SSD-ene gjør det langt bedre på dette punktet, men normalt sett må vi se langt etter noe tilsvarende topphastigheten.

Her har vi også kjørt et testløp med kødybde på 32 og 8 samtidige tråder (Q32T8) – noe som etter sigende skal sørge for full belastning i 4K-testene.

Dette gjør dog ikke noe spesielt for Intel SSD 600p Series. Men vi merker oss hvor kjapp denne disken er når vi snakker om skriving av 4K-filer – med lenger kødybder legger den seg til og med foran Samsung 950 Pro. Bare ha i mente at arbeidsbelastningen for en SSD i et «vanlig» hjemmedatamiljø sjelden går dypere enn tre-fire – tung købelasting er noe vi snarere pleier å se i servere eller arbeidsstasjoner.

I denne forholdsvis primitive testen lager vi en kopi av en mappe med ti ISO-filer på til sammen 30,9 GB. Dette skjer internt på disken som testes, og vil si disse 30,9 gigabytene skal leses fra og skrives til testobjektet samtidig. Her får vi 50/50 prosent lesing og skriving.

Denne operasjonen vil vi naturligvis ha unna så fort som mulig, men her inntar Intel 600p en soleklar jumboplass. Grunnen til dette er den omtalte SLC-bufferen, som etter at den er fylt opp sørger for at ytelsen går opp og ned som en jojo.

PCMark 8

PCMark 8s Storage Test følger et lese- og skrivemønster som er typisk for kjøring av et par spill, kontorprogrammer fra Microsoft og kreative programmer fra Adobe. Således kan vi også få et inntrykk av hva slags forskjeller vi kan forvente under kjøring av «vanlige» applikasjoner.

Her har vi kun tatt med Adobe-delen av testen – men resultatene innen spill og office-programvare er tilnærmet lik.

Resultatene er oppgitt i sekunder, og lavere resultat er bedre. Altså, jo kjappere SSD, jo fortere blir den ferdig med jobben. Mer om PCMark 8 og Storage-testen finner du via FutureMarks hjemmesider.

Som vi altså kan se, er det ikke noe poeng i å kjøpe en dyr SSD fordi du ønsker å øke den generelle PC-ytelsen. Når du jobber med vanlige programmer eller spiller, vil du normalt sett ikke merke om du har den ene eller andre disken.

Men dette betyr på ingen måte at PCMark 8 tror vi har nærtil identiske disker. Dette kommer utvilsomt mest klart frem under båndbreddemålingen.

Båndbredden blir visstnok kalkulert ut av hvor mange byte som blir lest og skrevet delt på hvor mye tid kontrolleren har minst én oppgave i køen. Med andre ord vil båndbredderesultatet bli høyere når disken er mer effektiv med å få unna lese-/skriveoppgaver som køer seg opp.

Den totale poengsummen er beregnet ut av resultatet av de enkelte testene. Det gjenspeiles altså at det er ganske liten forskjell mellom disse SSD-ene under vanlig, praktisk PC-bruk.

Resultatene fra PCMark 8 forteller oss ganske klart at en «vanlig» SATA-SSD vil være mer enn godt nok for en PC i et typisk hjemmemiljø, og at forskjellen opp til de dyrere M.2-diskene er minimal så lenge vi ser bort fra slikt som kopiering og tunge diskoperasjoner.

Snart slipper konkurrenten nye M.2-modeller:
Samsungs nye disker er større og raskere enn vi trodde >>>

Gå til side

Norges beste mobilabonnement

Sommer 2018

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Komplett MedioFlex+ 6GB


Jeg bruker mye data:

Chili Fri Data


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen