TEST: Intel SSD 600p Series 512 GB

Test Intel SSD 600p Series 512 GB

(Bilde: Vegar Jansen, Tek.no)

Endelig en NVMe-SSD med grei pris

Intel SSD 600p Series er langt rimeligere enn konkurrentene, og det er det et par grunner til.

Annonsør­innhold
Les hele saken »

Det er ingen tvil om at vi over det siste året har fått ny og etterlengtet spenning i SSD-markedet – da i form av mindre størrelser og raskere teknologier. Hvorvidt vi virkelig klarer å utnytte de nye og kjappere diskene er et annet spørsmål, men det er nå engang slik tekniske fremskritt fungerer.

Det er den trauste SATA 6 Gbit/s (SATA III) som har sørget for at SSD-ene våre i årevis har holdt omtrent den samme farten – en typisk makisimal overføringshastighet på rundt 550 megabyte i sekundet.

Men så har altså bransjen over de siste par årene fått ta i bruk både gammel og ny teknologi for å få litt mer fart i sakene, og det er i den forbindelse vi bør kjenne litt til begrepene M.2, PCIe og NVMe.

Vi skal ikke gå så veldig dypt inn dette her, men ettersom alle disse tre kan klistres på dagens testprodukt – Intel SSD 600p Series på 512 GB – tar vi like godt en veldig kjapp gjennomgang.

En 2280 M.2-SSD er like bred, langt tynnere og litt lenger enn en vanlig pakke tyggis.
En 2280 M.2-SSD er like bred, langt tynnere og litt lenger enn en vanlig pakke tyggis. Foto: Vegar Jansen, Tek.no

M.2: En spesifikasjonsstandard for interne tilleggskort. Standarden tillater kort med forskjellig størrelse, både i lengde, bredde og til dels høyde. SSD-er i M.2-formatet er normalt sett i størrelsen 2280 eller 2260, som betyr en bredde på 22 millimeter og en lengde på henholdsvis 80 og 60 millimeter – men de kan også være kortere.

Uansett er det utvilsomt 2280 som er aller mest populært, og det betyr at disse «SSD-pinnene» ikke er mye større enn en pakke tyggegummi. Og da snakker vi om en veldig tynn pakke.

PCIe: PCI Express (PCIe) er langt fra noe nytt – dette er den samme databusstandarden som brukes mellom grafikkortet ditt og hovedkortet. Moderne PCIe er langt raskere enn SATA 6 Gbit/s, og dette er en av grunnene til at dette grensesnittet har overtatt for de raskere SSD-ene.

NVMe: Mye av eksisterende diskteknologi med drivere og spesifikasjoner kommer fra «gamle dager», da snurredisker og SATA var normen. NVMe eller NVM Express (bokstavene NVM kommer fra Non-Volatile Memory) er enkelt og greit en diskspesifikasjon lagd spesielt for SSD-er koblet til over PCI Express.

Det er verdt å merke seg at NVMe må støttes av datamaskinens BIOS/UEFI dersom den skal starte opp fra en slik disk. De fleste nyere PC-er har dette, men det finnes også eldre hovedkort som mangler slik støtte. Da må SSD-en normalt sett brukes som sekundærdisk.

Intel SSD 600p Series er enkeltsidet, noe som betyr at alle komponentene er samlet på den ene siden. Baksiden har kun et par klistremerker å kikke på.
Intel SSD 600p Series er enkeltsidet, noe som betyr at alle komponentene er samlet på den ene siden. Baksiden har kun et par klistremerker å kikke på. Foto: Vegar Jansen, Tek.no

Med dette ute av verden, la oss se litt nærmere på vårt testobjekt.

Triple Level Cell

I sommer testet vi tre snasne SSD-er, alle i M.2 2280-formatet og med PCIe-grensesnittet. De hadde også høy ytelse, som ikke overraskende førte til en matchende pris.

Intel gjør noe med det med sin 600p Series. Denne SSD-en har en prislapp som er nærmere M.2-disker med SATA-grensesnittet, selv om den altså både støtter PCIe og NVMe.

Dette er mulig fordi den bruker det rimeligere TLC-minnet (Triple Level Cell). TLC har typisk også dårligere ytelse og levetid enn MLC (Multi Level Cell), som da er mer vanlig i litt dyrere SSD-er.

 Intel SSD 600p Series 512 GBHyperX Predator 480 GBOCZ RD400 512 GBSamsung 950 Pro 512 GB
Format M.2 2280 med M-nøkkel M.2 2280 med M-nøkkel (evt. HHHL-adapter) M.2 2280 med M-nøkkel (evt. HHHL-adapter) M.2 2280 med M-nøkkel
Kontroller SMI SM2260 Marvell 88SS9293 Toshiba TC58NCP070GSB Samsung UBX
Minnebrikker Intel 384 Gbit/s 3D TLC Toshiba 19 nm MLC Toggle-NAND Toshiba 15 nm MLC NAND Samsung 32-lags MLC V-NAND
Grensesnitt PCIe 3.0 x4, NVMe PCIe 2.0 x4 PCIe 3.0 x4, NVMe 1.1 PCIe 3.0 x4, NVMe 1.1
Oppgitt datahastighet 1775/560 MB/s (les/skriv) 1400/1000 MB/s (les/skriv) 2600/1600 MB/s (les/skriv) 2500/1500 MB/s (les/skriv)
Produksjonsland Kina Taiwan Filippinene Korea
Garanti 5 år 3 år 5 år 5 år
MTBF 1,6 millioner timer 1 millioner timer 1,5 millioner timer 1,5 millioner timer
TBW 288 TB 882 TB 296 TB 400 TB

Intel SSD 600p Series skiller seg ikke spesielt ut fra de andre M.2-diskene vi har testet, men den sekvensielle skriveytelsen er som vi ser ikke stort høyere enn på en vanlig SATA SSD.

Hastigheten går opp med bedre kapasitet.
Hastigheten går opp med bedre kapasitet.

Buffer kan bli flaskehals

En annen ting kravstore brukere bør merke seg er at Intel SSD 600p Series bruker en SLC-buffer (Single Level Cell cache) som tar imot data som skal skrives til SSD-en. Hvorvidt dette er et separat minne er litt uklart – våre henvendelser til Intel for å få klarhet i det tekniske har vært fånyttes – men vi tipper at de gjør som Toshiba/OCZ og ganske enkelt bruker en del av det eksisterende minnet som SLC.

Vi kan tydelig se når SLC-bufferen ble fylt opp.
Vi kan tydelig se når SLC-bufferen ble fylt opp.

Under normale omstendigheter vil bufferen ta imot dataene og porsjonere disse ut over disken etter hvert, slik at man ikke vil legge merke til den. Men ved operasjoner der mye data skal skrives vil ytelsen få en real knekk dersom bufferen fylles helt opp. Dette fikk vi erfare under testen der vi kopierer nærmere 31 GB med data.

Med full SLC-buffer vil disken være nødt til å frigjøre litt av plassen før den kan ta imot mer data, og dette får da skrivehastigheten til å gå opp og ned som en jojo.

I vårt tilfelle skjedde dette først når vi kopierte mappen med testfilene til SSD-en, og vi kunne tydelig se forandringen som skjedde omtrent halvveis i operasjonen.

Ifølge PC Perspective har utgaven på 128 GB en bufferstørrelse på rundt 3 GB, som øker til cirka 6 GB for den på 256 GB, mens diskene på 512 og 1024 GB har henholdsvis omtrentlig 16 og 32 GB. Men dette har vi altså ikke vært i stand til å få bekreftet.

Kan fort bli varm

Da vi testet HyperX Predator, OCZ RD400 og Samsung 950 Pro gjorde vi et poeng ut av varmeutviklingen ved belastninger.

M.2-disker har en relativt liten overflate å kvitte seg med varme gjennom. Ettersom de fleste hovedkort også er lagd slik at disken ligger «flatt» mot kortet og ikke får særlig luftsirkulasjon, fant vi ut at det var en fordel å sette disken i en PCI Express-adapter (HHHL-adapter) som «løftet» M.2-disken og sørget for litt mer luft. Å bruke en varmeledende pute var også en fordel.

Med M.2-kontakten klemt inn mellom et par PCIe-spor blir det ikke alltid så mye lufting for M.2-disken.
Med M.2-kontakten klemt inn mellom et par PCIe-spor blir det ikke alltid så mye lufting for M.2-disken. Foto: Vegar Jansen, Tek.no

Men ikke alle vil ha anledning til å gjøre dette, eller alternativt sørge for mer aktiv lufting ved å montere på en ekstra vifte. Med små datamaskiner som for eksempelvis ASRock Beebox-S eller på Mini-ITX-hovedkort med M.2-kontakten på baksiden kan M.2-diskens temperaturer bli et tema.

For når gradene stiger over et visst punkt, vil disken automatisk sette ned hastigheten for å unngå skader – kjent som «throttling» på engelsk.

At M.2-disker blir varme er ikke noe nytt, men Intel SSD 600p Series skiller seg litt ut ved å bli ganske raskt varm under enkle leseoperasjoner også.

Når 600p når en viss temperatur får ytelsen en tydelig knekk.
Når 600p når en viss temperatur får ytelsen en tydelig knekk.

Vi gjorde et forsøk med lineær lesing med programmet AIDA64, og da tok det kun 82 sekunder for disken å gå fra «hviletemperaturen» (idle) på 38 grader til å nå punktet der ytelsen får seg en skikkelig knekk, som da ligger på rundt 70 grader.

I slike tester kjører disken riktignok på «full fart», men til sammenligning kjørte vi samme testløp på HyperX Predator og Samsung 950 Pro. Disse holdt formen hele løpet gjennom uten at temperaturen steg mer enn noen få grader.

For skriving så vi ikke noe poeng i å teste Intels SSD på samme måte, ettersom disken – muligens med unntak av utgaven på 1 TB – uansett vil treffe buffergrensa først. Bufferen gjør for øvrig eventuelle varmeproblemer større, ettersom data i praksis må skrives to ganger – først til bufferen og deretter til resten av disken.

Ved skriving når derfor ikke Intel SSD 600p Series nødvendigvis temperaturtoppen før etter den faktiske skriveoperasjonen, da den jo vil jobbe med å tømme bufferen og få skrevet disse dataene på nytt.

Merk at varme likevel ikke vil være noe typisk problem – for de fleste hører det med til sjeldenhetene at vi leser eller skriver så store datamengder på så kort tid. Men det finnes jo de som har spesielle behov.

Ytelsestall finner du på neste side >>>

Gå til side

Norges beste mobilabonnement

Sommer 2018

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Komplett MedioFlex+ 6GB


Jeg bruker mye data:

Chili Fri Data


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen