«To Core or not to Core, that is the question.»

Test Intel Core i9-9900K

«To Core or not to Core, that is the question.» (Foto: Vegar Jansen, Tek.no)

En prosessor i ekstremklassen

Intels nye toppmodell i forbrukersegmentet yter enormt godt.

Overklokking

Overklokking, altså å kjøre prosessoren på høyere klokkefrekvens enn standardhastigheten satt på fabrikken, er en interesse for mange prosessornerder.

Alle Intels X- og K-merkede prosessorer kan overklokkes, men kun i tandem med hovedkort som bruker selskapets Z-brikkesett.

I de fleste tilfeller betyr dette at du må plukke blant de dyrere komponentene for å få en overklokkbar Intel-PC, mens det hos konkurrenten AMD er mulig å overklokke alle Ryzen-prosessorer.

Overklokking gjøres alltid på eget ansvar, men en moderat ytelsesøkning er som regel relativt harmløst så lenge du vet hva du driver med.

De overklokkbare prosessorene er utstyrt med en ulåst multiplikator, som da er én av to faktorer som til sammen bestemmer klokkefrekvensen: Den interne multiplikatoren og hovedkortets «grunnfrekvens» (base clock).

Når disse ganges sammen får du den reelle klokkefrekvensen. Hvis vi tar Core i9-9900K som eksempel, vet vi at den har en grunnfrekvens på 3,6 GHz – i hvert fall på papiret. Med en standardfrekvens på 100 MHz fra hovedkortet, betyr dette at den interne multiplikatoren står på 36 når prosessoren jobber.

Regnestykket er da 100 MHz x 36 = 3600 MHz = 3,6 GHz.

Å øke hovedkortets grunnfrekvens er sjelden noen god idé, ettersom denne påvirker flere komponenter. Men prosessorens multiplikator er altså ikke låst, og dette gjør det enkelt å sette opp hastigheten litt. Hvis vi for eksempel dytter multiplikatoren opp til 45, vil prosessoren kjøre på 4,5 GHz i stedet.

God turbo

Intel-prosessorene har de siste årene vært ganske overklokkingsvillige, og vi har gjerne havnet på rundt 5,0 GHz. Men mye av det CPU-ene har vært i stand til å gi ekstra, tar nå Intel selv ut i form av en høyere turbofrekvens.

For Core i9-9900K er det slik at den – dersom strømforbruk og varmeutvikling er innen gitte grenser – kan klokke seg opp fra 3,6 til 5,0 GHz uten at du trenger å gjøre noe. Det er en økning på nesten 39 prosent.

Med alle krefter i sving er det ikke like heftig, men på vårt testoppsett gikk prosessoren villig opp til 4,7 GHz på samtlige kjerner når turboen slo inn. Det betyr at vi fremdeles når en tretti prosents økning med alle åtte kjerner.

Dette krever riktignok anstendig kjøling, for 95 watt TDP er mer å se på som et papirtall. Ifølge programmet AIDA64 snakker vi om rundt 130 watt med hard belastning på samtlige kjerner, og da klarte vi oss med det lukkede vannkjølingssettet Cooler Master MasterLiquid 240. Vi leste da av en CPU-temperatur midt på 60-tallet.

Hovedkortet vårt likte å gi oss 101 Hz i stedet for de spesifiserte 100 Hz på grunnfrekvensen under overklokking. Derfor endte vi opp på 5,14 GHz i stedet for 5,1 GHz.

Ved å overklokke til 5,1 GHz – eller mer nøyaktig 5,14 GHz – økte spenningen inn i prosessoren til 1,41 volt og prosessoren dro til seg litt mer enn 200 watt. Noe særlig mer enn dette er det ikke realistisk å holde kontroll på med vanlig luft- eller vannkjøling – hos oss steg i hvert fall temperaturen til nitti grader celsius.

På papiret tilsvarer denne overklokkingen nærmere 43 prosent, men i realiteten snakker vi om mer i nærheten av tretten prosent når vi regner med den vanlige turboen. Eller, hvis du kjører med «autooverklokking» påslått – kun fire prosent.

Med denne prosessoren har altså Intel gått ganske nærme grensene til det som er er mulig å klemme ut av den uten å bli for kreativ når det gjelder kjøling.

Resultater

Det vi ser er derfor at overklokkingen, som for oss i praksis er å gå fra 4,7 GHz til 5,1 GHz, ikke gir all verden av løft. Det kan likevel være nok til å dytte den opp en plass eller to på lista – eller sørge for et enda litt større forsprang i de tilfellene den allerede er kjappest.

Også i spill går det an å hente ut noen ekstra FPS i visse oppløsninger, men forskjellen vil ikke være merkbar.

Med en god kjøler ville vi ganske enkelt nøyd oss med å ha hovedkortets autooverklokking påslått (5,0 GHz) og ikke tenkt noe mer på det. Med en dårlig kjøler ville vi latt prosessoren gå på standardhastigheten – den er fremdeles svært kjapp.

Gå til side

Norges beste mobilabonnement

Sommer 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Sponz 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen