Test Intel Core i9-7900X

(Bilde: Vegar Jansen, Tek.no)

10 kjerner, 10 000 kroner og fenomenal ytelse

Vi har testet Intels versting-prosessor for forbrukermarkedet.

De som er over gjennomsnittlig interesserte i prosessorer har hatt et flott år så langt. Det startet med Kaby Lake for stasjonære PC-er, så kom AMD med Ryzen, og i dag tar vi den første kikken på Intels nye Core X-serie.

Det stopper heller ikke der. Senere denne uka tester vi AMDs Ryzen Threadripper og Intel skal etter alt å dømme også få ut Coffee Lake om ikke så altfor lenge.

Men i dag skal vi se på prosessoren som – i hvert fall enn så lenge – er Intels nye toppmodell: Core i9-7900X. Ettersom den dukket opp i butikkene tidligere i sommer er den ikke splitter ny, men den er så avgjort verdt å teste likevel.

Dette er for øvrig den første Core i9-modellen fra Intel. Selv fjorårets versting Core i7-6950X – som for øvrig har like mange kjerner som dagens testobjekt – var «kun» en Core i7.

Prosessoren har også et par mindre søsken med åtte og seks kjerner: Core i7-7820X og Core i7-7800X. Som vi ser har heller ikke disse fått i9-betegnelsen.

På papiret har den nye prosessoren en del til felles med sine X-merkede forgjengere, og da spesielt Core i7-6950X, men den nye Skylake-X holder høyere klokkefrekvens.

Core i9-prosessoren har også mindre cache. Dette er en redesign der mer av hurtigminnet har blitt øremerket hver enkelt kjerne.

En annen viktig forskjell er prisen. Core i9-7900X er nesten syv tusen kroner rimeligere enn Core i7-6950X. Det kan vi utvilsomt takke konkurrenten AMD for, som først ga oss Ryzen 7 1800X og nå lurer i buskene med Ryzen Threadripper.

  Intel Core i5-7600K Intel Core i7-7700K Intel Core i7-5960X Intel Core i7-6950X Intel Core i9-7900X
Sokkel LGA1151 LGA1151 LGA2011-v3 LGA2011-v3 LGA2066
Teknologi 14 nm 14 nm 22 nm 14 nm 14 nm
Kodenavn Kaby Lake Kaby Lake Haswell-E Broadwell-E Skylake-X
Standardfrekvens 3,8 GHz 4,2 GHz 3,0 GHz 3,0 GHz 3,3 GHz
Maks turbo-frekvens 4,2 GHz 4,5 GHz 3,5 GHz 3,5 GHz 4,3 GHz
Turbo Boost Max 3.0 Nei Nei Nei 4,0 GHz 4,5 GHz
Antall kjerner / tråder 4 / 4 4 / 8 8 / 16 10 / 20 10 / 20
Integrert grafikk HD Graphics 630 HD Graphics 630 Nei Nei Nei
L3-Cache 6 MB 8 MB 20 MB 25 MB 13,75 MB
Kan overklokkes Ja Ja Ja Ja Ja
TDP 91 W 91 W 140 W 140 W 140 W

 

Ny plattform, ny sokkel, nytt brikkesett

En LGA 2066-prosessor har 2066 kontaktpunkter på undersiden.
En LGA 2066-prosessor har 2066 kontaktpunkter på undersiden. Bilde: Vegar Jansen, Tek.no

Som typisk er kommer ikke en helt ny prosessorgenerasjon alene. Med Skylake-X-prosessorene og dens fettere i Kaby Lake-X-familien har Intel tatt i bruk en ny sokkel kalt LGA 2066, samt det nye brikkesettet X299.

Det betyr at du ikke kan putte den nye prosessoren i et eksisterende hovedkort. For å få glede av den nye generasjonen prosessorer er du du altså også nødt til å spandere på deg et nytt hovedkort. I skrivende stund har disse en pris fra rundt tre tusen kroner.

Det er en rekke forskjeller mellom X299-brikkesettet og dens forgjenger X99. Vi skal ikke gå i detalj om dette her, men det skal nevnes at det er lagt opp til flere interne PCIe-baner, Intel Optane-støtte og mer funksjonalitet mot PCIe-tilkoblede SSD-er.

I praksis skal dette bety muligheter for mer avanserte og funksjonsrike hovedkort.

Den foretrukne Intel-toppmodellen

Over de neste sidene får du presentert ytelsestall for både rene prosesseringsoppgaver og spill.

Men hvis du ikke ønsker å vente eller grave deg ned i detaljene får du kortversjonen her: Intel Core i9-7900X er Intels hittil raskeste prosessor for forbrukermarkedet.

Den har like mange kjerner som den gamle toppmodellen Core i7-6950X. Men høyere klokkefrekvens, turbohastighet og lavere pris gjør at du ikke trenger tenke to ganger på hvilken av disse du skal velge. Under ren prosessering dominerer Core i9-7900X når den når den får ta i bruk alle kjernene, og den henger godt med ved kjøring av kun én kjerne også.

Det er dog ingen praktisk forskjell fra forgjengeren – eller flere andre Intel-prosessorer for øvrig – når vi snakker om spillytelse. I hvert fall ikke med det grafikkortet og spillene vi tester med.

Sett mot AMDs foreløpige toppmodell Ryzen 7 1800X, er Core i9-7900X det bedre valget både til spilling og til ren prosessering. Men så koster også 1800X under halvparten av det du må ut med for denne Core i9-prosessoren, mens den typisk byr på minst 75 prosent av ytelsen.

Da blir det mer interessant å se på hva den nye Ryzen Threadripper kan gjøre når den om få dager kommer i butikkhyllene. 16-kjerneren 1950X ligger på samme prisnivå som Core i9-7900X, så da får vi en mer rettferdig sammenligning.

Konklusjon

Foto: Vegar Jansen, Tek.no

Intel Core i9-7900X er selskapets foreløpige toppmodell påtenkt den vanlige – om enn entusiastiske – forbruker. Den er både bedre og langt billigere enn den andre tikjerneren Core i7-6950X.

Foruten mange kjerner er det en høy klokkefrekvens på turbohastighet som gjør dagens testobjekt såpass god. Samtidig klarer Turbo Boost Max Technology 3.0, som nå har blitt langt enklere å bruke med Windows 10, å sørge for at farten holdes oppe med kun noen få kjerner i sving også.

Prosessoren lar seg villig overklokke. Men siden den trekker mye strøm allerede på standardhastigheten, trenger du en god kjøleløsning dersom du har planer om å øke frekvensene i særlig grad.

Totalt sett er Core i9-7900X en attraktiv prosessor, og hvis Intel hadde sluppet den til denne prisen for ett år siden hadde vi applaudert. Men la det være klart: Dette er fullstendig overkill dersom det tyngste du driver med er spilling.

Dessuten har vi den vanlige AMD Ryzen i spill – og Ryzen Threadripper er kun noen dager unna – så det finnes gode alternativer.

Det tar selvfølgelig ikke bort det faktum at Intel Core i9-7900X i skrivende stund er den aller beste prosessoren på forbrukermarkedet. Men du bør så avgjort ikke løpe og kjøpe akkurat nå – vent først et par dager og se hva Threadripper kan by på til samme pris.

Våre rutiner for testing av prosessorer ble endret da vi mot sommeren i fjor testet Intels daværende toppmodell Intel Core i7-6950X.

Da adopterte vi noen av testrutinene som benyttes når vi tester bærbare og stasjonære PC-er, og ga i tillegg vårt nye prosessortestoppsett et GeForce GTX 1080 fra Nvidia. Nå har riktignok en Ti-versjon kommet, men enn så lenge holder vi oss til standardutgaven.

Spilltestene tok vi da også fra det nyeste oppsettet for testing av grafikkort.

Intel mot Ryzen... og seg selv

For å ha noe å sammenligne Core i9-7900X med har vi naturligvis tatt med den åttekjernernede AMD Ryzen 7 1800X, sekskjerneren Ryzen 5 1600X samt noen prosessorer fra Intel selv.

I testresultatene har vi i tillegg tatt med flere prosessorer fra forskjellige plattformer og generasjoner, selv om disse ikke er listet i tabellen under.

Den heftigste og dyreste vi har med er fjorårets tungvekter Intel Core i7-6950X. Fra den mer normale entusiastklassen har vi Kaby Lake-flaggskipet Core i7-7700K og lillebroren Core i5-7600K.

  AMD Ryzen 5 1600X AMD Ryzen 7 1800X Intel Core i5-7600K Intel Core i7-7700K Intel Core i7-5960X Intel Core i7-6950X Intel Core i9-7900X
Kodenavn Summit Ridge Summit Ridge Kaby Lake Kaby Lake Haswell-E Broadwell-E Skylake-X
Sokkel AM4 AM4 LGA1151 LGA1151 LGA2011-v3 LGA2011-v3 LGA2066
Teknologi 14nm 14nm 14nm+ 14nm+ 22nm 14nm 14nm
Standardfrekvens 3,6 GHz 3,6 GHz 3,5 GHz 4,2 GHz 3,0 GHz 3,0 GHz 3,3 GHz
Maks turbo-frekvens 4,0 GHz 4,0 GHz 3,9 GHz 4,5 GHz 3,5 GHz 3,5 GHz 4,3 GHz
Antall kjerner / tråder 6 / 12 8 / 16 4 / 4 4 / 8 8 / 16 10 / 20 10 / 20
Integrert grafikk Nei Nei HD Graphics 630 HD Graphics 630 Nei Nei Nei
L3-Cache 16 MB 16 MB 6 MB 8 MB 20 MB 25 MB 13,75 MB
TDP 95 W 95 W 91 W 91 W 140 W 140 W 140 W

Enklere å ta i bruk Turbo 3.0

Med fjorårets Broadwell-E fikk vi også Intel Turbo Boost Max Technology 3.0. Denne finner vi også i Skylake-X, men ikke i Kaby Lake-X.

Mange av Intels prosessorer har Turbo Boost 2.0, som gjør at prosessoren kan kjøre raskere enn standardfrekvensen dersom forholdene ligger til rette for det.

Med 3.0-versjonen av teknologien kan systemet plukke ut de mest effektive kjernene på prosessoren, altså de som krever minst strøm for å slå av og på transistorene, og kjøre disse på en enda litt høyere klokkefrekvens.

Altså er fokuset på bedre ytelse når belastningen i hovedsak ligger på en enkelt kjerne eller to.

Turbo Boost 3.0 krever støtte i prosessoren, på hovedkortets BIOS/UEFI og i operativsystemet. Vi kan melde om at dette nå er enklere å ta i bruk, ettersom Windows nå automatisk laster ned drivere for dette. Da vi testet Core i7-6950X måtte vi gjøre dette manuelt.

MSI X299 SLI Plus

MSI X299 SLI Plus på den røde redaksjonssofaen.
MSI X299 SLI Plus på den røde redaksjonssofaen. Foto: Vegar Jansen, Tek.no

Ettersom Skylake-X er en ny plattform som krever det nye Intel X299-brikkesettet, måtte vi naturligvis også ha et egnet hovedkort. Her kom MSI oss til unnsetning med et X299 SLI Plus, som i skrivende stund også et et av de rimeligste X299-hovedkortene på markedet.

Det betyr dog ikke at dette er et kort som mangler så mye på utstyrsfronten. To LAN-porter, belysning, to M.2-porter, en U.2-port, USB 3.1 Gen 2, plass til åtte RAM-moduler og støtte for SLI/CrossFire med 16 PCIe 3.0-baner på begge kortene – vel å merke så lenge du har en CPU med 44 PCIe-baner.

I skrivende stund er det kun Core i9-7900X som har alle disse banene, også den kommende tolvkjerneren Core i9-7920X vil ha dette når den kommer på markedet. Det skal etter planen skje den 28. august.

Lillebrødrene, i form av den åttekjernede Core i7-7820X og sekskjernede Core i7-7800X, har kun 28 slike PCIe-baner.

Høyere minnefrekvens

Skylake-X opererer med høyere minnefrekvens enn det de har gjort med tidligere prosessorgenerasjoner. Offisielt har det gått opp fra 2400 Mhz til 2666 Mhz, selv om det også er mulig å kjøre på enda raskere minnehastigheter dersom du har RAM og hovedkort som støtter dette.

MSI-kortet vi brukte skal for øvrig kunne støtte overklokking av minnet opp til 4133 MHz over fire minnekanaler (Quad Channel) eller 4500 MHz over to kanaler (Dual Channel).

Det er kun Skylake-X-prosessorene som støtter fire kanaler. Kaby Lake-X kan brukes på det samme hovedkortet, men da er det kun støtte for to minnekanaler og bruk av fire minnemoduler.

Ettersom Skylake-X altså støtter fire minnekanaler utstyrte vi vårt testoppsett med 4 x 8 gigabyte RAM av typen Corsair Vengeance LPX DDR4 PC3000. Disse kjørte vi på standardhastigheten for plattformen, altså 2666 MHz.

Foruten dette bestod vårt testoppsett av den lukkede vannkjølingsløsningen Cooler Master MasterLiquid 240, en 1200 watts strømforsyning fra Corsair og et Nvidia GeForce GTX 1080.

Ytelse: prosessering

For testing av ren prosesseringskraft har vi tatt i bruk både syntetiske testprogrammer i form av AIDA64 og Cinebench, samt et par faktiske programmer: Handbrake og Blender.

Handbrake er et program som brukes til videokonvertering, mens Blender er en renderingsmotor.

For ordens skyld nevner vi at alle resultatene for Intel Core i7-6950X er med Intel Turbo Boost Max Technology 3.0 påslått.

Vi starter som vanlig med AIDA64 og en test som måler hvor god prosessoren er når det kommer til kryptering med AES (Advanced Encryption Standard). Her vil både prosessorteknologi, SMT/Hyper-threading og flere kjerner være viktig.

Ryzens to «AES Units» fører til at AMD regjerer i denne testen, mens det av Intels prosessorer er Core i9-7900X som oppskriftsmessig legger seg høyest opp.

En annen klassisk test er Handbrake, og her har vi brukt den samme testprosedyren som vi kjenner fra våre tester av bærbare og stasjonære. En DVD-film på om lag en times varighet konverteres med standardinnstillingene ned til 650 MB.

Her er det godt å ha mange kjerner, og en høy klokkefrekvens gjør det hele enda bedre. Core i9-prosessoren vår gjør skikkelig vei i vellinga, med et godt hopp opp fra i7-6950X og Ryzen 7 1800X.

Cinebench er et annet program som har vært med oss en stund. Her er det rendering av et bilde som gjelder, og programmet gir oss muligheten til å måle ytelsen både med alt den har av krefter og med kun én enkelttrådet prosessorkjerne i drift.

Akkurat dette siste er jo et poeng ettersom det slett ikke er alle programmer eller operativsystemoppgaver som benytter seg av Hyper-threading eller alle tilgjengelige kjerner – det kan godt være at den helst kjører på én eller to fremfor fire, seks eller åtte.

Igjen ser vi at den høyere klokkefrekvensen over alle ti kjerner gir dagens testobjekt god fart. På denne siden av 2000 poeng har vi ikke vært siden vi overklokket Core i7-6950X.

Når vi begrenser oss til én kjerne ser vi at prosessoren havner på samme nivå som den firekjernede Core i7-7700K. Dette stemmer godt med spesifikasjonene – begge disse prosessorene har en turbomodus på 4,5 GHz ved bruk av én kjerne.

Vi har også tatt med Geekbench 3. Dette er nok en test som gir oss ytelsen med både én og alle kjerner i arbeid.

Her har vi dessverre ikke med resultater fra Haswell-E og Broadwell-E, ettersom dette programmet fikk problemer under Windows 10 på vår testrigg. Men Skylake-X holder seg godt foran resten når den får brukt alle kjernene.

Under kjøring på en enkelt kjerne klarer dog ikke Core i9-7900X av en eller annen grunn å hevde seg spesielt i denne testen.

Blender er en test der gratisprogrammet Blender brukes til å rendere et av de mindre snille dyrene fra animasjonsfilmen Big Buck Bunny. Her er det naturlig nok om å gjøre å bli ferdig så fort som mulig.

Dette er også en disiplin der både mange kjerner og høy klokkefrekvens er viktig, og som vi kan se er det nok en gang Core i9-7900X er den kjappeste prosessoren i dette selskapet.

Ytelse: spill

Ytelse i ren prosessering, som vi altså tok for oss på forrige side, kan ikke direkte relateres til spilling – i hvert fall ikke når vi snakker om spilling med et dedikert grafikkort.

Våre testspill er Deus Ex: Mankind Divided, Dragon Age: Inquisition, Rise of the Tomb Raider og The Witcher 3: Wild Hunt.

Disse ble kjørt med krevende grafikkinnstillinger i Full HD- og 4K-oppløsning, altså 1920 x 1080 og 3840 x 2160 piksler.

I tillegg har vi kjørt syntetiske tester med 3DMark og VRMark.

Resultatene taler ganske mye for seg selv. I 4K er forskjellene små nok til at det kan gå inn under naturlige variasjoner, og høyere klokkefrekvens er viktigere enn mange kjerner – i hvert fall med de spillene vi har testet med.

I det store og hele yter Core i9-7900X som en vanlig firekjernet Intel-prosessor når vi bruker ett grafikkort, så det er ikke noe stort poeng i å kjøpe denne prosessoren for bruk i et slikt oppsett.

Den oppmerksomme leser vil se at avstanden ned til Ryzen-prosessorene i Full HD-oppløsning ikke lenger er like markant som den var ved vår forrige prosessortest – her gjør spillet Rise of the Tomb Raider det mye bedre enn før sommeren.

AMD har også sagt at vi kan forvente oss bedre takter fra Ryzen når spillmotorer og -programvare i større grad er optimaliserte mot AMDs nye prosessorer.

Men enn så lenge er det Intel-prosessorene som er det foretrukne valget dersom vi går for best mulig spillytelse, spesielt i lavere oppløsninger der CPU-en har mer å si på ytelsen.

3DMark legger mer vekt på prosessorytelsen enn de fleste spill, så her kommer også Core i9-7900X godt ut.

Ytelse: minne

Intels Skylake-X-prosessorer har i likhet med Broadwell-E og flere av ekstremforgjengerne støtte for fire minnekanaler. Det kan i noen tilfeller være avgjørende for ytelsen, men for relativt normale dataprogrammer er ikke minnebåndbredde noen flaskehals.

Likevel gjør vi våre vante målinger AIDA64.

Skylake-X, Broadwell-E, Haswell-E og Kaby Lake, Skylake og AMD Ryzen benytter alle DDR4-RAM, og alle disse plattformene er målt med Vengeance LPX DDR4-minne fra Corsair.

De andre plattformene over har fått minnet kjørt på 2400 MHz. Skylake-X benytter seg av 2666 MHz som standardhastighet, så vi har derfor også benyttet oss av dette for dagens prosessortest.

Haswell-plattformen, her representert ved Core i7-4790K, i7-4770K og i5-4690, benytter seg av DDR3-minne, og her har vi derfor brukt 2 x 4 GB Corsair Vengeance LP DDR3, totalt 8 GB, med minnefrekvens på 1600 MHz.

Resultatene er som vi har sett tidligere, der Ryzen-, Skylake- og Kaby Lake-prosessorene ikke holder følge med de fire minnekanalene til ekstremplattformene. Med raskere minnehastighet legger også Core i9-7900X seg helt i tet.

Haswell-prosessorene med DDR3 holder en jevn og klar sisteplass.

Responstiden er som forventet. For øvrig varsler AIDA64 oss om at programmet ikke er optimalisert for den nye prosessoren.

Strøm?

Vi pleier ikke å teste strømforbruket. Det er det flere grunner til, men hovedsaklig er det fordi vi ikke har noen god måte å se hvor mye strøm kun selve prosessoren trekker. Tidligere har vi sett på det totale forbruket, men dette lar seg egentlig ikke sammenligne over forskjellige konfigurasjoner og plattformer.

Et kraftig grafikkort vil som regel være den største strømtyven på et vanlig oppsett.

Når det er sagt, er det klart at Intel Core i9-7900X er en prosessor som trekker godt med strøm når den virkelig setter opp tempoet på samtlige kjerner. Under kjøring av Cinebench R15 trakk hele systemet ifølge strømmåleren vår 170 watt mer enn når den putret på tomgang.

AIDA64 kunne på sin side rapportere om at CPU-pakka trakk drøye 150 watt under de samme omstendighetene. For ordens skyld nevner vi at prosessoren har en TDP på 140 watt.

En god kjøler er altså å anbefale for Core i9-7900X.

Overklokking

Overklokking, altså å kjøre prosessoren på høyere klokkefrekvens enn standardhastigheten satt på fabrikken, er en interesse for mange prosessornerder. I Intel-land er det nesten bare de dyrere prosessorene som fritt lar seg overklokke, og det inkluderer naturligvis også ekstremmodellene.

Hos AMD er alle de nye Ryzen-prosessorene klare for overklokking, så lenge dette støttes i brikkesettet.

Å overklokke prosessoren gjøres alltid på eget ansvar, men en moderat ytelsesøkning er som regel relativt harmløst så lenge du vet hva du driver med.

De overklokkbare prosessorene er utstyrt med en ulåst multiplikator, som da er én av to faktorer som til sammen bestemmer klokkefrekvensen: Den interne multiplikatoren og hovedkortets «grunnfrekvens» (base clock).

Når disse ganges sammen får du den reelle klokkefrekvensen. Hvis vi tar dagens testobjekt som eksempel, vet vi at den har en standardfrekvens på 3,3 GHz – i hvert fall på papiret. Med en grunnfrekvens på 100 MHz fra hovekortet, betyr dette at den interne multiplikatoren står på 33 når prosessoren jobber.

Regnestykket er da 100 MHz x 33 = 3300 MHz = 3,3 GHz.

Å øke grunnfrekvensen er sjelden noen god idé, ettersom denne påvirker flere komponenter. Men prosessorens multiplikator er altså ikke låst, og dette gjør det enkelt å sette opp hastigheten litt. Hvis vi for eksempel dytter multiplikatoren opp til 43, vil prosessoren kjøre på 4,3 GHz i stedet.

Suger strøm

Testoppsettet hadde en kurant kjøleløsning, og det trengtes da også.
Testoppsettet hadde en kurant kjøleløsning, og det trengtes da også. Foto: Vegar Jansen, Tek.no

Intel Core i9-7900X er i likehet med mange andre prosessorer allerede ustyrt med intern «overklokking» i form av turbomodi. Når den har mulighet for det – avhengig av temperatur og strømforbruk – setter den opp farten langt forbi grunnfrekvensen på 3,3 GHz.

Med en teknologi kalt Intel Turbo Boost Max Technology 3.0, kan de mest effektive prosessorkjernene hos Core i9-7900X komme opp i en hastighet på hele 4,5 GHz.

Med full belastning på samtlige kjerner stopper det på 4,0 GHz, som da er en økning på drøye 20 prosent opp fra 3,3 GHz.

Ved å overklokke manuelt er det fullt mulig å presse mer ut av prosessoren, noe som kan gjøres ved å enten presse opp hastigheten på noen kjerner eller gi alle samme behandling. Vi valgte å gå for det siste, og endte opp med å stoppe på 4,7 GHz.

Interessant nok var det ikke i hovedsak ustabilitet som gjorde at vi stoppet der, men snarere varme. Når frekvensen øker krever nemlig prosessoren mye strøm, og det betyr også at den må kvitte seg med mye varme på kort tid.

Core i9-7900X trekker mye strøm allerede på standard hastighet, og ved tung overklokking viste det seg at prosessorkjøleren vår – den potente Cooler Master MasterLiquid 240 – ganske enkelt ikke er effektiv nok – selv med vifter og pumpe på full pinne.

Problemet lå heller ikke i at radiatoren ble for varm, men at kjøleren ikke klarer å transportere bort varmen fra prosessoroverflaten raskt nok. Varmen fører da til at prosessoren setter ned farten ("throttler") og faktisk yter dårligere enn på standardhastighet.

Trikset blir da å ikke gi prosessoren mer strøm enn strengt tatt nødvendig, samtidig som frekvensen skrus opp – men ikke så mye at temperaturen fører til nedsatt ytelse.

Vår "sweetspot" fant vi da på 1,2 volt inn i prosessoren og 4,7 Ghz på alle kjernene. Med en enda mer effektiv kjøleløsning kunne vi gitt mer spenning inn i prosessoren og ganske sikkert klemt enda mer ut av vårt testeksemplar, men da må vi nok over på noe mer avansert enn lukkede vannkjølingssett.

Uansett, skal du ha en Core i9-7900X og har planer om å overklokke den, bør du også spandere på deg en god strømforsyning og heftig prosessorkjøler. Å fjerne varmesprederen (Tek Ekstra) kan også være en løsning.

Vi minner for øvrig på at hard overklokking kan bety at prosessoren får kortere enn normal levetid.

Resultater

Overklokkingen ga hovedsakelig resultater i prosessortestene. Også i spill kunne vi se noen flere FPS i vanlig HD-oppløsning, men ikke nok til at det vil være merkbart. Det er altså ikke noen vits i å overklokke denne prosessoren for spillytelsens skyld.

Gå til side

"Core i9-7900X lokker med bedre og billigere ekstremytelse fra Intel."

Intel Core i9-7900X   Les mer »

Beste priser

Ikke på lager 9 609,-
På lager 9 717,-
Forventet lagerdato 9 717,-
Ukjent lagerstatus 9 737,-

Norges beste mobilabonnement

August 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Chili Medium 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen