TEST: Intel Core i5-8600K

Test Intel Core i5-8600K

(Bilde: Vegar Jansen, Tek.no)

Intel har funnet sin magiske medisin

Prosessorkjempen slår tilbake med seks kjappe kjerner.

Det herrens år 2017 har allerede vært et formidabelt prosessorbonanza, med Intel Kaby Lake, AMD Ryzen, den priskuttende Skylake-X, AMD Ryzen Threadripper og den snodige Kaby Lake-X.

Men for mange har fokuset de siste månedene vært på det mer «normale» entusiastsegmentet og Intels Coffee Lake-plattform.

For mens AMD med Ryzen har kjørt på med mange kjerner til en rimelig penge, har Intels toppmodeller i dette segmentet holdt seg til fire kjerner maks. Men det forandrer seg altså med Coffee Lake, også kjent som åttende generasjon Core-prosessorer, som da er å betrakte som arvtageren til Kaby Lake.

Sammenlignet med forgjengeren og tidligere Core-generasjoner er det nå virkelig forskjeller. Core i7- og i5-modellene har nå seks kjerner, mens Core i3 har fått fire kjerner.

Planen var å ha tester av både flaggskipet Core i7-8700K og den mer folkelige modellen Core i5-8600K klare til slippet i dag, men vi var kun i stand til å få tak i sistnevnte – Core i7-8700K er visstnok forsinket fra fabrikken.

To nødvendige kjerner

Frem til AMD slapp Ryzen-prosessorene i mars måned var Intel dominerende i dette segmentet, men uten reell konkurranse hadde altså utviklingen til en viss grad stagnert. Fra en prosessorgenerasjon til den andre var det i hovedsak kun små forskjeller.

Kaby Lake-flaggskipene Core i7-7700K og Core i5-7600K er riktignok fremdeles relevante, men med det pågående presset fra AMD er det viktig for Intel å vise at de også klarer å fornye seg.

Når vi sammeligner spesifikasjonene hos nye Coffee Lake og Kaby Lake – og det har vi gjort i tabellen under – snakker vi altså om forbedringer på flere plan: Raskere minnefrekvens, mer cache og større rom for turbohastigheter.

Men det viktigste er utvilsomt de to ekstra kjernene.

  Intel Core i5-8600K Intel Core i5-7600K Intel Core i5-7640X Intel Core i7-8700K Intel Core i7-7700K Intel Core i7-7740X
Kodenavn Coffee Lake Kaby Lake Kaby Lake-X Coffee Lake Kaby Lake Kaby Lake-X
Sokkel LGA 1151* LGA 1151 LGA 2066 LGA 1151* LGA 1151 LGA 2066
Teknologi 14nm++ 14nm+ 14nm+ 14nm++ 14nm+ 14nm+
Standardfrekvens 3,6 GHz 3,8 GHz 4,0 GHz 3,7 GHz 4,3 GHz 4,3 GHz
Turbofrekvens 4,3 GHz 4,2 GHz 4,2 GHz 4,7 GHz 4,5 GHz 4,5 GHz
Antall kjerner / tråder 6 / 6 4 / 4 4 / 4 6 / 12 4 / 8 4 / 8
Integrert grafikk HD Graphics 630 HD Graphics 630 Nei HD Graphics 630 HD Graphics 630 Nei
L3-Cache 9 MB 6 MB 6 MB 12 MB 8 MB 8 MB
Offisiell RAM-støtte 2666 MHz 2400 MHz 2666 MHz 2666 MHz 2400 MHz 2666 MHz
TDP 95 W 91 W 112 W 95 W 91 W 112 W

*Selv om Coffee Lake benytter seg av LGA 1151 – den samme sokkelen som Kaby Lake og Skylake – kan ikke prosessorene benyttes på eldre hovedkort med Intels 100- eller 200-serie-brikkesett. I skrivende stund er det kun hovedkort med Z370-brikkesettet som kan benyttes med Coffee Lake.

Intel Core i5-8600K byr som sin forgjenger Core i5-7600K ikke på Hyper-threading, men seks ekte kjerner er slett ikke noe å kimse av.

Med en prislapp på rundt 3000 kroner er dog Core i5-8600K også mer enn fem hundre kroner dyrere, så vi må si den også da konkurrerer i et litt annet segment. I praksis blir den nevnte Intel Core i7-7700K og AMD Ryzen 7 1700 faktiske konkurrenter.

Hvordan den nye Coffee Lake-prosessoren gjør seg mot disse kan du se over de neste sidene, eller du kan fortsette å lese på denne siden for kortversjonen.

Bedre enn som Kaby Lake-flaggskipet

Nå som Core i5-utgaven har fått et par ekstra kjerner å jobbe med, har den naturlig nok også fått mer krefter, og «ekte» kjerner viser seg i mange tilfeller å være vel så bra som fire kjerner med parallellprosessering (Hyper-threading), som altså Core i7-modellene har.

Core i5-8600K og Core i7-7700K.
Core i5-8600K og Core i7-7700K. Foto: Vegar Jansen, Tek.no

I det store og hele viser Core i5-8600K seg å gjøre en bedre figur enn Kaby Lake-flaggskipet Core i7-7700K. Sistnevnte har riktignok en høyere standard klokkefrekvens og derfor også bedre énkjernet ytelse, men forskjellen er ikke stor – og skulle det plage deg kan det enkelt løses med litt lett overklokking.

Resultatene kan du altså selv studere i detalj om du ønsker dette.

Forskjellen fra Core i7-7700K er dog ikke stor nok til å rettferdiggjøre en oppdatering, spesielt med tanke på at du også trenger et nytt hovedkort for å ta i bruk en Coffee Lake-prosessor.

Sett opp mot den åttekjernede AMD Ryzen 7 1700 blir det ikke like enkelt. AMD-prosessoren gjør riktignok en langt bedre figur når den får tatt i bruk absolutt alt den har av ledige kjerner og tråder, men så spørs det bare hvor ofte den har anledning til nettopp dette.

Konklusjon

Med Intel Core i5-8600K og seks prosessorkjerner har Intel fått en sårt tiltrengt vitamininnsprøytning inn i sitt entusiastsegment.

Den nye i5-toppmodellen hamler opp med flaggskipet fra forrige generasjon, og viser seg like overklokkingsvillig som vi er vant til.

Uheldigvis har vi ikke også fått tatt en kikk på hvordan storebroren Core i7-8700K gjør seg i forhold, men hvis denne viser de samme gode taktene, er utvilsomt Intel tilbake på ballen.

Når det gjelder optimal flerkjernekjøring er fremdeles AMD Ryzen med seks eller åtte kjerner svært gode – ja kanskje enda bedre – alternativer i denne prisklassen.

Men i alle andre tilfeller – som vil si de fleste tilfeller ved dagligdags bruk – kan Intel Core i5-8600K hamle opp med langt dyrere prosessorer fra både AMD og Intel selv.

Så hvis en ny Intel-prosessor er det du er ute etter, gjør du ikke noe galt i å gå for Core i5-8600K. Eller kanskje du heller ville hatt den enda mer potente Core i7-8700K? Vi ville ventet på testen av sistnevnte før vi bestemte oss – men uansett er Core i5-8600K en liten godsak.

Hvis tung flerkjerneprosessering er din greie vil du kanskje ha det aller kjappeste akkurat nå?
TEST: «The Threadrippers» >>>

Coffee Lake-prosessorene krever som nevnt det nye brikkesettet Z370, som foruten å legge til rette for flere kjerner og raskere offisiell minnehastighet ikke bidrar med så mye annet nytt.

Sammenlignet med Z170 for Skylake har vi nå riktignok fått Optane-støtte og opptil 24 PCIe-baner, men dette var da også på plass hos Z270 for Kaby Lake.

Få gjerne med deg vår guide til brikkesett for Kaby Lake og Skylake for flere detaljer rundt dette.

MSI Z370 Gaming Pro Carbon AC med Intel Core i5-8600K.
MSI Z370 Gaming Pro Carbon AC med Intel Core i5-8600K. Foto: Vegar Jansen, Tek.no

I vår test av Intel Core i5-8600K benyttet vi oss av et hovedkort fra MSI: Z370 Gaming Pro Carbon AC, som betyr at du her både får frekke karbonfiberdetaljer og medfølgende trådløst nettverkskort.

Kortet har støtte for alskens RGB-belysning, kommer med USB 3.1 Gen 2, har plass til to M.2-SSD-er (SATA- eller PCIe), eventuelt Optane-pinner, og fire RAM-moduler.

Her har du også gode muligheter for et oppsett med SLI/CrossFire, men i motsetning til hos Intels ekstremplattformer vil kun ett av disse kortene by på samtlige 16 PCIe 3.0-baner.

Testoppsett

Våre rutiner for testing av prosessorer ble endret da vi mot sommeren i fjor testet Intels daværende toppmodell Intel Core i7-6950X.

Da adopterte vi noen av testrutinene som benyttes når vi tester bærbare og stasjonære PC-er, og ga i tillegg vårt nye prosessortestoppsett et GeForce GTX 1080 fra Nvidia.

Nå har riktignok en Ti-versjon kommet, men enn så lenge holder vi oss til standardutgaven.

Spilltestene tok vi da også fra det nyeste oppsettet for testing av grafikkort.

Hovedkortet som ble brukt under testen var altså det nevnte Z370 Gaming Pro Carbon AC, utstyrt med 4 x 8 GB RAM i form av Vengeance LPX DDR4-moduler fra Corsair. Minnehastigheten ble satt til de offisielle 2666 MHz.

Kjølingen av prosessoren ble gjort med det lukkede vannkjølingssettet Cooler Master MasterLiquid 240, mens en 1200 watts strømforsyning fra Corsair kunne levere mer enn nok strøm.

Ytelse: prosessering

For testing av ren prosesseringskraft har vi tatt i bruk både syntetiske testprogrammer i form av AIDA64 og Cinebench, samt et par faktiske programmer: Handbrake og Blender.

Handbrake er et program som brukes til videokonvertering, mens Blender er en renderingsmotor.

Vi har også begynt å teste prosessoren med V-Ray Benchmark, og har nå fått ettertestet dette med et knippe utvalgte prosessorer.

For de andre testene nevner vi for ordens skyld at alle resultatene for Intel Core i7-6950X og Core i9-7900X er med Intel Turbo Boost Max Technology 3.0 påslått.

Vi starter som vanlig med AIDA64 og en test som måler hvor god prosessoren er når det kommer til kryptering med AES (Advanced Encryption Standard).

Her vil både prosessorteknologi, SMT/Hyper-threading og flere kjerner være viktig.

Ryzens to «AES Units» og mange kjerner fører til at AMD feier alt annet av banen i denne testen. Av Intels prosessorer er det den foreløpige toppmodellen Core i9-7900X med ti kjerner som ligger best an. Men vi ser at de to ekstra kjernene hjelper på her, så Intel Core i5-8600K gjør det best av Intels entusiastprosessorer.

Så tar vi Handbrake, og her har vi brukt den samme testprosedyren som vi kjenner fra våre tester av bærbare og stasjonære PC-er. En DVD-film på om lag en times varighet konverteres med standardinnstillingene ned til 650 MB.

Her er det godt å ha mange kjerner, men det er ikke avgjørende – en høy klokkefrekvens er også viktig. Likevel må vi si at vi blir litt overrasket når Core i5-8600K også feier forbi den tikjernede Core i7-6950X til 17 000 kroner.

I denne testen er prosessoren nesten i klasse med AMD Threadripper 1920X med tolv kjerner og 24 tråder.

Cinebench er et annet program som har vært med oss en stund. Her er det rendering av et bilde som gjelder, og programmet gir oss muligheten til å måle ytelsen både med alt den har av krefter og med kun én enkelttrådet prosessorkjerne i drift.

Akkurat dette siste er jo et poeng ettersom det slett ikke er alle programmer eller operativsystemoppgaver som benytter seg av Hyper-threading eller alle tilgjengelige kjerner – det kan godt være at den helst kjører på én eller to fremfor fire, åtte eller seksten.

Her får vi et mer edruelig resultat med alle kjerner og tråder i sving, og det viser seg altså at vårt testobjekts seks kjerner slår forgjengernes fire kjerner og Hyper-threading.

Men AMD-modellene med seks og åtte kjerner (12 og 16 tråder) holder seg fremdeles et stykke foran.

Med kun én kjerne i bruk er det dog Intel-modellene med de raskere klokkefrekvensene som tar teten, men Core i5-8600K gjør likevel en god figur.

Vi har også tatt med Geekbench 3. Dette er nok en test som gir oss ytelsen med både én og alle kjerner i arbeid.

Her har vi dessverre ikke med resultater fra Haswell-E og Broadwell-E, ettersom dette programmet fikk problemer under Windows 10 på vår testrigg. Uansett ser vi at Core i5-8600K igjen kommer langt opp med enkeltkjernet kjøring, og plasserer seg som forventet når alle kjernene kan jobbe.

Blender er en test der gratisprogrammet Blender brukes til å rendere et av de mindre snille dyrene fra animasjonsfilmen Big Buck Bunny. Her er det naturlig nok om å gjøre å bli ferdig så fort som mulig.

Dette er også en disiplin der både mange kjerner og høy klokkefrekvens er viktig, og igjen ser vi at Core i5-8600K ikke akkurat ser seg selv som «bare» en Core i5.

Det siste testløpet vårt er med V-Ray Benchmark. Rendringsmotoren V-Ray kan mer eller mindre betraktes som en industristandard og brukes i alt fra film til arkitektur.

Her har vi et litt begrenset utvalg enn så lenge, men vi ser igjen at Core i5-8600K sniker seg forbi Kaby Lake-flaggskipet Core i7-7700K.

Ytelse: spill

Ytelse i ren prosessering, som vi altså tok for oss på forrige side, kan ikke direkte relateres til spilling – i hvert fall ikke når vi snakker om spilling med et dedikert grafikkort.

Våre testspill er Deus Ex: Mankind Divided, Dragon Age: Inquisition, Rise of the Tomb Raider og The Witcher 3: Wild Hunt.

Disse ble kjørt med krevende grafikkinnstillinger i Full HD- og 4K-oppløsning, altså 1920 x 1080 og 3840 x 2160 piksler.

Vi har også hatt noen henvendelser om å teste med WQHD-oppløsning, som er 2560 x 1440 piksler. Vi har ikke hatt tid og mulighet til å etterteste dette på samtlige prosessorer, men det har blitt kjørt på noen utvalgte plattformer.

Vi har som vanlig også med syntetiske tester i form av VRMark og 3DMark. Sistnevnte testsuite har også fått en nykommer i form av 3DMark Time Spy Extreme, som ifølge utviklerne i Futuremark er verdens første spillbenchmark med både DirectX 12 og 4K-oppløsning.

Videre skal Extreme-utgaven være tre ganger så belastende for CPU-en som den vanlige Time Spy, og lar samtidig prosessorene utnytte mer avanserte instruksjonssett som AVX2. Det skal også være lagt opp til å i større grad utnytte det fulle potensialet i prosessorer med åtte eller flere kjerner.

Derfor håper vi på å se en klarere differensiering mellom prosessorer med mange kontra få kjerner med dette testløpet.

For å illustrere dette klarere har vi skilt ut nettopp Time Spy Extreme-resultatene i en egen graf og notert oss både totalsum og ren CPU-score. Også her har vi tatt oss bryet med å etterteste med en del aktuelle prosessorer, men ikke alle er med.

Time Spy Extreme skal for øvrig bli allment tilgjengelig den 11. oktober.

Vi har ingenting å utsette på spillytelsen hos Core i5-8600K, men uten spill som i større grad utnytter flere kjerner eller tråder er det heller ikke noe å tjene på å ha denne prosessoren kontra forgjengeren Core i5-7600K.

Uansett er forskjellen opp eller ned til AMDs prosessorer – i hvert fall med spillene og grafikkortet vi tester med – stort sett såpass beskjeden at du ikke vil merke noen praktisk forskjell.

Vi nevner at vi har brukt tallene vi fikk med AMD Ryzen Threadripper-prosessorene i spillkompatibilitetsmodus for Deus Ex: Mankind Divided med Full HD-oppløsning.

3DMark legger mer vekt på prosessorytelsen og kjerner enn de fleste spill, og derfor kommer prosessorene med mange kjerner og tråder også høyest opp på lista. Men prisen tatt i betraktning gjør Core i5-8600K en jevnt over god figur – der det er store forskjeller, er det også i flere tilfeller dyrere CPU-er den blir slått av.

Også i VRMark er har vi tatt resultatene for Threadripper-prosessorene i spillkompatibilitetsmodus.

Ytelse: minne

Som sine forgjengere har Z370-brikkesettet kun støtte for to (dual channel) minnekanaler, så her forventer vi ingen store forandringer sett mot hva vi er vant med fra Kaby Lake og Skylake. Men den offisielle minnehastigheten er altså økt fra 2400 MHz til 2666 MHz, og det kan jo ha litt å si.

Uansett er minnebåndbredde sjelden avgjørende for ytelsen for relativt normale dataprogrammer og -bruk.

Men vi gjør våre vante målinger med AIDA64.

AMD Ryzen Threadripper, Intel Skylake-X, Broadwell-E, Kaby Lake, Skylake, «vanlige» AMD Ryzen og nye Coffee Lake benytter alle DDR4-RAM, og alle disse plattformene er målt med Vengeance LPX DDR4-minne fra Corsair.

Coffee Lake, Kaby Lake-X, Skylake-X og Threadripper benytter seg av 2666 MHz som standardhastighet, så vi har derfor også benyttet oss av dette for disse plattformene.

De andre har fått minnet kjørt på 2400 MHz, mens Haswell-plattformen, representert ved Core i7-4790K, i7-4770K og i5-4690, benytter seg av DDR3-minne. Her har vi derfor brukt Corsair Vengeance LP DDR3 med minnefrekvens på 1600 MHz.

Med kun to minnekanaler legger Core i5-8600K seg stort sett på linje med de andre Intel- og AMD-prosessorene med det samme. Men den litt høyere minnehastigheten gir et lite utslag når vi ser på tallene for skriving og kopiering.

Det er et tydelig skille ned til plattformen som bruker DDR3 og opp til plattformene med fire minnekanaler.

Responstiden er omtrent som forventet.

Strømforbruk

Vi pleier ikke å teste strømforbruket fast. Det er det flere grunner til, men hovedsaklig er det fordi vi ikke har noen god måte å se hvor mye strøm kun selve prosessoren trekker. Tidligere har vi sett på det totale forbruket, men dette lar seg egentlig ikke sammenligne over forskjellige konfigurasjoner og plattformer.

Et kraftig grafikkort vil som regel være den største strømtyven på et vanlig oppsett.

Men vi nevner at at Core i5-8600K har en TDP på 95 watt, altså rundt det Intel-prosessorene av dette kaliberet har holdt seg de siste årene. Strømmåleren på veggen kunne fortelle oss at vi under full last med Cinebench 15 trakk omtrent 80 watt mer enn med systemet på tomgang.

Ifølge programmet AIDA64 var det 85 watt som nådde prosessoren under last. Kjøleløsningen vår kunne da for øvrig holde prosessoren på rundt 55 grader uten å slite.

Det virker da som om det kan være muligheter for å dytte inn litt ekstra spenning under overklokking, og det skal vi ta for oss på neste og siste side.

Overklokking

Overklokking, altså å kjøre prosessoren på høyere klokkefrekvens enn standardhastigheten satt på fabrikken, er en interesse for mange prosessornerder. Mens alle AMDs Ryzen-prosessorer kan overklokkes, har det nesten vært kun de mer påkostede prosessorene fra Intel som fritt lar deg velge høyere frekvenser.

Men til dels i takt med økende konkurranse har dette forandret seg, og nå finner vi også overklokkbare modeller i Core i3-klassen. Av de seks modellene Intel slipper i dag, er derfor halvparten K-merkede, altså kommer med ulåst multiplikator.

Core i5-8600K er derfor klar for overklokking, og ettersom det i skrivende stund kun er Z370-brikkesettet som er tilgjengelig for Coffee Lake-plattformen, kan du ganske enkelt ikke trå feil akkurat nå.

For Skylake og Kaby Lake er for øvrig kun de to Z-brikkesettene Z170 og Z270 som kan brukes til overklokking, men til de plattformene finnes det også flere kompatible brikkesett.

Denne formen for «ekstremsport» gjøres for øvrig alltid på eget ansvar, men en moderat ytelsesøkning er som regel relativt harmløst så lenge du vet hva du driver med.

De overklokkbare prosessorene er utstyrt med en ulåst multiplikator, som da er én av to faktorer som til sammen bestemmer klokkefrekvensen: Den interne multiplikatoren og hovedkortets «grunnfrekvens» (base clock).

Når disse ganges sammen får du den reelle klokkefrekvensen. Hvis vi tar Core i5-8600K som eksempel, vet vi at den har en standardfrekvens på 3,6 GHz – i hvert fall på papiret. Med en grunnfrekvens på 100 MHz fra hovedkortet, betyr dette at den interne multiplikatoren står på 36 når prosessoren jobber.

Testrigg med Intel Core i5-8600K og andre godsaker.
Testrigg med Intel Core i5-8600K og andre godsaker. Foto: Vegar Jansen, Tek.no

Regnestykket er da 100 MHz x 36 = 3600 MHz = 3,6 GHz.

Å øke grunnfrekvensen er sjelden noen god idé, ettersom denne påvirker flere komponenter. Men prosessorens multiplikator er altså ikke låst, og dette gjør det enkelt å sette opp hastigheten litt. Hvis vi for eksempel dytter multiplikatoren opp til 45, vil prosessoren kjøre på 4,5 GHz i stedet.

Et spørsmål om strøm, varme og kjøling

Alle Coffee Lake Core i5- og i7-modeller er allerede utstyrt med intern «overklokking» i form av turbomodi. Når den har mulighet for det – avhengig av temperatur, last og strømforbruk – setter Core i5-8600K opp farten til 4,3 GHz.

Ved å overklokke manuelt kan vi altså komme videre forbi dette, og over de siste generasjonene av entusiastprosessorer har vi klart å nå rundt fem gigahertz.

Vårt eksemplar av Core i5-8600K var ikke noe unntak, og vi sa oss ganske fornøyd med 5,1 GHz over alle seks kjerner. Det er jo tross alt to flere enn på forgjengeren Core i5-7600K.

Vi var dog nødt til å dytte mer strøm inn i prosessoren for å få dette stabilt – i det minste stabilt nok til å kjøre våre vante prosessortester. Vi endte med å servere den 1,384 volt, og da vinglet temperaturen rundt 70 grader under full prosessorlast. Dette med den relativt potente Cooler Master MasterLiquid 240 i aksjon.

Strømforbruket fra veggen målte vi til omtrent 55 watt under tomgang og 175 watt under full prosessorlast, altså en økning på 120 watt. Dette var både programmet AIDA64 og Intels egen overklokkingsprogramvare ganske enig i – der var tallet 115 watt.

Hvorvidt vi ville dyttet nesten 1,4 volt inn i prosessoren over lenger tid er et annet spørsmål. Vi minner om at hard overklokking kan bety at prosessoren får kortere enn normal levetid.

Resultater

Overklokkingen ga hovedsakelig resultater i prosessortestene. Også i spill kunne vi se noen flere FPS i vanlig HD-oppløsning, men ikke nok til at det vil være merkbart. Det er liten vits i å overklokke denne prosessoren for spillytelsens skyld.

Det er klart at dersom du er redd for at Core i5-8600K vil henge litt bak med tanke på enkeltkjernet ytelse, vil litt overklokking fikse den biffen. Nå kan riktignok de fleste andre prosessorene i denne sammenligningen også overklokkes, men her klokker vi altså opp alle seks kjerner.

Gå til side

8.5/10
Meget bra
"Med seks kjerner har Intels entusiastprosessorer fått en tiltrengt vitamininnsprøytning"

Norges beste mobilabonnement

Januar 2018

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telipol Fri 6GB


Jeg bruker mye data:

Telipol Fri 12GB


Jeg er superbruker:

Telipol Fri 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen