Test HTC One Max

Dette er dessverre One Max' vanligste reaksjon når du forsøker å låse opp med fingeravtrykk. (Bilde: Finn Jarle Kvalheim, Amobil.no)

For stor for sitt eget beste

Vi har sjelden sett et mindre gjennomført produkt fra HTC.

Design, skjerm og menyer

Form: Berøringsskjerm
Størrelse: 164,5 x 82,5 x 10,3 mm
Vekt: 217 gram
Skjerm: Super LCD3, 5,9 tommer, 1920 x 1080 piksler, kapasitiv, Gorilla Glass 3.
Snarveistaster: Volum opp og ned, av/på/skjermlås
Inn-/utganger: Micro-USB, 3,5 mm minijack
Minnekortplass: Ja
Menysystem: Android 4.3 Jelly Bean med HTC Sense 5.5
Pris: Fra 6100 kroner

Kort sagt:
Fantastisk skjerm
Fine byggematerialer
Raske og gode menyer
Blinkfeed har blitt valgfritt
Støtte for minnekort

Tung, glatt og uhåndterlig
Svakt utnyttet skjermareal
Kranglete å få bakdekselet til å gå i flukt med resten
Nesten ubrukelig fingeravtrykksensor
Slik ser baksiden på HTC One Max ut.
Slik ser baksiden på HTC One Max ut.Foto: Finn Jarle Kvalheim, Amobil.no
HTCs design fungerer svært godt  på originalen, men elendig på One Max. Den blir rett og slett for stor til å dele det superglatte aluminiumsmaterialet fra One.
HTCs design fungerer svært godt på originalen, men elendig på One Max. Den blir rett og slett for stor til å dele det superglatte aluminiumsmaterialet fra One.Foto: Finn Jarle Kvalheim, Amobil.no
Ikke er byggekvaliteten helt på stell heller. Vi får ikke bakdekselet til å sitte skikkelig.
Ikke er byggekvaliteten helt på stell heller. Vi får ikke bakdekselet til å sitte skikkelig.Foto: Finn Jarle Kvalheim, Amobil.no

HTCs One-serie har fått et nytt medlem. HTC One Max heter skapningen, og den er langt større enn One- og One Mini-modellene vi alt kjenner.

Utseendemessig har One Max mest til felles med minstemann i serien. Både One Max og One Mini har nemlig en litt annerledes design enn originalen. Der originalen har en heltrukket plaststripe som går i flyt mellom metallet på baksiden og glasset på fremsiden, har de to nyere utgavene en plaststripe som heller går utenpå metallet på baksiden, og glasset på forsiden.

Noen små designendringer

Foruten plastrammen rundt tar ikke HTC One Max så mange steg bort fra grunndesignen. Baksiden har blitt avtagbar, men er fortsatt ett stort stykke mattet aluminium.

Bakplaten løsnes med en bryter, og klipses på igjen på samme måte. Vi noterer oss at testeksemplaret vårt ikke alltid ville samarbeide fullgodt, og at vi ofte endte opp med en glipe mellom bakdekselet og selve baksiden på telefonen.

HTC har dessuten flyttet låsetasten, som var på toppen av både One og One Mini. På One Max bor den under volumtastene, på høyre side av telefonen. Her får du altså omtrent samme knappeoppsett som Sony bruker i sine Xperia-modeller.

Forvirrende låsetast

Låsetasten på HTC One var imidlertid ikke bare låsetast – den var også IR-blaster for fjernkontrollfunksjonene i telefonen. Dette lar seg ikke fullt så enkelt flytte til langsidene av telefonen, så HTC har latt det sorte feltet være igjen på toppen av telefonen, med samme plassering og nesten helt likt utseende.

Hvis du oppgraderer fra HTC One til HTC One Max, kommer du sannsynligvis til å irritere deg over at skjermen ikke lyser opp hver gang du trykker på det sorte feltet. Gammel vane går heldigvis over, til slutt.

Store skjermer har tatt over

Store skjermer er utvilsomt i vinden for tiden. Det begynner å nærme seg fire år siden vi måpte over kjempeskjermen i Dell Streak, og undertegnede forstod aldri helt hvordan Samsung Galaxy Note kunne være spesielt praktisk, da den kom, året etter. Med sine skjermer på henholdsvis 5 og 5,3 tommer, når de gamle brettmobilene bare akkurat opp til det som må kalles normalen for toppmodeller i dag.

Grensene flyttes hele tiden. I dag må du nok ha en mobil med skjermstørrelse på greit over 5,5 tommer, før noen legger merke til at den er spesielt stor. HTC One Max har skjerm på 5,9 tommer, og er dermed langt fra størst i feltet.

Som vanlig for One-telefonene har også Max-varianten en meget god skjerm. Den er basert på IPS-teknologi, og har full-HD-oppløsning. Skjermen her er også svært lyssterk, og ser ut til å gjengi forholdsvis korrekte farger, sammenliknet med mange av AMOLED-løsningene på markedet.

De store mobilene har blitt større

Ulempen med de store skjermene er imidlertid at de færreste av oss har hender som vokser i samme takt som mobilene blir større. Der vi kanskje synes fordums brettmobiler, som nevnte Dell Streak, var uhåndterlige, er mobiler som HTC One Max helt på grensen.

Men, det er ikke bare størrelsen som gjør gjør HTC One Max en smule uhåndterlig. Det er, pussig nok, en del av den kritikerroste designen fra originalmodellen som gjør livet litt vanskeligere for Max.

Så glatt og stor at den er vanskelig å holde

Den matte aluminiumsbaksiden er nemlig så glatt, at telefonen med sin betydelige størrelse, og vekt, er ganske vanskelig bare å holde fast med én hånd.

Nå er det ikke unormalt å bruke to hender til å betjene så store mobiler. Men, selv for helt enkle ting, som å panorere en nettside i nettleseren, merker vi at mobilen raskt har lyst til å gli ut av fingrene våre.

Dette er problemer plast eller glass ikke byr på i like stor grad.

Android med fingeravtrykksensor

At One Max er litt knotete å holde melder seg også når vi skal se på en av de store nyhetene her. HTC One Max er nemlig den eneste Android-mobilen nå som har fingeravtrykksensor – knappe to måneder etter at Apple lanserte iPhone 5S med liknende teknologi. For et par år siden kom riktignok Motorola med fingeravtrykksleser i sin Atrix-modell. 

Apples variant av fingeravtrykklesing er en Touch ID-sensor, plassert midt i glaninga, der det er mest naturlig å trykke – midt i hjem-tasten på iPhone 5S. Sensoren tåler dessuten godt at du varierer hvordan du legger fingeren på knappen. Så lenge det er riktig finger, åpner telefonen seg, er vårt inntrykk.

Ingenting av dette stemmer for HTC One Max.

Fingermerker på kameraet

Plasseringen av fingeravtrykksleseren gjør at vi til enhver tid går rundt med en flekkete kameralinse. Vi måtte tørke av linsen mange ganger i testperioden - naturligvis også før vi tok testbildene under.
Plasseringen av fingeravtrykksleseren gjør at vi til enhver tid går rundt med en flekkete kameralinse. Vi måtte tørke av linsen mange ganger i testperioden - naturligvis også før vi tok testbildene under.Foto: Finn Jarle Kvalheim, Amobil.no

HTC har plassert fingeravtrykksensoren på baksiden av telefonen. Den ligger kun noen få millimetre unna kameralinsen, og den leser ikke "stillestående" fingeravtrykk – du må sveipe fingeren over sensoren. Hvis sensoren gjør det den skal, vil du ha oppnådd å åpne telefonen, og å sette et saftig fingermerke over kameralinsen i prosessen.

Hvis sensoren ikke gjør det den skal, må du gjenta sveipet mange ganger. Gjentar du mange nok ganger, må du låse opp telefonen med passordet ditt. Da slutter fingeravtrykksensoren helt å virke, og vil ikke en gang la deg prøve på nytt med en av de to andre fingrene du får lov til å lese inn.

Leser ikke diagonalt?

Hvorfor den så ofte ikke får til å lese fingeravtrykket vet vi ikke helt. Men, One Max er en stor telefon, og så bred som den er, vil høyre pekefinger treffe sensoren diagonalt. Det kan virke som om sensoren bare fungerer når du trekker fingeren bent nedover.

HTC har gjort det mulig å aktivere apper ved å trekke en av de tre registrerte fingrene over sensoren. Dette fungerer greit, når sensoren også gjør det.

Vi liker nye sikkerhetsløsninger. Det er for mange som går rundt med helt usikrede data på mobilen eller nettbrettet sitt, og fingeravtrykk, eller andre former for biometri, kan være en lur og enkel løsning i jakten på et sikkert passord. Vi liker løsningen svært godt i Apples drakt, men i HTCs utgave blir den rett og slett for kronglete, ustabil og vanskelig å ha med å gjøre.

Hjemmeskjermen på HTC One Max. Her er det meste ved det gamle.
Hjemmeskjermen på HTC One Max. Her er det meste ved det gamle.Foto: Finn Jarle Kvalheim, Amobil.no
Ikonmenyen har ikke fått noen som helst forandringer siden One, til tross for at skjermen på One Max er mye større.
Ikonmenyen har ikke fått noen som helst forandringer siden One, til tross for at skjermen på One Max er mye større.Foto: Finn Jarle Kvalheim, Amobil.no

Oppdaterte menyer

HTC er selve veteranene når det kommer til å lage sitt eget skall oppå andres menyer. I sine tidligste dager var det Microsofts Windows Mobile HTC kledte opp – nå er det Googles Android. På One Max er det Android 4.3 som gjelder, med HTCs Sense 5.5 oppå.

Her får du altså den nyeste tilgjengelige Android-versjonen som er i bruk i dag. De største nyhetene i denne versjonen av Android er å finne under panseret. Det betyr ikke at de er små, eller ubetydelige – bare at de ikke nødvendigvis er så godt synlige ved første øyekast.

Her handler det aller meste om bedre ytelse, både i menyoverganger og under kjøring av spill og krevende apper.

Ingen store krumspring i Sense

Heller ikke HTCs Sense gjør noen voldsomt store krumspring i denne utgaven. Menyene ser ut omtrent akkurat slik som de gjør på originalen. Det betyr at de er raske og enkle å bruke.

En endring vil være viktig for eventuelle brukere av dagens One. Nå kan du nemlig skru av HTCs Blinkfeed-tjeneste, en Flipboard-aktig innholdstjeneste, som automatisk gir deg haugevis med lesestoff, men som både bruker av datakvoten din, og tar opp en hel hjemmeskjerm. Valgfrihet er bra, og vi forstår ikke alltid hvorfor ikke flere mobilprodusenter gjør det på denne måten.

Lett å finne frem

Bruksmessig er ikke Sense så ulikt vanlig Android. Det grafiske er litt annerledes, men strukturen, med hurtigvalg nederst, hjemmeskjermer i midten, og nedtrekksmeny øverst, er helt lik det vi kjenner fra nesten alle Android-mobiler.

Menyene er ikke vanskelige å forstå, men de kan være litt vanskelige å bruke. Spesielt stusser vi litt over at HTC bare har blåst opp størrelsen på ikonene i appmenyen. Skjermen på HTC One Max er så stor at du skal ha hender som den avskyelige snømannen for å rekke over hele. Undertegnede har noen av redaksjonens største hender, og reagerte med lett irritasjon på all luften mellom ikonene. Luft som like gjerne kunne gått til å gjøre flere ikoner enklere å nå.

At Sense bare scroller en hel hjemmeskjerm om gangen, og ikke lar deg bla trinnløst i listemenyen, er også et irriterende valg for en mobil med så stor skjerm som dette. Ikke bare er det mye luft mellom ikonene, men når du først har funnet appen du er på jakt etter, fyker den til værs så fort du slipper skjermen.

Hvorfor er ikke Sense tilpasset storskjermen?

Vi kunne dessuten gjerne tenkt oss muligheten til å velge orientering for scrollingen i appmenyen. Akkurat som for fingeravtrykksleseren er beint opp og beint ned vanskelige bevegelser når man holder en så diger telefon. Når vi sveiper opp og ned i appmenyen, blir det som regel til at vi sveiper diagonalt mot høyre eller venstre. Her forstår i det minste telefonen hva du ønsker å gjøre.

Når alt det er sagt – Sense er et veldig flott menysystem for telefoner med mer ordinære skjermstørrelser. Det fungerer ekstremt godt på lillebror, HTC One, og gjør det i grunnen også i størstemann One. Men, uten tilpasninger for den voldsomme skjermstørrelsen, og ellers med litt usikker ergonomi for produktet i sin helhet, er HTC One Max rett og slett litt kålete å bruke noen ganger.

Gå til side

HTC One Max 16GB   Les mer »

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen