Olympus OM-D E-M10 Mark II til venstre, og utfordreren Panasonic Lumix GX80 til høyre

Test Panasonic Lumix GX80 VS Olympus OM-D E-M10 II

Olympus OM-D E-M10 Mark II til venstre, og utfordreren Panasonic Lumix GX80 til høyre (Bilde: Kristoffer Møllevik)

På jakt etter et rimelig systemkamera?

Vi har satt to gode, kompakte kandidater opp mot hverandre.

Annonsør­innhold
Les hele saken »

Overlegne videomuligheter

Panasonic har lenge produsert videokameraer for profesjonell bruk, og var tidlig ute med å legge god videofunksjonalitet også i stillbildekameraene sine, og Lumix GX80 er intet unntak.

Her finner vi fine funksjoner som justerbart opptaksvolum, histogram, zebrastriper og fokusmarkering (peaking). Alt dette finner vi også hos Olympus, utenom zebrastripene, som er veldig nyttige hvis du vil være nøyaktig når du eksponerer bildet. For hjemmebruk har det nok ikke så mye å si, men for noe som skal se proft ut er det en viktig funksjon. I tillegg kan vi plassere disse funksjonene i hurtigmenyen eller på en av funksjonsknappene for ekstra kontroll og tilgjengelighet, noe vi ikke kan på E-M10 II.

GX80 kan også filme i 4K, med en bildefrekvens på 25 bilder i sekundet, mens høyeste oppløsning på E-M10 Mark II er Full HD. Full HD vil nok være nok for de aller, aller fleste, da de færreste av oss har så store skjermer at vi får noe stort utbytte av 4K i all sin herlighet, men Panasonic har ett lite triks i ermet som får oss til å sette litt mer pris på den ekstra oppløsningen det byr på:

Når vi filmer i 4K, kan vi plukke ut et utsnitt av bildet i full HD og be kameraet panorere eller zoome digitalt, slik at vi får en helt fin og jevn kamerakjøring. På vår test får vi av en eller annen grunn en del pulsering i bildet når vi tester denne funksjonen, men vi har sett flere eksempler på tester av denne funksjonen på GX80 uten dette problemet, så feilen ligger antakeligvis i vår testmodell.

Uansett,  dette gjør det enkelt å få kamerabevegelser som ser veldig proffe ut uten at du må gå til innkjøp av slidere eller dolly-spor. Utsnittet kan være så stort eller lite vi vil, men jo større bevegelse vi vil ha, dess mindre utsnitt får vi, så det har noen klare ulemper sammenlignet med for eksempel en skikkelig slider. Som for eksempel at det begrenser hvor lite dybdeskarphet vi kan ha i bildet, siden vi må plassere kameraet lengre unna motivet. Men det er helt klart bedre enn ingenting, og vi har sansen for funksjonen.

MFT - fordeler, ulemper

Som alle stillbildekameraene fra Panasonic og Olympus, er både GX80 og E-M10 II satt opp med en Micro Four Thirds-brikke (mFT). I systemkamerasammenheng er dette blant de mindre brikkene, omtrent en fjerdedel så stor som en fullformatsbrikke. Fordelen med dette er at Micro Four Thirds-optikk er betydelig mindre, lettere og billigere enn optikk for APS-C eller fullformat.

Som et eksempel veier Panasonics store 100-400mm-teleobjektiv rett under kiloen, omtrent halvparten av Tamrons 150-600mm for APS-C eller fullformat. Hvis du skal farte rundt med en del utstyr i sekken, baller dette på seg etter hvert som du legger til flere objektiver og stativer, og et regnestykke vi gjorde i testen av Fujifilm X-Pro2 viste at et mFT-oppsett med et godt kamera og tre profesjonelle objektiver (du kan se hvilke i kommentarfeltet under X-Pro2-testen) veier halvparten av et tilsvarende APS-C oppsett fra Fujifilm, og en tredjedel av ett fullformatsoppsett fra Canon.

Den lette optikken i mFT-systemet er veldig fin for deg som bærer mye rundt på fotoutstyret i en sekk eller bag, men som samtidig vil ha flere objektiver med, slik at du kan være forberedt på det meste. Et sett med tre gode zoomobjektiver som dekker en effektiv brennvidde fra 24 til 800 millimeter kan veie under 2 kg, kamerahus inkludert. 1/800s - f/6.3 - ISO 250. Utsnitt, optimalisert fra RAW.
Den lette optikken i mFT-systemet er veldig fin for deg som bærer mye rundt på fotoutstyret i en sekk eller bag, men som samtidig vil ha flere objektiver med, slik at du kan være forberedt på det meste. Et sett med tre gode zoomobjektiver som dekker en effektiv brennvidde fra 24 til 800 millimeter kan veie under 2 kg, kamerahus inkludert. 1/800s - f/6.3 - ISO 250. Utsnitt, optimalisert fra RAW. Foto: Kristoffer Møllevik

Dette er en stor fordel hvis du bærer kameraet mye på kroppen, og vil ha med deg et ekstra objektiv eller to når du er ute på farten, spesielt på reiser der du går og står mye.

ISO og dynamikk

Denne bærbarheten og kompaktheten kommer dog til en pris. Mindre bildebrikker er mer utsatte for bildestøy, og for å motvirke dette til en viss grad har 16 megapiksler lenge vært en slags standard for mFT-systemet. Det finnes nå noen unntak, men hverken GX80 eller E-M10 II er blant dem. 16 megapiksler burde likevel være mer enn nok for de fleste, men gir ikke det samme rommet for beskjæring av bildene i etterkant som for eksempel et kamera med 24 megapiksler eller mer.

Og til tross for den lavere oppløsningen, får vi jevnt over omtrent ett stopp mer ISO-støy ved en gitt verdi sammenlignet med APS-C, og to stopp mer sammenlignet med fullformat. I praksis vil det si at ISO 1600 på mFT ser ut som ISO 3200 på APS-C og ISO 6400 på fullformat.

Vi kan gjerne gå opp til ISO 800 i JPEG uten å miste nevneverdig med detaljer på grunn av støyreduksjon. 1/1000s - f/2.8 - ISO 800. Behandlet fra RAW til venstre, JPEG fra kameraet til høyre. Trykk på lenkene for å se bildene i full oppløsning.

I likhet med Olympus OM-D E-M10 II og andre nyere mFT-kameraer, må vi opp i rundt ISO 800 før vi begynner å se tegn til at vi mister detaljer i JPEG-filene på grunn av kameraets støyreduksjon, og ved ISO 1600 begynner vi tydelig å miste findetaljer og teksturer, noe som gir JPEG-ene et litt glatt uttrykk.

Hvor problematisk det er kommer an på bruken. Som et lite bilde som deles på Facebook er det ikke så farlig, men hvis tanken er å bruke det til en større utskrift ville vi holdt oss under ISO 1000.

Når vi bruker RAW-format har vi noe høyere toleranse, og så lenge vi ikke trenger å beskjære mye i bildet har vi ingen problemer med å gå opp til ISO 3200 til utskrifter så store som A4 eller A3, alt etter tiltenkt seer-avstand. ISO 6400 ville vi vært forsiktig med, men det kommer som sagt an på både motivet, bruken og personlig toleranse. Poenget er at GX80 henger greit med på bildestøysfronten, og yter omtrent likt som de andre mFT-kameraene på markedet.

Gode støyegenskaper er viktig på steder med lite lys, og selv om mFT-kameraene ikke yter like godt her som APS-C eller fullformat, går det fortsatt greit å ta bilder innendørs uten å bruke blits. 1/60s - f/5.0 - ISO 3200. Optimalisert fra RAW.
Gode støyegenskaper er viktig på steder med lite lys, og selv om mFT-kameraene ikke yter like godt her som APS-C eller fullformat, går det fortsatt greit å ta bilder innendørs uten å bruke blits. 1/60s - f/5.0 - ISO 3200. Optimalisert fra RAW. Foto: Kristoffer Møllevik

Skarpe bilder, fine farger og liten forskjell

I motsetning til det som lenge har vært veldig vanlig, har ikke Panasonic GX80 et optisk lavpassfilter. Et slikt filter gjorde de skarpeste detaljene i et bilde litt mykere for å unngå problemer med moaré, men som også altså til gjengjeld gjør bildene noe mindre skarpe. I det siste har vi sett at stadig flere produsenter utelater dette filteret, og dette gjelder både for Panasonic GX80 og Olympus OM-D E-M10 II.

Fraværet av et optisk lavpassfilter bidrar til å gi oss veldig skarpe detaljer i bildene våre. 1/250s - f/2.8 - ISO 400. Optimalisert fra RAW, med ACRs standardbehandling av skarphet.
Fraværet av et optisk lavpassfilter bidrar til å gi oss veldig skarpe detaljer i bildene våre. 1/250s - f/2.8 - ISO 400. Optimalisert fra RAW, med ACRs standardbehandling av skarphet. Foto: Kristoffer Møllevik

Sammenligner vi bilder fra GX80 og E-M10 II er det vanskelig å se noen skarphetsforskjell; her stiller de i utgangspunktet mer eller mindre helt likt, og kvaliteten på optikken du bruker får mye mer å si enn hvilket av kameraene du velger. Men det vi kan se forskjell på er fargene, eksponeringen og hvitbalansen, men heller ikke dette er så store forskjeller at vi ville latt det avgjøre et kjøp.

Olympus OM-D E-M10 II til venstre, Panasonic GX80 til høyre. 1/2000s - f/5.6 - ISO 200. JPEG fra kameraene.

E-M10 II har for eksempel en tendens til å eksponere litt lysere enn GX80, og legge seg på en litt varmere hvitbalanse, og har dessuten noe sterkere varme farger på JPEG-ene sine. GX80 har en tendens til å undereksponere litt, og er litt kjøligere i fargestikket, med sterkere blåfarger i JPEG-ene. I utgangspunktet liker vi Olympus' bildeprosessering bedre, men dette er også ting som er enkle å utligne etter smak og behag i kamerainnstillingene.

Leter du etter konklusjonen? Den var på side 1 »

Gå til side

Norges beste mobilabonnement

Desember 2018

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Komplett MedioFlex+ 6GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen