Google Assistant ble presentert som en av de viktigste tingene ved Pixel-telefonene. Foruten å dekke noen grunnleggende behov som fjernstyrng av alarmer, ringevolum og liknende er den mest irriterende om du prøver å snakke naturlig til den. Slik Google hevder de ønsker at den skal brukes.

Test Google Pixel XL

Google Assistant ble presentert som en av de viktigste tingene ved Pixel-telefonene. Foruten å dekke noen grunnleggende behov som fjernstyrng av alarmer, ringevolum og liknende er den mest irriterende om du prøver å snakke naturlig til den. Slik Google hevder de ønsker at den skal brukes. (Bilde: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no)

Samsung og Apple bør se opp for Googles Pixel

Pixel er en verdig Nexus-oppfølger, men den hersens taleassistenten kan vi styre oss for.

Google har skrytt mye av sine nye Pixel-telefoner, og blant annet sagt at kameraet er helt i toppklasse. Men hvordan er egentlig disse nye telefonene å bruke?

Allerede fra start merker man nyanseforskjeller på Pixel og den øvrige haugen Android-telefoner som er på markedet. Alt er bittelitt mer strømlinjeformet og intuitivt enn jeg har vært borti før, inkludert Nexus-modellene.

Aller ferskeste Android

Det er Android 7.1 som kjører her, og det er ett hakk nyere enn det som er tilgjengelig på noen annen Android-telefon. Så langt er det Android 7 som er tilgjengelig på noen få enheter dersom du ikke ser på Pixel-modellene.

Glassplaten bak er en av mange fine detaljer som gir Pixel XL litt mer identitet enn mange andre telefoner. Foto: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Noen deler av Pixel er også holdt utenfor grunnleggende Android, så som den smarte stemmetjeneren Google Assistant, og evigvarende ubegrenset lagringsplass for bilder og video fra telefonen. Dermed kan det fra tid til annen være litt forvirrende å vite om det man ser på skjermen er ting som med tiden vil dukke opp på konkurrerende telefoner, eller om de er unike for Pixel. Det meste her hører imidlertid til Android 7.1, så nyere Nexus-modeller og konkurrerende telefoner bør på det ene eller det andre viset stifte bekjentskap med mye av dette i løpet av tiden som kommer.

Foreløpig er ikke Pixel tilgjengelig i Norden. Det er litt usikkert hva det skyldes, og hvor langt unna et eventuelt slipp her er. Skulle jeg gjette kan det handle om stemmeassistenten, som ikke er tilgjengelig på de nordiske språkene ennå, men det kan også hende det kun handler om en gradvis utrulling.

Hvis det handler om språk og funksjonalitet kan det ta lang tid før telefonen kommer til Norden, om den kommer i det hele tatt.

Uansett er vår modell satt opp på engelsk, slik at alle deler av funksjonaliteten er låst opp. Det er mulig å bytte til norsk menyspråk på telefonen, men da forsvinner også assistenten, og blir erstattet av vanlig stemmesøkfunksjonalitet som må aktiveres med skjermtrykk.

Så hvordan fungerer så Google Assistant på Pixel XL-en som har vært til test de siste dagene?

Assistant varierer fra håpløs til grei nok

Google Assistant kan være morsom nok å leke med. Her klarer den også nokså umotivert å finne frem til en flybillett for januar. Jeg har forsøkt å spørre etter den på flere titalls forskjellige måter etterpå, uten at assistenten klarte å finne den. Foto: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Det enkle svaret er at den er en blandet opplevelse. Noen ganger virker assistenten helt kunstig begrenset, mens andre ganger er den mer intuitiv. Og resultatet er en litt uforutsigbar assistent som på ingen måte er så smart som Google omtaler den som.

Skal man kunne bruke naturlig språk til taleassistenten sin, må den tåle at man formulerer seg på ulikt vis fra gang til gang. Og man må kunne stole på at den jevnt over gjør ting riktig. I testperioden er det kun for helt enkle henvendelser som å få satt en alarm eller skrudd opp og ned ringevolumet den har fungert plettfritt.

Men der har den også et lite lass av konkurrenter som også gjør jobben godt om man snakker engelsk til dingsene sine.

Noen ganger er det som å forsøke å tre en kjetting gjennom et nåløye. Altså - Google assistant hører helt riktig, men finner likevel ofte ingen verdens ting. Foto: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

For å gå litt mer i dybden kan jeg trekke frem at appinstallering via Google Assistant går ... av og til. Formuleringen «Download Facebook from Google Play» vil som regel lede til at assistenten bare viser frem Facebooks Google Play-oppføring som søkeresultat fra Google. Av og til åpner den likevel Google Play på riktig oppføring.

Det er selv om den hører det samme hver gang, og der skal assistenten ha skryt, for den klarer å treffe på språket nesten hele tiden, selv om det er en nordlending med engelsk som andrespråk som prøver å trekke i spakene.

Det er altså ikke språket det står på, men heller en svært ujevn forståelse av kommandoene man gir.

Selve installasjonen av apper må man imidlertid ta seg av selv, ved å trykke på installér-knappen på produktsiden. Hvis man altså ikke må trykke på søkeresultatet i assistenten selv før man kommer så langt.

Hører rett, men korrigerer feil

Spesielt for apper gjelder også et litt annet problem. Mange av dem har uvanlige navn som lar seg forveksle med andre ord i det engelske språket. Dette er egentlig det eneste punktet der Google Assistant virkelig begynner å høre feil også.

Omtrent her ga jeg opp å prøve å snakke naturlig til assistenten. Joda, det finnes en rekke instruksjoner for best bruk, og i teorien skal den lære å kjenne meg etter hvert. Men Google kjenner meg da alt godt, og de sa i utgangspunktet at naturlig språk skulle fungere. Det gjør det ikke. Foto: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Et eksempel som er naturlig akkurat i testsammenheng er ytelsestesten AnTuTu. Eller «æn-tuh-tuh» som det blir i min forsøksvis engelske uttale av navnet. Flere ganger har jeg sett assistenten lese det riktig, og til og med legge til stor bokstav for de to T-ene. Men øyeblikket etter konsulteres en eller annen algoritme i California, og Assistenten blir overbevist om at dette må handle om tall.

Du kan altså se resultatet endre seg fra riktig til galt på skjermen, og i skrivende stund får jeg presentert en rekke fotografier fra Googles søkemotor fordi jeg sa «Start AnTuTu». Der ordene ikke er vanskelige å identifisere går det meget bedre, og «Start Geekbench» fungerer som kommando hver gang. Da er det bare synd at assistenten ikke får gjort stort med det som foregår inni apper uansett, så for å faktisk trykke på knapper i appen må du fortsatt ha telefonen for hånden.

God dag mann økseskaft

Prøver man å gjøre mer avanserte ting er den stort sett helt hjelpeløs. Og igjen er uforutsigbarhet et tema. På ett av mine søk på noe helt annet klarte telefonen å finne frem flybillettene mine til Las Vegas for neste års CES-messe. Men da jeg målrettet prøvde å finne billettene med assistenten klarte den bare å forsyne meg med søkeresultater og reisetips fra den vanlige søkemotoren.

Sett forfra er ikke Pixel XL særlig uvanlig. Forsiden er et nokså ordinært mobilrektangel. Det er bakfra og fra sidene den skiller seg litt ut. Foto: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Hvorfor i himmelens navn den av og til kommer med personlige detaljer hentet fra innboksen når man ikke ber om det, mens de samme detaljene kan være umulige å få den til å finne når man spør målrettet, vet jeg ikke. Igjen er det ikke talegjenkjenningen det står på, men forståelsen og reaksjonen på selve spørsmålet.

Burde du kjøpe Pixel for Google Assistants del? Nei, spør du meg. Dette fungerer ikke i nærheten av godt nok ennå. Og å komme med oppfølgerspørsmål til forrige svar er stort sett bare å gi opp, til tross for at det var en av bruksmåtene Google selv fremhevet ved lansering. Hele assistenten er også noe av det mest uferdige på telefonen, så selv om den nesten alltid får til å identifisere ordene jeg sier inni selve appen som dukker opp, er det slett ikke alltid den får til å identifisere kodeordet som skal til for å aktivere den, altså «OK, Google».

Det kan til en viss grad være forbundet med at den også skal gjenkjenne stemmen til den som eier telefonen, og ikke registrere kommandoen fra mennesker rundt deg.

Som et tillegg til en ellers god telefon kan løsningen være kjekk å ha, men i seg selv er Assistant foreløpig egentlig ikke verdt mer enn en fotnote.

Nye menyer og knallgod brukeropplevlse

Appmenyen har nå blitt en skikkelig skuff som trekkes opp fra bunnen av skjermen. Foto: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Nytt i denne telefonen er at appmenyen, som heter «app drawer» på engelsk, nå oppfører seg som en faktisk skuff. Den hentes frem ved at man trykker på hjemknappen nederst på skjermen, og trekker den opp fra bunnen.

Foruten den nye måten å hente den frem på er den nokså lik det vi kjenner fra før i Android. Det er altså snakk om en oversikt over alle appene som er installert på telefonen, der det kanskje er en del du ikke ønsker å ha fremme på hjemmeskjermene dine til enhver tid.

Hvis det er to ting som virkelig har kjennetegnet Nexus-serien så langt er det responsivitet og ryddighet med tanke på slagg i menyene. Begge disse kjennetegnene er med til Pixel-serien.

De rene Android-utgavene ser stadig mer polert ut, men strukturen er likevel kjent og lett å bruke. Foto: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Her går menyanimasjoner lynende raskt, og du finner ikke tredjeparts programvare i menyene. I det hele tatt. Det betyr at det er opp til deg å hente ned tredjeparts apper etter ønske, men i motsetning til tidlige Nexus-enheter er det sjelden et virkelig stort behov. Med sitt etter hvert enorme økosystem har Google selv en app for de fleste virkelig viktige ting du kan finne på å gjøre på telefonen, og en god del av de mer underholdningspregede også.

Den største svakheten handler om sosiale medier, ettersom Google+ fortsatt har til gode å ta av, selv om plattformen har vært forsøkt tvunget på oss som kommentarfelt i Google Play og Youtube i noen omganger.

Derfor er det sannsynlig at apper som Snapchat og Facebook (Messenger) er noen av de første som finner veien inn på Pixel-telefonene. Det meste av resten, inkludert Office-pakke, abonnementstjeneste for musikk og skylagringsløsning, ligger allerede her.

Detaljer, detaljer, detaler ...

Fingersensoren er på baksiden. Den er svært rask og akkurat som på Huaweis telefoner kan den brukes til å hente ned varslingsmenyen. Foto: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

I de få minuttene hver av oss fikk med telefonene under lanseringstilstelningen i London, var det ikke så enkelt å danne seg et skikkelig inntrykk av dem. Pixel virket litt lik det vi har sett fra HTC tidligere, og det er også de som bygger telefonen for Google.

Samtidig så de svært mye penere ut enn bildene i forkant hadde vært i stand til å vise. Glassfeltet øverst på baksiden har en tendens til å ikke se like kledelig ut på bilder som det faktisk er når du holder telefonen i hånden.

Men det var altså rom for å bli positivt overrasket her, og den overraskelsen har i grunnen kommet. For her handler det mye om detaljer, og når du begynner å legge merke til dem kan det hende du blir glad i dem. Slik har det i hvert fall vært for meg.

Kvaliteten her strekker seg i grunnen hele veien fra esken og til telefonen, med tanke på at Google har valgt å forsyne oss med to ladekabler. En med USB type-C i begge ender, og en med den velkjente type-A-kontakten i en av endene. Skulle du behøve det, har de jaggu også lagt ved overgang fra type-A til type-C. Den kan brukes til å koble USB-tilbehør til telefonen, eller til å sørge for at du har to kabler med den nye kontakten i hver ende.

Selve laderen har forresten også USB type-C-kontakt, og er foruten å ha hurtiglading bygget inn ikke så fryktelig spennende.

Men det er først og fremst selve telefonen det skal handle om.

Kanskje legger du merke til det med det samme, eller så bruker du bittelitt lenger tid på det, slik jeg gjorde. Men hele telefonen er svakt kileformet. Den er, som så mange andre, tykkere øverst enn den er nederst. Men der andre gjerne har forhøyninger akkurat der kameraet er plassert, skrår hele Pixels bakside opp mot toppen. Det er en høyst uvanlig måte å bygge telefoner på, og det gir Pixel en slags identitet i vellet av nesten klin like telefoner på markedet.

God byggekvalitet er heller ikke nytt av året, men jeg har likevel tatt meg selv i å nistirre på glassplaten på baksiden i jakt på små ujevnheter langs kantene. Platen stikker ørlite grann ut fra baksiden, men det er bare såvidt. Og i hvert fall på vår enhet er det kliss likt hele veien rundt.

Pixel skulle hatt sin egen Jony Ive-video

Det meste du trenger er her fra før. Det er først og fremst apper for sosiale medier du må jakte opp selv. Foto: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Når Jony Ive luller oss halvveis til drømmeland med babbel om design og byggeprosesser på Apple-lanseringer er det i og for seg noe vi har blitt vant til for deres produkter. Men det er ikke fritt for at også Pixel hadde tålt å bli bablet litt om av den designende engelskmannen.

Lyder for skjermtrykk er noe jeg personlig skrur av så fort jeg starter en ny telefon. Men pussig nok ble også disse en del av kvalitetsinntrykket for Pixel. Skjermtrykk skaper et litt dumpt og nesten litt bassig lydsignal fra høyttaleren i bunnen av telefonen. Den skiller seg tydelig fra de skarpe tikkene og klikkene andre telefoner gjerne har, og selve telefonhøyttaleren er også av god nok kvalitet til at det faktisk låter litt eksklusivt under bruk.

Jeg endte som vanlig med å skru av lyden, for telefoner som bråker når man trykker på dem er rett og slett en uting. Men likevel bet jeg meg merke i det. Dette er en telefon som både låter som, føles som og ser ut som kvalitet fra a til å. Det er ett eller annet med totalinntrykket her som mange andre dyre toppmodeller sliter med å nå opp til.

Og jeg var i utgangspunktet litt skeptisk til den voldsomme Pixel-hypen, siden den for meg fremstod som ganske lik mengden av andre litt anonyme telefoner. Det inntrykket har altså snudd litt.

Samtidig snakker vi ikke om en så tydelig annerledes telefon som Samsungs Galaxy S7 Edge, med buede skjermkanter og farget metallfilm under glasset, eller Jet Black-utgaven av iPhone 7, som ser ut som et såpeformet speil hele veien rundt når skjermen er av. Pixel har sin egen identitet, men telefonen må kanskje leves litt med før man legger merke til den.

Ytelse

Ved første øyekast kan ytelsesgrafene under se en smule pussige ut. Der mange av Android-toppmodellene så langt har kjørt på Qualcomms Snapdragon 820-plattform, er det Snapdragon 821-brikker som står i Pixel-telefonene.

Du vinner ikke ytelse på den nye Snapdragon 821-brikken, men kanskje får du litt ekstra batteritid. Uansett er det plenty av krefter her til å kjøre de mest krevende appene. Foto: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Snapdragon 821 er i utgangspunktet omtrent samme brikke som den under, men den er i stand til å kjøre ved høyere klokkehastigheter enn 820-modellen. Noe som skal kunne gi inntil 10 prosent ytelsesøkning.

Men den ytelsesøkningen får man kun dersom brikken faktisk kjører ved høyere hastighet. Det gjør den ikke i Pixel-telefonene, og ei heller i Xiaomis nyeste modell, Mi5S, som vi har inne til test og tok med i grafene under. I stedet ser det ut til at man bruker de forbedrede egenskapene i brikken til å spare strøm.

I ytelsestestene klarte Xiaomi å servere ørlite grann bedre tall, men differansen mellom tallene er så liten at det ikke er mulig å si om det er reell forskjell noe sted her. Vi kjører alle testene minst tre ganger, og plukker det beste resultatet vi får, men hadde vi tatt oss uendelig lang tid ville vi nok til slutt endt opp uten synlig forskjell mellom telefonene.

Litt avhengig av hvilken test du ser på under er ytelsen enten meget god eller i absolutt toppklasse. Dette er med andre ord telefoner som vil ha pondus nok til å trekke de tyngste appene i en god stund fremover. Og i testperioden har alt av apper og spill jeg har kjørt på Pixel kjørt helt utmerket.

Til tross for det er det greit å være obs på at et nytt navn på motoren inni telefonen ikke innebærer noen reell ytelsesøkning.

Standardbakgrunnen skifter farge gjennom døgnet. Foto: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

En ting jeg la merke til underveis er at Pixel XL kunne bli relativt varm under testingen. Det skjedde spesielt med AnTuTu, og der virket det også å påvirke resultene. En av målingene var helt nede rundt 120 000 poeng, noe som er et rimelig tydelig hopp ned fra ytelsen man får fra en «kald Pixel».

Xiaomi-telefonen gikk noe ned i ytelse ved flere kjøringer av den samme testen, men den ble ikke like varm og klarte likevel 132 000 poeng etter fire kjøringer på rad. Denne oppførselen var ikke synlig hverken ved kjøring av Geekbench eller 3D Mark, der resultatene til dels gikk oppover fra første kjøring og begge telefonene holdt seg lunkne.

På batterisiden virker Pixel XL å være forholdsvis gjennomsnittlig. Med min bruk har den holdt i rundt halvannet døgn, men ikke fullt i to. Det er etter hvert ordinære telefoner på markedet som strekker seg mot to døgn vanlig bruk, og noen ekstremmodeller har enorme batterier. De holder naturligvis enda lenger, men flesteparten må enten lades hver natt, eller i løpet av dag to eller neste natt.

PS: Telefonene som er markert med grønt i grafene kjører Snapdragon 820. Modellene fra Huawei, Samsung og Apple kjører alle egenutviklet maskinvare.

Kamera

Du får ikke minnekortplass med Pixel XL, men du får et hav av plass i Googles skylagring for bilder. Foto: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Kameraet i Pixel XL tar bilder med 12 megapikslers oppløsning. Optikken her er ikke fullt så lyssterk som i en del andre mobiler, men bildebrikken på innsiden er ny, og i tillegg snakker Pixel med Googles servere når den pusser på de såkalte HDR+-bildene den tar.

Nå er ikke Samsungs Galaxy S7 koblet til Googles servere for akkurat dette, men også i den telefonen gjøres en viktig del av jobben i programvare. Og man legger merke til det når den av og til går for langt. Men med produkter som mobiler, der vi har med åpenbare begrensninger å gjøre, handler det ofte om å få med seg noe brukbart, og ikke om perfeksjon. Til det finnes det større kamera.

Akkurat som hvor pent en liten Bluetooth-høyttaler spiller er underordnet hvor høyt den spiller.

Googles Pixel XL tar meget gode bilder, og kan gjøre en god jobb også når mørket faller på. Det er forholdsvis små forskjeller mellom den og Samsungs Galaxy S7 på denne fronten. Ellers er bildene som forventet. I normal, god belysning skal samtlige toppmodeller på markedet ta gode bilder, og det gjør Pixel også.

Her er det ikke fokustrøbbel eller andre veldig synlige ting å sette fingeren på.

Googles kameraapp får stadig flere funksjoner bygget inn, men er og blir en av de enkleste fotoappene å bruke. Den kunne gjerne hatt RAW-støtte i tillegg, men det kan man hente ned i andre apper for tiden, og bildene fra Pixel blir uansett såpass gode at det er sjelden behovet før større bildepussing oppstår. Foto: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Sammen med kameraet får du også laste opp så mye du bare gidder til Google Photos, slik at bildene dine er trygge hvis det skulle skje noe med telefonen. Eller bare lett tilgjengelige uten at du behøver å fiske frem kabelen hver gang du har tatt nye.

Bildene jeg fikk med meg fra Pixel-arrangementet i London er faktisk vesentlig dårligere enn de vi selv får ut av telefonen under test. Det er ikke ofte mobilprodusenter lover for lite om egne produkter, men det oppfatter jeg på sett og vis at Google har gjort her. I hvert fall i den praktiske demonstrasjonen. De hevdet det var markedets beste mobilkamera i presentasjonen, men den praktiske demonstrasjonen etterlot meg med tvil.

Men dette er faktisk så godt at det virkelig begynner å bli vanskelig å velge om man skal se til Google eller til Samsung for det beste mobilkameraet på markedet. Med Apple og deres zoom-løsning på iPhone 7 Plus begynner det endelig å bli tett i toppen på mobilkamerafronten igjen. Galaxy S7 klarte faktisk å holde på tronen alene i rundt et halvt år, og det står det respekt av. Den har fortsatt til gode å bli entydig vippet av den, men nå er det altså flere svært gode valg på markedet.

Testbilder fra Google Pixel XL

Kameraet er såpass godt at bilder tatt i svært mørke omgivelser kan bli gode. Som alle gode mobilkamera så langt sliter den imidlertid litt med de lyseste flekkene i disse bildene. (Bilde: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no)
(Bilde: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no)
(Bilde: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no)
(Bilde: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no)
(Bilde: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no)
(Bilde: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no)
(Bilde: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no)
(Bilde: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no)
(Bilde: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no)
(Bilde: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no)
(Bilde: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no)
(Bilde: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no)
(Bilde: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no)
(Bilde: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no)
(Bilde: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no)
(Bilde: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no)
(Bilde: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no)
(Bilde: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no)
(Bilde: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no)
Gå til side

Norges beste mobilabonnement

Sommer 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Sponz 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen