TEST: Fujifilm X-T20

Test Fujifilm X-T20

(Kristoffer Møllevik)

Bildekvaliteten kan sammenliknes med dobbelt så dyre modeller

Kanonkamera for dem med moderate krav.

Fujifilm X-T2 var definitivt ett av kameraene som begeistret oss mest i 2016. God bildekvalitet og ytelse, solid autofokus, en svært god elektronisk søker og en svært god retrobetjening. Den siste er nok litt elsk/hat, men vi liker den.

Men prisen på nærmere 17 000 kroner for bare kamerahuset alene var ikke til å spøke med, derfor er vi veldig spente på «juniormodellen» X-T20, som på overflaten lover mange av fordelene til X-T2 til en litt hyggeligere pris. La oss se om det holder mål.

Design og ergonomi

Kameraet er enkelt å ta med ut på tur, men det er ikke værtett. 1/150s - f/5.6 -ISO 400. Filmprofil «Provia».
Kameraet er enkelt å ta med ut på tur, men det er ikke værtett. 1/150s - f/5.6 -ISO 400. Filmprofil «Provia». Bilde: Kristoffer Møllevik

Fujifilm har kjører som vanlig hardt på med retrodesign, og på samme måte som at forgjengeren X-T10 så ut som en litt mindre utgave av X-T1, ser X-T20 ut som en mindre utgave av X-T2. En fordel med dette designet, kombinert med den nokså kompakte kroppen, er at det kan se litt mer «ufarlig» ut enn for eksempel et større speilreflekskamera. Dette kan være fint for å få dem du fotograferer til å slappe av mer, enten det er gamle onkler og tanter på familietreff, eller vaktene på et arrangement. I motsetning til toppmodellen er ikke X-T20 værtett, noe som stort sett vil si at det ikke tåler regn. Det er synd hvis du skal ta bilder utendørs, men ikke kan på grunn av at værgudene ikke var på din side den dagen.

Det er et kompakt og slankt kamera, og med noen av Fujifilms mindre fastobjektiver burde det la seg gjøre å ta med i en romslig jakkelomme. Dette går jo selvsagt litt ut over ergonomien, og det er ikke mye til grep vi får på fremsiden. God gummiering og tommelgrepet bak hjelper på, men vi ser ikke oss selv jobbe lenge håndholdt med en større telezoom frempå dette. Skulle du likevel trenge det, kan du kjøpe et mer uthevet grep som ekstrautstyr.

Fujifilm kjører som vanlig på med gjennomført retrobetjening, noe vi liker - det gir en hvis «godfølelse», av å være tettere på fotoprosessen og skapelsen av bildet. Men det er nok litt subjektivt, og passer selvsagt ikke for alle.
Fujifilm kjører som vanlig på med gjennomført retrobetjening, noe vi liker - det gir en hvis «godfølelse», av å være tettere på fotoprosessen og skapelsen av bildet. Men det er nok litt subjektivt, og passer selvsagt ikke for alle. Bilde: Kristoffer Møllevik
 Vi får ikke fokusspaken fra X-T20, men berøringskjermen fungerer fint til dette.
 Vi får ikke fokusspaken fra X-T20, men berøringskjermen fungerer fint til dette. Bilde: Kristoffer Møllevik

Betjeningen er som vanlig retro til det siste, med dedikerte kontrollringer for blender og lukker med tallene påskrevet, slik de gjorde i «gamle dager». Det setter litt større krav til brukeren, for selv om du kan sette både lukker, blender og ISO i auto, er det ikke egne modi for sport,  landskap, portrett og så videre her. Men hvis du mestrer grunnleggende kamerateknikk synes vi denne betjeningen fungerer veldig fint, og er veldig kjapp og oversiktlig i all sin enkelhet.

Vi kan tilpasse funksjonaliteten på mange av knappene, inkludert kontrollhjulet bakpå, som vi kan trykke inn som en knapp. Vi får ikke så mange valgmuligheter her som vi ofte får fra Sonys kameraer, eller Panasonic GH5, men med unntak av dem med veldig spesialiserte behov, tror vi de fleste vil kunne sette X-T20 opp på en måte som fungerer godt.

Skjerm, søker og batteri

 Skjermen kan ikke vris ut til siden, eller helt rundt for selfier og lignende.
 Skjermen kan ikke vris ut til siden, eller helt rundt for selfier og lignende. Bilde: Kristoffer Møllevik

Der skjermen på storebror X-T2 kunne vris både opp, ned og til siden, er skjermen på X-T20 bare delvis fleksibel, og kan peke omtrent 45º ned eller stå rett ut. Noe som er tilstrekkelig mesteparten av tiden, men innimellom får vi jo bruk for å kunne vri skjermen sidelengs også. For eksempel på bilder som dette, der undertegnede selv står modell foran kamera.

Spaken som lot oss flytte fokusområdet på X-T2 er ofret til fordel for berøringsfunksjonalitet. Det fungerer fint, og er en løsning vi greit kan leve med i denne lavere prisklassen, men vi savner litt å kunne bruke berøringsskjermen til å flytte fokuspunktet mens vi ser i den elektroniske søkeren. Altså at skjermen fungerer som en slags pekeplate. Vi klarer oss uten, men det er helt klart kjekt å ha.

Bildet i den elektroniske søkeren er godt, uten noe merkbar forsinkelse selv under forholdsvis lyssvake forhold. Søkerbildet er ikke like stort som på storebror X-T2 og andre toppmodeller, men sammenlignbart med det vi finner på kameraer som Panasonic Lumix GX8 og Olympus OM-D E-M10 III. Et punkt søkeren dog er dårligere på enn andre vi har testet: Den bruker litt lang tid på å automatisk slå seg på når vi løfter kameraet opp til øyet, så hvis du skal være klar på kort varsel må du enten sette kameraet opp slik at bildet er i søkeren hele tiden (og ikke på skjermen), eller bare bruke skjermen.

Søkeren er god, uten noe merkbar forsinkelse eller etterslep. Men litt treig til å slå seg på når vi løfter den til øyet. 1/1000s - f/2.8 - ISO 6400. Behandlet fra råformat. Filmprofil «Acros + G. Filter».
Søkeren er god, uten noe merkbar forsinkelse eller etterslep. Men litt treig til å slå seg på når vi løfter den til øyet. 1/1000s - f/2.8 - ISO 6400. Behandlet fra råformat. Filmprofil «Acros + G. Filter». Bilde: Kristoffer Møllevik

Batteritallet på 350 bilder (CIPA) er ganske så midt på speilløst-treet, og det er omtrent der eller under de fleste konkurrentene ligger. I praksis vil de fleste få langt flere bilder per batteri, da CIPA-målingen legger for det meste opp til urealistisk strømkrevende bruk. Dessuten kan X-T20 lades via USB, noe som er kjempefint siden det betyr at du for eksempel kan lade det fra en batteribank i kameraveska eller i bilen. 

Autofokus og skuddtakt 

X-T20 har arvet autofokussystemet fra toppmodellen X-T2, med totalt 325 fokuspunkter, hvorav halve fokusområdet ( bredden) er dekket av den fasedetekterende typen. I motsetning til kontrastbasert autofokus er denne langt bedre til å følge motiver i bevegelse. Vi har som så ofte testet den på undertegnedes hund i fullt firsprang rett mot kameraet, og fokusen sitter godt på de aller fleste bildene, med unntak av én serie der det virker som kameraet mista fokus og «havna bakpå».

Kameraet klarer seg fint på motiver i rask bevegelse, som så ofte ellers testet på undertegnedes hund i fult firsprang. 1/1000s - f/2.0 - ISO 200. Behandlet fra råformat. Filmprofil «Astia».
Kameraet klarer seg fint på motiver i rask bevegelse, som så ofte ellers testet på undertegnedes hund i fult firsprang. 1/1000s - f/2.0 - ISO 200. Behandlet fra råformat. Filmprofil «Astia». Bilde: Kristoffer Møllevik

Med elektronisk lukker måler vi skuddtakten helt oppe i 15 bilder i sekundet både for råformat og JPEG, og 9 bilder i sekundet med mekanisk lukker. I kombinasjon med kontinuerlig autofokus («aktiv/søkende» autofokus) går skuddtakten litt ned, men hvor mye avhenger av hvor mye kameraet jobber med motivet.

Men som på storebror X-T2 henger ikke den elektroniske søkeren med på de raskeste skuddtaktene, og i stedet for direktevisningen av det kameraet ser, får vi bildene vi akkurat har tatt. Men hvis vi slår skuddtakten ned til «Low», hvor vi måler den til fem bilder i sekundet, får vi direktevisning med moderat «blackout» - altså tiden hvor søkerbildet «sorter ut» mellom bildene. Denne skal ifølge Fujifilm være betydelig redusert fra tidligere modeller, men den er fortsatt tydelig tilstede.

Alt i alt vil vi si at X-T20 vil klare seg mer enn godt nok for hverdagsaction og fotografering av sport og dyreliv på hobbynivå, men som vi sa om X-T2, ser du neppe de profesjonelle fotografene stå med X-T20 på fotballkamp. I sportskamerakategorien finnes det mange sterkere kandidater, som Canon EOS 7D Mark II, Nikon D500 og Sony a6500. For ikke å snakke om Sony A9.

Bildekvalitet og system

Fujifilm er langt fra alene i å tilby speilløse kameraer med APS-C-bildebrikke; særlig Sony står som en sterk konkurrent med a6000-kameraene, og Canon kommer stadig mer på banen med kameraer som EOS M5. Men Fujfilm har en fordel med at de har et stort utvalg av både lyssterk og værtett optikk for APS-C, der de andre to har det aller meste av tilsvarende optikk rettet mot fullformatskameraene sine. Dermed blir optikken både dyrere, større og tyngre. Som du kan se på det lille regnestykket vi lagde på både pris og vekt da vi testa Fujifilm X-Pro2.

Vi liker spesielt godt Fujifilms mange filmsimuleringsprofiler, som raskt gir oss flere ulike fargeuttrykk å velge mellom. 1/125s - f/5.6 - ISO 200. Behandlet fra råformat. Filmprofil «Classic Chrome».
Vi liker spesielt godt Fujifilms mange filmsimuleringsprofiler, som raskt gir oss flere ulike fargeuttrykk å velge mellom. 1/125s - f/5.6 - ISO 200. Behandlet fra råformat. Filmprofil «Classic Chrome». Bilde: Kristoffer Møllevik
Fra ISO 6400 og oppover går det litt for hardt ut over fargene for vår smak, men hvor du setter grensa er avhengig av ting som tenkt bruk og personlig toleranse. 1/500s - f/2.8 - ISO 6400. Behandlet fra råformat. Filmprofil «Provia».
Fra ISO 6400 og oppover går det litt for hardt ut over fargene for vår smak, men hvor du setter grensa er avhengig av ting som tenkt bruk og personlig toleranse. 1/500s - f/2.8 - ISO 6400. Behandlet fra råformat. Filmprofil «Provia». Bilde: Kristoffer Møllevik

X-T20 er satt opp med samme bildebrikke som både X-Pro2 og X-T2. En 24 megapiksels APS-C-bildebrikke produsert av Sony, men tilpasset av Fujifilm med deres X-Trans-filter (du kan lese litt mer om dette under X-Pro2-testen). Bildekvaliteten er svært god, med stor dynamisk rekkevidde og så lite bildestøy på høyere ISO-verdier at det fint klarer å konkurrere mot de tilsvarende kameraene fra Canon og Sony.

APS-C-systemet blir jo en mellomting mellom det større fullformatssystemet med kameraer som Sony A9 og Canon 5D Mark IV, og micro Four Thirds(mFT)-kameraer som Olympus E-M10 III og Panasonic GX8. Under svake lysforhold vil du få bedre resultater her enn med mFT-kameraene, men hvis du skal ha både svake lysforhold og trenger raske lukkertider, vil fullformatssystemet være å foretrekke. Såfremt du har råd da; fullformat er veldig kostbart.

Ingen innebygget bildestabilisator

De bildestøyreduserende fordelene APS-C-brikken i X-T20 har overfor mFT-konkurrenter kan dog forsvinne når det kommer til stillestående motiver. For omtrent alle de nyere mFT-kameraene har innebygget bildestabilisering, som gjør det mulig å håndholde kameraene med mye lengre lukkertid enn uten stabilisering. Det vil si at med mindre du kjøper optikk med stablisering til X-T20, som vanligvis er større og dyrere enn uten, kan du med for eksempel E-M10 III ta bilder med lengre lukkertid og dermed mye lavere ISO enn X-T20.

Det er ikke mange av APS-C-konkurrentene som har innebygget bildestabilisering, men det er som sagt vanlig på mFT-systemet og en fin funksjon, og vi savner det her.

Konklusjon

X-T20 er bra oppgradering fra forgjengeren med betydelig større oppløsning, kraftigere fokussystem og en mye kraftigere buffer som gjør det til et jevnt over betydelig mer allsidig og kapabelt kamera. Faktisk sitter vi med et kamera til under 10 000 kroner som på bildekvalitet og ytelse kan sammenlignes med dobbelt så dyre konkurrenter.

«Storebror» X-T2 har finessene som proffene trenger.
«Storebror» X-T2 har finessene som proffene trenger. Bilde: Kristoffer Møllevik

Men er det fare for at Fujifilm kannibaliserer sitt eget flaggskip (X-T2, altså) med X-T20? Til dels, tror vi. X-T2 har fordeler som profesjonelle og andre mer kravstore fotografer ser etter, som at det er værtett, har plass til to SD-kort (fint for backup o.l.) og kan brukes med et batterigrep som gir lengre batteritid og sterkere ytelse fra kameraet.

Av nevneverdige APS-C-konkurrenter har vi jo Sony a6300 og a6500, som begge er forholdsvis kompakte og er enda bedre for sport og action enn hva X-T20 er. a6500 kommer dessuten med innebygget bildestabilisering. Canon har også en mulig speilløs konkurrent i EOS M5, som kan måle seg med X-T20 på mange punkter, utenom fokussystemet, der X-T20 klarte seg bedre på vår vanlige «løpende hund autofokus-test». Og både Canon og Nikon har aktuelle speilreflekskameraer, som for eksempel Canon EOS 80D og Nikon D7500. Men som tidligere nevnt, felles for alle disse er at du raskt må opp til større, tyngre og betydelig dyrere fullformatsoptikk hvis du vil oppgradere til noe slikt som et lyssterkt og værtett zoomobjektiv.

Bilde: Kristoffer Møllevik

Fujifilm på sin side har rendyrket objektivparken sin til APS-C (med unntak av siste tiders  mellomformatssatsing, da), og havner derfor veldig fint mellom fullformatets bildekvalitet og mFT-systemes bærbarhet og prismessige tilgjengelighet. Og hvis du er i segmentet som ser etter noe slikt, kan vi gjerne anbefale X-T20 til deg. Det er et svært kapabelt kamera som vil klare seg godt i de fleste situasjoner.

Skal du gå mer bærbart er det i første omgang mFT-systemet som gjelder. Her anbefaler vi at du sjekker ut kameraer som Panasonic GX8 og Olympus OM-D E-M5 II, eller de litt rimeligere utgavene GX80 og E-M10 III.

Eller let litt i testarkivet vårt, der kan du for eksempel se på kompaktkameraene vi har testet » 

Spesifikasjoner

Vi har lagt spesifikasjonstabellen her nede for deg som vi sammenligne det tekniske med noen av konkurrentene.

  Fujifilm X-T20 Fujifilm X-T2 Sony a6500 Canon EOS 80D Panasonic Lumix GX80
Pris, uten optikk: 8987,- 16 647,- 13 900,- 10 602,- 5864,-
Bildebrikke: APS-C (23,6 x 15,6 mm), CMOS APS-C (368,16 mm²) APS-C (366,6mm²) APS-C (337,5 mm²) 4/3 (224,9 mm²)
Oppløsning: 24 MP, 6000 x 4000 24 MP, 6000 x 4000 24 MP (6000 x 4000) 24 MP (6000x4000) 16 MP (4592 X 3448)
ISO: 100 - 51 200 100 - 51 200 100 - 51 200 100 - 25 600 100 - 25 600
Fatning: Fujifilm X Fujifilm X Sony E Canon EF / EF-S Micro Four Thirds
Fokuspunkter: 325 325 425 45 49
Bildestabilisator: Nei Nei 5-akses Nei 5-akses
dobbel IS
Maks hastighet, bildeserie jpeg/rå: 15/15 14/11,8 fps 11/11 fps 7/7 fps 8 fps
Buffer, maks hastighet, jpeg/rå: 30/24 fps 33/8 fps 231/110 53/24 fps 53
Skjerm: 3", 920 000 pt 3", 1 040 000 pt 3", 921 600 pt 3", 1 040 000 pt 3", 1 040 000 pt
Berøringsskjerm: Ja Nei Ja Ja Ja
Fleksibel skjerm: Delvis (opp, ned) Ja (opp, ned og til siden) Delvis (opp, ned) Ja Ja (opp, ned)
Søker: Elektronisk, 2 360 000 pt Elektronisk, 2 360 000 pt Elektronisk, 2 359 296pt Optisk, 100%, 0,95x Elektronisk, 2 764 800 pt
Værtett: Nei Ja Fukt og støv Ja Nei
Batteri (CIPA): 350 340 350 960 290
USB-lading: Ja Ja Ja Nei Ja
Vekt - kamerahus (gram): 383 507 453 730 426

"Et svært kapabelt kamera som vil klare seg godt i de fleste situasjoner."

Fordeler

  • Svært god bildekvalitet, skarpe bilder og flotte fargeprofiler
  • God skuddtakt og buffer
  • Svært god bildekvalitet, skarpe bilder og flotte fargeprofiler
  • God retorbetjening (ikke for alle) med gode tilpasningsmuligheter
  • Rask og stabil fokus, også på motiver i bevegelse
  • USB-lading

Ting å tenke på

  • Ikke værtett (tåler ikke regn)
  • Ikke innebygget bildestabilisering
  • Litt lite søkerbilde
  • Søkeren aktiveres litt treigt
  • Svært begrenset autofunksjonalitet

Norges beste mobilabonnement

Sommer 2018

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Komplett MedioFlex+ 6GB


Jeg bruker mye data:

Chili Fri Data


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen