TEST: Fujifilm X-T1

Test Fujifilm X-T1

(Bilde: Johannes Granseth)

En imponerende kraftplugg fra Fujifilm

X-T1 gjør det meste godt.

Annonsør­innhold
Les hele saken »

Fujifilm X-T1

Pris på testdato: 10 500,-
Innebygget blits: Nei
Medfølgende blits: Ja
Tilbehørssko: Ja
Lagring: SD/SDHC/SDXC (UHS-II)
Størrelse: 129 x 89,8 x 46,7 mm
Vekt m/ batteri og minnekort: 440 gram

Finn beste pris på Fujifilm X-T1

Fujifilm startet året med å slå på stortromma da de etter en lang ryktestorm annonserte sitt nye flaggskip, Fujifilm X-T1, i slutten av januar. Kameraene i Fujifilms X-serie er både populære og prisbelønnede, men felles for dem alle er at de nok, med noen få unntak, stort sett har rettet seg mot en noe snevrere målgruppe enn mange av konkurrentenes produkter.

Det må kunne sies at Fujifilm har gått litt egne veier med sine systemkameraer, og det er nok sånn at enten så elsker man denne tilnærmingen, eller så hater man den. Med et utpreget retrodesign og en ganske annerledes betjeningsløsning, appellerer nok X-kameraene mest til dem som i tillegg til å ville ha rasende god bildekvalitet i et relativt lite kamera, er ute etter en spesiell «følelse» når de fotograferer.

For disse entusiastene har X-serien fylt et behov som tidligere muligens kun ble besvart av den legendariske, men dyre, M-serien til Leica. Disse trekkene ved X-serien ses nok på som enten styrker eller svakheter, alt etter hvem det er som ser, og for mange fotoentusiaster er det klart at at Fujifilms konkurrenter har tilbydt dem mer allsidige og robuste løsninger, selv om de da, i alle fall i en Fuji-entusiasts øyne, har måttet gi slipp på noen av de styrkene som gjør X-serien så interessant.

Med X-T1 ser det imidlertid ut til at Fujifilm har bestemt seg for å forandre på dette. Vi får inntrykk av at Fujifilm på papiret har spart på fint lite da de designet X-T1, og en del viktig funksjonalitet som tidligere kun har vært å finne hos konkurrentene, er nå å finne i det nye kameraet. Fujifilm har da også klart å presse inn et par nyvinninger i sitt nye flaggskip.

Vi lot oss imponere over kameraet da vi tok en sniktitt på det tidligere i år, men vi lurer veldig på om kameraet makter å leve opp til hypen som etter hvert har oppstått rundt det. 
Vi har lagt Fujfilm X-T1 under lupen for å prøve å finne svaret på nettopp dette.

Få også med deg testen av lillebroren X-E2:
Kameraet er en perle for stillbildefotografen »

Designet som et speilreflekskamera

Fujifilm X-T1 - 18mm - 1/1000 - f/2.8 - ISO 200.
Fujifilm X-T1 - 18mm - 1/1000 - f/2.8 - ISO 200. (Foto: Johannes Granseth)

Det første man legger merke til når man sammenlikner X-T1 med de andre X-kameraene, er at det nye kameraet har et litt annerledes design. De andre modellene i serien har søkeren plassert ytterst på venstre side av huset, noe som gjør at kameraene blir mer eller mindre flate på toppen, og får det rektangulære omrisset som vi kjenner fra klassiske rammesøkerkameraer.

X-T1 er derimot designet mer som et speilreflekskamera, og har søkeren plassert mot midten i samme akse som objektivet. Kameraet har en meget stor søker, og for å få plass til denne har designerne hos Fujifilm latt søkeren stikke et stykke opp på toppen av kamerahuset, slik at det ser ut som om kameraet har et prismehus.

Noe av det vi liker med X-serien er det lekre retrodesignet, og vi er derfor glade for at Fujifilm har videreført denne designideen i X-T1 også. Kameraet har rene og fine linjer, og søkeren på toppen samt alle de fysiske knappene og hjulene gjør at det minner om et gammelt analogt speilreflekskamera fra 70-tallet.

I likhet med Fujifilm X-Pro1 er X-T1 kun tilgjengelig i helsvart, og selv om noen helt sikkert skulle ønske at Fujifilm slapp en utgave av kameraet i svart/sølv, synes vi X-T1 kler fargen sin veldig godt.
Svart gir i våre øyne et profesjonellt og diskret inntrykk, i tillegg til at vi synes kameraet passer godt sammen med XF-objektivene, som stort sett kun er tilgjengelig i svart.

Fujifilm X-T1 er det første kameraet i X-serien som er værtett. Huset er bygget i magnesium, og er i følge produsenten værtettet på cirka 80 ulike punkter. Det er også støvsikkert, og skal tåle temperaturer ned mot -10°C.

X-T1 er svært robust bygget, uten tegn til slark eller knirking. Huset inneholder nesten ikke noe plast, om vi ser bort i fra en del av knappene. Vi får inntrykk av at Fujifilm valgte de beste materialene da de designet X-T1, og vi finner kun ett punkt som vi synes skiller seg ut i negativ retning.

Minnekortet har fått sin en egen plass bak en dør i grepet, og sitter ikke sammen med batteriet, slik som på de andre X-kameraene. Denne døren er laget i plast, og vi synes den er litt i det skjøreste laget. Vi føler at det er mulig å knekke den hvis vi presser feil på den, og det føles litt som om den egentlig er lånt fra et annet kamera. Det er godt mulig det ikke er noen grunn til å bekymre seg for dette, men vi synes det er litt synd da resten av huset virker å være veldig godt skrudd sammen.

Stødig brukeropplevelse

Akams testeksemplar.
Akams testeksemplar. (Foto: Johannes Granseth)

Med minnekort og batteri veier huset omlag 440 gram, og når vi monterer på et objektiv synes vi X-T1 har en god vekt som gir oss en stødig brukeropplevelse. Kameraet er utstyrt med et relativt stort grep, og vi må si at kameraet ligger svært godt i hendene våre. På baksiden av kameraet er det en liten uthevning akkurat til høyre for der det er naturlig å plassere tommelen. Denne uthevningen fungerer nesten litt som et thumbs-up-grep, og gjør at vi har veldig god kontroll på kameraet også hvis vi bruker et av de større objektivene.

Kameraet har tre innstillingshjul, et for lukkertid, et for ISO og et for eksponeringskompensasjon. De to førstnevnte er utstyrt med låseknapp på midten, mens hjulet for eksponeringskompensasjon ikke har dette. Alle hjulene gir god respons når vi vrir på dem, men de to hjulene som har låseknapp gir en litt tammere respons enn det hjulet som ikke har det. Skal vi være helt ærlige så liker vi responsen til eksponeringskompensasjonshjulet best – men nå snakker vi altså om flisespikkeri.

Vi må også nevne at kameraets fireveiskontroll dessverre gir dårligere respons enn vi liker. Knappene fungerer hver gang vi trykker på dem, men de gir ikke i fra seg noen ordentlig klikkelyd, og de sitter litt for dypt i huset for å gi noen særlig taktil følelse av at de er trykket ned. Vi mistenker at det kan ha noe med værtettingen å gjøre, uten at dette er noen fullgod unnskyldning da mange andre kameraer er værtette uten å ha dette problemet.

Responsen har blitt noe bedre over tid – det kan virke som om knappene på en eller annen måte blir «kjørt inn», men vi synes fortsatt de tilsvarende knappene på for eksempel X-E2 er mye bedre. Det kan også se ut til at Fujifilm er klar over problemet, og faktisk allerede har rettet på det i produksjonen av X-T1. Ellers gir alle knapper og ratt god respons og er solide i bruk, og vi synes det er tydelig at Fujifilm har hatt ergonomi i bakhodet da de designet X-T1.

Fujifilm X-T1 - 35mm - 1/320 - f/2.0 - ISO 200.
Fujifilm X-T1 - 35mm - 1/320 - f/2.0 - ISO 200. (Foto: Johannes Granseth)

Baksiden av Fujifilm X-T1 domineres av en 3 tommer stor skjerm med 1 040 000 punkter. Skjermen er i 3:2 formatet, og siden kameraets sensor er i det samme formatet fyller bildet hele skjermen. Skjermen er lik den skjermen som er å finne i X-E2, og det betyr at den er skarp, lyssterk og har god fargegjengivelse, samtidig som det også betyr at den ikke tilbyr berøringsfunksjonalitet.

X-T1 har stor og fin skjerm.
X-T1 har stor og fin skjerm. (Foto: Johannes Granseth)

Vi kunne godt ha tenkt oss en touch-skjerm som lot oss for eksempel velge fokuspunkt med fingeren rett på skjermen, slik noen av konkurrentenes kameraer gjør, men her har altså Fujifilm valgt å spare litt på kruttet. X-T1 har imidlertid fått en ting vi lenge har savnet på Fujfilms mest avanserte kameraer, nemlig en vippbar skjerm.

Skjermen kan vippes opp eller ned, noe som gjør det veldig enkelt for eksempel å fotografere med kameraet holdt over hodet på publikum på en konsert, eller å fotografere med kameraet lavt på et stativ. Leddet som fester skjermen til resten av kameraet virker veldig solid, og vi merker ikke noe til slark eller knirking når vi vipper skjermen ut.

Vi liker også veldig godt hvor lite skjermen gjør ut av seg når den ikke er vippet ut. På enkelte kameraer med vippbar skjerm stikker skjermen ganske mye ut fra kamerahuset, noe som gjør kameraet unødvendig klumpete. På X-T1 ligger imidlertid skjermen såpass tett inntil resten av huset at vi ikke tenker over at den er vippbar, før vi får lyst til å vippe den ut. 

Fantastisk søker

Søkeren til X-T1 er en av de beste i sitt slag.
Søkeren til X-T1 er en av de beste i sitt slag. (Foto: Johannes Granseth)

Hvis Fujifilm har spart litt på skjermen som sitter i X-T1, er det tydelig at de har gjort det motsatte når det kommer til kameraets elektroniske søker. De fleste speilløse systemkameraer mangler en optisk søker, og for mange er dette det største ankepunktet ved denne typen kamera, da de ikke synes en elektronisk søker er en fullgod erstatning for en optisk søker.

Med X-T1 virker det som om Fujifilm virkelig har prøvd å henvise denne problemstillingen til historiebøkene, og vi må si at de langt på vei lykkes med dette. Enkelt fortalt er søkeren som sitter i X-T1 den beste og største elektroniske søkeren vi har prøvd. I likhet med X-E2 er det et OLED-panel med 2,36 millioner punkter som sitter i søkeren, men nytt for X-T1 er en litt raskere oppdateringsfrekvens på 54 bilder per sekund, og forsinkelse på bare 0,005 sekunder.

I tillegg til dette har søkeren en forstørrelse på hele 0,77x, noe som per dags dato gir det største søkerbildet blant alle digitale kameraer. I bruk er søkeren meget skarp og lys fra kant til kant, og størrelsen gjør at vi har god oversikt når vi skal komponere bildet. Problemer med hakking eller flimring merker vi ikke noe til, og til tider glemmer vi rett og slett bort at søkeren er elektronisk og ikke optisk.

Fujifilm X-T1 - 18mm - 1/2400 - f/2.8 - ISO 200.
Fujifilm X-T1 - 18mm - 1/2400 - f/2.8 - ISO 200. (Foto: Johannes Granseth)
X-T1s fire søker-modi.
X-T1s fire søker-modi. (Foto: Fujifilm)

Fujifilm har ytterligere bygd ut funksjonaliteten til søkeren med fire forskjellige visningsmodi du kan velge mellom. Disse heter Full, Normal, Dual og Vertical, og kan ses på bildet til høyre her. Vertical fungerer enkelt og greit slik at søkerinformasjonen automatisk roterer når du snur kameraet mens du har det i enten Full eller Normal.

Den mest spennende av disse modiene må sies å være Dual, som i manuell fokus viser en liten innzoomet del av motivet ved siden av søkerbildet. Dette gjør at du samtidig som du ser hele utsnittet og kan komponere bildet, også ser nøyaktig hvor du har plassert fokus. Dette fungerer svært godt, særlig fordi vi også kan få opp fokus-peaking og Fujis egen Digital Split Focus i dette lille vinduet.

Viewmode-knappen er heldigvis på plass.
Viewmode-knappen er heldigvis på plass. (Foto: Johannes Granseth)

På venstre side av søkeren sitter et diopterhjul som lar deg stille inn søkeren til den synsstyrken du har. Rett under søkeren finner du en sensor som når aktivert merker om du har øyet mot søkeren, og automatisk bytter mellom LCD-skjermen og søkeren.

Hvis du ikke ønsker å bruke den automatiske sensoren kan du skru av denne, og velge mellom å bruke bare skjermen, eller bare søkeren. Som på X-E2, finnes en modus som lar deg bruke kun søkeren, men holder den avslått inntil sensoren registrerer at du legger kameraet mot øyet – kjekt hvis du vil spare batteri.

På høyre side av søkeren finner vi til vår store glede en knapp merket Viewmode. Vi savnet denne knappen veldig da vi testet Fujifilm X-E2, men den er heldigvis tilbake igjen på X-T1, slik at det nå er lett å bla igjennom valgene for søker og skjerm ved å trykke på denne knappen.

På toppen av søkeren finner vi en blitssko, men kameraet har ingen innebygget blits. Når du kjøper X-T1 får du i midlertid med en liten ekstern blits. Denne blitsen har Fujifilm kalt EF-X8, og den har et ledetall på 11 ved ISO 200. Blitsen bruker ikke noe batteri, men får strøm direkte fra kameraet. Dette er jo kjekt da vi slipper å tenke på et ekstra batteri, men på den annen side så hindrer det oss i å bruke blitsen på et annet kamera, eller med en ekstern blitskabel.

Blitsen kan felles ned når den ikke er i bruk, akkurat som en poppopp-blits, men vi skulle ønske at vi også kunne ha vinklet blitsen opp i taket. Selve blitslampen blir sittende relativt langt fra objektivet når blitsen er i bruk, så vi er ikke særlig plaget med røde øyne, og blitsen fungerer godt som oppletningsblits.

Bør ha flere batterier

X-T1 bruker det samme NP-W126-batteriet som X-E2, som i følge CIPA-standarden skal klare 350 eksponeringer. Dette tallet er jo ikke noe å hoppe i taket over, men som med X-E2, er vår erfaring at ved litt bevisst bruk klarer vi å ta ganske mange flere bilder enn dette på én oppladning.

Vi skulle gjerne ha sett at Fujifilm klarte å lage et bedre batteri, men i mellomtiden kan det nok være lurt å investere i et ekstra batteri eller to. Hvis du trenger god batterikapasitet, kan du også kjøpe batterigrepet VG-XT1, som lar deg bruke to batterier samtidig. Dette skal da gi opp mot 700 bilder, og da begynner vi å snakke.

Vi har ikke fått muligheten til å teste batterigrepet enda, men vi tok en kjapp titt på det da Fujifilm presenterte X-T1 i begynnelsen av året. Grepet er laget i samme materiale som resten av huset, og virket meget solid i bruk. Det er værtett, og i tillegg til å gi deg muligheten til å bruke et ekstra batteri gir det blant annet også ekstra utløserknapp når du fotograferer med kameraet på høykant.

Ellers følger det med en ekstern lader når du kjøper X-T1, noe som  gjør at du kan lade et batteri samtidig som du bruker kameraet med et annet et. Laderen bruker omlag to
og en halv time på å fullade et tomt batteri.

Fujifilm X-T1 - 18mm - 1/480 - f/2.0 - ISO 200.
Fujifilm X-T1 - 18mm - 1/480 - f/2.0 - ISO 200. Foto: Johannes Granseth

Kameraene i X-serien kjennetegnes av at de betjenes på en litt annerledes måte enn hva som er vanlig på andre digitale systemkameraer. I stedet for å benytte seg av vanlige umarkerte hjul som skifter funksjon etter behov, har Fujifilm valgt å utstyre kameraene sine med dedikerte hjul for ting som lukkertid og eksponeringskompensasjon. De fleste objektivene i X-serien er også utstyrt med en dedikert blenderring.

Denne utformingen kjenner vi igjen fra for eksempel rammesøkerkameraer fra 70-tallet, og på X-serien er denne betjeningsløsningen med på å fullføre retrodesignet som preger kameraene. På X-T1 har Fujifilm valgt å ta denne utformingen et steg videre, og dette kameraet har fått en rekke nye hjul, sammenliknet med de andre X-modellene.

XT-1s hjul for lukkertid og eksponeringskompensasjon.
XT-1s hjul for lukkertid og eksponeringskompensasjon. (Foto: Johannes Granseth)

X-T1 har lukkertidshjulet plassert umiddelbart til venstre for utløserknappen og er enkelt å betjene med høyre hånd. Hjulet er markert med hele trinn, som går fra fjerdedels sekund, opp til raskeste lukkertid på 1/4000 sekund. Bulb er markert med en B, og bokstaven T gir deg tilgang til lukkertider helt ned til 30 sekunder (kontrolleres via et eget hjul foran på huset). Kameraets sync-speed på 1/180 er også på plass, og uthevet med en X.

Til slutt på hjulet finner du en rød A. Setter du hjulet i denne posisjonen, er kameraet i blenderprioritet. Den samme røde A’en finner du igjen på blenderringen på de ulike XF-objektivene, slik at du også kan sette kameraet i lukkerprioritet. Hvis du velger A på både lukkertidshjulet og blenderringen, kan du bruke kameraet i Program-modus.

I likhet med Fujifilm X-Pro1, men til forskjell fra Fujifilm X-E2, er lukkertidshjulet utstyrt med en låsemekanisme og har derfor en låseknapp på midten. Låsen aktiveres kun når du vrir hjulet til A. Du kan altså vri fritt på hjulet når du setter lukkertiden selv, men hvis du har vridd hjulet til A må du trykke inn knappen for å kunne vri på hjulet igjen.

Dette skal hindre at du uforvarende vrir lukkertidshjulet ut av posisjon når det står i blenderprioritet. Dette fungerer bra, men vi synes det er fint at låsen kun aktiveres når hjulet står i A, slik at det er enkelt å forandre lukkertiden når vi ønsker det, uten at vi må trykke ned knappen hele tiden.

Helt ytterst på høyre side av kameraet finner du hjulet som lar deg kontrollere eksponeringskompensasjon. Dette hjulet ligger rett over der det er naturlig å hvile høyre tommel, slik at det er mulig å vri på hjulet med bare tommelen. Vi opplever imidlertid at motstanden i dette hjulet gjør at vi synes det er lettere å vri på hjulet ved å gripe det mellom høyre tommel og pekefinger. Hjulet lar deg kompensere med +/-3 EV, og er delt inn i tredjedels trinn.

Ny retro

Fujifilm X-T1 - 23mm - 1/60 - f/2.0 - ISO 200.
Fujifilm X-T1 - 23mm - 1/60 - f/2.0 - ISO 200. (Foto: Johannes Granseth)
X-T1 har et eget hjul for ISO.
X-T1 har et eget hjul for ISO. (Foto: Johannes Granseth)

Til venstre for søkeren finnes nå et nytt hjul som lar deg styre kameraets ISO-innstillinger. Hjulet er delt inn i tredjedels trinn, og går fra ISO 200 opp til ISO 6400. ISO 100 er også tilgjengelig i form av bokstaven L. ISO 12800 og ISO 25600 er også tigjengelige, og er markert med henholdsvis H1 og H2.

Kameraet kan faktisk også brukes med ISO 51200, og i menyen kan du selv bestemme hvilke av de tre høyeste ISO-verdiene H1 og H2 skal representere. L, H1 og H2 er kun tilgjengelige for opptak i JPEG.

I likhet med lukkertidshjulet, er ISO-hjulet utstyrt med en lås. Her har imidlertid Fujifilm valgt å la låsen være aktivert hele tiden, slik at vi må trykke inn låseknappen hver gang vi ønsker å vri på hjulet. Vi er litt usikre på om vi synes dette er en god løsning, og selv om vi har vent oss til dette over tid, hadde vi nok heller valgt å la låsen fungere på samme måte som den gjør på lukkertidshjulet, dersom vi kunne ha bestemt selv. Det ser faktisk ut som om vi ikke er alene om å tenke dette.

På undersiden av ISO-hjulet, sitter det et ratt som lar deg styre kameraets ulike opptakshastigheter. På tidligere X-modeller måtte vi trykke på en Drive-knapp for å få tilgang til disse valgene, men på X-T1 har Fujifilm ved hjelp av dette nye rattet klart å eliminere hele Drive-knappen.

Rattet er markert med BKT, som setter kameraet i Bracketing-modus, CH for Continuous High (8 bilder i sekundet), CL for Continuous Low (3 bilder i sekundet), og S for Singel, altså ett bilde per trykk. I tillegg til dette gir rattet tilgang til kameraets panoramafunksjon, dobbel eksponering og en modus for fotofiltre.

To ratt uten merker

Akkurat som ISO-hjulet, er lukkertidshjulet montert slik at det har et ratt under seg. Dette rattet lar deg enkelt styre kameraets lysmålerfunksjon. Du kan velge mellom tre forskjellige modier, Multi, Spot og Avarege.

X-T1 har også to umerkede ratt, ett på fronten rett ved der man har høyre pekefinger, og ett på baksiden av huset der det er naturlig å ha tommelen. Disse rattene kan brukes til forskjellige ting, som for eksempel å stille blenderen hvis du bruker et objektiv uten blenderring, stille inn tredjedels trinn for lukkertid, velge størrelse på fokuspunktet eller å bla i bilder og menyer.

X-T1s topplate.
X-T1s topplate. (Foto: Johannes Granseth)

Hvordan fungerer så alle disse nye hjulene i bruk? Har Fujifilm klart å bygge ut betjeningsløsningen sin på en god måte, eller står vi med X-T1 overfor et tilfelle av «flere knapper, mer søl»?
Da vi testet X-T1s lillebror, Fujifilm X-E2, tidligere i år, var vi opptatt av at vi syntes at kameraets betjeningsløsning både ga oss en del fordeler og en del ulemper.

Dette gjør seg i stor grad også gjeldende når vi fotograferer med X-T1. Nå er det virkelig bare å kaste et kjapt blikk ned på kamerahuset, og så ser vi absolutt alle eksponeringsinstillinger vi har valgt. På tidligere modeller måtte vi inn i menyen eller ta en titt i søkeren for å se hvilken ISO vi brukte, mens på X-T1 lyser denne informasjonen i mot oss når vi tar en titt på ISO-hjulet.

Den speselle følelsen og kontrollen vi får med retro-betjeningen til X-serien er også forsterket på X-T1. Spesielt det nye ISO-hjulet gjør at betjeningsløsningen føles veldig helhetlig, og vi synes at vi oftere får lyst til å bruke kameraet med manuelle innstillinger.

De nye rattene for lysmåleren og opptakshastighet er også gode forbedringer, og vi må nå så godt som aldri inn i en meny for å forandre på noe. Hvis det suser en bil forbi i full fart, eller vi beveger oss inn i et område med utfordrende kontraster i lyset, er det bare et lite flikk som skal til, før vi har stilt inn kameraet på en måte som gjør at vi kan bedre kan fange motivene.

Vi er fortsatt av den oppfatning at denne betjeningsløsningen krever at man har tid til å tenke seg litt om når man jobber, noe som både kan være en fordel og en ulempe. Hvis ting går veldig fort, kan det muligens lønne seg å velge en av kameraets halvautomatiske modier som for eksempel blenderpriortet.

Lysmåleren i kameraet treffer som oftest veldig godt, og med det nye rattet som styrer lysmåleren i tillegg til eksponeringskompensasjonshjulet, føler vi at vi har veldig god kontroll på eksponeringen i bildene våre, selv om vi overlater en viss del av jobben til kameraet.

Hvis vi skal oppsummere, så kan vi si at ulempene ved denne betjeningsløsningen i alle fall ikke har blitt verre, mens vi synes at de nye innstillingshjulene har gjort at fordelene har blitt enda tydeligere. På den måten må vi kunne si at Fujifilm absolutt har klart å videreutvikle betjeningsløsningen sin til det bedre.

Seks programmerbare knapper

X-T1 lar deg enkelt programmere funksjonsknappene.
X-T1 lar deg enkelt programmere funksjonsknappene. (Foto: Johannes Granseth)

Tro mot resten av X-T1s utforming har kameraet fått hele seks programerbare funksjonsknapper, en til venstre for utløserknappen merket Fn/Wifi og en umerket knapp foran på huset der man hviler fingrene på høyre hånd. I tillegg til disse er alle knappene i fireveis-kontrollen programerbare.

Ved å holde inne knappen merket DISP/BACK får vi opp en egen meny som gir oss direkte tilgang til å bestemme hvilke funksjoner de ulike funksjonsknappene skal styre. Her kan vi velge alt fra Wifi og ansiktsgjenkjenning, til macro-modus og valg av fokuspunkt.

Som alle andre kameraer i X-serien har også X-T1 en Q-knapp. Et trykk på denne gir deg direkte tilgang til en rekke av kameraets innstillinger, som for eksempel hvitbalanse og innstillinger for blits og bildestil. På denne måten er de fleste av kameraets innstillinger tilgjengelige ved kun ett knappetrykk, noe som gjør at vi sjelden behøver å grave oss langt inn i menyene dersom vi ønsker å forandre på noe som ikke er direkte tilgjengelig på en egen knapp.

Det skal dog sies at de fleste av valgene som er tilgjengelig i Q-menyen kun er aktuelle hvis vi skyter i JPEG, og vi kunne gjerne tenke oss å få bestemme selv hvilke valg som dukker opp i menyen.

Forbedret autofokus

Fujifilm X-T1 - 18mm - 1/125 - f/2.0 - ISO 400.
Fujifilm X-T1 - 18mm - 1/125 - f/2.0 - ISO 400. (Foto: Johannes Granseth)

Sensoren som sitter i Fujifilm X-T1 er den samme X-Trans CMOS II-sensoren som sitter i både X100S og X-E2. Dette er gode nyheter når det kommer til autofokusegenskaper, for denne sensoren inneholder nemlig over 100 000 fasedetekterende pixler som sørger for meget rask autofokus.

Da kameraet også har samme prosessor som X-E2, betyr dette at vi burde kunne forvente oss like gode autofokusegenskaper på X-T1 som på X-E2. Vår erfaring er at dette absolutt er tilfellet, og vi synes faktisk X-T1 yter hakket bedre enn sin lillebror på dette området. Fokus låses som regel veldig raskt og nøyaktig, og kun en meget sjelden gang opplever vi at kameraet jakter eller ikke klarer å låse fokus.

Hva som gjør at det er slik, er vi ikke sikre på, da det på papiret egentlig ikke er noe som skiller disse kameraene på noen punkter som skulle ha noe vesentlig å si for autofokusegenskapene. Men vår oppfatning er likevel altså at Fujifilm på et eller annet vis har klart å presse enda litt mer kraft ut av X-T1. Også i svak belysning fungerer autofokus rimelig bra, selv om kameraet i noen tilfeller må skifte over til den noe tregere kontrastbaserte autofokusen for å klare å fokusere.

Vi har brukt X-T1 sammen med flere forskjellige objektiver fra X-serien i løpet av testperioden, og selv om det er noe variasjon i hvordan de ulike objektivene oppfører seg, synes vi helt klart at alle objektivene yter veldig godt i kombinasjon med X-T1. Dette gjelder også for Fujinon XF 60mm f/2.4 R som er kjent for å være et ganske tregt objektiv når det kommer til autofokus.

Ellers er to hjelpemetoder for manuell fokus på plass i X-T1. I tillegg til fokuspeaking, som etterhvert har blitt vanlig på denne typen kameraer, finner vi også Fujifilms egne Digital split image. Denne fokusmetoden er enkelt forklart en digital versjon av splitfokus-skivene som var å finne i mange eldre analoge kameraer.

Begge disse hjelpemetodene fungerer godt, særlig hvis man velger å bruke dem i kombinasjon med visningsmodusen Multi i søkeren, slik som vist på forrige side. Nytt for X-T1 er at peaking nå også er tilgjengelig i fargene blått og rødt, i tillegg til hvitt. Du kan velge mellom to intensitetsnivåer, Low eller High. Alle fargene synes godt, men vi synes absolutt at High gir tydeligst og best resultat uansett hvilken farge vi velger.

Nesten-actionkamera

Når sant skal sies, har nok Fujifilm hatt en litt brokete fortid når det gjelder autofokusegenskaper og hastighet. Fra starten på X-eventyret med X100 i 2010, har de absolutt kommet en lang vei på dette området, men de færreste ser nok på kameraene i X-serien som sports- eller actionkameraer.

Uten at vi skal påstå at det blir masse X-T1-er å se på neste fotballkamp på Ullevaal, er vi glade for å se at Fujifilm i alle fall på papiret har tatt et stort steg i den retningen med X-T1. Den største forbedringen kommer i form av at Fujifilm X-T1 skal klare å fyre av serier på åtte bilder i sekundet med kontinuerlig autofokus.

I tillegg til dette tilbyr kameraet såkalt Predictive Hybrid Autofocus. I følge Fujifilm betyr dette at kameraet kalkulerer hastigheten, akselerasjonen og liknende til et objekt, slik at kameraet kan forutse hvor langt unna objektet vil være akkurat i det kameraet gjør en eksponering.

Fujifilm X-T1 - 35mm - 1/20 - f/11 - ISO 200.
Fujifilm X-T1 - 35mm - 1/20 - f/11 - ISO 200. (Foto: Johannes Granseth)

Vår erfaring er at kameraet langt på vei yter som lovet, og etter å ha testet kameraet på alt fra biler i fart til løpende samboere, må vi si oss imponert over kameraets evne til å spore bevegelige motiver. Det er på ingen måte på 1DX-nivå enda, men når vi tar en serie sitter vi som regel igjen med flere brukbare bilder. Vi sier oss absolutt fornøyd med dette, og tror ikke vi kommer til å ha noen problemer med for eksempel å fotografere unger i fart ved den neste familiefesten.

X-T1 var det første kameraet i verden som støttet den nye standarden UHS-II (Ultra High Speed-II), som skal gi ekstremt gode skrivehastigheter dersom man benytter et kort som støtter denne standarden. Vi har dessverre ikke hatt et slikt kort tilgjengelig i løpet av testperioden, men kameraet yter også godt med et vanlig UHS-I-kort, og vi har ikke hatt noen problemer med å skyte relativt lange serier, særlig i JPEG, men heller ikke i RAW.

Funksjonell WiFi

Fujifilms Remote-app.
Fujifilms Remote-app.

Wifi har etterhvert blitt å regne som en standardfunksjon på speilløse systemkameraer, og dette er også å finne i Fujfilm X-T1. En del av de tidligere X-modellene har også tilbudt WiFi, men med X-T1 får vi får første gang muligheten til å styre kameraet via denne trådløse teknologien.

For å gjøre dette må du laste ned en applikasjon til nettbrettet eller smartelefonen din. Appen er gratis, og er tilgjengelig for Android og iOS. Vi synes også denne gangen at det er litt kronglete å koble oss opp mot kameraet, men når vi først har fått kontakt fungerer alt som det skal.

Overføring av bilder går veldig raskt, men vi får kun mulighet til å sende over bilder som er i JPEG-formatet. Hvis du tar opp i RAW, kan du komme deg rundt denne begrensningen ved å bruke kameraets veldig gode innebygde RAW-converter, for å gjøre om de bildene du har lyst til å sende til JPEG.

Dersom vi har lyst til å bruke for eksempel et nettbrett som fjernkontroll, er det bare å velge dette i appen, og så får vi tilgang til grensesnittet som du ser på siden her. Her ser vi i sanntid det kameraet ser, og vi kan velge hvor kameraet skal fokusere ved å trykke direkte på bildet. Vi har også mulighet til å stille inn ting som blender, lukker og ISO.
Vi kan også se på bilder vi har tatt, og vi kan skifte mellom vanlig bildeopptak og opptak av film.

Vi synes det er veldig fint at vi nå har mulighet til å bruke WiFi-funksjonen på et Fuji-kamera til mer enn å bare sende bilder, men hvis vi skal ta på oss kritiker-brillene, så synes vi nok det er en del rom for forbedringer når det gjelder appen. Vi har for eksempel lyst til å kunne trykke direkte på de ulike verdiene for blender og lukker, for så å kunne velge verdi i en rullegardinsmeny slik vi er vant til på en iPad.

I stedet er vi nødt til å bruke de to pilene i midten av appen til å klikke oss frem, og når vi skal velge mellom lukkertid og blender, så må vi trykke midt mellom pilene (der det står S.S. på bildet) for å kunne velge vilken innstilling pilene skal styre. Dette opplever vi som unødvendig kronglete, og vi håper at Fujifilm kommer til å forbedre appen sin i en fremtidig oppdatering.

Ellers virker alt som det skal, kommunikasjonen mellom telefonen/brettet og kameraet er rask, og vi opplever sjelden at bildet låser seg eller liknende. Med en iPad Mini kunne vi stå cirka 15 meter unna kameraet før det begynte å hakke, mens med en iPhone 5s måtte vi stå omlag fem meter nærmere for å opprettholde et brukbart signal.

Ikke prioritert video

Det er tydelig at Fujifilm i all hovedsak hadde stillbildefotografene i bakhodet da de startet sin X-serie, og ingen av kameraene i X-kameraene har noen særlig vektlagt videofunksjon. Det samme må kunne sies om Fujifilm X-T1, men under følger likevel en oppsummering av film-mulighetene du har med dette kameraet.

X-T1 lar deg filme i full HD (1080p) med enten 30 eller 60 bilder i sekundet i ca 14 minutter av gangen, eller i HD (720p) med enten 30 eller 60 bilder i sekundet i ca 27 minutter av gangen. Kameraet lar deg ikke kontrollere eksponeringen manuelt mens du filmer, men du kan bruke eksponeringskompensasjon for å ha en viss kontroll. 
Du har imidlertid mulighet til å sette en blenderverdi før du starter opptaket, slik at du kan bestemme hvor stor dybdeskarphet filmen får.

Kameraet har en lydinngang, den er riktignok 2,5mm, men lar deg i hvert fall koble til en mikrofon med 3,5mm plugg ved hjelp av en adapter. Hvis du ikke har en ekstern mikrofon, har kameraet en innebygd stereomikrofon. Dessverre er det ingen lydutgang på kameraet. For å få skarpe bilder kan du velge mellom manuell fokus, eller kontinuerlig autofokus med eller uten ansiktsgjenkjenning aktivert.

X-T1 har en dedikert knapp for video som sitter rett til høyre for utløserknappen. Et trykk på denne og så starter kameraet videooptaket med en gang. Du kan benytte deg av ti forskjellige film-simuleringsinnstillinger når du filmer.

Det viktigste med et kamera er tross alt hvor gode bilder det klarer å levere. Ergonomi, byggekvalitet, betjeningsløsninger og funksjoner – joda, alt dette er viktig for den helhetlige opplevelsen av kameraet. Men hvis vi ikke er fornøyde med bildene kameraet produserer, da spiller ikke alt dette så stor rolle.

Fujifilm har gang på gang vist at de tar bildekvaliteten på alvor med X-serien. Ikke bare ustyrer de de fleste av kameraene med en bildebrikke som er bygget opp på en helt unik måte, men de har også jevnt og trutt bygget ut systemet sitt med en rekke gode objektiver.

De har blant annet satset hardt på lyssterk fastoptikk, og siste mann ut var et etterlengtet portrettobjektiv i form av en 56mm (tilsvarer 84mm på fullformat) med største blender på hyggelige f/1.2. I våre øyne er dette et tegn på at Fujifilm virkelig satser på bildekvalitet, og at de evner å se hva slags behov målgruppen de retter seg mot har.

Fujfilm X-T1 deler både sensor og prosessor med sin lillebror, X-E2, som vi synes har meget god bildekvalitet. Forventningene var derfor høye da vi etter første tur ute med X-T1 lastet over bildene på Macen for å ta en titt på hvordan kameraet hadde prestert.

Vi må si at vi på ingen måte ble skuffet.

Siden Fujifilm X-T1 deler både bildesensor og prosessor med Fujifilm X-E2, har disse to kameraene i praksis samme bildekvalitet. Deler av teksten under er derfor hentet fra vår test av Fujifilm X-E2, som vi gjorde tidligere i år.

Solid detaljgjengivelse 

Fujifilm X-T1 - 35mm - 1/2000 - f/2.0 - ISO 800.
Fujifilm X-T1 - 35mm - 1/2000 - f/2.0 - ISO 800. (Foto: Johannes Granseth)
RAW til venstre, JPEG til høyre. Dra i streken for å se forskjellene i detaljgjengivelse.

Den 16-megapixels store X-Trans CMOS II-sensoren som sitter i X-T1 mangler lavpassfilter, noe som gjør at bildefilene vi får ut av kameraet er meget skarpe og detaljrike. I våre øyne er detaljnivået så bra at det mer eller mindre matcher detaljnivået fra mange fullformatskameraer. God detaljgjengivelse betyr selvsagt at man uten problemer kan printe bilder i store formater, mens en annen fordel er at det også gir større rom for å beskjære bildene i etterbehandlingen.

Vi har beskjært flere av bildene vi tok med 
X-T1 i løpet av testperioden,
og vi synes vi kan croppe rimelig langt inn i 
bildene før de begynner å vise tegn til at vi har 
tuklet med dem. Dette synes vi er en stor fordel,
da det gjør at det ikke er noe problem å finjustere komposisjonen vår i etterbehandlingen.

Vi har stort sett fotografert i RAW-format i løpet av testperioden. Vi er vant til at det kan lønne seg å gi RAW-filer et lite dytt på skarphetsskalaen i etterbehandlingen, men med X-T1 er dette strengt tatt ikke nødvendig. Da vi testet X-E2 la vi merke til at RAW-filene rett ut av kameraet til tider var så skarpe at vi noen ganger heller vurderte å dempe skarpheten noe. Det samme opplever vi med X-T1, og spesielt når vi fotograferer mennesker kunne det noen ganger lønne seg å dempe skarpheten litt, slik at detaljer og små-skavanker i huden ikke blir for skjemmende. Dette kommer nok mye an på øyet som ser, og vi er jevnt over svært fornøyde med detaljnivået X-T1 leverer.

ISO-støy

X-T1 er et veldig allsidig kamera, og det gjør at vi som regel har det med oss over alt. Da er det uungåelig at vi innimellom ender opp i dunkel belysning, og må vri litt ekstra på ISO-hjulet. I slike tilfeller er vi glade for at X-T1 har meget god kontroll på bildestøyen også ved høye ISO-verdier.

I RAW-format tilbyr X-T1 ISO-verdier fra ISO 200 til ISO 6400, men vi finner ingen nevneverdig støy før ved ISO 1600. Hvis vi trenger det, har vi heller ingen problemer med å bruke kameraet på både ISO 3200 og ISO 6400. Dette gjør at vi i de tilfellene vi har brukt Auto-ISO har kunne sette maks-taket på ISO 6400, og dermed sluppet å tenke på ISO i det hele tatt.

Det er selvsagt en del støy på de høyeste verdiene, men denne støyen plager oss egentlig ikke så mye, da den er relativt finkornet og egentlig minner mer om filmkorn.
I noen tilfeller har vi faktisk skrudd ISOen høyere enn nødvendig, fordi vi synes støyen gir et litt røffere og mer organisk preg på bildet som i blant kan være spennende.
Bildene har ellers svært lite fargestøy, mens fargegjengivelsen holder seg god helt opp til ISO 6400.

Til høyre ser du eksempler på de tre høyeste hele ISO-verdiene som er tilgjengelig i RAW.
For sammenlikningens skyld har vi også lagt
ved et bilde med laveste ISO-verdi tilgjengelig
i RAW. All støyfjerning er skrudd av.
Velg hvilke to bilder du vil sammenligne i
rullgardinene, og dra streken frem og tilbake.

Fujifilm X-T1 - 18mm - 1/50 - f/5.6 - ISO 2500.
Fujifilm X-T1 - 18mm - 1/50 - f/5.6 - ISO 2500. (Foto: Johannes Granseth)

Fargegjengivelse

Fargegjengivelse Fujifilm X-T1.
Fargegjengivelse Fujifilm X-T1.

De fleste kameraer i dag takler sRGB uten større problemer. De fleste takler også det større AdobeRGB-fargerommet, men det innebærer i det minste en noe større utfordring enn sRGB, og vi har derfor målt fargegjengivelsen fra JPEG-filer med standardinnstillinger rett fra kameraet, tatt opp i AdobeRGB.

Til høyre kan du se nærmere på fargegjengivelsen til testkameraet i forhold til det perfekte. Firkantene representerer her korrekt farge, plassert i AdobeRGB-fargerommet, og sirklene er fargen slik kameraet har avfotografert samme farge. Linjene øverst til høyre og nederst til venstre angir fargerommets grenser, og linjene mellom kvadratene og sirklene angir avviket. Desto lengre en linje er, desto større er avviket på den fargen fra idealet.

Vi er generelt meget fornøyd med fargegjengivelsene til X-T1. Vi registrerer at kameraet i følge Ima-testen har noen avvik, men i praktisk bruk leverer kameraet jevnt over gode og naturlige farger, og vi vil særlig trekke fram kameraets evne til å gjengi hudtoner som spesielt gode.

Filene tåler en god del fargejustering i etterkant, dette gjelder både for JPEG-filer og RAW-filer, men du har selvsagt mest å gå på hvis du skyter i RAW. En annen ting som kameraet gjør særdeles
godt, er gråtoner, enten vi velger å konvertere i
kameraet eller om vi gjør det i for eksempel Lightroom.
Dette er også noe som reflekteres i Ima-testen.

Hvis man tar opp i JPEG, tilbyr kameraet opptil ti bildestiler, eller som Fujifilm kaller det, Film-simuleringsmodier. Disse bildestilene er altså laget for å etterlikne flere av de analoge film-typene Fujifilm er kjent for, og du kan velge mellom Provia/Standard, Velvia/Vivid, Astia/Soft, Pro Neg. Hi, PRO Neg. Standard, Monochrome, Monochrome+Yellow filter, Monochrome+Red filter, Monochrome+Green filter og Sepia. 

Provia - Velvia - Astia. Obs! Eksempelbildet er tatt med Fujifilm X-E2.
Provia - Velvia - Astia. Obs! Eksempelbildet er tatt med Fujifilm X-E2. (Foto: Johannes Granseth)

Hvitbalanse

Vi har for det meste brukt X-T1 i RAW-format mens vi testet det, og har derfor stort sett latt kameraet stå i automatisk hvitbalanse. Hvis du skyter i RAW er kameraets evne til å sette riktig hvitbalanse ikke like viktig som hvis du skyter i JPEG. Likevel ønsker vi at kameraet skal gi oss et så godt utgangspunkt som mulig, og her må vi si oss godt fornøyd med den automatiske hvitbalansen til X-T1.

Selv i meget utfordrende situasjoner, som for eksempel i blandingslys mellom dagslys og lysstoffrør, gjør kameraet en meget god jobb, og sjelden har vi måttet hjelpe kameraet ved å velge en av de andre hvitbalanse-instillingene. Kameraet har forøvrig hele tre ulike hvitbalanse-instillinger for lysstoffrør, i tillegg til en for glødelamper, dagslys, skygge og under vann. Kameraet gir deg også muligheten til å sette en egendefinert hvitbalanse, eller å velge en spesifikk Kelvingrad.

Les også: Slik unngår du gule bilder

Bildekvalitet med særpreg

Bildefilene vi får ut av Fujifilm X-T1 er rett og slett veldig gode. Med fare for å bli litt svevende, må vi si at vi synes bildene har en helt spesiell følelse ved seg som vi liker godt, men som er litt vanskelig å beskrive. Det er noe med fargene og klarheten som gjør bildene både «harde» og «myke» på en gang. Kanskje er det mest innbildning, men vi synes ofte at bildene X-T1 gir oss skiller seg ut sammenliknet med bilder fra andre kameraer.

Rent teknisk leverer kameraet relativt støyfrie bilder selv på høye ISO-verdier. På de aller høyeste verdiene er det støy, men vi synes ikke denne støyen er noe stort problem. Dersom vi ønsker å fjerne støyen helt er det ikke mye etterbehandling som skal til før de blir rene og fine.

Ellers er filene ganske tøyelige, og vi kan dra relativt mye i dem i etterbehandlingen før de begynner å bære preg av det. Kameraet har også et ganske stort dynamisk omfang, og det er som oftest ikke noe problem å for eksempel hente inn igjen en utbrent himmel, eller løfte skyggene i gjengrodde partier i bildene. 

Fujifilm X-T1 - 35mm - 1/2000 - f/2.8 - ISO 200.
Fujifilm X-T1 - 35mm - 1/2000 - f/2.8 - ISO 200. (Foto: Johannes Granseth)

Kort oppsummert kan vi si at vi stoler fullt og helt på kameraets evne til å klemme ut gode bilder, og vi føler oss trygge på at kameraet vil prestere godt under de fleste forhold. Vi tar som regel opp i RAW-formatet, slik at vi har alle muligheter når det kommer til etterbehandling. Hvis du heller ønsker å ta opp i JPEG-formatet, så leverer X-T1, i likhet med flere av de andre kameraene i X-serien, noen av de beste JPEG-filene vi har sett.

OBS! Bildene i denne testen er redigert i Adobe Photoshop Lightroom 5. Siden Lightroom per dags dato ikke støtter RAW-filene til X-T1, har vi først konvertert filene til DNG ved hjelp av Adobe DNG Converter 8.4 RC, før vi importerte dem i Lightroom.

Fujifilm X-T1s X-Trans CMOS II.
Fujifilm X-T1s X-Trans CMOS II. (Foto: Johannes Granseth)

Konklusjon

Fujifilm X-T1 - 35mm - 1/750 - f/1.4 - ISO 200.
Fujifilm X-T1 - 35mm - 1/750 - f/1.4 - ISO 200. (Foto: Johannes Granseth)

Vi har nå brukt Fujifilm X-T1 som hovedkamera over flere uker, og vi må si at vi er meget imponert over denne lille kraftpluggen. Vi synes kameraet presterer godt samme hva slags situasjon vi befinner oss i, og ikke en eneste gang har vi angret på at vi tok ikke tok med oss speilreflekskameraet i stedet.

Både søkeren og autofokusen er så gode at vi tør påstå at X-T1 for mange er en fullgod erstatning for et digitalt speilreflekskamera. I tillegg kommer størrelsen og en bildekvalitet som overgår mange konkurrerende kameraer med sensor i APS-C-formatet. Dette gjør at vi får lyst til å ha med oss kameraet hele tiden, og vi tar rett og slett flere bilder.

Hvis vi skulle ha hatt med oss et tilsvarende speilreflekskamera i stedet, måtte vi ha båret rundt på et vesentlig større oppsett, og i mange tilfeller hadde nok dette resultert i at vi heller hadde droppet å ta med oss et kamera.

Vi synes X-T1 har en meget god utforming og et veldig pent design. Betjeningsløsningen har som nevnt både sine fordeler og ulemper, men i det store og hele liker vi veldig godt følelsen vi får når vi bruker kameraet. Vi roer litt ned, og blir mer bevisste på hva slags innstillinger vi bruker, og på hva slags kompositoriske valg vi tar. Det skader heller ikke at kameraet i våre øyne er et av de peneste kameraene på markedet.

Kameraets bildekvalitet er helt i toppskiktet blant kameraer med APS-C-brikke. Vi ser svært lite støy selv på ganske høye ISO-verdier, og bildefilene har særdeles god detaljgjengivelse. Bildene er rett og slett så gode at vi uten problemer kan se for oss å bruke kameraet i profesjonelle sammenhenger.
Dette reflekteres også i at flere og flere profesjonelle fotografer går over til å bruke speilløse systemer, og vi tipper at et betydelig antall av dem kommer til å velge Fujifilm X-T1.

Allsidig bruk

De andre kameraene i X-serien har nok appellert mest til gatefotografer og folk som liker å ta dokumentariske bilder, kanskje spesielt med fokus på mennesker. Fujifilm X-T1 egner seg også veldig godt til dette, og den kompakte størrelsen gjør at vi lettere kommer tett på motivene våre, uten at de føler seg intimidert av kameraet vi bruker.

Samtidig tror vi også de forbedrede autofokusegenskapene gjør at X-T1 også vil være aktuelt for fotografer som liker å ta bilder av for eksempel dyr eller andre ting som beveger seg en del. X-T1 er også værtett, noe som er et must for naturfotografene som krever et kamera som fungerer i all slags vær.

Per dags dato er det ingen av XF-objektivene som er værtette, men Fujifilm har annonsert at flere er på vei og det første skal komme i løpet av sommeren. 
I Fujifilms Lens Roadmap ser vi også at det planlegges en supertele, noe som igjen gjør X-T1 aktuell for eksempel for naturfotografer.

Vi tror også at nyvinningene X-T1 byr på gjør at kameraet egner seg for de som ønsker seg et robust allround-kamera, som de kan ha med seg over alt. Autofokusen klarer fint å for eksempel holde tritt med løpende barn, og ISO-egenskapene gjør at man uten problemer kan bruke kameraet innendørs i svak belysning, uten å måtte bruke blits. Innebygget WiFi gjør det også enkelt å dele bildene med venner og familie på sosiale medier.

Fujifilm X-T1 - 27mm - 1/125 - f/5.0 - ISO 1000.
Fujifilm X-T1 - 27mm - 1/125 - f/5.0 - ISO 1000. (Foto: Johannes Granseth)

Fujifilm X-T1

Kort sagt:
God byggekvalitet
Kompakt størrelse
Flott design
Rask autofokus
Klasseledende søker
Gode ISO-egenskaper
Meget god bildekvalitet
God detaljgjengivelse
Diskret fremtoning
Annerledes betjening
Wifi
Støtter UHS-II
Værtett
 Mange funksjonsknapper
Rask skuddtakt

Middels batterikapasitet
Annerledes betjening
Ikke innebygd blits
Kun plass til ett minnekort

Finn beste pris på Fujifilm X-T1

De som liker å ta portrettbilder vil sette pris på muligheten til å sette på et batterigrep, som i tillegg til å utvide batterikapasiteten gir dem en ekstra utløserknapp når de bruker kameraet på høykant. Batterigrepet gjør også at kameraet ligger godt i store hender, og det sørger for god balanse med tyngre og større objektiver.

Hvis du derimot er ute etter et kamera til å filme med, bør nok ikke Fujifilm X-T1 være førstevalget. Kameraet kan filme i full HD, men innstillingsmulighetene her er så begrensede, at vi synes det er tydelig at dette ikke er ment å være en av kameraets hovedfunskjoner.

En del vil nok også oppleve betjeningsløsningen som noe tungvint, og hvis du er ute etter et kamera som gjør mesteparten av jobben for deg, tror vi heller ikke du bør velge X-T1. Joda, du kan bruke kameraet med automatiske innstillinger, men vi mener at dette kameraet er myntet på de fotografene og entusiastene som ønsker å ha full kontroll over kameraet når de fotograferer.

Og er du en av disse, så tror vi X-T1 vil være en meget god følgesvenn som gang på gang vil kunne gi deg flotte bilder, selv under de mest krevende forhold. Har du i tillegg sans for godt design og god byggekvalitet, så ligger alt til rette for at det med Fujifilm X-T1 vil bli kjærlighet ved første klikk.

(Foto: Johannes Granseth)
Gå til side

Norges beste mobilabonnement

April 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Youteam 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen