TEST: Fujifilm X-T1

Test Fujifilm X-T1

(Bilde: Johannes Granseth)

En imponerende kraftplugg fra Fujifilm

X-T1 gjør det meste godt.

Annonsør­innhold
Les hele saken »

Kameraene i X-serien kjennetegnes av at de betjenes på en litt annerledes måte enn hva som er vanlig på andre digitale systemkameraer. I stedet for å benytte seg av vanlige umarkerte hjul som skifter funksjon etter behov, har Fujifilm valgt å utstyre kameraene sine med dedikerte hjul for ting som lukkertid og eksponeringskompensasjon. De fleste objektivene i X-serien er også utstyrt med en dedikert blenderring.

Denne utformingen kjenner vi igjen fra for eksempel rammesøkerkameraer fra 70-tallet, og på X-serien er denne betjeningsløsningen med på å fullføre retrodesignet som preger kameraene. På X-T1 har Fujifilm valgt å ta denne utformingen et steg videre, og dette kameraet har fått en rekke nye hjul, sammenliknet med de andre X-modellene.

XT-1s hjul for lukkertid og eksponeringskompensasjon.
XT-1s hjul for lukkertid og eksponeringskompensasjon. (Foto: Johannes Granseth)

X-T1 har lukkertidshjulet plassert umiddelbart til venstre for utløserknappen og er enkelt å betjene med høyre hånd. Hjulet er markert med hele trinn, som går fra fjerdedels sekund, opp til raskeste lukkertid på 1/4000 sekund. Bulb er markert med en B, og bokstaven T gir deg tilgang til lukkertider helt ned til 30 sekunder (kontrolleres via et eget hjul foran på huset). Kameraets sync-speed på 1/180 er også på plass, og uthevet med en X.

Til slutt på hjulet finner du en rød A. Setter du hjulet i denne posisjonen, er kameraet i blenderprioritet. Den samme røde A’en finner du igjen på blenderringen på de ulike XF-objektivene, slik at du også kan sette kameraet i lukkerprioritet. Hvis du velger A på både lukkertidshjulet og blenderringen, kan du bruke kameraet i Program-modus.

I likhet med Fujifilm X-Pro1, men til forskjell fra Fujifilm X-E2, er lukkertidshjulet utstyrt med en låsemekanisme og har derfor en låseknapp på midten. Låsen aktiveres kun når du vrir hjulet til A. Du kan altså vri fritt på hjulet når du setter lukkertiden selv, men hvis du har vridd hjulet til A må du trykke inn knappen for å kunne vri på hjulet igjen.

Dette skal hindre at du uforvarende vrir lukkertidshjulet ut av posisjon når det står i blenderprioritet. Dette fungerer bra, men vi synes det er fint at låsen kun aktiveres når hjulet står i A, slik at det er enkelt å forandre lukkertiden når vi ønsker det, uten at vi må trykke ned knappen hele tiden.

Helt ytterst på høyre side av kameraet finner du hjulet som lar deg kontrollere eksponeringskompensasjon. Dette hjulet ligger rett over der det er naturlig å hvile høyre tommel, slik at det er mulig å vri på hjulet med bare tommelen. Vi opplever imidlertid at motstanden i dette hjulet gjør at vi synes det er lettere å vri på hjulet ved å gripe det mellom høyre tommel og pekefinger. Hjulet lar deg kompensere med +/-3 EV, og er delt inn i tredjedels trinn.

Ny retro

Fujifilm X-T1 - 23mm - 1/60 - f/2.0 - ISO 200.
Fujifilm X-T1 - 23mm - 1/60 - f/2.0 - ISO 200. (Foto: Johannes Granseth)
X-T1 har et eget hjul for ISO.
X-T1 har et eget hjul for ISO. (Foto: Johannes Granseth)

Til venstre for søkeren finnes nå et nytt hjul som lar deg styre kameraets ISO-innstillinger. Hjulet er delt inn i tredjedels trinn, og går fra ISO 200 opp til ISO 6400. ISO 100 er også tilgjengelig i form av bokstaven L. ISO 12800 og ISO 25600 er også tigjengelige, og er markert med henholdsvis H1 og H2.

Kameraet kan faktisk også brukes med ISO 51200, og i menyen kan du selv bestemme hvilke av de tre høyeste ISO-verdiene H1 og H2 skal representere. L, H1 og H2 er kun tilgjengelige for opptak i JPEG.

I likhet med lukkertidshjulet, er ISO-hjulet utstyrt med en lås. Her har imidlertid Fujifilm valgt å la låsen være aktivert hele tiden, slik at vi må trykke inn låseknappen hver gang vi ønsker å vri på hjulet. Vi er litt usikre på om vi synes dette er en god løsning, og selv om vi har vent oss til dette over tid, hadde vi nok heller valgt å la låsen fungere på samme måte som den gjør på lukkertidshjulet, dersom vi kunne ha bestemt selv. Det ser faktisk ut som om vi ikke er alene om å tenke dette.

På undersiden av ISO-hjulet, sitter det et ratt som lar deg styre kameraets ulike opptakshastigheter. På tidligere X-modeller måtte vi trykke på en Drive-knapp for å få tilgang til disse valgene, men på X-T1 har Fujifilm ved hjelp av dette nye rattet klart å eliminere hele Drive-knappen.

Rattet er markert med BKT, som setter kameraet i Bracketing-modus, CH for Continuous High (8 bilder i sekundet), CL for Continuous Low (3 bilder i sekundet), og S for Singel, altså ett bilde per trykk. I tillegg til dette gir rattet tilgang til kameraets panoramafunksjon, dobbel eksponering og en modus for fotofiltre.

To ratt uten merker

Akkurat som ISO-hjulet, er lukkertidshjulet montert slik at det har et ratt under seg. Dette rattet lar deg enkelt styre kameraets lysmålerfunksjon. Du kan velge mellom tre forskjellige modier, Multi, Spot og Avarege.

X-T1 har også to umerkede ratt, ett på fronten rett ved der man har høyre pekefinger, og ett på baksiden av huset der det er naturlig å ha tommelen. Disse rattene kan brukes til forskjellige ting, som for eksempel å stille blenderen hvis du bruker et objektiv uten blenderring, stille inn tredjedels trinn for lukkertid, velge størrelse på fokuspunktet eller å bla i bilder og menyer.

X-T1s topplate.
X-T1s topplate. (Foto: Johannes Granseth)

Hvordan fungerer så alle disse nye hjulene i bruk? Har Fujifilm klart å bygge ut betjeningsløsningen sin på en god måte, eller står vi med X-T1 overfor et tilfelle av «flere knapper, mer søl»?
Da vi testet X-T1s lillebror, Fujifilm X-E2, tidligere i år, var vi opptatt av at vi syntes at kameraets betjeningsløsning både ga oss en del fordeler og en del ulemper.

Dette gjør seg i stor grad også gjeldende når vi fotograferer med X-T1. Nå er det virkelig bare å kaste et kjapt blikk ned på kamerahuset, og så ser vi absolutt alle eksponeringsinstillinger vi har valgt. På tidligere modeller måtte vi inn i menyen eller ta en titt i søkeren for å se hvilken ISO vi brukte, mens på X-T1 lyser denne informasjonen i mot oss når vi tar en titt på ISO-hjulet.

Den speselle følelsen og kontrollen vi får med retro-betjeningen til X-serien er også forsterket på X-T1. Spesielt det nye ISO-hjulet gjør at betjeningsløsningen føles veldig helhetlig, og vi synes at vi oftere får lyst til å bruke kameraet med manuelle innstillinger.

De nye rattene for lysmåleren og opptakshastighet er også gode forbedringer, og vi må nå så godt som aldri inn i en meny for å forandre på noe. Hvis det suser en bil forbi i full fart, eller vi beveger oss inn i et område med utfordrende kontraster i lyset, er det bare et lite flikk som skal til, før vi har stilt inn kameraet på en måte som gjør at vi kan bedre kan fange motivene.

Vi er fortsatt av den oppfatning at denne betjeningsløsningen krever at man har tid til å tenke seg litt om når man jobber, noe som både kan være en fordel og en ulempe. Hvis ting går veldig fort, kan det muligens lønne seg å velge en av kameraets halvautomatiske modier som for eksempel blenderpriortet.

Lysmåleren i kameraet treffer som oftest veldig godt, og med det nye rattet som styrer lysmåleren i tillegg til eksponeringskompensasjonshjulet, føler vi at vi har veldig god kontroll på eksponeringen i bildene våre, selv om vi overlater en viss del av jobben til kameraet.

Hvis vi skal oppsummere, så kan vi si at ulempene ved denne betjeningsløsningen i alle fall ikke har blitt verre, mens vi synes at de nye innstillingshjulene har gjort at fordelene har blitt enda tydeligere. På den måten må vi kunne si at Fujifilm absolutt har klart å videreutvikle betjeningsløsningen sin til det bedre.

Seks programmerbare knapper

X-T1 lar deg enkelt programmere funksjonsknappene.
X-T1 lar deg enkelt programmere funksjonsknappene. (Foto: Johannes Granseth)

Tro mot resten av X-T1s utforming har kameraet fått hele seks programerbare funksjonsknapper, en til venstre for utløserknappen merket Fn/Wifi og en umerket knapp foran på huset der man hviler fingrene på høyre hånd. I tillegg til disse er alle knappene i fireveis-kontrollen programerbare.

Ved å holde inne knappen merket DISP/BACK får vi opp en egen meny som gir oss direkte tilgang til å bestemme hvilke funksjoner de ulike funksjonsknappene skal styre. Her kan vi velge alt fra Wifi og ansiktsgjenkjenning, til macro-modus og valg av fokuspunkt.

Som alle andre kameraer i X-serien har også X-T1 en Q-knapp. Et trykk på denne gir deg direkte tilgang til en rekke av kameraets innstillinger, som for eksempel hvitbalanse og innstillinger for blits og bildestil. På denne måten er de fleste av kameraets innstillinger tilgjengelige ved kun ett knappetrykk, noe som gjør at vi sjelden behøver å grave oss langt inn i menyene dersom vi ønsker å forandre på noe som ikke er direkte tilgjengelig på en egen knapp.

Det skal dog sies at de fleste av valgene som er tilgjengelig i Q-menyen kun er aktuelle hvis vi skyter i JPEG, og vi kunne gjerne tenke oss å få bestemme selv hvilke valg som dukker opp i menyen.

Forbedret autofokus

Fujifilm X-T1 - 18mm - 1/125 - f/2.0 - ISO 400.
Fujifilm X-T1 - 18mm - 1/125 - f/2.0 - ISO 400. (Foto: Johannes Granseth)

Sensoren som sitter i Fujifilm X-T1 er den samme X-Trans CMOS II-sensoren som sitter i både X100S og X-E2. Dette er gode nyheter når det kommer til autofokusegenskaper, for denne sensoren inneholder nemlig over 100 000 fasedetekterende pixler som sørger for meget rask autofokus.

Da kameraet også har samme prosessor som X-E2, betyr dette at vi burde kunne forvente oss like gode autofokusegenskaper på X-T1 som på X-E2. Vår erfaring er at dette absolutt er tilfellet, og vi synes faktisk X-T1 yter hakket bedre enn sin lillebror på dette området. Fokus låses som regel veldig raskt og nøyaktig, og kun en meget sjelden gang opplever vi at kameraet jakter eller ikke klarer å låse fokus.

Hva som gjør at det er slik, er vi ikke sikre på, da det på papiret egentlig ikke er noe som skiller disse kameraene på noen punkter som skulle ha noe vesentlig å si for autofokusegenskapene. Men vår oppfatning er likevel altså at Fujifilm på et eller annet vis har klart å presse enda litt mer kraft ut av X-T1. Også i svak belysning fungerer autofokus rimelig bra, selv om kameraet i noen tilfeller må skifte over til den noe tregere kontrastbaserte autofokusen for å klare å fokusere.

Vi har brukt X-T1 sammen med flere forskjellige objektiver fra X-serien i løpet av testperioden, og selv om det er noe variasjon i hvordan de ulike objektivene oppfører seg, synes vi helt klart at alle objektivene yter veldig godt i kombinasjon med X-T1. Dette gjelder også for Fujinon XF 60mm f/2.4 R som er kjent for å være et ganske tregt objektiv når det kommer til autofokus.

Ellers er to hjelpemetoder for manuell fokus på plass i X-T1. I tillegg til fokuspeaking, som etterhvert har blitt vanlig på denne typen kameraer, finner vi også Fujifilms egne Digital split image. Denne fokusmetoden er enkelt forklart en digital versjon av splitfokus-skivene som var å finne i mange eldre analoge kameraer.

Begge disse hjelpemetodene fungerer godt, særlig hvis man velger å bruke dem i kombinasjon med visningsmodusen Multi i søkeren, slik som vist på forrige side. Nytt for X-T1 er at peaking nå også er tilgjengelig i fargene blått og rødt, i tillegg til hvitt. Du kan velge mellom to intensitetsnivåer, Low eller High. Alle fargene synes godt, men vi synes absolutt at High gir tydeligst og best resultat uansett hvilken farge vi velger.

Nesten-actionkamera

Når sant skal sies, har nok Fujifilm hatt en litt brokete fortid når det gjelder autofokusegenskaper og hastighet. Fra starten på X-eventyret med X100 i 2010, har de absolutt kommet en lang vei på dette området, men de færreste ser nok på kameraene i X-serien som sports- eller actionkameraer.

Uten at vi skal påstå at det blir masse X-T1-er å se på neste fotballkamp på Ullevaal, er vi glade for å se at Fujifilm i alle fall på papiret har tatt et stort steg i den retningen med X-T1. Den største forbedringen kommer i form av at Fujifilm X-T1 skal klare å fyre av serier på åtte bilder i sekundet med kontinuerlig autofokus.

I tillegg til dette tilbyr kameraet såkalt Predictive Hybrid Autofocus. I følge Fujifilm betyr dette at kameraet kalkulerer hastigheten, akselerasjonen og liknende til et objekt, slik at kameraet kan forutse hvor langt unna objektet vil være akkurat i det kameraet gjør en eksponering.

Fujifilm X-T1 - 35mm - 1/20 - f/11 - ISO 200.
Fujifilm X-T1 - 35mm - 1/20 - f/11 - ISO 200. (Foto: Johannes Granseth)

Vår erfaring er at kameraet langt på vei yter som lovet, og etter å ha testet kameraet på alt fra biler i fart til løpende samboere, må vi si oss imponert over kameraets evne til å spore bevegelige motiver. Det er på ingen måte på 1DX-nivå enda, men når vi tar en serie sitter vi som regel igjen med flere brukbare bilder. Vi sier oss absolutt fornøyd med dette, og tror ikke vi kommer til å ha noen problemer med for eksempel å fotografere unger i fart ved den neste familiefesten.

X-T1 var det første kameraet i verden som støttet den nye standarden UHS-II (Ultra High Speed-II), som skal gi ekstremt gode skrivehastigheter dersom man benytter et kort som støtter denne standarden. Vi har dessverre ikke hatt et slikt kort tilgjengelig i løpet av testperioden, men kameraet yter også godt med et vanlig UHS-I-kort, og vi har ikke hatt noen problemer med å skyte relativt lange serier, særlig i JPEG, men heller ikke i RAW.

Funksjonell WiFi

Fujifilms Remote-app.
Fujifilms Remote-app.

Wifi har etterhvert blitt å regne som en standardfunksjon på speilløse systemkameraer, og dette er også å finne i Fujfilm X-T1. En del av de tidligere X-modellene har også tilbudt WiFi, men med X-T1 får vi får første gang muligheten til å styre kameraet via denne trådløse teknologien.

For å gjøre dette må du laste ned en applikasjon til nettbrettet eller smartelefonen din. Appen er gratis, og er tilgjengelig for Android og iOS. Vi synes også denne gangen at det er litt kronglete å koble oss opp mot kameraet, men når vi først har fått kontakt fungerer alt som det skal.

Overføring av bilder går veldig raskt, men vi får kun mulighet til å sende over bilder som er i JPEG-formatet. Hvis du tar opp i RAW, kan du komme deg rundt denne begrensningen ved å bruke kameraets veldig gode innebygde RAW-converter, for å gjøre om de bildene du har lyst til å sende til JPEG.

Dersom vi har lyst til å bruke for eksempel et nettbrett som fjernkontroll, er det bare å velge dette i appen, og så får vi tilgang til grensesnittet som du ser på siden her. Her ser vi i sanntid det kameraet ser, og vi kan velge hvor kameraet skal fokusere ved å trykke direkte på bildet. Vi har også mulighet til å stille inn ting som blender, lukker og ISO.
Vi kan også se på bilder vi har tatt, og vi kan skifte mellom vanlig bildeopptak og opptak av film.

Vi synes det er veldig fint at vi nå har mulighet til å bruke WiFi-funksjonen på et Fuji-kamera til mer enn å bare sende bilder, men hvis vi skal ta på oss kritiker-brillene, så synes vi nok det er en del rom for forbedringer når det gjelder appen. Vi har for eksempel lyst til å kunne trykke direkte på de ulike verdiene for blender og lukker, for så å kunne velge verdi i en rullegardinsmeny slik vi er vant til på en iPad.

I stedet er vi nødt til å bruke de to pilene i midten av appen til å klikke oss frem, og når vi skal velge mellom lukkertid og blender, så må vi trykke midt mellom pilene (der det står S.S. på bildet) for å kunne velge vilken innstilling pilene skal styre. Dette opplever vi som unødvendig kronglete, og vi håper at Fujifilm kommer til å forbedre appen sin i en fremtidig oppdatering.

Ellers virker alt som det skal, kommunikasjonen mellom telefonen/brettet og kameraet er rask, og vi opplever sjelden at bildet låser seg eller liknende. Med en iPad Mini kunne vi stå cirka 15 meter unna kameraet før det begynte å hakke, mens med en iPhone 5s måtte vi stå omlag fem meter nærmere for å opprettholde et brukbart signal.

Ikke prioritert video

Det er tydelig at Fujifilm i all hovedsak hadde stillbildefotografene i bakhodet da de startet sin X-serie, og ingen av kameraene i X-kameraene har noen særlig vektlagt videofunksjon. Det samme må kunne sies om Fujifilm X-T1, men under følger likevel en oppsummering av film-mulighetene du har med dette kameraet.

X-T1 lar deg filme i full HD (1080p) med enten 30 eller 60 bilder i sekundet i ca 14 minutter av gangen, eller i HD (720p) med enten 30 eller 60 bilder i sekundet i ca 27 minutter av gangen. Kameraet lar deg ikke kontrollere eksponeringen manuelt mens du filmer, men du kan bruke eksponeringskompensasjon for å ha en viss kontroll. 
Du har imidlertid mulighet til å sette en blenderverdi før du starter opptaket, slik at du kan bestemme hvor stor dybdeskarphet filmen får.

Kameraet har en lydinngang, den er riktignok 2,5mm, men lar deg i hvert fall koble til en mikrofon med 3,5mm plugg ved hjelp av en adapter. Hvis du ikke har en ekstern mikrofon, har kameraet en innebygd stereomikrofon. Dessverre er det ingen lydutgang på kameraet. For å få skarpe bilder kan du velge mellom manuell fokus, eller kontinuerlig autofokus med eller uten ansiktsgjenkjenning aktivert.

X-T1 har en dedikert knapp for video som sitter rett til høyre for utløserknappen. Et trykk på denne og så starter kameraet videooptaket med en gang. Du kan benytte deg av ti forskjellige film-simuleringsinnstillinger når du filmer.

Heng med over til neste side, ser vi ser på bildekvaliteten »

Gå til side

Norges beste mobilabonnement

Sommer 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Sponz 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen