TEST: Fujifilm X-E2

Test Fujifilm X-E2

(Bilde: Johannes Granseth)

Dette kameraet er en perle for stillbildefotografen

Vi har testet Fujifilm X-E2.

Bildekvalitet

Samme hvor godt et kamera er skrudd sammen, hvor raskt det fokuserer, eller hvor godt det ligger i hånden, så er det én ting som hvis den ikke er bra gjør alt dette uvesentlig, og det er selvsagt bildekvaliteten. For de aller fleste av oss handler fotografering til syvende og sist om at vi har lyst til å fange verden rundt oss på bilder, og da vil vi selvsagt at bildene skal bli så gode som overhodet mulig.

Når det kommer til bildekvalitet, er det ingen tvil om at Fujifilm allerede har lagt lista høyt med sine tidligere kameraer. I Fujifilm X-E2 sitter akkurat den samme bildesensoren, X-Trans CMOS II, som sitter i X100S. Begge kameraene har også den samme EXR II-prosessoren ombord, og siden vi likte bildekvaliteten på X100S veldig godt da vi testet det, følte vi oss ganske sikre på at X-E2 ikke kom til å skuffe oss da vi trykket inn utløserknappen for første gang.

Fujifilm X-E2 - 55mm - 1/500 - f/4.0 - ISO 400 (Foto: Johannes Granseth)
JPEG til venstre, RAW til høyre.
JPEG til venstre, RAW til høyre.

Detaljgjengivelse

En av tingene som kjennetegner X-Trans CMOS-sensoren fra Fujifilm, er dens mangel på antialiasfilter. Dette fører enkelt fortalt til meget skarpe bilder med veldig god detaljgjengivelse. Vi synes at detaljgjengivelsen er så god at den lett konkurrerer med detaljgjengivelsen til mange dyrere fullformatskameraer. Flere av bildeeksemplene i denne testen er beskjært i etterkant, og vi synes vi kan beskjære ganske kraftig inn før detaljnivået i bildene avslører oss.

Vi har stort sett fotografert i RAW-format i løpet av testperioden. Vi er vant til at det kan lønne seg å gi RAW-filer et lite dytt på skarphetsskalaen i etterbehandlingen, men med X-E2 er dette strengt tatt ikke nødvendig. RAW-filene rett ut av kameraet er faktisk til tider så skarpe at vi noen ganger heller har vurdert å dempe skarpheten noe, i hvert fall på bilder av mennesker, der det i noen tilfeller kan bli skjemmende med for mye detaljer i huden og liknende. Dette er jo uansett et luksusproblem, og vi er jevnt over veldig fornøyde med detaljnivået filene holder.

Fujifilm X-E2 - 35mm - 1/60 - f/4.0 - ISO 400 (Foto: Johannes Granseth)

ISO-støy

Kameraene i X-serien har etter hvert blitt kjent for at de yter godt på høye ISO-verdier. Også X-E2 gjør det meget godt her, og vi har ved flere anledninger brukt kameraet på verdier helt opp til og med ISO 6400, som er høyeste ISO tilgjengelig i RAW. Det er ingen nevneverdig støy før etter ISO 1600, og vi har ingen problemer med å sette kameraet i Auto-ISO med ISO 6400 som maks-tak.

Ja, det er støy på de høyere verdiene, men kameraet har veldig god kontroll på denne støyen, og vi synes egentlig den minner mer om filmkorn enn ISO-støy. Fargestøy ser vi heller ikke særlig mye til. Og når vi er inne på farger, så må vi si at vi er imponert over at fargemetningen og kontrastnivået holder seg mer eller mindre lik helt opp til ISO 6400.

Til høyre ser du eksempler på de tre høyeste hele ISO-verdiene som er tilgjengelig i RAW. All støyfjerning er skrudd av. Velg hvilke to bilder du vil sammenligne i rullgardinene, og dra streken frem og tilbake.  

Fargegjengivelse

Fargegjengivelse Fujifilm X-E2.
Fargegjengivelse Fujifilm X-E2.

De fleste kameraer i dag takler sRGB uten større problemer. De fleste takler også det større AdobeRGB-fargerommet, men det innebærer i det minste en noe større utfordring enn sRGB, og vi har derfor målt fargegjengivelsen fra JPEG-filer med standardinnstillinger rett fra kameraet, tatt opp i AdobeRGB.

Til høyre kan du se nærmere på fargegjengivelsen til testkameraet i forhold til det perfekte. Firkantene representerer her korrekt farge, plassert i AdobeRGB-fargerommet, og sirklene er fargen slik kameraet har avfotografert samme farge. Linjene øverst til høyre og nederst til venstre angir fargerommets grenser, og linjene mellom kvadratene og sirklene angir avviket. Jo lengre en linje er, desto større er avviket på den fargen fra idealet. 

Vi er generelt meget fornøyd med fargegjengivelsene til X-E2, så da vi hadde kjørt kameraet igjennom Ima-testen og fikk se at det faktisk har en del tydelige avvik, så må vi nok si at vi ble litt overrasket. I praktisk bruk leverer kameraet jevnt over gode og naturlige farger, og vi vil spesielt trekke fram kameraets evne til å gjengi hudtoner som spesielt gode. Fujifilm er sågar kjent for sine hudtoner, og vi kan bekrefte at denne Fuji-mojoen også er på plass i X-E2.

Filene tåler en god del fargejustering i etterkant, dette gjelder både for JPEG-filer og RAW-filer, men du har selvsagt mest å gå på hvis du skyter i RAW. En annen ting som kameraet gjør særdeles godt, er gråtoner, enten vi velger å konvertere i kameraet eller om vi gjør det i for eksempel Lightroom.

Hvis man tar opp i JPEG, tilbyr kameraet opptil ti bildestiler, eller som Fujifilm kaller det, Film-simuleringsmodier. Disse bildestilene er altså laget for å etterlikne flere av de analoge film-typene Fujifilm er kjent for, og du kan velge mellom Provia/Standard, Velvia/Vivid, Astia/Soft, Pro Neg. Hi, PRO Neg. Standard, Monochrome, Monochrome+Yellow filter, Monochrome+Red filter, Monochrome+Green filter og Sepia.

Provia - Velvia - Astia.
Provia - Velvia - Astia. (Foto: Johannes Granseth)
Fujifilm X-E2 - 23mm - 1/80 - f/1.4 - ISO 2500 (Foto: Johannes Granseth)

Hvitbalanse

Siden vi for det meste bruker X-E2 i RAW-format når vi tester det, har vi stort sett latt kameraet stå i automatisk hvitbalanse. Hvis du skyter i RAW er kameraets evne til å sette riktig hvitbalanse ikke like viktig som hvis du skyter i JPEG. Likevel ønsker vi jo at kameraet skal gi oss et så godt utgangspunkt som mulig, og her må vi si oss godt fornøyd med den automatiske hvitbalansen til X-E2.

Selv i meget utfordrende situasjoner, som for eksempel i blandingslys mellom dagslys og lysstoffrør, gjør kameraet en meget god jobb, og sjelden har vi måttet hjelpe kameraet ved å velge en av de andre hvitbalanse-instillingene. Kameraet har forøvrig hele tre ulike hvitbalanse-instillinger for lysstoffrør, i tillegg til en for glødelamper, dagslys, skygge og under vann. Kameraet gir deg også muligheten til å sette en egendefinert hvitbalanse, eller å velge en spesifikk Kelvingrad.

Svært god bildekvalitet

Det er ingen tvil om at Fujifilm X-E2 er et kamera som tilbyr svært god bildekvalitet. Selv om kameraet har en sensor i APS-C-formatet, mener vi at filene det leverer på de fleste måter minner om filene vi får ut av et fullformatskamera. Det eneste unntaket her må være dybdeskarpheten, men både skarphet, detaljgjengivelse og ISO-egenskaper er i våre øyne på nivå med mange dyrere og mer "profesjonelle” fullformatskameraer.

Støyen som er å finne på de høyere ISO-verdiene, som ISO 3200 og ISO 6400, er i våre øyne såpass behagelig å se på at vi ofte lar den være. Synes du imidlertid den er for skjemmende, er det ikke mye støyfjerning som skal til i etterbehandlingen for å få fjernet den. Kameraet har også et ganske stort dynamikkomfang, som gjør at vi uten problemer kan tøye filene ganske mye i etterbehandling før de begynner å sprekke opp.

Vi liker oss aller best i RAW-formatet, men hvis du heller vil skyte i JPEG, så er filene som X-E2 leverer noen av de beste JPEG-filene vi har sett et kamera produsere.

Fujifilm X-E2s X-Trans CMOS II.
Fujifilm X-E2s X-Trans CMOS II. (Foto: Johannes Granseth)

Les vår konklusjon på neste side »

Gå til side

Fujifilm X-E2

Norges beste mobilabonnement

Sommer 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Sponz 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen