TEST: Fujifilm X-E2

Test Fujifilm X-E2

(Bilde: Johannes Granseth)

Dette kameraet er en perle for stillbildefotografen

Vi har testet Fujifilm X-E2.

Annonsør­innhold
Les hele saken »

Retroknapper

X-E2s lukkertidshjul.
X-E2s lukkertidshjul. (Foto: Johannes Granseth)

Noe av det som gjør Fujifilm sin X-serie ganske unik blant de fleste andre kamerasystemer, er måten du betjener kameraene på. For å fullføre retrostilen, har de fleste kameraene i X-serien dedikerte hjul for lukkertid og eksponeringskompensasjon, mens de fleste XF-objektivene har en blenderring som lar deg styre blenderen.

På X-E2 sitter lukkertidshjulet umiddelbart til
venstre for utløserknappen og er enkelt å betjene med høyre hånd. Hjulet er markert med hele trinn, som går fra fjerdedels sekund, opp til raskeste lukkertid på 1/4000 sekund. Bulb er markert med en B, og bokstaven T gir deg tilgang til lukkertider helt ned til 30 sekunder (kontrolleres via kameraets fireveis-kontroll).
Kameraets sync-speed på 1/180 er også på plass, og markert med en X. 

X-E2s eksponeringskompensasjons-hjul.
X-E2s eksponeringskompensasjons-hjul. (Foto: Johannes Granseth)

Til slutt på hjulet finner du en rød A.
Setter du hjulet i denne posisjonen, er kameraet i blenderprioritet. Den samme røde A’en finner du igjen på blenderringen på de ulike XF-objektivene, slik at du også kan sette kameraet i lukkerprioritet. Hvis du velger A på både lukkertidshjulet og blenderringen, kan du bruke kameraet i Program-modus.

Helt ytterst på høyre side av kameraet finner du hjulet som lar deg kontrollere eksponeringskompensasjon. Dette hjulet ligger rett ved der det er naturlig å hvile høyre tommel, slik at det er meget enkelt å vri på hjulet med tommelen.
Nytt for X-E2 er at dette hjulet nå lar deg kompensere med +/-3 EV, i stedet for bare +/-2 EV som på de gamle modellene.

En fordel

Noen vil kanskje avfeie X-E2s retro-utforming som gimmik eller designvalg, som har liten positiv påvirkning på selve fotograferingen. Vi er imidlertid av den oppfatning at det finnes noen fordeler ved denne betjeningsløsningen.

En ting er at siden hjulene fysisk er merket med de ulike verdiene, så er det veldig enkelt å se hva slags innstillinger kameraet står i. Vi trenger bare å kaste et kjapt blikk ned på kameraet for å se om vi har aktivert eksponeringskompensasjon, eller om vi har valgt en blender som gir den dybdeskarpheten vi ønsker. Kameraet behøver ikke engang å være slått på for å kunne fortelle oss dette.

De "mekaniske" knappene og hjulene i metall gir dessuten en god taktil og organisk følelse, som vi på et vis synes knytter oss nærmere til fotograferingen. Vi opplever at denne betjeningsløsningen gjør at vi tenker oss litt mer om, og vi jobber kanskje noe saktere enn vanlig. Fordelen med dette er at det inviterer til å jobbe mer bevisst, og det blir mindre tilfeldig knipsing.

X-E2s topplate.
X-E2s topplate. (Foto: Johannes Granseth)

Dette forutsetter selvsagt at vi har tid til å jobbe på denne måten, og selv om vi liker den følelsen betjeningsløsningen gir oss, må vi nok innrømme at denne løsningen ikke alltid er så rask som vi skulle ønske. Særlig synes vi det er dumt at lukkertidshjulet bare er delt inn i hele trinn, og at vi må vri på et eget tommelhjul for å benytte oss av verdiene i mellom de hele trinnene.

Vi synes at i de situasjonene som krever raskere betjening fungerer det best å bruke for eksempel blenderprioritet i stedet for manuelle innstillinger. X-E2 leser som regel lyset veldig godt på egenhånd, og sammen med eksponseringskompensasjons-hjulet er det enkelt å ha god kontroll over eksponeringen også i de halvautomatiske modiene.

Baksiden til X-E2.
Baksiden til X-E2. (Foto: Fujifilm)

Ellers har kameraet fire programerbare funksjonsknapper, en til høyre for utløserknappen merket Fn, en nederst til venstre for skjermen merket Fn 2, en rett over denne merket AE, og ned-knappen i fireveis-paden merket AF. Som standard er Fn-knappen satt opp til å styre ISO, så de fleste vil nok la denne knappen være ISO-knapp, og da har du i praksis kun tre programerbare knapper.

Som nevnt tidligere har X-E2 dessverre ingen View Mode-knapp, denne knappen er nå merket med Q. Et trykk på Q-knappen gir deg direkte tilgang til en rekke av kameraets innstillinger, som for eksempel hvitbalanse og instillinger for blits og bildestil. På denne måten er de fleste av kameraets instillinger tilgjengelige ved kun ett knappetrykk, noe som gjør at vi sjelden behøver å grave oss langt inn i menyene.

Det skal dog sies at de fleste av valgene som er tilgjengelig i Q-menyen kun er aktuelle hvis vi skyter i JPEG, og vi kunne gjerne tenke oss å selv få bestemme hvilke valg som dukket opp i menyen. Hvis vi skal tillate oss å drømme litt, kunne vi også ha tenkt oss at når vi holdt Q-knappen inne fungerte den som en femte Fn-knapp. Dette kunne forsåvidt også ha vært aktuelt for å gi alle Fn-knappene doble funksjoner, og er kanskje noe som kan bli tilgjengelig med en fremtidig firmware-oppdatering.

Alle knapper bortsett fra utløserknappen, lukkertids-, og eksponeringskompensasjons-hjulet er i plast, men de er alle solide og responsive. For å få plass til en større skjerm har knappene til venstre for skjermen krympet noe sammenliknet med forgjengerens, men vi hadde likevel ingen problemer med å betjene disse.

Fujifilm X-E2 - 23mm - 1/160 - f/1.4 - ISO 320 (Foto: Johannes Granseth)

Rask autofokus

Et av de største ankepunktene ved de første kameraene i X-serien, var utvilsomt autofokushastigheten. Dette bøtet Fujifilm på med versjon to av deres X-Trans CMOS-sensor, som først var å finne i Fujifilm X100S. X-Trans CMOS II-sensoren inneholder nemlig over 100 000 fasedekterende pixler som sørger for meget raske autofokus, og vi ble veldig glade når vi fikk vite at denne sensoren også har funnet veien til X-E2.

I løpet av testperioden har vi brukt kameraet i kombinasjon med fire av XF-objektivene, og med samtlige av dem har vi merket markant forbedrede autofokusegenskaper sammenliknet med X-E1. Selve hastigheten er definitivt raskere, men det vi kanskje la mest merke til var at nøyaktigheten også er mye bedre. Sammenliknet med tidligere modeller føles X-E2s autofokus mye sikrere, og vi opplever mye sjeldnere at kameraet jager fram og tilbake.

X-E2 har også mulighet for kontinuerlig autofokus, men dette er ikke kameraets sterkeste side.
Vi merker at kameraet henger bedre med enn tidligere modeller fra Fujifilm, men det er tydelig at X-E2 ikke egner seg som et actionkamera. Nå er det nok ikke action-fotografene som er målgruppen til dette kameraet heller, så vi er villige til å se litt gjennom fingrene når det kommer til dette. Men likevel, rom for forbedring her altså.

Hvis belysningen blir så dårlig at fasedekterende autofokus ikke fungerer godt, vil kameraet automatisk gå over til å bruke kontrastbasert autofokus, noe som gjør at kameraet låser fokus tregere. Vi synes likevel at hastigheten er rimelig god også med kontrastbasert autofokus aktivert, og opplever sjelden at kameraet ikke klarer å låse fokus i dårlig belysning.

I noen tilfeller opplevde vi imidlertid at kameraet av en eller annen grunn plutselig valgte å bruke kontrastbasert fokus, selv om vi befant oss i godt lys. Dette skjedde bare en gang innimellom, og hvis vi prøvde å låse fokus igjen på samme sted med en gang, valgte kameraet som regel fasedetekterende autofokus igjen. Vi klarer ikke å skjønne at det skal være noe poeng med at kameraet oppfører seg slik, og forhåpentligvis er dette noe Fujifilm kan rette på i en firmware oppdatering.

OBS! Kameraet er ikke testet med firmware 1.20 som kom den 20.02.2014.

Fujifilm X-E2 - 23mm - 1/125 - f/2.0 - ISO 1250 (Foto: Johannes Granseth)

Peaking og Digital split

Det er ikke bare autofokusen som får et løft med X-Trans CMOS II, men også manuell fokus. Med Fujifilm X100S fikk vi i tillegg til fokuspeaking, en helt ny fokusmetode som Fujifilm kaller Digital split image, og disse to fokusmetodene er nå også på plass i X-E2. Peaking er tilgjengelig i fargen hvit, og du kan velge mellom to intensitetsnivåer, “Low” og “High”. Vi synes absolutt at High gir tydeligst og best resultat.

X-E1 har også fått peaking i seneste firmware oppdatering, mens X-E2 lanseres med denne funksjonen fra start, og vi synes det fungerer mye bedre på X-E2 enn det gjør på forgjengeren.
Markeringen er tydeligere, og det fungerer like godt samme om vi bruker søker eller skjerm. På X-E1 synes vi ikke det fungerer like godt i søkeren.

Den andre manuelle fokusmodusen, som Fujifilm kaller Digital split image, er enkelt forklart en digital versjon av split-fokus-skivene som var å finne i mange eldre analoge kameraer.
Digital split image fungerer kun med kameraer som har den nye X-trans-sensoren, og er derfor bare tilgjengelig på X-E2.

Vi synes både fokuspeaking og digital split image fungerer godt, men skal vi velge en favoritt, blir det nok peaking. Den elektroniske søkeren lar oss nærmest se i mørket, og peakingen kommer oss til unnsetning når autofokusen ikke klarer å låse på grunn av mangel på lys.

Skuddtakt

Fujifilm X-E2 - 35mm - 1/80 - f/1.4 - ISO 640 (Foto: Johannes Granseth)

Som tidligere nevnt er ikke X-E2 et actionkamera, men det har likevel muligheten til å skyte syv bilder i sekundet. Vi har ikke hatt mulighet til å nøyaktig måle denne hastigheten, men vi har inntrykk av at kameraet yter som lovet.


For denne hastigheten må du imidlertid ofre kontinuerlig autofokus, og dersom du ønsker dette, er du nødt til å skru over på moderate tre bilder i sekundet.

X-E2 har også forbedret skrivehastighetene sammenliknet med forgjengeren, og vi hadde ingen problemer med å ta relativt lange serier i både JPEG og RAW uten at bufferminnet ble fullt.

Noe som for tiden brer seg som en farsott over kameraverdenen, er muligheten for å trådløst koble kameraene sammen med andre duppeditter via teknologier som Wifi, Bluetooth eller NFC. Fujifilm har også kastet seg på denne bølgen, og har utstyrt X-E2 med en Wifi-antenne. Dessverre har de valgt en ganske spartansk tilnærming til dette, og det eneste denne funksjonen gjør, er å gi oss mulighet til å laste opp bilder på en smarttelefon eller et nettbrett, samt å geotagge bildene via smarttelefonens GPS.

Dette gjøres via en gratis app som du laster ned til din telefon eller ditt nettbrett. Selve prosessen med å koble kameraet og telefonen sammen er litt krøkkete, men når vi først har fått kontakt fungerer alt som det skal. Å overføre et bilde tar ikke mer enn et par sekunder, noe som imponerer oss.

Fujifilms iPhone-app.
Fujifilms iPhone-app.

Det må nevnes at kameraet ikke klarer å sende RAW-filer på denne måten, og vi blir altså nødt til å ha JPEG-filer for få det til å fungere. Heldigvis har X-E2 en veldig god innebygd RAW-converter, så vi kommer oss rundt dette problemet ved å lage JPEG-versjoner av de RAW-filene vi har lyst til å sende over til telefonen.

Det vi savner, er imidlertid muligheten til å fjernstyre kameraet via telefonen vår. Dette er mulig hos flere av kameraets konkurrenter, og Fujifilm har også sørget for at denne muligheten er på plass i sitt nyeste X-kamera, X-T1. X-E2 har altså ikke fått støtte for dette, men vi ser ingen grunn til at ikke også dette kameraet skulle klare det, og vi krysser derfor fingrene for at dette blir tilgjengelig via firmware i løpet av nærmeste framtid.

Vi ønsker oss også en enklere måte å koble sammen kameraet og telefonen på. En QR-kode på skjermen til kameraet slik Olympus gjør det, hadde gjort oss veldig glade.

Ikke prioritert video

Som de fleste kameraene i X-serien er X-E2 bygget med stillbilde-fotografenes behov i høysetet, og en konsekvens av dette er at videofunksjonene ikke kan sies å være prioritert.

X-E2 lar deg filme i full HD (1080p) med enten 30 eller 60 bilder i sekundet i ca 14 minutter av gangen, eller i HD (720p) med enten 30 eller 60 bilder i sekundet i ca 27 minutter av gangen. Kameraet lar deg ikke kontrollere eksponeringen med manuelle instillinger, men du kan bruke eksponeringskompensasjon for å ha en viss kontroll.

Kameraet har en lydinngang, den er riktignok 2,5mm, men lar deg i hvert fall koble til en mikrofon med 3,5mm plugg ved hjelp av en adapter. Hvis du ikke har en ekstern mikrofon, har kameraet en innebygd stereomikrofon. Dessverre er det ingen lydutgang på kameraet. For å få skarpe bilder kan du velge mellom manuell fokus, eller kontinuerlig autofokus med eller uten ansiktsgjenkjenning aktivert.

X-E2 har ingen dedikert knapp for video, men du aktiverer videoopptak ved å velge funksjonen i menyen som kommer opp når du trykker på kameraets Drive-knapp.
Du kan benytte deg av ti forskjellige film-simuleringsinstillinger når du filmer.

Fujifilm X-E2 - 35mm - 1/80 - f/1.4 - ISO 400 (Foto: Johannes Granseth)

Les om bildekvalitet på neste side

Gå til side

Fujifilm X-E2

Norges beste mobilabonnement

Sommer 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Sponz 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen