TEST: Fujifilm X-A1

Test Fujifilm X-A1

(Bilde: Johannes Granseth)

Kan vi bli imponert av Fujifilms billig-X?

Vi har testet Fujifilms enkleste systemkamera.

God skjerm – ingen søker

Fujifilm har utstyrt X-A1 med en romslig 3-tommers skjerm med 921 000 piksler. Selv om denne oppløsningen ikke er helt på nivå med oppløsningen på skjermene i noen av Fujifilms toppkameraer, er den mer enn adekvat for all mulig fotografering vi gjør med kameraet. Skjermen er skarp og responsiv, og den er også såpass lyssterk at vi ikke har problemer med å bruke den under noen lysforhold.

 
X-A1 har ingen søker, verken elektronisk eller optisk, og vi er derfor ekstra glade for at skjermen er lys nok til at vi ikke føler behov for å skifte til å bruke en søker når vi for eksempel fotograferer i sterkt sollys. Skjermen er også vridbar slik at vi enkelt kan vinkle den etter behov.

Dessverre gir ikke leddet som fester skjermen til resten av huset inntrykk av å være så solid som vi hadde ønsket oss. Festet er ikke direkte slarkete, men vi innbiller oss at vi med ikke så veldig mye kraft hadde klart å skade det. Den tilsvarende konstruksjonen på for eksempel Fujifilm X-T1 føles mye mer solid, og vi mistenker at dette har noe å gjøre med at X-T1 hovedsakelig er laget i metall, og ikke i plast slik som X-A1 er.

Skjermen på X-T1 ligger også nesten helt flatt inntill resten av huset, og vi glemmer derfor nesten at den er utfellbar helt til vi feller den ut. På X-A1 er skjermen noe mer klumpete, og stikker derfor en del ut fra resten av huset også når den ikke er felt ut. Dette fører til at huset ser tykkere ut enn det egentlig er, men dette er selvsagt mest en kosmetisk «skavank», og vi opplever ikke at dette påvirker oss på noen negativ måte når vi bruker kameraet.

X-A1 har en utfellbar skjerm.
X-A1 har en utfellbar skjerm. (Foto: Johannes Granseth)

Ellers kan det nevnes at skjermen er i 3:2-formatet, og siden kameraets bildebrikke er i det samme formatet, dekker bildet hele skjermen når vi bruker kameraet. Vi slipper altså en svart linje nederst på skjermen, noe vi drar nytte av i form av et større skjermbilde når vi skal komponere bilder, eller når vi titter på bildene vi har tatt.

Fujifilm X-A1 bruker det samme batteriet som sine storebrødre X-E2 og X-T1, nemlig NP-W126.
Dette batteriet skal i følge CIPA-standarden klare opp mot 350 bilder. Det er jo hverken spesielt bra eller spesielt dårlig, og selv om vi i praktisk bruk opplever at vi får ut en del mer bilder enn dette per lading, kan det nok være greit å gå til anskaffelse av et ekstra batteri eller to, særlig om du er av typen som liker å fotografere en hel dag.

Det følger med en ekstern lader som jo gjør at du kan lade et batteri, samtidig som du bruker kameraet med et annet et. Laderen bruker omlag to og en halv time på å fullade et tomt batteri.

Fujifilm X-A1 - 18mm - 1/640 - f/2.0 - ISO 400.
Fujifilm X-A1 - 18mm - 1/640 - f/2.0 - ISO 400. (Foto: Johannes Granseth)

I bruk

Et av varemerkene til Fujifilms X-serie er den retro-inspirerte måten man styrer kameraets eksponeringsfunksjoner på. Kameraer som X-E2 og X-T1 har både et dedikert lukkertidshjul og et eksponeringskompensasjonshjul som fysisk er merket med de ulike verdiene vi kan velge. X-T1 har også et dedikert hjul for ISO, og for å fullføre retro-utførelsen har de fleste av objektivene i X-serien en dedikert blenderring.

Fujifilm X-A1 har derimot ikke denne betjeningslønsingen. Borte er de merkede kontrollhjulene, og i stedet har vi et modushjul og umerkede ratt slik vi kjenner det fra for eksempel moderne digitale speilreflekskameraer. Modushjulet sitter til venstre for utløserknappen, og er enkelt å nå med tommelen og/eller pekefingeren.

X-A1s modushjul.
X-A1s modushjul. (Foto: Johannes Granseth)

De ulike modiene vi kan velge blant er: P for Program, A for blenderprioritet, S for lukkerprioritet og M for Manuell. I tillegg til PASM-modiene finnes det også en rekke mer eller mindre automatiske modier: Vi har selvsagt helautomatisk, her merket med et kamerasymbol, en intelligent auto-modus som Fujifilm kaller SR+, en modus kalt Advanced som gir deg mer kontroll over de automatiske innstillingene, i tillegg til sceniske programmodier som sport, landskap og portrett.
C for Custom lar deg kjapt gå tilbake til forhåndsinnstilte innstillinger fra PASM-modiene.

På høyre side av utløserknappen finner vi et umerket kontrollhjul som lar oss styre lukkertiden når vi befinner oss i manuell modus. Dette hjulet er responsivt og godt i bruk, og de ulike trinnene er tydelig markerte med klikk, slik at vi aldri føler
det som om hjulet løper i fra oss.

X-A1 har en innebygd poppopp-blitz.
X-A1 har en innebygd popopp-blitz. (Foto: Johannes Granseth)

På baksiden av kameraet finner vi det andre kontrollhjulet som lar oss styre blenderen når vi er i M, eller eksponeringskompensasjon når vi er i A eller S. Hjulet er plassert stående ned i kameraets tommelgrep, og det er bare toppen av det som stikker opp slik at vi får tak på det. Dette hjulet kan også trykkes ned som en knapp.

Vi må si at selv om hjulet i og for seg fungerer slik det skal, så blir vi aldri helt venn med det. Trinnene er ikke så tydelig markerte, og til tider synes vi at hjulets vinkel gjør det litt vanskelig å betjene det. Vi skulle nok helst ha ønsket oss at hjulet var plassert liggende innover i huset slik som det er på for eksempel X-E2.

Kameraets bakside domineres av den 3-tommer store skjermen, og til høyre for den finner vi en fireveis-kontroll i tillegg til knappen for avspilling av bilder. En dedikert videoknapp er på plass, og en knapp merket DISP/BACK lar oss blant annet styre hvor mye informasjon vi vil ha overlagt bildene når vi titter på dem.

Vi finner også Fujifilms etterhvert så populære Q-knapp på baksiden av kameraet, ett trykk på denne og vi får tilgang til mer eller mindre alle av kameraets ulike funksjoner. Her er alt fra ISO og blitzkontroll til bildestil og hvitballanse. Flere av de viktigste funksjonene som hvitballanse og ISO er også å finne på de ulike knappene i fireveis-kontrollen.

Vi liker oss best i manuell modus når vi fotograferer, og vi føler at vi har rimelig god kontroll på kameraet, og det er sjelden vi trenger å grave oss langt inn i menyene for å stille på noe. Alt er som regel bare et trykk på Q-knappen unna, og det at Fujifilm har kostet på seg å utstyre kameraet med to kontrollhjul, liker vi godt.

Det skal riktignok sies at de fleste av Fujinon-objektivene som passer på kameraet har en egen blenderring, slik at vi kan styre blenderen direkte på objektivet. På den måten har vi ofte ikke bruk for det andre kontrollhjulet som finnes på huset. Men i de tilfellene vi bruker et objektiv uten blenderring, som f.eks. Fujinon XF 27mm f2.8 R som vi har brukt en del under testperioden, kommer det andre hjulet veldig godt med.

Fra tid til annen savner vi nok retro-betjeningen som vi kjenner fra andre X-kameraer litt, kanskje spesielt siden nesten alle objektivene vi bruker har egen blenderring. Men jevnt over så er det ikke så dumt at Fujifilm har valgt en mer tradisjonell betjeningsløsning på X-A1, da dette nok korresponderer bedre med tanke på hvilken del av markedet kameraet er rettet mot.

Les også: Test av Fujifilm X-T1

Fujifilm X-A1 - 56mm - 1/2200 - f/4.0 - ISO 200.
Fujifilm X-A1 - 56mm - 1/2200 - f/4.0 - ISO 200. (Foto: Johannes Granseth)

Rimelig god autofokus

Fujifilm X-A1 har ingen fasedetekterende pixler i sensoren sin, og vi må derfor klare oss med den noe tregere kontrastbaserte autofokusen vi kjenner fra for eksempel X-E1 eller X100. Likevel synes vi stort sett kameraet låser fokus ganske raskt med de fleste objektiver vi prøver med. 
Når vi trykker utløserknappen halvveis ned, legger vi merke til en liten forsinkelse før kameraet låser, men som regel synes vi det går raskt nok, og det er sjelden vi går glipp av et bilde fordi kameraet ikke rekker å låse fokus.

Selv når det kommer til ting som beveger seg litt raskt, som for eksempel sport eller liknende, så henger kameraet helt greit med. Vi må riktig nok ta en del flere bilder for å være sikre på å få et utvalg som er skarpe nok, men det er jo uansett alltid lurt å ta mange bilder, så uten at vi skal påstå at dette er noe sportskamera, så sier vi oss fornøyd med X-A1s autofokus-egenskaper.

Ellers kan det nevnes at Fujifilm X-A1 har hele 49 autofokuspunkter fordelt i et 7x7-rutenett. Alle disse punktene kan velges uavhengig av hverandre, og vi kan med hjelp av det bakre innstillingshjulet på kameraet også forandre størrelsen på det valgte fokuspunktet. Vi legger merke til at jo mindre vi gjør punktet, jo tregere låser kameraet fokus, så vi lar derfor stort sett punktene være i sin standard størrelse når vi fotograferer.

Kameraet tilbyr også focus-peaking i fargen hvit. Markeringen er ganske tydelig, men vi skulle ønske at vi her kunne ha valgt flere farger, slik som på Fujifilm X-T1. Forhåpentligvis er dette noe Fujifilm kan legge til via en firmware-oppdatering.

Wifi og video

Fujifilm X-A1 - 35mm - 1/220 - f/1.4 - ISO 250.
Fujifilm X-A1 - 35mm - 1/220 - f/1.4 - ISO 250. (Foto: Johannes Granseth)

Wifi har etterhvert blitt en mer eller mindre standardfunksjon på kameraer i dette segmentet, og Fujifilm har også sørget for å få på plass en wifi-antenne i X-A1.

Dessverre har de valgt en ganske spartansk tilnærming til dette, og det eneste denne funksjonen gjør, er å gi oss mulighet til å laste opp bilder på en smarttelefon eller et nettbrett, samt å geotagge bildene via smarttelefonens GPS.

Dette gjøres via en gratis app som du laster ned til din telefon eller ditt nettbrett. Selve prosessen med å koble kameraet og telefonen sammen er litt krøkkete, men når vi først har fått kontakt, fungerer alt som det skal. Å overføre et bilde tar ikke mer enn et par sekunder, noe som imponerer oss.

Det må nevnes at kameraet ikke klarer å sende RAW-filer på denne måten, og vi blir altså nødt til å ha JPEG-filer for få det til å fungere. Heldigvis har X-A1 en veldig god innebygd RAW-converter, så vi kommer oss rundt dette problemet ved å lage JPEG-versjoner av de RAW-filene vi har lyst til å sende over til telefonen.

Det vi savner er imidlertid muligheten til å fjernstyre kameraet via telefonen vår. Dette er mulig hos flere av kameraets konkurrenter, og Fujifilm har også sørget for at denne muligheten er på plass i sitt nyeste X-kamera, X-T1. X-A1 har altså ikke fått støtte for dette, men vi ser ingen grunn til at ikke også dette kameraet skulle klare det, og vi krysser derfor fingrene for at dette blir tilgjengelig via firmware i løpet av nærmeste framtid.

Wifi aktiveres enkelt via kameraets eneste funksjonsknapp som er satt opp til å kontrollere Wifi som standard. Hvis du ønsker å bruke funksjonskappen til noe annet, så må du inn i menyene for å få tilgang til Wifi-funksjonen, da den dessverre ikke dukker opp i Q-menyen.

Når det gjelder video så kommer Fujifilm X-A1 til kort hvis vi sammenlikner med andre kameraer i klassen. Det er tydelig at Fujifilm ikke prioriterer video i sine X-kameraer, men vi har likevel slengt med litt kalde fakta om hva X-A1 har å tilby til den som ha vil bevegelige bilder.

X-A1 lar deg filme i full HD (1080p) med 30 bilder i sekundet i ca 14 minutter av gangen, eller i HD (720p) med 30 bilder i sekundet i ca 27 minutter av gangen. Kameraet lar deg ikke kontrollere eksponeringen med manuelle instillinger under opptak, men du kan stille blender og lukker på forhånd.

Kameraet har dessverre hverken lydinngang eller lydutgang, men X-A1 har i hvert fall en innebygd stereomikrofon. For å få skarpe bilder kan du velge mellom manuell fokus, eller kontinuerlig autofokus med eller uten ansiktsgjenkjenning aktivert.

Les om bildekvalitet på neste side »

Gå til side

Fujifilm X-A1

Norges beste mobilabonnement

Sommer 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Sponz 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen