TEST: Fitbit Charge og Jawbone UP Move

Test Fitbit Charge og Jawbone UP Move

(Bilde: Vegar Jansen, Tek.no)

Disse dingsene gjør det morsommere å være i aktivitet

Vi har har testet to helt forskjellige aktivitetsmålere – Fitbit Charge og Jawbone UP Move.

På denne tiden av året er det bare å innse at juleflesk ikke kun skal spises, men også gjerne trimmes vekk igjen. Og selv om det å spise mindre og trene mer ikke akkurat er rakettforskning, er det da ikke noe galt i å benytte seg av moderne verktøy for å holde et øye med aktivitetsnivået.

Dette med elektroniske målinger av aktivitet begynte allerede i det forrige tiåret, da det stadig dukket opp nye dingser som skulle hjelpe de joggeglade med å finne både inspirasjonen og toppformen.

I dag er det nærmest blitt vanskelig å slippe unna. Moderne smartklokker som Samsung Gear S har alskens sensorer og slikt innebygd, og det er en rekke apper som gjør en relativt ny smartmobil om til en skritteller eller søvnmåler.

I tillegg har det over de siste par årene kommet en rekke dedikerte aktivitetsmålere ut på markedet. Noen er tydelig ment for proffene, med heftige spesifikasjoner og en ditto prislapp. Andre er mer universielle, men har likevel sensorer og algoritmer som gjør at de er til nytte for flere enn proteinshakedrikkende helsestudiomosjonister og tightsjoggere i midtlivskrise.

Selv en sofaslenger kan nemlig ha utbytte av å vite litt mer om aktivitetsnivået han eller hun har gjennom et døgn.

I denne testen skal vi se på to vanlige aktivitetsmålere. Disse er ikke direkte sammenlignbare i hverken pris eller utforming, men likevel setter vi her de to opp mot hverandre for å se nærmere på likheter og ulikheter – og forhåpentligvis kunne hjelpe deg med å velge riktig modell for ditt bruk.

Dette er Fitbit Charge

Vi åpner ballet med å presentere Fitbits nyeste modell, som har fått navnet Charge. Dette er et smartarmbånd som koster en drøy tusenlapp og finnes i to størrelser. Vårt testeksemplar er i den største utgaven og har en vekt på 24 gram.

Fitbit Charge kommer med synkroniseringsdongel for datamaskiner og en proprietær ladekabel.
Fitbit Charge kommer med synkroniseringsdongel for datamaskiner og en proprietær ladekabel. Foto: Vegar Jansen, Tek.no

En ladekabel og synkroniseringsdongel – begge til USB – følger med i pakken.

Charge er formet som et tradisjonelt treningsarmbånd – altså har du den på som et armbåndsur – og festes med en relativt behagelig gummirem. Festemekanismen er enkel, men sitter godt og er enkel å få på. Charge minner ved første øyekast om en eldre Fitbit-modell, nemlig Flex, som vi testet sist vinter. Men på Charge er sensordelen permanent festet til selve armbåndet, og kan ikke plukkes ut slik som på nettopp Flex.

En annen forskjell er at Flex kun kunne kommunisere med brukeren ved hjelp av vibrasjoner og lysdioder, mens Charge har en liten, monokrom OLED-skjerm som kan vise forskjellig informasjon. Det betyr at armbåndet også fungerer som en enkel klokke, ved siden av å kunne fortelle om hvor tellingen ligger an når det gjelder dagens tilbakelagte skritt, avstand, kalorier og stigning.

For å registrere det sistnevnte har Charge en lufttrykksmåler. Når trykket blir lavere samtidig som du er i aktivitet, vil den tolke dette som at du beveger deg oppover. Stigningen er representert som «etasjer» og et trappesymbol på displayet, men det er altså ikke sånn at du trenger å gå i trapper. En «etasje» representerer noe slikt som tre meter.

Armbåndet logger for øvrig mer enn bare ren aktivitet – den merker seg også inaktivitet i form av søvn. Dette er også noe Charge gjør automatisk, mens du med Flex måtte passe på å sette den manuelt i søvnmodus. Charge er også «smart» nok til å skjønne når du er aktiv. Sånn sett er dette en måler som er veldig enkel å bruke – når du først har fått den på deg, tar den seg av det meste annet selv.

Det er dog mulig å starte en egen «stoppeklokkemodus» for deg som liker å trene. Denne startes og stoppes ved å holde inne knappen ved siden av displayet.

Fitbit Charge har et integrert batteri og må lades via en liten og proprietær USB-ladekabel. Batteriet holder i opp til et par uker, avhengig av hvor ofte du synkroniserer enheten mot mobiltelefonen eller nettbrettet ditt. Charge kan også pares til mobilen slik at displayet på armbåndet viser hvem som ringer deg.

Si hei til Jawbone UP Move

Den andre aktivitetsmåleren vi ser på i dag er Jawbone UP Move. Denne har en ganske annen stil og formfaktor – den kommer originalt med et klipsfeste – og har ingen skjerm.

Jawbone UP Move kommer med en holder av klipstypen. 20-kroningen og eventuelle armbånd er ekstrautstyr.
Jawbone UP Move kommer med en holder av klipstypen. 20-kroningen og eventuelle armbånd er ekstrautstyr. Foto: Vegar Jansen, Tek.no

Selve sensoren er på størrelse med en korpulent og ikke helt rund tyvekroning, veier 7 gram og finnes i flere farger og mønstre. Skulle du ikke være fornøyd med det medfølgende klipsfestet, er det også mulig å kjøpe gummiarmbånd som den kan festes til. Faktisk anbefaler Jawbone at den brukes med armbånd på natterstid for mer nøyaktige søvnmålinger – men det går da også an å klipse den til pysjamasen eller underbuksa. Sover du i nettoen får du finne ut av det selv.

Sensoren har ingen skjerm og kan ikke varsle deg med vibrasjoner. Men fronten kan klikkes som en knapp, og er utstyrt med en rekke LED-er som sitter i en sirkel rundt «knappen». Da kan du med ett eller flere knappetrykk skifte mellom aktivitets- og søvnmodus, samt se hvordan du ligger an målt mot dine daglige mål. Ved å se på LED-aktiviteten er det også mulig å lese av klokkeslettet med denne dingsen.

UP Move har for øvrig også en stoppeklokkemodus for trening.

Jawbone UP Move og klips i sine forskjellige deler.
Jawbone UP Move og klips i sine forskjellige deler. Foto: Jawbone

Jawbones lille aktivitetsmåler er i motsetning til et typisk smartarmbånd ikke oppladbar, men drives av et CR2032-batteri som skal kunne holde i opp til seks måneder. Her trenger du altså ikke tenke på at den må lades daglig eller ukentlig, og du kan dra på turer eller ferie uten å måtte passe på strøm eller ladekabler.

Felles for de to aktivitetsmålerne er at de ikke er ment å brukes aktivt i det våte elementet. De er riktignok «sprutsikre» – som betyr at de skal takle regn, svette eller tilfeldig væskesøl – men de er ikke vanntette.

Når det gjelder fashionaspektet rundt de to aktivitetsmålerne, skal ikke testjournalisten påberope seg å være av de spesielt motebevisste. Men ifølge visse av mediehusets mer feminine medarbeidere minner Fitbit Charge om et soningsarmbånd, mens Jawbone UP Move får plusspoeng ettersom den har flere fargevalg og enkelt kan klipses på steder den ikke nødvendigvis synes så godt. Andre røster mener at Charge er lekker nok – selv på et damehåndledd.

Et spørsmål om plassering

Å bruke en aktivitetsmåler er ingen heksekunst. Etter å ha opprettet en konto hos produsentens tjeneste – altså Fitbit eller Jawbone i dette tilfellet – installerer du og starter opp deres app på smartmobilen eller nettbrettet, som for øvrig må støtte Bluetooth 4.0 Low Power, også kjent som «Bluetooth Smart».

Deretter synkroniserer du aktivitetsmåleren trådløst mot nevnte enhet, og taster inn høyde, vekt, kjønn og daglige mål når det kommer til både søvn og aktivitet. Dine data brukes til å estimere hvor langt du går og hvor mange kalorier du forbrenner under forskjellige aktiviteter.

Med Fitbit er det også mulig å synronisere direkte mot en PC.

Fibit Charge fester du rundt håndleddet – der du vanligvis ville hatt et armbåndsur er det mest naturlige stedet – og så trenger du egentlig ikke å tenke noe mer på den. Den går som nevnt selv i søvn- eller aktivitetsmodus.

Jawbone UP Move må du selv sette i søvnmodus. Fordelen med dette er at den da også måler tiden fra du legger deg til du faktisk sovner. Ulempen er at det kan være fort gjort å glemme dersom du ikke får det bakt inn som en del av leggeritualet.

Jawbone UP Move kan eksempelvis festes i en bukselomme.
Jawbone UP Move kan eksempelvis festes i en bukselomme. Foto: Vegar Jansen, Tek.no

Når det gjelder generell plassering står du ganske så fritt til å velge hvor UP Move skal sitte. Om den festes i beltet, i lommekanten, i en stropp, eller på beinet spiller mindre rolle. Hos oss satt den i deler av testperioden klipset til bukselomma, og det fungerte for så vidt godt.

Men samtidig er det slik at UP Move helst skal sitte på håndleddet dersom den skal måle søvnen så nøyaktig som mulig. Det betyr at selve sensoren må ut av klipsfestet og inn i armbåndet på kvelden, og med omvendt operasjon på morgenen. Det kunne for så vidt vært grei skuring, men sensoren sitter ganske godt, så det tar fort over et minutt å bytte – selv med litt øvelse. Ofte endte vi da med å gå med Up Move på armen hele dagen i stedet.

Fashion statement: Jawbone UP Move rundt håndleddet.
Fashion statement: Jawbone UP Move rundt håndleddet. Foto: Anders Brattensborg Smedsrud, Tek.no

Og det å ha en aktivitetsmonitor på håndleddet er ikke alltid det beste. Det fungerer eksempelvis ikke spesielt godt når du sykler, og den er mindre nøyaktig dersom du i hovedsak er ute etter å telle skritt. Sensoren er smart nok til å ikke plukke opp alle bevegelser, eksempelvis skriving på tastatur, men den kan fort plukke opp andre rytmiske bevegelser. Vår Fibit Charge plukket eksempelvis opp mellom 20-30 skritt bare ved at vi vasket og tørket hendene.

Med en flyttbar sensor som UP Move i klipsfestet blir det langt enklere å plassere den slik at den kun registrerer skritt, og ikke pumping av sykkeldekk eller andre aktiviteter.

De dagene vi vandret rundt med både Fitbit Charge og Jawbone UP Move festet til henholdsvis håndleddet og bukselomma, var det ikke unormalt å ha rundt åtte og et halvt tusen skritt på UP Move i det vi mot slutten av dagen passerte ti tusen skritt på Charge. Med begge på hvert sitt håndledd ble det mindre forskjell, men selv disse gangene var Fitbit rausere med skrittene enn Jawbone.

For øvrig er det ikke bare gull med en «frittfestende» liten sensor heller. En slik er lett å glemme når du skifter klær. Det er også fort gjort å forlegge eller miste den – på håndleddet har du mer kontroll over sakene.

Vil du vite mer om bruken eller selve applikasjonene?
Mer om dette på side to »

Oppsummering

Charge på armen, UP Move i lomma.
Charge på armen, UP Move i lomma. Foto: Vegar Jansen, Tek.no

Fitbit Charge er en aktivitetsmåler i armbåndsform. Den har vibrering, en liten skjerm, kan vise hvem som ringer deg på mobiltelefonen og skiller automatisk mellom aktivitets- og søvnmodus.

Jawbone UP Move er en flyttbar aktivitetssensor som kan plasseres der det passer i forhold til aktiviteten. Den har ingen skjerm, men kan «leses av» ved hjelp av lysdioder.

At Jawbone UP Move er enklere å flytte på, gjør at den muligens egner seg bedre som skritteller, mens Fitbit Charge lettere plukker opp andre bevegelser også.

Uansett har begge målerne gode apper som gir deg tall og grafer som viser både daglige og nattlige aktivitetsnivåer – og lar deg følge en eventuell progresjon over tid dersom målet er å leve sunnere og/eller bli kvitt noen kilogram.

Som nevnt innledningsvis er egentlig ikke de to aktivitetsmålerne sammenlignbare. Skulle vi kjørt en rettferdig duell mellom enheter fra nettopp Fitbit og Jawbone, måtte vi heller satt opp Fitbit Charge mot Jawbone UP24. Da ville begge vært av armbåndstypen og vært i samme prisklasse.

Når det gjelder Jawbone UP Move, kunne denne heller vært målt mot klipsmodellene Fitbit Zip eller Fitbit One. Førstnevnte ligger nærmest UP Move i pris, men er kun en skritteller. Sistnevnte kan i likhet med UP Move også måle søvnaktiviteten.

Mer om bruken og appene på side to »

Altså er det ikke her så mye snakk om Charge mot UP Move, som det er snakk om Fitbit mot Jawbone mot de andre produsentene. Finner du først systemet, appen og funksjonaliteten som passer for deg, har du gjerne flere modeller å velge mellom.

Lading er kjapt og enkelt så lenge du finner kabelen.
Lading er kjapt og enkelt så lenge du finner kabelen. Foto: Vegar Jansen, Tek.no

Akkurat for vår test er det likevel noen småting å bite seg merke i, som at ingen av Jawbones armbånd har display og kan vise tiden. Videre kan du notere deg at samtlige Fitbit-modeller kommer med en USB-synkroniseringsdongel for datamaskiner inkludert. Siden Fitbit-dataene da også kan vises gjennom nettleseren trenger du faktisk ikke en mobil eller nettbrett med Bluetooth Smart for å bruke disse – noe du må med Jawbone.

Fitbits akilleshæl er kanskje ladekontakten. Charge holder i godt over en uke på en lading dersom du er litt forsiktig med synkroniseringen – ikke noe å klage på der – men krever altså en proprietær ladekabel som du ikke får kjøpt løst i butikken. Kabelen er veldig kort, noe som er upraktisk, og kan lett bli borte eller glemmes hjemme når du drar på ferie. Dette vet vi av erfaring.

Hvorfor ikke Fitbit kunne gått for Micro-USB eller en annen sivilisert standard har vi ikke blitt kloke på. Uansett er dette en ulempe i våre øyne.

Konklusjon

Etter flere uker med både Fitbit Charge og Jawbone UP Move har undertegnede på det klare at aktivitetsnivået er greit nok, mens søvnvanene er langt under par. Vekta er den samme som før testperioden startet, men skylden for det kan vi ikke med god samvittighet legge på hverken Fitbit eller Jawbone.

For det er ingen av løsningene som automatisk gjør deg sunnere og slankere. Men en aktivitetsmåler kan gjøre deg mer bevisst på dine aktivitets- og søvnvaner, slik at du om ikke annet har et sted å begynne.

Som vi ser får vi i dag en god modell for under fem hundre kroner, mens en dyrere måler typisk vil gi deg mer funksjonalitet som du kanskje eller kanskje ikke behøver.

Så hvis du er ute etter et greit smartarmbånd og ikke nødvendigvis trenger det nyeste nye, er eksempelvis både Fitbit Flex og Polar Loop å få tak i til en drøy femhundrelapp.

Andre igjen venter sikkert spent på Fitbit Charge HR, som skal være rett rundt hjørnet. Dette er enkelt og greit en Charge med pulsmåler i tillegg. Og Jawbones svar på denne heter UP3.

Så får det nesten bli opp til deg hvor du vil legge lista.

Polar V800 er bare rå:
– En knallbra treningsklokke >>>

Sett dine mål

Én måte å komme i form på er å ha et minstemål for daglig aktivitet, og på det punktet gjør aktivitetsmålere som Charge og UP Move susen. For førstnevnte kan du spesifisere daglige mål for antall skritt, distanse, kalorier, antall minutter i aktivitet eller «etasjer». For UP Move kan du kun velge skritt. Standard for begge er ti tusen skritt, som vel er et greit utgangspunkt dersom du ønsker å komme litt i form.

Med Fitbit Charge bruker du naturlig nok displayet til å se hvordan du ligger an. Den lille knappen på enheten lar deg veksle mellom klokkeslettet og de forskjellige måletypene, noe som fritt kan stokkes om i innstillingene.

Snart halvveis til målet.
Snart halvveis til målet. Foto: Vegar Jansen, Tek.no

Så lenge du har Fitbiten i nærheten av mobilen eller nettbrettet og synkroniserer, kan du selvfølgelig også se fremgangen din på disse.

For UP Move er det naturlig nok litt annerledes, ettersom den ikke har et skikkelig display. Her får du aldri får sett nøyaktig hvor mange skritt du har tatt. Men det er mulig å se omtrent hvor langt du har kommet ved hjelp av LED-ene i fronten, som da lyser opp etter hvor mange prosent du har tilbakelagt av ditt daglige mål.

Lyser det rundt halve fronten har du kommet halvveis, altså omtrent 5000 skritt dersom det er målet. Går du over målet, viser den deg først 100 prosent og deretter hvor mye du har gått «for langt» – igjen i omtrentlige prosent.

Hvis du av en eller annen grunn trenger å vite nøyaktig hvor mange skritt du har gått, må du med UP Move fiske fram mobilen eller nettbrettet og sjekke med UP-appen. I vår daglige bruk av UP Move syntes vi likevel at omtrentlig prosentvis visning holdt i massevis.

Vibrerende varsling

Det daglige hovedmålet til Fitbit Charge er altså satt til 10 000 skritt, og dersom du faktisk klarer å nå det målet vil den som standard feire dette ved å vibrere kraftig. Det kan være greit å ha det i bakhodet i begynnelsen – undertegnede var ovebevist om at det var et hjerteatakk den første gangen det skjedde.

Vibreringsfunksjonaliteten kan også brukes i forbindelse med en alarm, slik at armbåndet kan benyttes som «diskret påminnelse» eller vekkerklokke dersom du er av typen som våkner av slikt. Med Charge på armen er det en god mulighet for det – armbåndet vibrerer og summer ganske kraftig. Vi våkner i hvert fall av den, og det skal legges til at undertegnede følte seg alt annet enn «diskret» da alarmen fyrte av midt i et redaksjonsmøte.

Også Jawbone-systemet støtter alarmer og påminnelser, men da UP Move hverken har høyttaler eller vibreringsfunksjonalitet er det naturlig nok mobilen som varsler deg, ikke selve enheten.

Forskjellige systemer, men mange likheter

Det finnes flere aktører som satser på å mikse trening, helse og teknologi. Fitbit og Jawbone er blant de mer kjente, sammen med Garmin, Nike og Polar – og så skal vi ikke glemme at Microsoft nylig har meldt seg på racet, pluss at Lenovo og Razer vil være med på moroa.

Da er det greit å ha i bakhodet at du ikke bare kjøper deg en dings når du går for en slik enhet – du velger også hvilket økosystem og applikasjon du på sett og vis binder deg til. Dataene som sensorene samler inn må jo også samles inn, analyseres og vises fram et sted, og da blir den tilhørende applikasjonen eller nettjenesten vel så viktig.

Det finnes riktignok flere muligheter for å kunne eksportere eller importere data til og fra andre systemer ved å knytte enhetene opp mot tredjepartsapplikasjoner eller -tjenester. Men det er ikke like elegant eller sammenlignbart som når dette gjøres rett i produsentens originale app.

Skjermbildet til venstre er fra Jawbone, hvor vi har mer striglet grafikk og litt ekstra snacks som soloppgang og solnedgang. Men stort sett får du den samme informasjonen ut av de to appene.
Skjermbildet til venstre er fra Jawbone, hvor vi har mer striglet grafikk og litt ekstra snacks som soloppgang og solnedgang. Men stort sett får du den samme informasjonen ut av de to appene.

Valget av app eller økosystem er omtrent som å velge operativsystem, men det er jo temmelig upraktisk å kjøpe en aktivititesmåler fra hver eneste aktør for å se hvilken programvareløsning du foretrekker. Du kan dog trøste deg med at de stort sett gjør den samme jobben, men via forskjellige grensesnitt og med noen fordeler her og ulemper der.

Og nå koster jo ikke en slik måler en formue heller, så det bør ikke være uoverkommelig å bytte til en annet system senere dersom du ikke er fornøyd.

Å velge system kan da være litt vanskelig, men for deg som ønsker å dra med deg resultatene dine inn i en sosial setting, der vi mener å sammenligne din egen innsats med venner eller kolleger, vil kanskje den avgjørende faktoren være hvilket merke de andre du kjenner bruker.

Grunnen til dette er at det er mulig å lage seg en «venneliste» i appen der du får en rangering over hvem som har bevegd seg mest de siste dagene. Vil du endelig kunne ligge over sjefen i noe, kan dette være en måte å gjøre det på. Men da må dere altså bruke samme system.

I teorien er det riktignok mulig å eksportere dataene til en tredjeparts tjeneste og sammenligne disse, men ettersom de forskjellige produsentene også har sine egne algoritmer til å beregne hva som er aktivitet eller ikke, er det ingen spesielt god løsning.

Ros og ris

Både Fitbit- og UP-appen gjør altså omtrent det samme, men vi må få si at vi har fått sansen for Jawbones «Smart Coach». Dette er en slags «virtuell trener» som ligger i UP-appen og kommer med små hint og tips uten å virke masete eller nedlatende. UP-appen er i våre øyne også grafisk sett mer tiltalende enn det Fitbit har fått til.

Fitbit gir deg på sin side «prestasjonsmerker» når du er ekstra flink, og har en løsning som også lar deg se resultatene dine via nettleseren – for Jawbone UP er du nødt til å bruke mobilappen på telefonen eller nettbrettet.

Appene lar deg også få muligheten til å logge spise- og drikkevanene dine – kjekt dersom du teller kalorier for å prøve å komme ned i vekt. Men enn så lenge er ikke de to appenes innebygde systemer spesielt godt egnet for norske forhold med tanke på språk, matretter og måleenheter. Du kan riktignok legge til dine egne retter eller ingredienser, men det blir jo litt omstendelig.

Da er det godt å vite at det for både Fitbit og Jawbone UP er mulig å synkronisere mot andre systemer og tjenester. Her holder vi igjen en knapp på Jawbone som har et innebygd «App Gallery» som enkelt lar deg knytte UP-appen til andre ting. Og da snakker vi ikke bare om vekt- eller treningsapper, men også avanserte tjenester og enheter. Den kan eksempelvis knyttes til IFTTT (Ekstra) eller termostaten til Nest Labs for automatisk endring av temperaturen når aktivitetsmåleren settes i søvnmodus.

Gå til side

Jawbone UP Move

"Fleksibel og god inngangsmodell."

Fordeler

  • Lett og plasseringsvillig
  • Trenger ikke tenke på lading
  • Status og klokkeslett kan «leses» med LED-er

Ting å tenke på

  • Må settes i søvnmodus manuelt
  • Krever mobil eller nettbrett med Bluetooth Smart

FitBit Charge

"Et praktisk smartarmbånd som også kan brukes uten Bluetooth Smart-enheter."

Fordeler

  • Går automatisk i søvnmodus
  • God batteritid
  • Har display
  • PC-dongel og webgrensesnitt

Ting å tenke på

  • Proprietær ladekabel

Norges beste mobilabonnement

Sommer 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Sponz 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen