DJIs Phantom 4 skal i ilden. Ikke bokstavelig talt, selvfølgelig! Vet du hvor mye en sånn koster eller?

Test DJI Phantom 4

DJIs Phantom 4 skal i ilden. Ikke bokstavelig talt, selvfølgelig! Vet du hvor mye en sånn koster eller? (Bilde: Kristoffer Møllevik)

Nå begynner det å ligne på noe

DJI Phantom 4 får de andre dronene til å se ut som prototyper.

Når ble egentlig "droner", slik vi kjenner dem i dag, et allment begrep? Det føles som om det er flere tiår siden ordet gikk fra å gi oss assosiasjoner til flyvende drapsmaskiner som «Predator» og «Reaper», til å heller få oss til å tenke på de litt dyre leketøyene fra produsenter som Parrot, 3DR og DJI. Men det er slettes ikke så lenge siden.

Et kjapt søk i vårt eget arkiv avslører at en av de første dronene som fanget vår oppmerksomhet, var da den gang da Amobil-journalist Finn Jarle Kvalheim fikk presentert det han beskrev som «en slags elektrisk helikopteraktig skapning som kan styres fra en Iphone eller Ipod Touch

Produktet var AR Drone av Parrot, som til da var mest kjent for å produsere tilbehør for mobiltelefoner. Og så var det også slik dronen ble presentert, som et morsomt tilbehør til smarttelefonen. I vår test beskrev vi den som «skitartig», men noen nytteverdi var det ikke snakk om.

Vi har kommet langt på få år

Med Phantom 4 har DJI droppet de fargerike stripene og valgt et glatt, hvitt design.
Med Phantom 4 har DJI droppet de fargerike stripene og valgt et glatt, hvitt design. Foto: Kristoffer Møllevik

Et kjapt søk i Google Trends viser en tydelig oppgang i interessen rundt droner i starten av 2013, altså omtrent da DJI lanserte sin første Phantom-drone.

I motsetning til hva vi hadde sett tidligere, så ikke denne ut som et isopor-leketøy fra Brio, eller et «gjør-det-selv-prosjekt» som krevde grunnkurs elektro, fagbrev i Linux og 500 flytimer i simulator for å komme i gang. Phantom var mer eller mindre klar rett ut av boksen, og lot oss feste en GoPro på det for å enkelt filme eller fotografere fra luften.

Det er altså ikke mer enn tre år siden, og siden den gang har DJI nærmest spyttet ut modell etter modell, med hele tre stykker i Phantom-serien bare i fjor. Vi tenkte egentlig at undertittelen til denne artikkelen kunne være «med det fjerde skal det skje», men til tross for navnet er Phantom 4 faktisk det tiende multikopteret i Phantom-serien.

Alle gode ting er ti? Vi får se.

Flyvende robot

Å kalle en drone for et fjernstyrt helikopter med fire rotorer og kamera, blir for enkelt. Sannheten er at en drone er en flyvende robot, som ved hjelp av innebygde sensorer sørger for at multikopteret egentlig flyr seg selv. Vi sier bare hvor det skal fly.

Dette gjorde at de første Phantom-dronene var superenkle å fly sammenlignet med et mer tradisjonelt, radiostyrt helikopter. Slapp du stikka på et slikt kunne du være rimelig sikker på at det kom til å smelle i bakken på den ene eller andre måten, mens hvis du slipper stikka på en Phantom-drone, stopper den bare og «henger» på stedet hvil.

Den kommer faktisk ikke til å styrte når den går tom for strøm heller, før den tid kommer den til å automatisk fly tilbake til startpunktet og lande.

Det er ikke mange år siden slike luftige perspektiver var svært kostbare.
Det er ikke mange år siden slike luftige perspektiver var svært kostbare. Foto: Kristoffer Møllevik

Med Phantom 4 har DJI tatt det hele et steg lengre, for med den tiende dronen i Phantom-serien har vi fått noen spennende funksjoner som fikk undertegnede til å tenke at det endelig begynner å ligne på noe.

Joda, teknologien har frem til nå vært både utrolig spennende og imponerende, og bare det å kunne ta bilder og video fra luften med noe som har en innkjøpspris på mindre enn timesleien på et passasjerhelikopter, må nesten kunne beskrives som revolusjonerende for videoprodusenter og nyhetsmedia.

Phantom 4 bruker «datasyn» slik at vi kan be den om å følge etter omtrent hva som helst, så lenge motivet synes godt nok mot bakgrunnen.
Phantom 4 bruker «datasyn» slik at vi kan be den om å følge etter omtrent hva som helst, så lenge motivet synes godt nok mot bakgrunnen. Foto: Kristoffer Møllevik

Men nå har det som sagt blitt enda bedre, for med Phantom 4 har DJI introdusert det spennende og avanserte flymoduset «Active Track». Dette lar Phantom 4 følge etter omtrent hva som helst, bare ved at vi peker på det på videobildet. Dette kan være utrolig nyttige funksjoner, siden det gir oss jevne, fine bevegelser, som gjør seg godt på video, uten at vi er avhengige av en kompis eller kollega som kan styre enten kameraet eller dronen, slik som med Inspire 1. Summen av dette er at vi kan gjøre mer med mindre.

Om det faktisk funker finner du på side 3. På neste side skal vi se på hvordan det er å komme i gang med og å fly dronen, og på side 4 skal vi se hvordan foto- og videoegenskapene er.

Leveres i egen koffert

Noe vi er ekstremt begeistret for, er at pakken DJI Phantom 4 kommer i, også fungerer som en fin-fin koffert for transport og oppbevaring. Her er det plass til dronen, fjernkontrollen, laderen, minst to sett med propeller, to ekstra batterier, kablene vi trenger og et lite nettbrett. Dette er veldig fint, for det er kostbart utstyr og det er viktig å oppbevare og transportere det på en ryddig og sikker måte, og vi liker at vi enkelt kan gjøre det helt fra starten av.

Men når det er sagt: Materialet er bare isopor, som er lett og kan absorbere støt og slag, men det er også porøst. Vi kan løse dette med å dekke kofferten med for eksempel gaffateip, men med tanke på at dronen koster omtrent 16 000 kroner allerede, hadde vi gjerne sett at DJI ga kofferten et ytre skall av plast, for det lille ekstra. Dessuten har den ingen hemper slik at den enkelt kan monteres på en ryggsekk, noe vi savner, da den eneste av undertegnedes ryggsekker kofferten passer nedi, er en diger tursekk på 120 liter. Igjen ikke noe som ikke kan fikses med en rull gaffateip eller to, men det hadde vært greit å slippe.

DJI Phantom 4 leveres i en oppbevaringskasse med isopor, fjernkontroll, to sett med propeller, lader og nødvendige ledninger.
DJI Phantom 4 leveres i en oppbevaringskasse med isopor, fjernkontroll, to sett med propeller, lader og nødvendige ledninger. Foto: DJI

Forholdsvis enkelt oppsett

Det er i utgangspunktet ganske greit å komme igang med DJI Phantom 4, men det går nok raskere hvis du gjør ting i riktig rekkefølge enn hvis du som oss bare durer på og tar ting som det kommer.

Hvorfor kunne ikke appen oppdatere dronen? Reason, thats why, ser det ut til.
Hvorfor kunne ikke appen oppdatere dronen? Reason, thats why, ser det ut til. Foto: Kristoffer Møllevik

Begynn med å lade batteriet, fjernkontrollen og nettbrettet/smarttelefonen du skal bruke når du flyr. Last ned appen mens de lader, og se gjennom instruksjonsvideoene til DJI hvis du ikke har flydd en Phantom-drone før. Hvis du ikke kjenner lovverket som gjelder for drone-flyvning, kan du sjekke det ut her.

Når du er ferdig med det, er antakeligvis batteriet ferdig ladet, og du kan starte opp fjernkontrollen, dronen og appen på smartenheten for å sjekke at de finner hverandre.

Dette er også et utmerket tidspunkt for å sjekke om fastvaren trenger en oppdatering. Det gjør den helt sikkert, og vi skulle ønske at appen hadde gitt oss tydeligere beskjed om dette før vi tok dronen ut for å fly. Hvis du er tilkoblet Internett skal du egentlig kunne oppdatere dronen via nettbrettet, men dette fikk vi ikke til å fungere, så vi måtte inn igjen og gjøre det via PC-en.

Alt i alt er det forholdsvis enkelt, og du vil antakeligvis være klar til å fly iløpet av et par timer.

Nybegynner-modus for første flytur

Etter det første oppsettet går det ganske raskt å sette dronen opp for flyvning, og etter å ha gjort det noen ganger, tar det oss ikke mer enn 2 til 3 minutter, uten at vi forter oss.

Første gangen vi starter opp dronen er appen automatisk i nybegynnermodus, noe som vil si at vi har redusert hastighet, høyde og avstand fra startpunktet når vi fly. Det går an å slå det av, men er en veldig fin funksjon hvis du er fersk pilot eller har uerfarne venner som vil prøve.

iOS versjonen av appen tok oss gjennom en enkel sjekkliste første gang vi brukte den; hvorfor dette ikke kom opp i Android-appen er et godt spørsmål.
iOS versjonen av appen tok oss gjennom en enkel sjekkliste første gang vi brukte den; hvorfor dette ikke kom opp i Android-appen er et godt spørsmål. Foto: Montasje: Tek.no

Kontrollene er ganske enkle, men det er nok likevel viktig å få det inn i fingrene, siden det fort kan bli stygt hvis du i et avgjørende øyeblikk drar i feil spak og sender dronen bakover i høy hastighet når du egentlig skulle nedover. Det er nok en fordel hvis du har brukt litt tid med en Playstation-kontroll eller lignende, men for vår del var det nok med én flytur (altså ett batteri) i nybegynnermodus før vi gikk over på vanlig, fri flyvning.

Hvor vanskelig er det å fly?

Selv om dronen er enkel å fly, merket vi raskt at man må øve for at kontrollene skal «sitte i fingrene», slik at vi enkelt, raskt og trygt kan manøvrere dronen etter behov, og i tillegg få jevne, fine bevegelser som gjør seg godt på film.

Vi bestemte oss derfor for å sette av tid minst tre ganger i uka i testperioden for å dra ut og fly tomt et batteri. Til sammen har det blitt rundt 20 flyvninger, og det vi merker oss er at det er nokså enkelt å gjøre en helt grei jobb med å fly dronen. Altså fly fra A til B og over C, og så ta et lite 8-tall før vi kommer tilbake til start uten å krasje. Allerede på tredje turen klarte vi dette ganske bra, da vi fant noen fine traktorspor i en åker vi fløy etter for å trene på å manøvrere. Resultatet kan du se til høyre.

Men vi merker også at terskelen fra å fly greit, til å fly bra - på en slik måte at vi får flotte videobilder, er mye større. Det å manøvrere dronen opp langs en fjellside, og holde jevn fart både opp og frem, og samtidig justere kameraet ned i en tilsvarende jevn bevegelse, er straks mye mer krevende hvis du vil at resultatet skal se omtrent så proft ut som på Planet Earth. Slike manøvre krever mye mer øvelse med prøving og feiling, og da spiser dronen fort opp ett enkelt flybatteri.

Heldigvis kan autopiloten hjelpe til med dette, men det skal vi snakke mer om på neste side »

Sportsmodus for kjapp manøvrereing

Phantom 4 kan nå en topphastighet på 72 kilometer i timen, ifølge DJI, men da må vi over i sportsmodus. Dette gjøres fysisk med en bryter på fjernkontrollen, og som ekstra sikkerhet må vi i tillegg aktivere det i appen første gang vi skal bruke det. Og når du gjør det, er det et helt annet dyr som vekkes, og det som ellers ser litt ut som en oppblåst måke, skyter plutselig fart som en sverm illsinte, hvite veps.

Dronen holdt seg på vingene, selv om vi kjente hjertet hoppe over et slag.
Dronen holdt seg på vingene, selv om vi kjente hjertet hoppe over et slag. Foto: Kristoffer Møllevik

Kontrollene blir mye mer responsive og dronen flyr raskere og mer aggressivt. Første gang er det vanvittig gøy, men også ganske skummelt. For selv om teknologien er slik at den ikke faller i bakken av seg selv, greier vi ikke helt å legge fra oss frykten for at den plutselig skal gjøre nettopp det likevel. Bare nå med mye større fart og kraft enn før.

Og første gang vi forsøkte å slippe spakene med Phantom 4 i høy fart, hoppet hjertet over et slag da dronen steilet så kraftig for å bremse opp at vi et lite øyeblikk trodde den kom til å flippe 180 grader og gå rett i bakken med propellene først. Men neida, den hang bare rolig i lufta og ventet på neste instruks.

Men sportsmodusen er ikke bare for gøy, den høye farten er også veldig fin å ha hvis du må komme deg raskt fra A til B for å filme noe som skjer, eller må ta en kjapp unnamanøver. Det fikk vi erfare da vi testet dronen nede ved vannet, og tre illsinte tjelder begynte å sirkle rundt den elektroniske inntrengeren. Med fare for både Phantom og fugl var det da veldig greit å kunne sparke inn et ekstra gir og komme seg unna med propellene i behold.

Hadde fuglen fløyet inn i dronen? Neppe. Hadde vi tenkt å finne det ut med sikkerhet? Nope!
Hadde fuglen fløyet inn i dronen? Neppe. Hadde vi tenkt å finne det ut med sikkerhet? Nope! Foto: Kristoffer Møllevik

Smarte hjelpesystemer for ekstra sikkerhet

Phantom 4 er utstyrt med flere gode sikkerhetsfunksjoner, og den som helt klart bør få mest oppmerksomhet er de optiske kollisjonssensorene, som rett og slett stopper dronen hvis du er i ferd med å fly inn i noe, eller flyr rundt eller over hindringen. Det kan være kjekt hvis du skal bruke et av de automatiske flymodusene, og sender dronen så langt vekk at det er vanskelig å se hvor langt unna den passerer for eksempel et tre.

På lang avstand blir finmanøvreringen vanskeligere, og da er kollisjonssensorene fine å ha som ekstra sikkerhet.
På lang avstand blir finmanøvreringen vanskeligere, og da er kollisjonssensorene fine å ha som ekstra sikkerhet. Foto: Kristoffer Møllevik
Vi opplevde ved én anledning at kollisjonssensorene ble forvirret av lavt sollys, og stoppet dronen for å ikke krasje i lyset.
Vi opplevde ved én anledning at kollisjonssensorene ble forvirret av lavt sollys, og stoppet dronen for å ikke krasje i lyset. Foto: Kristoffer Møllevik

Men når vi har hatt god kontroll på dronen selv, har det i grunn vært mer til bry enn nytte. Ved én anledning registrerte den faktisk lavt, direkte sollys som en hindring og stoppet plutselig opp midt i luften, og andre ganger har den stoppet oss fra å fly forbi for eksempel lavthengende grener vi fint kunne se at vi hadde god margin til. Systemet er likevel greit å ha hvis du mot formodning er uoppmerksom i et øyeblikk, eller som ekstra sikkerhet når du bruker de automatiserte flymodusene, for det er jo en kostbar greie som kan bli dyr å krasje.

To andre funksjoner vi liker veldig godt er Pause og Return-to-home (RTH). Pause-funksjonen har en egen knapp, og hvis du trykker på den stopper dronen med hva enn den gjør, og blir hengende midt i lufta. Har «Active-track»-funksjonen hengt seg på en kråke som nå er på vei inn i tjukke granskauen? Eller har en eller annen nisse plassert lastebilen sin mellom to «waypoints»? Da er pauseknappen en god panikk-knapp som stopper alt.

RTH-funksjonen fungerer slik at dronen lagrer GPS-posisjonen der du starter å fly, slik at hvis noe er i ferd med å gå galt, som for eksempel at den mister forbindelsen til kontrollen, eller er i ferd med å gå tom for strøm, kommer den tilbake av seg selv. Faktisk kalkulerer den hele tiden hvor mye strøm den trenger for å komme seg tilbake til startpunktet, og tilpasser seg deretter. Hvis du er i bevegelse mens du flyr dronen, som for eksempel at du flyr fra en båt, kan du også velge «Dynamisk RTH», og da flyr dronen hjem til GPS-posisjonen til den tilkoblede smartenheten istedet.

Appen DJI Go holder hele tiden oversikt over hvor mye flytid vi har igjen (oppe til høyre, 19 minutter og 27 sekunder i dette tilfellet).
Appen DJI Go holder hele tiden oversikt over hvor mye flytid vi har igjen (oppe til høyre, 19 minutter og 27 sekunder i dette tilfellet). Foto: orges organisasjon for Terrengsykling

Det er utrolig fint å slippe å tenke på hvor mye strøm det er igjen og om vi rekker å fly tilbake før batteriet er tomt. Og hvis vi mot formodning mister dronen av syne, er det veldig fint å bare trykke på RTH-knappen på fjernkontrollen, slik at dronen kommer tilbake til start, uten at du risikerer å krasje i noe ved å forsøke å fly hjem i blinde.

Men det er også noe vi ikke liker med det. Hvis dronen er nærmere hjempunktet enn 20 meter, og den selv starter en RTH på grunn av for lite batteri, begynner den bare å lande. I utgangspunktet er ikke dette et stort problem, for du kan avbryte auto-landingen og ta over kontrollene selv. Men hvis du har oversett én slik advarsel uten å lande, kommer dronen til å autolande på nytt når den har så lite strøm at den mener det bare holder for å komme seg ned. Og da er det akkurat det den gjør; går rett ned, uansett hvor den er.

Her ble vi passelig stressa når dronen startet autolanding på grunn av lite batteri, i lav høyde over steinene rundt.
Her ble vi passelig stressa når dronen startet autolanding på grunn av lite batteri, i lav høyde over steinene rundt. Foto: Kristoffer Møllevik

Alt vi kan gjøre da er å fly frem, tilbake og sidelengs for å justere hvor den lander, men ved en anledning skjedde dette med oss mens vi allerede var i ferd med å lande dronen. Og da var den så nært bakken, over et ujevnt underlag, at det var bare med nød og neppe at vi fikk styrt den unna de verste steinene mens den selv gikk ned. Akkurat dette kunne DJI gjerne informert mer om i instruksjonsvideoene, for vår del var det flaks at vi ikke fløy over vann da det skjedde.

Selv om den flyr både fort og fint hvis du vil det, og det kan være gøy nok i seg selv, er DJI Phantom 4 først og fremst en fotodrone, etter vår mening. Den er et verktøy som skal hjelpe oss å få fine og interessante bilder og videoer fra perspektiver som ellers er utilgjengelige for oss slaver av tyngdekraften.

Og til dette får vi god hjelp av de smarte flymodusene, som gjør at Phantom 4 selv flyr i en fastsatt rute, rundt et objekt, eller bare i en bestemt retning, og holder jevn, fin fart, slik at vi kan konsentrere oss om å styre kameraet.

Dette gjør det mye enklere å unngå ujevne kamerabevegelser, som for eksempel at vi ikke greier å holde jevn fart fordi vi skulle svinge litt samtidig som vi kjørte frem og opp.

De smarte modusene er:

Tap to fly

Her peker vi bare på skjermen, og så flyr Phantom 4 selv i den retningen vi peker. Dukker det opp en hindring underveis, vil den fly over eller rundt av seg selv. DJI presenterer denne funksjonen som noe som skal gjøre det enklere for nybegynnere å fly, men den er også veldig fin når vi vil ha en enkel kamerabevegelse som går fremover med helt jevn fart.

I «Tap-to-fly» trykker du bare der du vil at Phantom 4 skal fly, og så flyr den dit.
I «Tap-to-fly» trykker du bare der du vil at Phantom 4 skal fly, og så flyr den dit. Foto: DJI

Course Lock

Her låser vi retningen dronen flyr, slik at når vi dytter «fremover-spaken» fremover, holder dronen seg til én bestemt kompassretning, uavhengig av hvilken vei kameraet peker. Og vi kan  dreie dronen sidelengs, slik at vi ikke er låst til filme i fartsretningen. Veldig fint hvis vi for eksempel skal filme noen som kjører på en strekke, og vil kunne følge bilen (eller hva det nå er) med kameraet, samtidig som dronen skal holde stø kurs. 

Waypoints

Denne modusen lar oss registrere flere GPS-punkter, og så kan vi la dronen selv fly fra punkt til punkt. Dette var veldig fint da vi ville fly over en bakketopp, da kunne vi sette opp bildet slik vi ville ha det på starten og slutten av bevegelsen, slik at vi ikke måtte gjøre endringer underveis i bevegelsen.

Home lock

Video: DJI

Denne er litt vanskelig å forklare, så vi legger til en forklarende video fra DJI på høyresiden for sikkerhets skyld.

Her blir kontrollene på dronen endret slik at de alltid er relative til hjem-punktet, der vi styrer dronen fra. Altså, for eksempel. så går dronen lengre vekk fra oss hvis vi dytter «fremover-stikka» fremover og den kommer nærmere hvis vi drar «bakover-stikka» bakover, helt uavhengig hvilke vei dronen peker.

Dette kan være en fin funksjon hvis du har flydd dronen så langt avgårde at det er vanskelig å se den, slik at du ikke helt klarer å se hvilken retning den flyr. Da kan vi aktivere «home-lock», og dra stikka mot oss for å få den til å fly tilbake, og samtidig beholde mer kontroll over dronen enn hvis vi bruker Return To Home.

Vi har ikke opplevd å få bruk for denne funksjonen, først og fremst fordi vi ikke har flydd dronen så langt vekk at det er vanskelig å se hvilken vei den flyr. Da er vi strengt tatt utenfor det regelverket tillater, siden vi alltid må kunne se og ha kontroll på dronen.

Follow me

Her bruker dronen GPS posisjonen fra smarttelefonen eller nettbrettet som er koblet til kontrolleren, til å følge og filme oss. Dronen blir låst i posisjon, slik at den alltid står på samme sted i forhold til GPS-posisjonen den følger, og vi kan ikke justere bildet underveis. På grunn av små forsinkelser i kommunikasjonen mellom smarttelefon og drone opplevde vi ikke denne funksjonen som like responsiv som Active Track, og den er heller ikke mer nøyaktig enn GPS-en i telefonen (eller nettbrettet). 

Fordelen er at den kan følge etter oss selv om den mister oss av syne bak ett tre eller noe slikt, så hvis vi bruker den til å ta bilder med et større utsnitt for å ha større feilmargin å gå på, fungerer den fint. Bortsett fra at vi må løpe rundt med kontrolleren i hånda da...

Active track

Dette er den mest nyttige og spennende funksjonen til Phantom 4, og den eneste av de smarte flymodusene vi ikke får i Phantom 3-serien. Her bruker dronen datasyn-teknologien til å følge et motiv som vi peker ut på skjermen. Vi kan fortsatt justere avstand, høyde, og sirkle rundt, men hvis dronen får velge selv legger den seg bak motivet. Hvis vi vil filme fra siden må vi overstyre den med kontrolleren, og hvis vi slipper spakene legger den seg bak igjen.

Systemet er avhengig av at det dronen skal følge i bildet har en viss størrelse og står i kontrast mot omgivelsene. Men selv når vi testet det i marka, der undertegnedes blå fritidsjakke sto i godt synlig kontrast med den gulgrønne skogbunnen, opplevde vi å måtte fly ganske nært for at dronen skulle få «tak». Når den mistet oss av syne, som for eksempel hvis vi løp mellom noen trær, stoppet den opp og søkte etter oss, men ga opp hvis vi ikke dukket opp igjen ganske raskt.

Men når det fungerer, og motivet er stort nok og kontrastene gode nok, hjelper Active Track oss helt klart med å få kule følgebilder, som ville vært mye vanskeligere å få så jevne og fine hvis vi skulle styrt dronen helt manuelt, og styre kameraet i tillegg.

Point of interest

For å sette opp en «POI-sirkling» flyr du dronen over det som skal bli sentrum for sirkelen, og så ut til det som skal bli radiusen. Så setter du farten.
For å sette opp en «POI-sirkling» flyr du dronen over det som skal bli sentrum for sirkelen, og så ut til det som skal bli radiusen. Så setter du farten. Foto: DJI

Her kan vi få dronen til å sirkle rundt en posisjon, og selv holde jevn fart og holde kameraet rettet mot hva enn det er som er i midten av sirkelen du har satt. Dette er en bevegelse som gjør seg veldig godt på film, men som er svært krevende, på grensen til umulig (avhengig av farten på dronen, størrelsen på sirkelen og lengden på opptaket) å gjøre manuelt med en Phantom-drone.

I tillegg til dette regner DJI Go-appen ut hvor lang tid dronen kommer til å bruke på én runde, slik at vi enkelt kan justere farten i forhold til avstanden slik at vi ikke får for lange eller for korte klipp.

Fungerer det?

Ja, såfremt målet er å lage gode videoer. Det er for eksempel ikke noe morsomt å fly med «tap-to-fly» i seg selv, men det gjør det veldig enkelt å få gode, fine bevegelser på første forsøk. Som det jo blir gode videoer av. Og det med første forsøk er litt essensielt, for med en flytid på 20 til 25 minutter (avhengig av vind og hvordan vi flyr), er det i grunn ikke veldig mange klipp vi kan ta på den tiden. Litt avhengig av hva du skal filme, mener vi at det skal godt gjøres å få ti gode klipp på ett batteri, så hver tagning teller.

Alle er forsåvidt nyttige til sitt brukt, men naturlig nok er vi særlig begeistret for «Active track» og «Point of Interest». Den siste fordi den, som nevnt over, lar oss utføre en bevegelse som gjør seg svært bra på video, og som samtidig er veldig utfordrende å utføre manuelt.

Active Track baserer seg på at dronen «ser» det den skal følge, så hvis motivet for eksempel forsvinner bak et tre, mister dronen sporet .
Active Track baserer seg på at dronen «ser» det den skal følge, så hvis motivet for eksempel forsvinner bak et tre, mister dronen sporet . Foto: Kristoffer Møllevik

Det fine med Active Track er at vi veldig raskt kan få dronen til å henge seg på nesten hva som helst, uten å måtte styre med GPS-sendere eller slikt. Ser du noe kult, sånn ut av det blå, kan du henge deg på der og da. Active Track har helt klart forbedringspotensiale, og «forutsetningene» for at det skal fungere og hvordan dronen oppfører seg under sporing, er litt uklare.

For eksempel opplevde vi at undertegnede var for langt unna til at dronen ville «låse sporet» på ett tidspunkt, mens det fungerte fint på større avstand etterpå. På et annet tidspunkt ventet dronen lenge med å følge etter, men fulgte motivet med kameraet, og andre ganger hev den seg på med en gang. DJI kunne gjerne gått i mer detaljer på ting som dette i manualen, som nå er ganske overfladisk på disse punktene.

Og siden sporingen baserer seg på visuell gjenkjennelse istedet for en GPS-sender, mister dronen «sporet» hvis motivet beveger seg for raskt og kommer seg ut av bildet før dronen rekker å reagere, beveger seg under dronen, bak en hindring, eller inn i et område der kontrastene blir for dårlige. En GPS-basert støttefunksjon kunne vært en mulig løsning.

I praksis et actionkamera

Kameraet på DJI Phantom 4 er sånn rent videomessig som et lite actionkamera, utstyrt med en ganske liten 1 2/3-tommers bildebrikke. Dette er små bildebrikker som bare er en fjerdedel av størrelsen på dem vi finner i et avansert kompaktkamera, og mindre enn en tiendedel av størrelsen til bildebrikkene i et såkalt APS-C-kamera, som Sony a6300 eller Canon EOS 80D.

I praksis betyr dette at kameraet på Phantom 4 ikke er noe særlig egnet til å ta opp video under dårlige lysforhold, og det skal godt gjøres å få bilder med liten dybdeskarphet, men til sin bruk fungerer det fint. Til den type bilder de fleste antakeligvis kjøper en Phantom eller lignende drone for å ta, trengs ikke lav dybdeskarphet, snarere tvert imot. Og de fleste vil nok stort sett bruke dronen utendørs, i dagslys, og da har det lite å si at bildebrikken produserer en del støy under dårlige lysforhold.

Vidvinkelen er stor nok etter vår mening, og vi vil heller ha et snevrere bilde enn fiskeøyeeffekt.
Vidvinkelen er stor nok etter vår mening, og vi vil heller ha et snevrere bilde enn fiskeøyeeffekt. Foto: Kristoffer Møllevik

Kameraet er heldigvis ikke like vidvinklet som på et «vanlig» actionkamera, og objektivet har en effektiv brennvidde på 20 millimeter. Det tilsvarer fortsatt en nokså stor vidvinkel, men vi er heldigvis langt unna fiskeøyeland.

NB: Du må faktisk ha RO2-godkjenning fra Luftfartstilsynet for å fly etter solnedgang, les mer om det her: Dette er reglene som gjelder for deg som skal fly drone »

4K med sterke begrensninger

Som seg hør og bør i 2016, skal også DJI tilby 4K-video på Phantom 4. Men de lider under de samme teknologiske begrensningene som andre kameraprodusenter, som for eksempel GoPro og Sony, og får ikke presset mer enn 30 bilder i sekundet (fps) ut av kameraet. Dette, i kombinasjon med en bitrate som er litt i underkant av hva som trengs for god 4K-video, gjør at vi, som du kan se på bildene under, flere stedet opplevde å få ganske stygge komprimeringsblokker i videoene våre.

Eksempler på når videokomprimeringen fikk litt hikke under 4K-opptak. Klikk på bildet for å se det i full oppløsning.
Eksempler på når videokomprimeringen fikk litt hikke under 4K-opptak. Klikk på bildet for å se det i full oppløsning. Foto: Kristoffer Møllevik
4K fungerer stort sett bare til helt rolige kjøringer.
4K fungerer stort sett bare til helt rolige kjøringer. Foto: Kristoffer Møllevik

Som bildet til høyre viser fungerer det greit til helt rolige kjøringer med lite bevegelser og relativt små endringer i bildet, men selv et lite komprimeringshavari kan ødelegge en ellers fin videobevegelse, så det er noe du må være obs på hvis 4K er viktig for deg.

Men det er nok uansett de færreste som har noe stort utbytte av 4K, det var i alle fall ikke mange som så forskjellen i vår blindtest »

Full HD er heldigvis veldig fin

I tillegg til 4K kan vi også ta bilder i 2,7K, en oppløsning som gir litt flere piksler i høyden og som åpner for litt mer justering av utsnittet i postproduksjonen. Dette kan være kjekt for å finjustere komposisjonen, men det blir mer arbeid og prosessering i ettertid.

Dessuten er bildefrekvensen begrenset til 30 fps også her, så vi har stort sett holdt oss til «vanlig» full HD. Da kan vi få opp til 120 fps hvis vi ønsker muligheten for å senke hastigheten på opptakene, men 50 fps er raskt nok mesteparten av tiden.

Eksempelbilder
Grunninnstillingen for den digitale oppskarpingen er i sterkeste laget for vår smak, men kan justeres i appen etter ønske.
Grunninnstillingen for den digitale oppskarpingen er i sterkeste laget for vår smak, men kan justeres i appen etter ønske. Foto: Kristoffer Møllevik

Bildekvaliteten er god med tanke på at den kommer fra et så lite kamera, og helt på høyde med de beste actionkameraene på markedet. Den digitale oppskarpingen av bildet er litt for tydelig i grunninnstillingene, men det er mulig å justere både dette og fargene etter ønske og behov.

Grunninnstillingene vil nok fungere fint for de fleste, men hvis du er litt dreven med fargebehandling og vil ha ekstra kontroll, har kameraet en flat D-Log-fargeprofil som vil være et godt utgangspunkt for etterbehandling.

Skuffende stillbildekvalitet

For mange kan nok stillbilder fra luften være vel så interessant som video, men her ble vi dessverre skuffet over det vi fikk ut av Phantom 4. Det dynamiske omfanget er heller labert, det skal lite til for at høylyset brenner ut, og det å hente inn skygger i RAW-behandlingen går raskt på bekostning av synlig bildestøy. Dessuten synes de optiske svakhetene, som for eksempel at optikken er lite skarp ut mot sidene, mye bedre på stillbildene.

DJI gir oss i det minste RAW-filer å leke oss med, men vi skulle ønske vi fikk mer ut av dem. De fungerer greit på relativt små formater som her, men hvis du åpner bildet i full størrelse på en PC-skjerm kommer svakhetene til syne. 1/490s - f/2.8 - ISO 100. Optimalisert fra RAW.
DJI gir oss i det minste RAW-filer å leke oss med, men vi skulle ønske vi fikk mer ut av dem. De fungerer greit på relativt små formater som her, men hvis du åpner bildet i full størrelse på en PC-skjerm kommer svakhetene til syne. 1/490s - f/2.8 - ISO 100. Optimalisert fra RAW. Foto: Kristoffer Møllevik

Kvaliteten er slik at bildene fungerer greit til bruk i små formater og på skjerm, men noe nevneverdig forstørrelse tåler de dårlig. Phantom 4 er først og fremst en videodrone.

Konklusjon

Det er lett å la seg blende av de teknologiske fremskrittene DJI har gjort med antikollisjonssystemet og «Active Track», men så gjør de også Phantom 4 til et fantastisk verktøy som gir oss noen helt spesielle fotomuligheter. Nå kan én enkelt operatør, etter bare noen timer forberedelse og øvelse, gjøre flotte videoopptak med jevne, kontrollerte bevegelser, på en måte som var svært krevende for bare ett år siden, og fra et perspektiv som det for fem år siden var omtrent utenkelig at ville bli allment tilgjengelig.

Bildekvaliteten, både når det gjelder video og stillbilder, er mer enn god nok til at vi antakeligvis vil se mye video fra Phantom 4-droner på TV i tiden fremover, men begrensningene med det lille kameraet gjør nok at større produksjoner antakeligvis vil gå for den bedre bildekvaliteten fra det Micro Four Thirds-baserte kameraet på Inspire 1-dronene, eller de større oktokopterne som kan løfte større kameraer

Med og uten «Active Track»

Men Phantom 4 tilbyr en fleksibiltet og enkelhet de større dronene ikke kan konkurrere mot. Ta for eksempel denne enkle videoen med traktoren. Med en annen drone ville det vært veldig vanskelig å få så gode kamerabevegelser og samtidig følge etter traktoren, men med Phantom 4 fikk vi flere fine videoklipp enn dårlige. Dessuten kunne vi sette dronen i luften på mindre enn fem minutter. Og én person kan gjøre det alene. Vi trenger ikke en ekstra fyr som kan styre kameraet mens vi flyr dronen, noe som både gjør det mye enklere hvis vi skal lage videoer på privaten og billigere hvis vi skal gjøre det profesjonelt.

Phantom 4 er utvilsomt både en veldig morsom drone, og et fantastisk verktøy, men er det den riktige dronen for deg? Ikke med mindre du er over gjennomsnittlig interessert i videoproduksjon. I denne testen har vi snakket mye om jevne, fine kamerabevegelser uten brå juteringer underveis. Disse er veldig viktige hvis du ønsker at videoene du lager skal se proffe ut, men hvis du først og fremst ser etter noe for å dele litt videoer på Facebook nå og da er nok ikke akkurat denne detaljen så viktig, og da finnes det rimeligere alternativer, som for eksempel DJI Phantom 3 Standard.

Og hvis du driver med en eller annen form for spennende utendørsaktivitet, som surfing, motocross eller lignende, og tenker at en drone kan være et spennende alternativ til et actionkamera, må du huske på at Phantom 4 ikke er spesielt godt egnet til å følge personen som styrer dronen. Da ville vi heller ventet litt å sett an droner som norskutviklede Staaker, eller GoPros Karma.

Du kan lese mer om Staaker her: Norsk drone utfordrer amerikanske «Lily» (Tek Ekstra) »

DJI Phantom 4 er langt mer avansert enn «folk flest» trenger, men er du på jakt etter en drone for å lage skikkelig gode videoer, finnes det knapt noen bedre.
DJI Phantom 4 er langt mer avansert enn «folk flest» trenger, men er du på jakt etter en drone for å lage skikkelig gode videoer, finnes det knapt noen bedre. Foto: Kristoffer Møllevik

Den nærmeste konkurrenten er nok 3DR Solo, som kombinert med en GoPro Hero4 Black har nær lik bildekvalitet som Phantom 4, og i tillegg muligheten til å bytte og oppgradere kameraet ved behov, for eksempel hvis du ble fristet av mulighetene som nye GoPro Hero 5 gir. Men en slik oppgradering er kostbar, og for de fleste vil nok ikke kvalitetsforskjellen være stor nok til å rettferdiggjøre det. Dessuten synes vi de smarte følgefunksjonene er viktigere enn marginalt bedre bildekvalitet.

Anbefaler vi DJI Phantom 4? Helt klart, med de forbeholdene vi har nevnt over. Det er et kostbart verktøy som kan gjøre underverker i hendene på både profesjonelle og særlig interesserte hobbyfotografer, men hvis du ikke vet med sikkerhet at du trenger en Phantom 4, har den også et stort potensaile for å bli en veldig dyr støvsamler. Så hvis du er i tvil ville vi startet med noe rimeligere.

Hvis du egentlig bare vil ha noe gøy å leke deg med, anbefaler vi at du sjekker ut disse samletestene:

Gå til side

Norges beste mobilabonnement

April 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Youteam 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen