TEST: Canon EOS 100D

Test Canon EOS 100D

(Bilde: Shutterstock/Photosani, Canon)

Knøttliten og knallgod

100D er noe av det mest vellykkede fra Canon på flere år.

Canon 100D

Lanseringsdato: 21.03.2013
Veil v/lansering: Kr 6990,- (kit)
Testdato: 04.09.2013
Pris på testdato: Kr 3999,- (hus) 4790,- (kit)

Innebygget blits: Ja
Tilbehørssko: Ja
Lagring: SD/SDHC/SDXC
Størrelse: 116,8 x 90,7 x 69,4 mm
Vekt: 407 gram med minnekort og batteri

Kort sagt:
Et fullverdig speilrefleks i et lite hus
Trykkfølsom skjerm

Ikke vridbar skjerm
Dårlig batterikapasitet

Les mer om Canon EOS 100D

De siste årene har vi sett en slags stagnasjon blant kameraprodusentenes innstegsmodeller. De teknologiske forbedringene blir færre fra modell til modell, og ting som høyere oppløsning på bildebrikken, bedre skjermer og flere funksjoner blir stadig mindre fremtredende når en produsent lanserer en ny modell i en serie som har holdt koken i flere år.

Stillestående speilrefleks

Canon er kanskje den produsenten som har slitt mest med å fornøye disse modellene de siste to-tre årene, selv om modeller i andre klasser har vært mer banebrytende. Dette skyldes at moderne kameraer har nådd et teknologisk nivå som er meget høyt, og de åpenbare forbedringspunktene er mindre tydelige i forhold til kameraer som ble produsert på slutten av 2000-tallet.

Et eksempel på dette er Canon 600D fra 2011 og Canon 700D fra 2013. Forskjellene på disse to modellene er nærmest minimale, med trykkfølsom skjerm og raskere autofokus som den største forbedringen.

Det er derfor veldig spennende å se at Canon har tenkt litt nytt da de lanserte Canon EOS 100D sammen med 700D tidligere i år. Da Canon lanserte sin speilløse modell EOS M tok de teknologien de allerede hadde fra 650D , og baserte sitt første speilløse systemkamera på en velkjent kameraplattform. Det er akkurat det samme som de har gjort med 100D, og på mange måter kan man si at dagens testmodell er en krympet 650D.

Canon 650D, 100D og EOS-M.
Canon 650D, 100D og EOS-M. Foto: Canon

I praksis betyr dette at man får et knøttlite speilreflekskamera med alt Canon har av tilbehør tilgjengelig. Men er det egentlig plass til enda et produkt i Canons allerede store produktkatalog, og hvorfor bør man kjøpe et krympet speilreflekshus? I denne omtalen skal vi se om Canon 100D virkelig fortjener sin plass.

Canon EOS 100D.
Canon EOS 100D. Foto: Paal Mork-Knutsen, Akam.no

Sjekk flere spesifikasjoner på Canon EOS 100D i prisguiden

Fysisk

Det første som slår oss når vi pakker opp 100D for første gang, er hvor lite det faktisk er. Canons vanlige innstegsmodeller er kjent for å være ganske små og kompakte sammenlignet med flere av konkurrentene, men 100D er virkelig et kamera som man enkelt kan pakke godt inn i hendene.

Kameraet er i all hovedsak laget i plast, og ligner mer på Canon 1100D enn 650D når det kommer til utseende og plastbruk. Det har imidlertid en mye høyere kvalitetsfølelse enn førstnevnte. Vi synes Canon har gjort en god jobb med kameraets utseende og det fremstår som et veldig pent kamera, selv om det føles litt rart dimensjonert med sin store fatning og store prismehus.

På kameraets høyre side finner man tilkoblingspunktene. Her har man mulighet til å koble til usb om man vil overføre bilder, hdmi om man vil bruke esktern monitor eller vise bilder på TVen og en 3,5 mm jackinngang om man vil koble til en ekstern mikrofon. Inngang for fjernutløser er selvfølgelig på plass, og undertegnedes modell til 60D passet og fungerte også på dette kameraet. Praktisk om du vil ta lange eksponeringer eller lage timelapsevideoer.

Canon EOS 100D.
Canon EOS 100D. Foto: Canon

Grepet til kameraet er svært lite, men er trukket i et gummilignende trekk som gjør det svært godt å holde. På baksiden er kameraet utstyrt med en stor 7,6 cm (3 tommer) skjerm med 1 040 000 subpiksler. Det er vanlig at de enklere modellene til en kameraprodusent har litt lavere skjermoppløsning enn toppmodellene, men her har Canon utstyrt 100D med en skikkelig skjerm, som i tillegg er trykkfølsom.

Også når det kommer til plassering av minnekort har 100D arvet litt fra 1100D. Minnekortet er plassert under kameraets batteriluke, og man må åpne denne for å få tilgang til minnekortet.

En løsning som fungerer helt greit, selv om undertegnede foretrekker løsning med minnekort på siden av kameragrepet, som man finner på de aller fleste av kameraets speilrefleksmodeller.

Med minnekortet plassert under kameraet får man for eksempel ikke byttet kort mens kameraet står på et stativ. Er man av typen som ikke fotograferer så mye med stativ er ikke dette et problem, og ved vanlig fotografering er ikke dette et nevneverdig problem.

Med kameraet på stativ får man ikke tilgang til batteri eller minnekort.
Med kameraet på stativ får man ikke tilgang til batteri eller minnekort. Foto: Paal Mork-Knutsen, Akam.no

Skjerm

Det at skjermen er trykkfølsom kommer tydelig til sin rett når man titter på baksiden av kamerahuset. Her er det svært få knapper å trykke på, og det fremstår som relativt åpenbart at man må finne seg i å gjøre det meste av endringene via den trykkfølsomme skjermen.

Canon EOS 100D er utstyrt med en trykkfølsom skjerm.
Canon EOS 100D er utstyrt med en trykkfølsom skjerm. Foto: Canon

Skjermen fremstår som meget lyssterk og fin, og selv i sterkt solskinn hadde vi aldri noen særlige problemer med å se bildene vi hadde tatt på skjermen. I direkte sollys reflekterer skjermen som de aller fleste andre skjermer på markedet, men vi synes at skjermen gjør en god jobb. Den reagerer godt på berøring, og det er sjelden vi trykket feil eller endret noe vi ikke hadde planlagt å endre da vi testet skjermen.

Vi skulle helst sett at skjermen var hengslet på en eller annen måte. Det at den er fastmontert bidrar til å holde kameraets størrelse nede, men en mulighet for å vippe skjermen ville ikke ha gjort kameraet nevneverdig større. Vi har sett langt mindre kamerahus med slike løsninger, men vi forstår også at Canon ikke har implementert akkurat dette. Det ville mest sannsynlig gjort 100D til en enda større konkurrent til 700D.

Batteri

Med det lille batterigrepet til dagens testmodell er det opplagt at Canon ikke kan bruke de samme batteriene som man finner i storebrødrene 600D, 650D og 700D. Det har imidlertid valgt å bruke det samme batteriet som man finner i EOS M. En av de tingene vi var mest misfornøyde med da vi testet sistnevnte modell, var nettopp batterikapasiteten. EOS M klarer bare 230 bilder per lading i følge CIPA, noe som er svært lite imponerende for et kamera i den størrelsen.

Heldigvis klarer 100D seg langt bedre, og klarer å presse ut 380 bilder per ladning. Dette er heller ikke voldsomt imponerende, men heldigvis langt bedre enn EOS M. Vi synes likevel at denne kapasiteten er litt i minste laget, og er man av typen som liker å filme litt eller tar mye bilder på ferie anbefaler vi at man kjøper et ekstra batteri. Det er heller ingen mulighet for å koble til batterigrep til dette kameraet. Til sammenligning klarer det knøttlille Sony NEX-3N hele 480 bilder per ladning, og batteriet til dette kameraet er ikke noe større enn batteriet til dagens testmodell.

Batteriet til Canons entusiastmodeller til venstre, og batteriet til 100D til høyre.
Batteriet til Canons entusiastmodeller til venstre, og batteriet til 100D til høyre. Foto: Paal Mork-Knutsen, Akam.no

Eier du et EOS speilreflekskamera fra før av, betyr dette at du mest sannsynlig må ha med deg to batteriladere om du skal ha med deg begge kameraene på ferie.

Vi forstår at Canon ikke har hatt anledning til å bruke det samme batteriet som de andre modellene på grunn av størrelsen, men vi er litt overrasket over at kameraet ikke kan lade batteriet direkte via USB. Kameraet er utstyrt med en vanlig mini-USB inngang, og det hadde helt klart vært mulig å lade kameraet på denne måten.

På neste side snakker vi om hvordan kameraet er i praktisk bruk»

Betjening og ergonomi

Det er åpenbart at 100D ikke har like god ergonomi som sine storebrødre, men til å være så lite er det overraskende komfortabelt og naturlig å holde. Det relativt lille grepet føles naturlig å holde i, men hånden forventer noe mer når man griper etter kameraet.

Man kjenner at fingertuppene stanger i fatningens sidevegg, og det hele føles ganske trangt selv med undertegnedes små hender. Har man store hender kan man fort få en liten utfordringer her, men med litt tilpasning og tilvenning blir resultatet ganske bra. Vi vil ikke påstå at 100D er direkte godt å holde, men det er ganske bra når man tar de fysiske forholdene med i betraktningen.

Canon EOS 100D byr ikke på mye å holde i.
Canon EOS 100D byr ikke på mye å holde i. Foto: Canon

På kameraets høyre toppside finner man programhjulet, og er man Canon-bruker vil man raskt nikke anerkjennende til den velkjente plasseringen av knappene. Programhjulet er passe stort, og har riller slik at tommelen ikke skal skli når man gjør programendringer. På de dyrere modellene er programhjulet utstyrt med en låseknapp på toppen, men denne er fraværende på dagen testmodell. Det synes vi er helt greit, det er sjelden man endrer hjulets posisjon ubevisst.

Knapper

Rundt programhjulet er kameraets av- og på-bryter. Denne vippes opp og ned, og vipper man den helt opp settes kameraet i videomodus. På litt eldre modeller var videofunksjonen plassert som et eget program på programhjulet, noe som gjorde hurtige skift mellom foto og video svært tungtvint og vanskelig. Vippebryteren har god motstand og merbare hakk, og vi har aldri gjennom testperioden opplevd å skyve bryteren opp til videomodus uten hensikt.

Kameraets knapper på baksiden av kameraet fremstår som logisk plassert og med god trykkmotstand, og de aller fleste kan enkelt betjenes med høyre hånd. 

Foto: Canon

Q er den magiske knappen

I motsetning til vanlige Canon speilrefleksmodeller, har ikke fireveiskontrolleren på baksiden noen hurtigknapper. Vanligvis finner man én dedikert funksjon per knapp, slik at man ikke må gå innom noen meny for raskt å endre hvitbalanse, opptakshastighet eller selvutløser.

På 100D er det kun knappen i midten, merket Q/set som har noen funksjon i fotograferingsmodus. Trykker man inn denne kommer alle hurtigmenyvalg opp på skjermen, og man kan bruke fireveiskontrolleren eller fingrene for å endre en funksjon. Det hele er veldig intuitivt og effektivt, og vi synes at løsningen fungerer veldig godt.

Foto: Paal Mork-Knutsen, Akam.no

Det krever imidlertid at man faktisk må se på skjermen når man skal endre noe, en endring i bruksmønster som enkelte brukere muligens ikke liker like godt. På Canons vanlige speilreflekser kan man lære seg hvilke hurtigvalg som gir tilgang til forskjellige funksjoner, og på den måten gjøre kamerainnstillinger mens man fortsatt har øyet til søkeren.

Dette er en smakssak, og vi tror nok at målgruppen for dette kameraet vil foretrekke å gjøre disse endringene via skjermen uansett.

Et velkjent menysystem

Når det kommer til menysystemet er det også få overraskelser i forhold til tidligere modeller fra kameraprodusenten. Har du eid eller brukt et Canon-kamera tidligere, vil du tidlig nikke anerkjennende når du blar deg gjennom menyen. For undertegnede som selv eier et 60D er det svært få ulikheter mellom de to modellene, og det føles nærmest som det samme kameraet når man beveger seg i menyen, selv om 60D er et vesentlig eldre kamera.

Den eneste åpenbare forskjellen er muligheten til å betjene menyen via den trykkfølsomme skjermen. Det er ganske imponerende at et så gammel menysystem fungerer så prikkfritt når man betjener det med fingrene, og vi har aldri hatt noe problemer eller trykket feil når vi har bladd med fingrene.

Det å bruke fingrene i menyen fremstår i høy grad som en fordel mot de tradisjonelle knappene, fordi man raskt kan hoppe mellom de ulike underkategoriene. På Canons modeller uten trykkskjerm er man pent nødt til å skrolle seg gjennom kategoriene for å komme frem til den funksjonen man vil endre. På 100D trykker man bare rett på kategorien, og deretter på valget. En løsning som fungerer svært godt i harmoni med Q-menyen.

Fokus

Canon har utstyrt 100D med deres nyest hybridfokussystem, som ble presentert med 650D. Ettersom kameraet i bunn og grunn er det samme, er det ingen forbedring på akkurat dette punktet.

For de litt mer teknisk interesserte: Kameraet er utstyrt med en 18 megapiksler hybrid CMOS-bildebrikke som har dedikerte piksler for nøyaktig autofokus under Live View-opptak. I teorien skal det bety at autofokusen skal være vesentlig raskere når kameraet har aktivert Live View, både under videoopptak og under vanlig fotografering. Kameraet benytter seg av både kontrast- og fasebasert autofokus, som skal bidra med å få ned tiden kameraet bruker på fokusering.

At kameraet fokuserer på riktig punkt er viktig, og dette klarer 100D fint. Det er bare synd at det tar så lang tid før det skjer i Live View.
At kameraet fokuserer på riktig punkt er viktig, og dette klarer 100D fint. Det er bare synd at det tar så lang tid før det skjer i Live View.Foto: Paal Mork-Knutsen, Akam.no

Som vi oppdaget da vi testet Canon 650D var det åpenbart for oss at dette ikke ga noen vesentlige fordeler, iallfall ikke på gamle objektiver uten STM-teknologi. Det er fortsatt litt for mye jag under fokusering i Live View, og konkurrentene har modeller som er langt bedre enn 100D på akkurat dette punktet.

Det finnes en løsning hvor kameraet slår ned speilet, fokuserer og deretter slår over til Live View igjen, og denne funksjonen fremstår som svært rask. Den er dessverre håpløs unødvendig når det finnes gode løsninger for kontrastbasert autofokus på markedet. For Canons del håper vi at dette punktet blir vesentlig utbedret i fremtiden, spesielt om selskapet skal satse på speilløse modeller. Det kan for mange være et ankepunkt for å velge en tilsvarende modell fra en konkurrent.

Klar, fokusér og eksponér! 1/160s, f4 og ISO 100. Objektivet er et Sigma 30mm F1.4 med hypersonisk autofokusmotor.
Klar, fokusér og eksponér! 1/160s, f4 og ISO 100. Objektivet er et Sigma 30mm F1.4 med hypersonisk autofokusmotor.Foto: Paal Mork-Knutsen, Akam.no

Den fasedetekterende autofokusen holder imidlertid et meget god og presist nivå. Med god optikk er denne meget rask, og vi slet aldri med kameraet bommet på fokus. Bildet over er et godt eksempel på akkurat det. Et par kroner i koppen, og gjøgleren startet å sjonglere. Da gjaldt det å være raskt oppe med kameraet, fokusere og ta et bilde før han sluttet. Denne lille utfordringen besto dagens testmodell med glans.

Opptakshastighet

En av de største forskjellene mellom 100D og de litt større speilrefleksene fra Canon, er opptakshastigheten. Der hvor 650D og 700D skal klare rundt 5 bilder per sekund, skal 100D klare 4.

Skyter vi i både RAW og JPEG klarer dagens testmodell akkurat hva den lover, men så er det bråstopp mens bufferen tommer seg. Etter det første sekundet klarer kameraet å ta omtrent 1 bilde per sekund i løpet av de første 10 sekundene. Totalt klarer vi å få 13 bilder ut av kameraet i løpet av 10 sekunder når vi gjør opptak i begge filformatene samtidig.

Velger vi å fotografere i bare RAW, blir resultatet imidlertid litt bedre. Kameraet klarer ikke noe mer enn 4 bilder i løpet av det første sekundet, men det klarer å ta et par bilder til før bufferen er her full. Med en litt raskere skuddtakt klarer kameraet 20 bilder i løpet av 10 sekunder i RAW-format. Slett ikke så verst.

Den raskeste opptakshastigheten får man om man velger å fotografere i JPEG alene. Disse filene er vesentlig mindre enn RAW-filer, noe som gjør at det blir mindre data for kameraet å prosessere. Dette gir igjen et raskere kamera og flere bilder. I løpet av 10 sekunder klarte vi å klemme ut 25 bilder, et resultat som plasserer dagens testmodell midt på treet mellom hva vi har klart å få ut av kameramodeller i dette segmentet. Et godtkjent resultat.

Video

Som alle andre av Canons nyeste speilrefleksmodeller kan 100D filme i HD-kvalitet. Funksjonen aktiveres ved å vippe av/på-knappen enda et hakk opp, noe som får kameraets speil til å vippes opp slik at man kan ta opp video.

Vi er av ressurshensyn dessverre ikke i stand til å teste videoopptak på en vitenskaplig og empirisk riktig måte, men det er samtidig liten tvil om at dette er et aspekt ved de fleste nyere systemkameraer som kan være viktig for mange brukere. Vi vil derfor heller beskrive hva slags muligheter kameraet gir, i stedet for en vurdering av selve videofunksjonen.

Canon 100Ds store opptikkpark gir tilgang til mange muligheter ved video.
Canon 100Ds store opptikkpark gir tilgang til mange muligheter ved video.Foto: Paal Mork-Knutsen, Akam.no

Det blir fort tydelig at Canon ikke har hatt video i fokus da de laget dagens testmodell. Der 650D og 700D er utstyrt med en stereomikrofon på toppen av prisme, har 100D bare en liten monomikrofon plassert på venstre side på toppen av huset. Nå er ikke de fleste som filmer med slike kameraer så opptatt av hva slags lyd man får direkte fra kameraet, men er du av typen som vil lage en liten video i et bursdagsselskap eller lignende kan det være greit å vite at lyden direkte på kameraet vil være bedre med 650D eller 700D.

Canon har imidlertid implementert en 3,5 mm minijackinngang, slik at man kan bruke ekstern mikrofon når man filmer. Dette er en kjekk fordel, og noe vi ikke ser så ofte på modeller i dette prissegmentet. Canon er kjent for å ha god bildekvalitet på videoopptak, og vi forventer ikke noe annet fra 100D, da bildebrikken er den samme som på 650D.

Kameraets litt begrensede batterikapasitet vil imidlertid påvirke hvor lenge man kan holde på. Skal du primært bruke kameraet til å ta opp video en hel dag trenger du iallfall ett ekstra batteri, om ikke to.

På neste side ser vi nærmere på kameraets bildekvalitet»

Bildekvalitet

Canon har utstyrt dagens testmodell med eksakt samme bildebrikke som man finner i 650D og EOS-M, så vi kommer derfor ikke til å kjøre en full test av bildekvaliteten til 100D. Ønsker du en mer utfyllende beskrivelse av bildekvaliteten anbefaler vi derfor at du sjekker ut disse to testene:

Canon EOS 650D

Canon EOS M

Akershus festning. 12 mm ekvalent 35 mm format, 1/320s, f8 og ISO 100.
Akershus festning. 12 mm ekvalent 35 mm format, 1/320s, f8 og ISO 100. Foto: Paal Mork-Knutsen, Akam.no

Detaljgjengivelse

Canon har valgt å bruke 650Ds bildebrikke i dagens testmodell. Dette fremstår som et fornuftig valg, både med tanke på bildebrikkens oppløsning og i forhold til det å bygge en helt ny bildebrikke til en ny modell.

Denne bildebrikken har Canon brukt en rekke ganger, med svært godt resultat. Det er i bunn og grunn samme bildebrikke fra Canon 550D og frem til dagens toppmodeller, så her vet Canon hva de gjør.

Som man kan se av bildet under, har 100D en relativt god oppløsning. Man kan se at det er litt forskjell fra RAW-filen til JPEG-filen, hvor sistnevnte har litt kaldere fargegjengivelse og den kromatiske abberasjonen fra RAW-filen er borte. Det er vanlig at kameraprodusenter øker skarpheten i JPEG-versjonene, men det ser ikke ut som om denne justeringen er særlig stor på denne modellen.

100D @ ISO 100 (Muspilen ikke over bildet: JPG - Muspilen over bildet: RAW )

650D @ ISO 100 (Muspilen ikke over bildet: JPG - Muspilen over bildet: RAW )

På bildene over kan man sammenligne 100D med 650D. Utsnittet er litt forskjellig, og bildene er tatt i to forskjellige testrom. Det er imidlertid klart at 100D og 650D leverer mer eller mindre identiske resultater. Man ser at JPEG-bildene har litt klarere farger og økt kontrast, noe som i gjengjeld går noe utover detaljgjengivelsen. Det er et meget godt resultat, og vi synes at Canon har gjort en god jobb med denne bildebrikken. På lave ISO-verdier klarer 100D seg veldig bra.

Bildestøy

Sammenligning bildestøy

100D @ ISO 3200 (Muspilen ikke over bildet: 650D - Muspilen over bildet: 100D)

100D @ ISO 6400 (Muspilen ikke over bildet: 650D - Muspilen over bildet: 100D)

100D @ ISO 12800 (Muspilen ikke over bildet: 650D - Muspilen over bildet: 100D)

Mens 650D klarte seg bedre enn EOS M på høyere ISO-verdier, vil vi si at resultatene mellom 100D og 650D er mer eller mindre identiske. Vi velger derfor å referere til konklusjonen på denne delen av testen med hva vi skrev da vi testet 650D:

Canon 650D klarer seg fint opp til ISO 800, men fra ISO 1600 begynner støyen å bli synlig. På ISO 3200 er den mer merkbar, og på ISO 6400 og 12 800 er det ikke pent. Den klarer seg imidlertid langt bedre enn de fleste av konkurrentene, og slår både 60D og Sony A77 på disse verdiene. 650D er jevngod med Nikon D7000, noe som slett ikke er verst da D7000 er et vesentlig dyrere kamera.

Samsung NX200 imponerte oss da vi testet det tidligere i år, og det klarer seg også godt mot 650D. Også her er det vanskelig å skille modellene på samtlige ISO-verdier. Canon EOS 650D leverer et godt resultat på bildestøytesten, og klarer seg godt sammenlignet med de beste av konkurrentene. Den er også merkbart bedre enn 60D på samtlige av ISO-verdiene, og forskjellene kommer spesielt frem på ISO-verdier fra 1600 og oppover.

Hvitbalanse

 

Den automatiske hvitbalansen til dagens testmodell er ganske god. Kameraet overeksponerer litt, omtrent rundt 2/3 trinn fra ISO 100 og oppover ISO-skalaen. Det blir litt bedre rundt ISO 3200, hvor kameraet overeksponerer med rundt et halvt blendertrinn. Fargene er litt kalde, men resultatet er ikke så verst på de laveste ISO-verdiene.

Fra ISO 3200 og oppover blir resultatet dårligere, men det blir ikke ille før kameraet når høyeste ISO-verdi. Alt i alt synes vi dette er et godkjent resultat, og det er ikke lett å se den lille korrigeringen på vanlige bilder.

Man kan dermed trygt stole på kameraets autofunksjon når det kommer til hvitbalanse, og man trenger ikke å justere mye om man fotograferer i RAW. Alt i alt et godt resultat.

Hvitbalansen til 100D er ganske bra. 1/250s f8 og  ISO 100. JPEG-bilde rett fra kamera.
Hvitbalansen til 100D er ganske bra. 1/250s f8 og ISO 100. JPEG-bilde rett fra kamera. Foto: Paal Mork-Knutsen, Akam.no

Fargegjengivelse

Nedenfor kan du se nærmere på fargegjengivelsen til testkameraet i forhold til det perfekte. Firkantene representerer her korrekt farge, plassert i AdobeRGB-fargerommet, og sirklene er fargen slik kameraet har avfotografert samme farge.

Linjene øverst til høyre og nederst til venstre angir fargerommets grenser, og linjene mellom kvadratene og sirklene angir avviket. Jo lengre en linje er, desto større er avviket på den fargen fra idealet.

Fargegjengivelse ved ISO 100 RAW.
Fargegjengivelse ved ISO 100 RAW.

En av tingene som 650D var veldig bra på, var gjengivelse av farger. Her forventer vi at også 100D gjør det like bra, men testen vår avslører at dagens testmodell sliter litt mer å gjengi enkelte av fargene samt gråtoner like godt som sin aldrende storebror. Det er ikke et dårlig resultat, men vi hadde håpet å få et enda bedre resultat da 650D leverte nettopp dette.

Enkelte farger klarer 100D å gjengi svært bra. Spesielt hudtoner blir gjengitt på en meget god måte, og denne fargegjengivelsen holder seg jevn opp gjennom samtlige ISO-verdier. Blå-, grønn- og gultoner er vanskeligere for kameraet, og her bommer kameraet ganske mye. Det viser imidlertid at kameraet er i stand til å gjengi et veldig stort fargespekter, da disse fargene strekker seg helt til ytterkanten av fargespekteret.

1/100s f/5.6 ISO100 30mm.
1/100s f/5.6 ISO100 30mm. Foto: Paal Mork-Knutsen, Akam.no

De aller fleste kameramodeller vi tester holder seg relativt stabilt i fargegjengivelse gjennom de aller fleste verdiene. 100D sliter litt mer med dette, og enkelte av gjengivelsene flytter seg litt rundt idealfargen gjennom samtlige ISO-verdier.

Det er først ved ISO 3200 at fargene begynner å skli litt ut, spesielt ved gjengivelse av gråtoner. gjengivelsen av hudtonene og fargene rundt cyan treffer svært godt på samtlige verdier, også helt opp til ISO 25600. Vi synes kameraet klarer å gjengi farger ganske bra, og selv om enkelte farger bommer en del er dette et helt godkjent resultat.

Dynamikkomfang

Dynamikkomfang vil si hvor stor forskjell mellom hvitt og svart et kamera er i stand til å gjengi, eller sagt på en annen måte, hvor mange ulike gråtoner det har plass til mellom de to motpolene. Dette måles ved å avfotografere plansjer som den nedenfor. Eksempelplansjen nedenfor gjennomlyses av en dagslyslampe og avfotograferes, og kan brukes til målinger opp til 13 2/3 EV forskjell mellom hvitt og svart.

Stouffer 4110 testplansje for dynamikkomfang
Stouffer 4110 testplansje for dynamikkomfang

Dynamikkomfanget er vanligvis lavere ved høy ISO, fordi det der er vanskeligere å se forskjell på signal og støy, og detaljgjengivelse går da spesielt tapt i skyggeområdene.

1/200s f/10 ISO100 8 mm .
1/200s f/10 ISO100 8 mm . Foto: Paal Mork-Knutsen, Akam.no

Da vi testet gjengivelsen av høylys og skygger med Canon 650D, var vi litt overrasket over resultatene på de laveste ISO-verdiene, som var relativt lave i forhold til konkurrentene i dette segmentet.

Det fremstår som forbedret på dagens testmodell, og 100D klarer seg litt bedre både på lav og høy toleranse for bildestøy. Resultatene plasserer kameraet midt på treet, og sammenligner man resultatene med de vi fikk fra Samsung NX300 er resultatet nærmest identisk på samtlige ISO-verdier.

Alt i alt klarer 100D å gjengi skygger og høylys ganske godt, selv om det er et stykke opp til resultatene vi fikk fra Pentaxs toppmodell Pentax K-5II.

Konklusjon: Bildekvalitet

Bildekvaliteten til Canon 100D er ganske bra, på de aller fleste områder. Dette var også nokså forventet, da denne bildebrikken har blitt testet en rekke ganger tidligere, med et godt resultat.

Det er imidlertid enkelte ting som kan forbedres. Vi synes kanskje at fargegjengivelsen kunne ha vært hakket bedre, og vi hadde nok forventet et litt jevnere resultat opp gjennom ISO-spekteret. Kameraet er i stand til å gjengi høylys og skygger litt bedre enn 650D, noe vi synes er svært positivt.

Canon 100D har en jevnt over god bildekvalitet. Bildet er konvert til gråtoner i kameraet.  1/400s f/5.6 ISO100 @ 30mm.
Canon 100D har en jevnt over god bildekvalitet. Bildet er konvert til gråtoner i kameraet. 1/400s f/5.6 ISO100 @ 30mm. Foto: Paal Mork-Knutsen, Akam.no

Når vi skal oppsummere bildekvaliteten til 100D sitter vi igjen med et inntrykk av at kameraet er godt på det meste, uten at det fremstår som klasseledende på noen områder.

Kort fortalt vil du få et kamera som leverer svært god bildekvalitet om du kjøper dette kameraet, uten at du trenger å justere ting fra RAW.

Bli med til siste side, hvor vi oppsummerer testen »

Konklusjon

Etter et par uker med Canon 100D mellom fingrene er det en ting som er helt sikkert. Dette er på ingen måte et lekekamera, selv om det kanskje ser litt sånn ut ved første øyekast.

Under det lille kamerahuset gjemmer det seg et fullverdig speilreflekskamera, som byr på svært mye fotoglede. Dette lille kameraet fremstår som kanskje det mest vellykkede trekket Canon har gjort i innstegssegmentet på flere år.

Canon EOS 100D.
Canon EOS 100D.Foto: Paal Mork-Knutsen, Akam.no

Smått er godt

Dette er et resultat av flere ting. Trenden de siste årene blant kamerakjøpere er at de ønsker seg små, nette kameraer med best mulig bildekvalitet. Per i dag har alternativene stort sett vært speilløse hybridmodeller, som byr på storebildebrikker, men mindre kamerahus da man ikke trenger et speil til en optisk søker.

Mange ønsker imidlertid å bruke en søker når de fotograferer, og da har alternativet vært speilløse modeller med enten ekstern eller innebygd søker. Disse søkerne er elektroniske, og ofte ikke så lyse og gode som de optiske søkerne.

Med 100D har Canon lansert et kamerahus som ikke nødvendigvis segmenterer seg i samme marked som produsentens andre modeller, men i en mellomklasse mellom de som foretrekker den optiske søkeren og minst mulig kamerahus.

Nettopp derfor tror vi Canon 100D er et kamera som svært mange vil være interessert i å kjøpe.

Størrelsen blir et kompromiss

Det har imidlertid sin pris. Kameraet har ikke klassens beste batteri, og det at kameraet bruker EF og EF-S optikk gjør at objektivene blir ganske store. Søkeren fremstår også som en del mindre enn de litt større speilrefleksmodellene, og man har ikke vridbar skjerm som på 650D og 700D.

Når det er sagt er det også en rekke fordeler ved det at Canon har holdt seg til sin tradisjonelle fatning. Man får tilgang til en enormt stor optikkpark, og man har kanskje noe gammel optikk fra eldre speilreflekser som kan brukes.

100D til venstre og 60D til høyre.
100D til venstre og 60D til høyre.

At kameraet er et klassisk Canon-speilrefleks har blitt mer og mer tydelig gjennom testperioden. Langt på vei har 100D klart å erstatte undertegnedes 60D i 9 av 10 situasjoner. Bildekvaliteten er hakket bedre på dagens testmodell, og vi har ved en rekke anledninger tatt med oss kameraet på en skikkelig fjellstur med både stativ og fjernutløser. Vi har også demonstrert mulighetene den store optikkparken gir med utstrakt bruk av fisheye-optikk i denne testen.

Canon 100D er et kamera som er lett å anbefale. Det har det meste av hva storebrødrene kan by på, og trenger du ikke vridbar skjerm, litt raskere skuddtakt og bedre batterikapasitet ser vi ingen grunn til å kjøpe 650D eller 700D fremfor dette kameraet.

Er du på jakt etter et nytt systemkamera og ikke har blitt helt overbevist over at speilløse modeller er tingen for deg, bør du sjekke ut denne modellen. Her er det mye fotoglede i et bittelite kamerahus.

Foto: Canon

Alternativer

Canons minispeilrefleks plasserer seg egentlig i et helt egent segment, men vi anser kanskje Nikon D3200 som det kameraet som kanskje er den største konkurrenten, hva angår størrelse. Dette kameraet koster rundt 500 kroner mindre, men har begynt å trekke på årene.

Vil man ha et litt større kamerahus er storebrødrene Canon 650D og Canon 700D svært aktuelle kandidater. Her får du et litt større kamerahus og vridbar skjerm til et par tusen ekstra.

Er du på jakt etter en speilløs modell anser vi Samsung NX300 og den nylanserte Sony NEX-5T som svært aktuelle kandidater. Her får du en minimalt større bildebrikke i litt mindre kamerahus, men ingen søker.

Er søkeren viktig for deg kan Sonys nyeste Alpha 3000 være interessant. Sistnevnte har imidlertid elektronisk, og ikke optisk søker.

I dette prissegmentet er det en rekke kameramodeller som vil være aktuelle til dagens testmodell. Vi anbefaler derfor at man tar en titt blant anbefalte modeller i vår prisguide om man kanskje er på jakt etter andre modeller enn de som er listet opp over.

Norges beste mobilabonnement

April 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Youteam 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen