Vi tester snøfresere som trenger skjøteledning

Test Billige snøfresere – Cocraft SB46 vs Stiga ST 1151 E

Vi tester snøfresere som trenger skjøteledning (Foto: Ole Henrik Johansen / Tek.no)

Kan virkelig disse være noe tess?

Vi har testet to billige, elektriske snøfresere.

Da vi testet små elektriske snøskuffer fikk vi oss en overraskelse. De viste seg å være ganske så gode til å få snøen unna, selv om den billigste kostet snaue 800 kroner. 

Nå står neste «vektklasse» for tur, lette snøfresere med mer tradisjonell utforming som også trenger strøm for å fungere. 

Også disse er ganske så hyggelige i pris, hvor våre to kamphaner koster henholdsvis 1298 kroner (Cocraft) og 1699 kroner (Stiga). Prisene er hentet inn via Prisjakt den 21. desember. 

Spørsmålet er om de har krefter nok til å ta seg av flere av jobbene som de små elektriske snøskuffene ikke er egnet for? 

Tradisjonell utforming

Cocraft mot Stiga. Hvem lager den beste elektriske snøfreseren til en billig penge? Foto: Ole Henrik Johansen / Tek.no

Begge modellene kommer i en kompakt eske, men det krever ikke mye montering før snøfreserne er klare til bruk. 

Disse modellene er utformet mer som en tradisjonell plenklipper når det kommer til håndtaket. Ofte har bensindrevne fresere et håndtak for hver hånd, mens disse to har en bøyle du skyver den fra deg med. 

Og du trenger ikke noe kraftigere håndtak enn dette, siden maskinene er betraktelig lettere enn hva en freser med bensindrift er. Den letteste er Cocrafts modell, og den veier rett over 14 kilogram.

Stiga har den beste byggekvaliteten Spesielt godt likte vi bøylen som er mer påkostet. Foto: Ole Henrik Johansen / Tek.no
Begge modellene må aktiviseres ved å trykke på en knapp som holdes inne før man klemmer inn bøylen. Mye det samme som du gjør når du kjører en gressklipper. Foto: Ole Henrik Johansen / Tek.no

Cocraft-maskinen har også det mest puslete håndtaket, som også er noen centimeter kortere enn hva modellen fra Stiga byr på. Det kan bety en del for dem som rager høyt på strømpelesten – hvor undertegnede måler over 190 cm. 

I tillegg har sistnevnte også skumpolstring rundt der du holder, noe som gjør den langt bedre å holde i samtidig som grepet er bedre. 

Begge modellene leveres med en togreps-aktivering, slik at du må holde en knapp nede samtidig som du klemmer inn bøylen for å aktivere maskinen. 

Enklere å flytte rundt

Begge modellene trenger altså en skjøteledning for å få strøm til å gjøre jobben. Under testperioden brukte vi en variant som er ment for utebruk, og det var overraskende lite problemer med at ledningen ble nappet ut under bruk.

Stiga har større hjul en konkurrenten. Foto: Ole Henrik Johansen / Tek.no
Cocraft har mindre hjul som er plassert mer mot midten av maskinen. Foto: Ole Henrik Johansen / Tek.no

Skulle du slite med at ledningen løsner, er en grei løsning å bruke en strips som kan åpnes igjen, og feste ledningen til bøylen på freseren.

Men det er en forskjell i hvor enkelt det er å ta med seg disse maskinene rundt. 

Cocraft-modellen har nemlig en del mindre hjul, og de er festet tettere mot midten enn hva som er tilfelle med Stiga sitt alternativ. Det gjør maskinen noe vanskeligere å dra med seg rundt, og er samtidig en anelse med vinglete når du trekker den etter deg. 

På dette området er Stigas modell langt bedre, hvor større hjul som er mer «bredbeint», gjør at du enkelt kan ta den med deg uten store anstrengelser. 

Plastskovel 

Begge modellene har skovler som bruker plast i konstruksjonen Foto: Ole Henrik Johansen / Tek.no

Begge modellene har en arbeidsbredde på rundt en halv meter, cirka 20 centimeter bredere enn hva de elektriske snøskuffene kan skilte med. 

Skovlene er ikke så veldig ulik de mindre skuffene om vi tar en kikk på selve fresen. Stiga-modellen har en skovl i plast, som også er formet på den samme måten som skuffene. 

Cocraft-modellen har en litt annerledes løsning. Her er ryggraden av skovlen laget i metall, mens det er satt på plastfinner på denne igjen som er det som treffer underlaget du freser mot. 

Under vår testperiode prøvde vi også maskinene på terrassen, og det ble ingen stygge merker eller lignende etter at vi hadde fjernet snøen. Altså er dette ganske skånsomme modeller mot underlaget. 

Vi testet også å frese snø som var litt kompakt, med noen isklumper i her og der. Det gikk greit, men is, stein og kvist er nok noe du bør unngå så langt det lar seg gjøre de er jo tross alt ganske mye hardere enn plasten på skovlen. 

Så akkurat hvor holdbart plast er som materiale over tid er vanskelig å si, men under vår testperiode ble maskinene brukt hard og de tålte i alle fall de prøvelsene. 

Krefter til moderate snømengder

Det store spørsmålet er om disse maskinene kan gjøre en god nok jobb til at den kan være det du bruker for å måke en gårdsplass av litt større størrelse. Det korte svaret er ja. 

Vi blir nemlig enda mer overrasket over kreftene enn hva vi ble med snøskuffene. Det er jo tross alt større maskiner. Men de betydelig kraftigere også. Begge maskinene har en motor som trekker om lag det samme, men Stigas maskin er hakket hvassere når vi snakker våt snø. 

Stiga-maskinen er noe større enn konkurrenten fra Cocraft. Foto: Ole Henrik Johansen / Tek.no

Snøen var såpass våt at vi fint kunne lage en snøball med kun et grep om snøen, og dybden varierte fra rundt 10 centimeter til nesten 30 centimeter på det meste. 

Her kunne vi faktisk dytte maskinene ganske raskt igjennom snøen uten at de stoppet eller fikk hikke av noe slag. Overraskende mye krefter til å være et produkt som er såpass rimelig. 

Til sammenligning hadde vi en 6,5 hk bensinfreser for hånd også, og den hadde mer enn nok med å henge på de elektriske variantene. Uten at den heller stoppet når vi kjøre på normal hastighet. 

Og om vi ser på kastelengde til disse to modellene, er de om lag den samme. De kaster snøen opp mot seks meter, og du kan enkelt i tillegg justere retning og høyde på snøen. 

Oppsummering

Den aller største ulempen med disse elektriske snøfreserne er at de er avhengig av en skjøteledning for å fungere. Sammenlignet med bensindrevne fresere, utgjør det mindre bevegelsesfrihet å til stadighet måtte passe på at du har ledningen på rett sted. 

Og man kan stille spørsmål om bruk av plast i skovlen vil holde over tid. Du trenger nok å være mer obs på hva du dytter freseren over, selv om is, stein eller grener heller ikke er noe en tradisjonell freser setter særlig pris på heller. 

Men disse elektriske modellene har en del fordeler også. Som for eksempel vekten. De er utrolig enkle å ha med å gjøre sammenlignet med bensindrevne maskiner, som veier mye mer. 

Samtidig så trenger du ikke passe på at maskinen har bensin, eller slite med å starte den på kalde dager. Nye freser er sjelden vanskelige å få fyr på, men har du en litt eldre freser, har du nok kjent på frustrasjonen over at den ikke starter nå og da. 

Stiga er maskinen som er best av de to, og som stikker av med et Anbefalt-stempel i tillegg. Foto: Ole Henrik Johansen / Tek.no

Og så er det kreftene. Har du en stor plass som skal måkes, eller kanskje en hel vei ned til kostpassa, vil disse bli litt små. Samtidig som du må ha en utrolig lang skjøteledning. 

Men til områder som vi testet på, altså rundt 100 kvadratmeter, vil de fungere godt – så lenge du har moderate mengder snø. Ved tørr snø vil du ikke ha noe problemer med å sende 20 centimeter av den av gårde. Ved våtere snø så vil maskinen slite litt mer, men under vår testperiode hadde ingen av modellene store problemer med å håndtere fuktig snø også.

Av de to modellene er det Stiga som peker seg ut som den beste. Den koster riktignok noen hundrelapper mer, men til prisen får du en bedre byggekvalitet. Håndtaket er mer forseggjort, og større hjul gir en bedre stabilitet når du skal rulle den over gårdsplassen. 

Prisjakt.no er en kommersiell partner av Tek.no. De leverer oppdaterte priser, prisvarsling og produktinformasjon.


CO/TECH 31-5053

Fordeler

  • Lett å navigere sammenlignet med bensindrevne fresere
  • Ganske stillgående
  • Kraftig nok til moderate mengder med våt snø
  • Billigere enn Stigaen
  • Kaster snøen rundt seks meter

Ting å tenke på

  • Litt spinklere byggkvalitet enn Stigaen
  • Mindre hjul som står tettere sammen gjør den litt mer ustabil å trille enn konkurrenten
  • Plast i skovelhjulet gjør nok at du bør være litt mer forsiktig med hva du kjører på.

8.5/10
Meget bra

Stiga ST 1151 E

Fordeler

  • Mer solid bygget enn sin konkurrent
  • Bedre håndtak, og er litt lenger for høyere personer
  • Lett å rulle rundt takket være store hjul
  • Kraftig nok til moderat med våt snø
  • Ganske stillegående
  • Kaster snøen rundt seks meter

Ting å tenke på

  • Må ha skjøteledning
  • Noe dyrere enn sin konkurrent
  • Plast i skovelhjulet gjør nok at du bør være litt mer forsiktig med hva du kjører på.

Norges beste mobilabonnement

Sommer 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Sponz 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen