TEST: Asus Transformer Book T300 Chi

Test Asus Transformer Book T300 Chi

(Bilde: Vegar Jansen, Tek.no)

Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves

Så sier ordtaket, men kan det samme sies om Asus' etterlengtede Chi?

Annonsør­innhold
Les hele saken »

Såkalte hybrider, altså enheter hvor du kan plukke tastatur og skjerm fra hverandre og bruke sistnevnte som et nettbrett, har etter hvert blitt svært så kjekke alternativer til de mer tradisjonelle bærbare PC-ene. Noen vil si at hybridene gir det beste av to verdener ved å muliggjøre både høy produktivitet (med tastaturet tilkoblet) og å være langt bedre for å nyte underholdning på sofaen. Andre mener det er bedre igjen med en dedikert bærbar og et dedikert nettbrett.

Asus Transformer Book T300 Chi

Skjerm: 12,5" 2560 x 1440 punkter (IPS)
Prosessor: Intel Core M-5Y71, 2 kjerner @ 1,4 GHz
Grafikk: Intel HD 5300
Lagring: 128 GB SSD
Minne: 8 GB
Vekt: 1,4 kilogram (kun nettbrett: 720 gram)
Operativsystem: Windows 8.1

Pris: Omtrent 10 500 kroner

Den lille godsaken som skal under lupen hos oss i dag heter Asus Transformer Book T300 Chi, og siden den har et så langt navn kommer vi bare til å kalle den Chi, som vi føler godt kan fungere som et slags kjælenavn. For kjele med den var nok akkurat det vi hadde lyst til å gjøre der vi så den for første gang låst inn i et glassmonter på fjorårets Computex-messe.

Den gang slapp vi dessverre ikke til med lankene, men i dag er Chi vår, og i den anledning har vi også invitert med oss et knippe konkurrerende datamaskiner, måleprogrammer og et ikke fullt så lekent, men heller kritisk øye. For svært mange måneder etter at asiatene først fikk kjøpe seg en Chi, har ikke markedet her hjemme stått stille akkurat. 

En rekke tynne bærbare maskiner har nemlig funnet veien til oss den siste tiden, og om du ikke er helt bestemt på at du vil ha en erstatter for både nettbrettet OG datamaskinen din, er utvalget bedre enn noen gang. 

Det er alltids kjekt å kunne droppe tastaturet, men batteritiden er langt, langt bedre hos dedikerte nettbrett.
Det er alltids kjekt å kunne droppe tastaturet, men batteritiden er langt, langt bedre hos dedikerte nettbrett. Foto: Vegar Jansen, Tek.no

Lenovo er på plass med sin fleksible Yoga 3 Pro med skjerm du kan bøye 360 grader, Apple har lansert sin tynne og lette MacBook for å komplimentere deres Air om denne ikke skulle falle i smak, og selv Asus’ UX305 bør tas en titt på – selv om skjermene her sitter godt festet til basen i alle modellene.

Vel, ikke at skjermen på Chi ikke sitter greit den heller, da. Kraftige magneter holder den ganske godt på plass inntil du tar grep om skjermen og drar den mot deg, men ikke snu maskinen på hodet og rist – det kan ende svært dårlig om underlaget ikke er hoppeslott eller dobbel kontinentalseng. Plutselig kan du nemlig stå igjen med et svært dyrt trådløst blåtanntastatur i nevene, og intet annet.

Med en hybrid får du noe ekstra, men gir avkall på noe annet. Hos Chi får du muligheten til å hekte av skjermen og bruke den som et nettbrett, eller nærmest som en ekstern skjerm, mens du for eksempel må gi avkall på USB-porter både i flertall og i full størrelse. Her må adaptere til for hver minste ting du vil koble til maskinen, blant annet gjelder dette også for HDMI-utgangen som er av micro-varianten. Asus er normalt flinke til å inkludere adaptere, noe de også har gjort denne gangen med en micro-USB til USB-adapter i det minste, men denne fikk vi aldri til å fungere. Verken mus, tastatur eller våre to forsøks-minnepinner responderte gjennom adapteret. 

Om en ser bort fra det ganske begredelig portutvalget, som ikke skyldes tykkelsen på snaue 1,7 centimeter, men heller at maskinvaren sitter i den langt tynnere «nettbrettdelen», eller skjermen, er Chi på mange måter en fullverdig bærbar datamaskin. På neste side skal vi se nærmere på ytelsen dens opp mot konkurrentene, og på siste side ser vi på hvordan maskinen oppleves under bruk.

neste side kan du lese om ytelsen til maskinen, eller du kan gå rett til side 3 for å lese resten av testen og konklusjonen »

I Asus Transformer Book T300 Chi sitter nå en to-kjernet Intel Core M-5Y71-prosessor klokket til 1,4 GHz. Core M er en svært energieffektiv variant av den nye Broadwell-arkitekturen til Intel som trekker svært lite strøm og som til gjengjeld kan kjøles passivt, altså helt uten vifter. Dette gjør imidlertid sitt til at ytelsen ikke er spesielt mye å skryte av, som vi skal se av grafene under.  

I videokonverteringsprogrammet «Handbrake» satte vi nemlig i gang konvertering av en filmsnutt på omtrent én time. Dette er en ganske hard oppgave for en prosessor, og selv om det plasseringsmessig kan virke som Chi ikke ligger så dårlig an, kan vi jo minne om at en 13-tommers MacBook til omtrent samme prisen fullfører oppgaven på kun 15 minutter.

Når det kommer til grafikkytelse har maskinens integrerte grafikkløsning, Intel HD 5300, ikke mye å stille opp med. I det mange år gamle Far Cry 2 oppnår vi aldri en jevn bildeflyt, selv ikke på lave oppløsninger. Selve grafikkløsningen skal ha fått seg en oppjustering fra HD 4000-generasjonen, men vi tror skiftet til energieffektive Core-M-prosessor fra Core I-prosessorene –hvor ytelsen omtrent er negativ proposjonal med varmeutviklingen – må ta sin del av støyten for den labre ytelsen.

Nå er det likevel ikke for å spille du skaffer deg en Chi, så annet enn å være lite overraskende er spillytelsen ikke noe vi legger mye vekt på når vi skal avsi dommen over maskinen på neste side

Med en maksimal lysstyrke på 325 nits er det ingen sak å bruke Chi i godt opplyste omgivelser som kontorer eller ved store vinduer. Fordi skjermen er blank må imidlertid lysstyrken kjøres helt til topps for at du skal unngå reflekser i skjermen, så forskjellen ned til Asus’ UX305 er således ikke like stor som en skulle tro da denne maskinen har en matt refleksfri skjerm. Den beste lysstyrken, og skjermen for den saks skyld, har imidlertid Apples MacBook.

Vi lurte på hvor mye kraft en 1,4 centimeter tykk maskin kunne lagre på batteriet og fikk svaret ved å kjøre en testvideo i løkke helt til den tok kvelden. Det tok fire timer før skjermen ble sort, noe som ikke er særlig imponerende, spesielt om vi sammenligner med ultrabærbare på 13 tommer, og milevis bak dedikerte nettbrett. Nå er det kanskje ikke filmtitting du vil bruke Chi aller mest til, men selv ved moderat bruk til for eksempel Internettsurfing eller tekstbehandling finnes det langt bedre alternativer der ute om batteritid er et kritisk område for deg. Vi ville ikke satset pengene våre på at Chi klarer en full arbeidsdag på batteriet.

Den 128 gigabyte og 1,8 tommer store SSD-enheten er ikke av de aller raskeste vi har målt. Skrivehastigheten lander på 370 MB/s, altså noe under par, mens lesehastigheten strekker seg til 491 MB/s. I praksis oppleves SSD-en som responsiv nok og maskinen bruker ikke mange sekundene på verken å starte programmer eller fyre opp Windows. Du har omtrent 84 gigabyte tilgjengelig til lagring av dine filer etter at Windows-installasjonen og gjenopprettingspartisjonen har lånt sin andel av diskplassen.

Ettersom Chi er helt vifteløs er den også helt lydløs. Det går bra siden prosessoren senker arbeidstempoet etter hvert som temperaturen øker. Ved svært høy belastning, i vårt tilfelle videokonvertering, måler vi temperaturer på 41 celsius i topplokket. Temperaturen er omtrent som forventet, men du legger nok bedre merke til at det varmer litt fra maskinen siden du holder den mer i hånden enn andre bærbare. Legg merke til at Chi – fordi den er en hybrid og altså har all maskinvaren i «lokket» – ikke utvikler varme i tastaturdelen, som du ofte hviler på fanget ditt. Det er ofte å foretrekke. 

Pent design...

Asus kjører på med nok et lekkert design, det er det ingen tvil om. Den dype blåtonen i det anodiserte aluminiumet som omkranser både skjerm og tastatur er veldig elegant. Videre har Asus spart på detaljene, så annet enn Asus-logoen i krom og de lekre diamantslipte kantene, også i krom, får øyet konsentere seg om det viktigste, det som foregår på skjermen. Tastaturet i sort går godt overens med resten av designet. 

...som har måtte svelget sine kameler

Rent konstruksjonsmessig har vi likevel en god del ting å sette fingeren vår på. For det første er maskinen svært baktung, noe som er naturlig ettersom all maskinvare sitter i skjermdelen. For det andre er skjermrammen ganske tykk, spesielt på de to kortsidene. Det skal likevel sies at sistnevnte kan være en fordel når du bruker maskinen som et nettbrett, ettersom du får mer å holde i. 

Vi tar straks for oss tastaturet, men før vi kommer så langt må vi nevne ett stort problem med dette. Det er trådløst. Det høres kanskje forlokkende ut, men det dette faktisk betyr for deg er at du må lade de to delene hver for seg, ettersom det ikke er noen forbindelse mellom skjermdelen og tastaturet annet enn festemekanismen. Dermed må du ikke bare passe på at nettbrettdelen har nok strøm, men også holde godt øye med batteriindikatoren på tastaturet, som må lades gjennom en micro-USB-port, til forskjell fra nettbrettdelen. Nå har vi ikke akkurat slitt med batterikapasiteten for det trådløse blåtann-tastaturet under testperioden, men i en tid hvor stadig flere enheter til slutt blir liggende ubrukt fordi det blir et ork å stadig holde dem med strøm er dette noe å tenke over. I dette tilfellet snakker vi også om at du potensielt bør bære med deg to ulike ladere sammen med Chi.

Siste punkt vi ønsker å opplyse om, igjen, er skjermhengslen. Denne er helmagnetisk, slik at om du bærer med deg maskinen uten å lukke den, for eksempel etter tastaturdelen på vei til et møte, pass på så ikke vinklen blir for skrå. Plutselig mister magnetene, til tross for at de er ganske kraftige, taket og den verdifulle skjermdelen tipper i bakken. Du kan med andre ord ikke behandle denne hybriden som en tradisjonell bærbar PC.

Tastatur

Foto: Vegar Jansen, Tek.no

Normalt hos hybrid-PC-er er tastaturet litt så-som-så ettersom produsenten regner med at du heller vil bruke berøringsskjermen og ikke akkurat skal forfatte en bok på det. Tastaturet på Chi er imidlertid, til vår lille overraskelse, helt supert.

Tastene har godt med vandring og er langt bedre å skrive på enn for eksempel de paddeflate MacBook-tastene. Vi vil ikke helt sidestille det med referansetastaturet vårt, som for tiden tilhører MacBok Pro, men hver tast responderer lynraskt og er lett på fot. Selv den raske og kontante klimpringen de lager liker vi. Lyden liksom understreker at på dette tastaturet foregår det akkurat nå tekstproduksjon i et skikkelig tempo og på en fornøyelig måte.

Ettersom tastaturet ikke deler noen fysisk forbindelse med skjermen hvor all maskinvaren sitter, tar det omtrent 3 - 4 sekunder før det begynner å oppfatte at du skriver på det om du har hatt en liten pause fra det. Det sparer vel kanskje litt energi, men det å måtte vekke tastaturet fra dvale ved å hamre ti ganger på en tast og ikke vite helt når tastaturet begynner å oppfatte hva du skriver er lite intuitivt. Vi savner dessuten belysningen bak tastene, som vi har blitt vant med fra andre bærbare nå og vel forventer skal være standard når vi kjøper en ny maskin.

Pekeplate 

Tastaturet trenger ikke være tilkoblet for at du kan bruke det. Det går likevel i dvalemodus ganske raskt, og da må du bruke noen sekunder hver gang på å vekke det før du kan skrive igjen.
Tastaturet trenger ikke være tilkoblet for at du kan bruke det. Det går likevel i dvalemodus ganske raskt, og da må du bruke noen sekunder hver gang på å vekke det før du kan skrive igjen. Foto: Anders Brattensborg Smedsrud, Tek.no

Når vi beveger oss nedover mot pekeplaten mister vi godfølelsen de gode tastene ga oss. Vi har akkurat testet en ny MacBook fra Apple, og som alltid hadde den en helt fantastisk behagelig og presis styreflate. Det samme kan på ingen måte sies om den Chi byr på.

For det første er den liten. Veldig liten. Berøringsflaten er avlang, og før vi vet ordet av det (eller rettere sagt fått beveget pekeren dit vi ønsker) sporer fingeren vår av det begrensede berøringsområdet slik at pekeren blir stående bom stille. Dermed kan vi enten øke hastigheten dens, noe som vil redusere presisjonen kraftig, eller vende oss til å gjøre «løkkebevegelser» med fingeren. Nå er ikke dette et massivt problem, men en irritasjonsfaktor er det uten tvil og du slipper unna den på andre bærbare. 

Nå kan Asus alltids kontre med at hybriden deres har en fabelaktig berøringsskjerm som det er meningen at du skal bruke, og nettopp dette kommer vi inn på nå.

Skjerm

Berøringsskjermen er nemlig mer presis enn pekeplaten, og flerfingerbevegelser går langt mykere for seg her. Likevel er ikke berøringsskjermen like responsiv som vi skulle ønske, og synderen tror vi heter Core M. Det virker på mange måter som om prosessoren ikke er kraftig nok til å ha flere nettsider oppe samtidig som vi panorere eller rulle opp eller ned i dem.

Bildemessig er Chi-skjermen er en aldri så liten bombe, hvor sterke farger smeller mot deg. Oppløsningen er også høy med sine 2560 x 1440 punkter, og lysstyrken er god. Panelet er av typen IPS, noe som taler for bedre gjengivelse av skjerminnholdet selv når du ikke sitter rett foran skjermen. Fordi skjermen er blank, som alle andre berøringsskjermer, hjemsøkes den imidlertid av reflekser. For å holde disse på armlengdes avstand må du belage deg på å skyve lysstyrken helt til topps mesteparten av tiden du bruker maskinen, noe som selvsagt går ut over batteribrukstiden. 

Vi ser tydelig at skjermen er kantbelyst, ettersom den har lyslekkasjer i bunnen av skjermen. Dette kan være plagsomt om du ser film med mørke scener for eksempel. 

Merk at selv om skjermen på Chi er flott og høyoppløst, kan du spare omtrent 3500 kroner på varianten med Full HD-skjerm (og halvparten av minnet riktig nok). Det er ikke gitt at du merker særlig forskjell på oppløsningen 2560 x 1440 og 1920 x 1080 på en liten 12,5 tommers skjerm. Sistnevnte oppløsning betyr også noe bedre batteritid ettersom skjermbrikken ikke trenger å jobbe like hardt her for å tegne bilder på skjermen.

Porter til besvær

Du kan kjøpe et beskyttelsesetui i imitert skinn. Det ser svært så lekkert ut, men er strengt talt ikke nødvendig. Maskinen er pen nok slik den er, og om den skulle falle i bakken blir dempingen minimal.
Du kan kjøpe et beskyttelsesetui i imitert skinn. Det ser svært så lekkert ut, men er strengt talt ikke nødvendig. Maskinen er pen nok slik den er, og om den skulle falle i bakken blir dempingen minimal. Foto: Anders Brattensborg Smedsrud, Tek.no

Vi håper du liker adaptere og små kronglete porter. Chi har nemlig bare én port i full størrelse, og det er 3,5mm til hodetelefoner. De øvrige portene, som er en micro-HDMI, en micro-USB 3.0-port og en microSD-kortleser er det du ellers har for hånden. Et formildende element er at Asus har inkludert et micro-USB til USB-adapter.

I tillegg kommer en micro-USB-port for opplading av tastaturet som kun fungerer til dette formålet.

Om du stadig kobler utstyr som kamera, USB-minnepinner eller eksterne harddisker til maskinen din bør du heller vurdere Microsofts Surface 3 Pro om du er i markedet for en hybrid. Denne har nemlig en USB-port i full størrelse.

Konklusjon

Utseendet var det som ført stjal oppmerksomheten vår, og maskinen har ligget i tankene våre i omtrent et år siden vi først så den på fjorårets Computex-messe. Nå som vi endelig har fått den i hende og prøvd den må vi ærlig innrømme at vi er litt skuffet. Chi er ikke en dårlig maskin, men X-faktoren det så ut til at den ville ha, mangler.

Foto: Vegar Jansen, Tek.no

En del løsninger slår oss også som lite praktiske, slik som null porter i full størrelse, nødvendigheten av å lade tastaturet for seg, det at det er umulig å åpne skjermen på Chi uten å bruke to hender og den stadig overhengende trusselen om at magnetene – som holder skjermen og tastaturet sammen – kan slippe og sende skjermen i bakken om du er uforsiktig når du bærer den med deg åpen.

Tastauret er godt når du først har fått vekket det fra dvale, men pekeplaten virker å henge litt etter og er for liten rent fysisk til å være produktiv på. 

Skjermen er høyoppløst og fargene spraker, men regn med å måtte bruke den med maksimal lysstyrke ofte for å jage vekk reflekser i det blanke panelet.

Maskinen er dyr. Vi føler ikke vi får verken god nok ytelse eller batteritid til å forsvare prisen, og om du glimter bort på Microsofts Surface Pro 3 får du både bedre prosessor, en USB-kontakt i full størrelse, langt bedre batteritid og belyst tastatur for en litt penere sum. 

Om du ikke virkelig trenger en hybrid hvor du altså har en bærbar PC og et nettbrett i ett, kan du få en bedre opplevelse ved å kjøpe disse produktene hver for seg. Dedikerte nettbrett har nemlig langt råere batteritid enn Chi, og dedikerte bærbare PC-er har langt flere og smartere tilkoblingsmuligheter, uten de særegne ulempene som nevnt over her. Du må jo uansett lade tastatur og nettbrettdel for seg med Chi, så mindre lading av enheter blir det ikke.

Eventuelt kan du også vurdere Lenovos Yoga 3 Pro. Her sitter tastaturet fast, men det kan dreies 360 grader rundt slik at det skjules bak skjermen om du vil bruke maskinen som et nettbrett. 

Du finner alle våre tester av bærbare PC-er på denne siden »

Gå til side

Norges beste mobilabonnement

Sommer 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Sponz 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen