Med kompatible modeller kan du lage mesh-nettverk med helt vanlige Asus-rutere. Vi har testet med to rutere av modellen AC86U.

Test Asus AIMesh

Med kompatible modeller kan du lage mesh-nettverk med helt vanlige Asus-rutere. Vi har testet med to rutere av modellen AC86U. (Foto: Stein Jarle Olsen, Tek.no)

Asus lager mesh slik det skulle ha vært gjort fra starten

Men spesielt smart er systemet dessverre ikke.

Annonsør­innhold
Les hele saken »

Mesh-nettverk har blitt et visst buzz-ord i nettverkskretser, og det er ikke uten grunn. Har du et stort eller kronglete hus, er det usannsynlig at bare én ruter kan klare å dekke hele arealet, gjerne over flere etasjer, med tilfredsstillende signaler. 

Mesh-nettverk løser dette ved at du plasserer ut flere enheter spredt utover i huset, og så jobber de sammen (enten trådløst eller med kabel) for å gi deg wifi-signaler som dekker mye større arealer enn enkeltruteren klarer. 

Frem til nå har du stort sett vært avhengige av ferdige mesh-sett med to eller tre enheter, men Asus har nå lansert en funksjon de kaller AIMesh, hvor du kan koble sammen to eller flere av selskapets rutere for å lage mesh-nettverk. Styringen av enhetene krever dog en viss maskinvarekraft, og det gjør at det bare er utvalgte rutere som har støtte for funksjonen. 

Fra 1300 kroner per enhet 

Rutere som støtter AIMesh

ROG Rapture GT-AC5300, RT-AC5300, RT-AC3100, RT-AC88U, RT-AC2900, RT-AC86U, RT-AC68U, RT-AC1900P, RT-AC68P, RT-AC1900/-U, RT-AC68W, RT-AC68R, RT-AC68UF, RT-AC68RW

Kilde: Asus

Den billigste ruteren med AIMesh-støtte er i skrivende stund Asus AC68U til drøye 1300 kroner. Det betyr at du kan sette opp et topunktssystem for 2600 kroner, men mer sannsynlig er kanskje at du allerede har en kompatibel Asus-ruter og kan tenke deg å utvide med en til. Da blir innstegsprisen veldig overkommelig. 

For denne testen sendte Asus oss rutere av modellen AC86U, som i skrivende stund koster rundt 2000 kroner på nett. Dette en såkalt AC2900-ruter, mens AC68U er en AC1900-ruter. Det betyr at rent teoretisk har 86U en teoretisk total båndbredde som er 1000 Mbit høyere enn den noe billigere AC68U. 

Oppsettet er svært enkelt, og kan enten gjøres via Asus' ruterapp eller via router.asus.com. Vi valgte sistnevnte, siden appen tilsynelatende ikke var i stand til å gjenkjenne ruteren på første forsøk. Vi ser også for oss at eldre Asus-rutere kan by på større problemer, blant annet fordi de har funksjonslister som skiller seg fra nyere rutere som jo AC86U er. 

Enkelt oppsett 

Én fordel ved å bruke tradisjonelle rutere til dette, er åpenbart at du får flere muligheter når det gjelder tilkoblinger. Foto: Stein Jarle Olsen, Tek.no

Ved tilkobling til nettverket for første gang, spretter det opp et vindu som starter konfigurasjonen. Om du ikke vil gjøre annet enn å velge nettverksnavn og -passord, er dette svært raskt unnagjort (selv om det er litt underlig at Asus ikke ber deg bekrefte nettverkspassordet ved å skrive det inn en gang til. Vær derfor sikker på at du skriver det riktig første gang).

Ruteren kommer konfigurert fra fabrikken slik at den slår sammen 2,4- og 5 GHz-båndene i ett og samme nettverksnavn (gjerne kalt Smart Connect eller liknende), og så velger ruteren hvilket bånd den kobler deg til basert på signalstyrken. Her kan du imidlertid velge, noe som ikke er så vanlig på mesh-løsninger. 

Tilkobling av meshpunktet, altså ruter nummer to, gjøres rett og slett ved at du skrur på den nye ruteren, velger «søk etter meshpunkt» og venter i et par minutter på at webgrensesnittet gjør ferdig konfigurasjonen. Veldig enkelt. I motsetning til hva vi har opplevd med mange av meshsettene vi har testet, gir imidlertid ikke Asus-portalen deg noe hjelp til å plassere meshpunktet på en optimal måte, så her må du rett og slett prøve deg litt frem.

AIMesh-oppsettet er så enkelt som søk, finn og vent. Foto: Stein Jarle Olsen, Tek.no

Kraftigere enn vi er vante med 

Mulighetene i Asus' konfigurasjonsløsning er mange. Du kan for eksempel sette kriterier for når ruterne skal dytte klientene over fra 2,4 Ghz til 5 Ghz og omvendt.

I løpet av testen viste det seg kjapt at vår vanlige plassering av meshnoden på kjøkkenet var uheldig. Den var altfor tett på hovedruteren, som igjen er mye kraftigere enn de små meshruterne vi vanligvis tester. Resultatet var at meshpunktet endte opp med å spise opp tilkoblingen til klientene i store deler av leiligheten, noe som ga lavere hastigheter enn å koble seg direkte til hovedruteren. 

Det skal sies at testleiligheten nok er akkurat i minste laget til en krevende mesh-test, ettersom den potensielt kan dekkes greit med en god enkeltruter. Det er likevel flust av potensielle wifi-dødsoner her, blant annet på badet (modulbad med stålvegger) og spesielt i den betongkledte boden innenfor soverommet, hvor wifi-signaler sjelden slipper inn.

Imponerende nok endte vi opp med å plassere meshnoden i den nevnte boden, ettersom ruteren ikke hadde noe problem med å dytte flere hundre megabit inn dit. På den måten kunne vi sannsynligvis dekket minst to-tre ganger så stort areal som leilighetens snaue 80 kvadrat uten problemer. 

Lynkjapp med én, ikke like imponerende med to

La oss se på målingene. Først én versus to rutere. For denne testen har vi for øvrig lagt til to målepunkter som vi vanligvis ikke måler – ett punkt ute i oppgangen, forbi heissjakten (altså cirka fire meter fra leilighetsdøren) og ett punkt i oppgangen i etasjen over, med etasjeskille i betong mellom. 

Testleiligheten vår. 1 og 2 er den vanlige plasseringen av mesh-nodene, mens vi i denne testen endte opp med å plassere den andre mesh-noden i boden (punkt 7). Resten er punktene vi tester fra. I denne testen har vi også testet ute i oppgangen og i etasjen over. Foto: Stein Jarle Olsen, Tek.no

Som vi ser er det ikke tapsfritt å gå over til signalet fra meshnoden, men det forventet vi kanskje heller ikke. Asus setter ikke av en 5 GHz-kanal til å ta seg av den såkalte backhaul-trafikken, men velger i stedet det båndet som egner seg best akkurat der og da – det samme som for eksempel Linksys Velop gjør.

Det skal imidlertid sies at AIMesh støtter kablet tilkobling mellom nodene (ut fra LAN-porten på hovednoden og inn i WAN-porten på meshnoden/-e), og det vil høyst sannsynlig gjøre tapet minimalt.  

Her viser imidlertid en liten svakhet ved Asus' AIMesh-løsning seg. Den er rett og slett ikke veldig smart. Optimalt sett bør nemlig kontrolleren ta den tilgjengelige båndbredden med i betraktningen når den velger hvilken node du skal være tilkoblet, men her er det kun signalstyrken som gjelder.

Det betyr at du i mange tilfeller blir tvunget over på meshnoden der det vil være langt mer fordelaktig rent båndbreddemessig å beholde tilkoblingen til den originale ruteren – et problem vi også har sett på flere andre meshløsninger. 

Imponerende er det imidlertid at de to ruterne til sammen klarer å dytte et signal helt til etasjen over, altså gjennom stål, flere betongvegger og et etasjeskille i betong.

I overetasjen kunne vi se Netflix i full HD-kvalitet uten problemer. Gets web-TV brukte lenger tid på å skalere opp til maks oppløsning, men etter det fungerte også det prikkfritt. Ookla Speedtest ga også beskjed om bare 4 ms ping, så det oppsto heller ikke voldsomt med forsinkelse på veien.

La oss så se på AIMesh mot vanlige mesh-sett. 

Som vi ser er det jevnt over gode hastigheter å få fra Asus-løsningen, og det er kun Netgear Orbi som i noen grad kan konkurrere. Det skal sies at det begynner å bli lenge siden vi testet Orbi nå, og det er godt mulig det har skjedd forbedringer i programvaren der også siden sist.

I stua, med optimal avstand fra ruteren, banker den kraftige Asus-ruteren de øvrige mesh-løsningene, mens det jevner seg mer ut når vi beveger oss utover i leiligheten. AIMesh er imidlertid helt i toppsjiktet hele veien, og det er derfor grunn til å tro at dette vil kunne være en svært god løsning for selv store hus. Asus-ruterne har som nevnt tidligere åpenbart bedre rekkevidde hver for seg enn én enkelt mesh-node fra de aller fleste andre settene har. 

AIMesh-løsningen gir deg akkurat de samme funksjonene som du ville hatt på en helt vanlig Asus-ruter. Foto: Stein Jarle Olsen, Tek.no

Et annet potensielt pluss med AIMesh-løsningen er også at du beholder alle de avanserte ruterfunksjonene du har vært vante med å ha. De fleste øvrige mesh-variantene har prioritert enkelhet og brukervennlighet, men om du er en litt mer avansert bruker er nok definitivt dette å foretrekke. Du får også både flere ethernet-porter å ta av, i tillegg til andre tilkoblinger som for eksempel USB, som gjør at du kan koble til en nettverksdisk. 

Asus anbefaler naturlig nok at du setter den funksjonsmessig mest avanserte ruteren som hovedruter, og vi synes de har klart å lage et system som både er svært enkelt å sette opp, men likevel bevarer de avanserte funksjonene for dem som ønsker det. Helt på Google Wifi-nivå er det likevel ikke. 

Vi må for øvrig si at stabiliteten har vært helt på topp i testperioden, og vi har aldri opplevd noen problemer med «sticky client» eller liknende. Det fungerer også betraktelig bedre enn mesh-forlengeren fra Netgear vi testet nylig. 

Konklusjon 

Alt i alt synes vi Asus er på sporet av noe meget interessant med AIMesh, og hvis forbedringer i programvaren kan gjøre at båndbredden bevares litt bedre utover i nettverkstopologien vil vi være enda mer positivt innstilt.

Har du en AIMesh-kompatibel ruter i dag og vil ha mesh-nettverk, er dette åpenbart den mest prisgunstige løsningen. Vi synes imidlertid systemet fungerer så godt allerede i dag at også andre bør vurdere det, men det er spesielt to ting du bør tenke på. 

Asus' AIMesh virker å fungere rimelig godt. Nå håper vi bare de optimaliserer programvaren litt mer. Foto: Stein Jarle Olsen, Tek.no

1. Først og fremst er dette rutere som ikke egner seg like godt til å stå fremme sammenliknet med pene små mesh-noder fra andre produsenter. Dette er svarte bokser med blinkende lys og synlige antenner, slik vi har kjent rutere i mange år. 

2. Du bør ha anledning til å eksperimentere litt med plasseringen om du skal ha mest mulig ut av AIMesh, i alle fall om du ikke har mulighet til å koble ruterne sammen med kabel. AIMesh er per dags dato ikke smart nok til å velge meshnode basert på den tilgjengelige båndbredden, kun etter signalstyrke, og det gjør at det er enda viktigere å plassere dem riktig. 

Samtidig: Forskjellen på 200 og 400 Mbit/sek i praktisk bruk er ytterst minimal, så sistnevnte punkt er nok mer en teoretisk øvelse for oss som ser på nettverk på måten vi gjør. Og rekkevidden i disse ruterne er dessuten så god at det er godt mulig du kan klare deg kun med én. 

Norges beste mobilabonnement

Sommer 2018

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Komplett MedioFlex+ 6GB


Jeg bruker mye data:

Chili Fri Data


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen