Test AMD Ryzen 9 3900X og Ryzen 7 3700X

  (Foto: Vegar Jansen, Tek.no)

Ryzen 3000-serien er en skikkelig oppgradering


Drøye to år er gått siden AMDs første Ryzen-prosessorer slo ned som en liten bombe i det Intel-dominerte CPU-markedet.

Da så rivalen seg nødt til å øke utviklingstakten, og over de to siste årene har vel Intel brukt nesten alle triksene i boka for å beholde lederposisjonen.

Vinnerne i dette kappløpet har utvilsomt vært forbrukerne. For i dag får vi CPU-er som yter langt bedre enn for eksempel den tre år gamle «ekstremprosessoren» Intel Core i7-6950X – og det til langt hyggeligere pris.

Vi tør påstå at utviklingen ikke hadde gått like raskt uten at AMD hadde kommet inn som en faktisk utfordrer i markedet, og nå er det altså klart for nok et prosessorslipp fra den kanten. Denne gangen er det 3000-serien, også kjent som 3. generasjon Ryzen og under kodenavnet Matisse.

Enda flere kjerner

Mens det ikke var all verdens forskjell mellom første og andre generasjon Ryzen-prosessorer, har ikke AMD spart på kruttet når de nå ruller ut 3000-serien. Det maksimale antallet kjerner er doblet – flaggskipet Ryzen 9 3950X har hele seksten prosessorkjerner. Men akkurat denne prosessoren slippes ikke før etter sommeren.

I skrivende stund er det derfor den tolvkjernede Ryzen 9 3900X som er toppmodellen, og med en prislapp på omtrent seks tusen kroner er den en naturlig konkurrent til Intels åttekjernede Core i9-9900K.

Ryzen 9 3900X er også en av de to prosessorene som har blitt testet hos oss denne uka. Den andre er Ryzen 7 3700X, som er mer tradisjonell med sine åtte kjerner. Disse prosessorene har også SMT (simultaneous multithreading) som betyr mulighet for å kjøre respektive 24 og 16 prosesstråder.

Ryzen 7 3700X er på sett og vis en strømgjerrig arvtager til Ryzen 7 2700X, mens den heftigere Ryzen 9 3900X er et nytt segment for AMDs Ryzen-serie – tidligere har de med behov for flere kjerner blitt henvist til selskapets Threadripper-prosessorer.

Så med Ryzen 3000 konkurrerer AMD strengt tatt både med Intel og seg selv.

I tabellen under har vi listet de nye Ryzen-prosessorene og et utvalg forgjengere og konkurrenter.

Modellnavn  

Kjerner/
Tråder

Base-hastighet Turbo-hastighet Cache (L2+L3) TDP Offisiell minnehastighet Omtrentlig pris
Ryzen 3000-serien              
Ryzen 9 3950X 16/32 3,5 GHz 4,7 GHz 8+64 MB 105W 3200 MHz 750 $
Ryzen 9 3900X 12/24 3,8 GHz 4,6 GHz 6+64 MB 105W 3200 MHz 6000 kr
Ryzen 7 3800X 8/16 3,9 GHz 4,5 GHz 4+32 MB 105W 3200 MHz 4700 kr
Ryzen 7 3700X 8/16 3,6 GHz 4,4 GHz 4+32 MB 65W 3200 MHz 3900 kr
Ryzen 5 3600X 6/12 3,8 GHz 4,4 GHz 3+32 MB 95W 3200 MHz 2900 kr
Ryzen 5 3600 6/12 3,6 GHz 4,2 GHz 3+32 MB 65W 3200 MHz 2350 kr
Ryzen 2000-serien (utvalg)
             
Ryzen 7 2700X 8/16 3,7 GHz 4,3 GHz 4+16 MB 105W 2933 MHz 3500 kr
Ryzen 5 2600X 6/12 3,6 GHz 4,2 GHz 3+16 MB 95W 2933 MHz 2100 kr
Ryzen 1000-serien (utvalg)              
Ryzen 7 1800X 8/16 3,6 GHz 4,1 GHz 4+16 MB 95W 2666 MHz 3200 kr
Ryzen 5 1600X 6/12 3,6 GHz 4,1 GHz 3+16 MB 95W 2666 MHz 2100 kr
Konkurrenter (utvalg)              
Core i9-9900K 8/16 3,6 GHz 5,0 GHz 2+16 MB 95W 2666 MHz 5400 kr
Core i7-9700K 8/8 3,6 GHz 4,9 GHz 2+12 MB 95W 2666 MHz 4200 kr
Core i7-8700K 6/12 3,7 GHz 4,7 GHz 1,5+12 MB 95W 2666 MHz 4100 kr
Threadripper 1950X 16/32 3,4 GHz 4,0 GHz 8+32 MB 180W 2666 MHz 6000 kr

Mindre og nyere innmat

Det er mer enn bare antall kjerner og hastigheter som skiller Ryzen 3000 fra de eldre generasjonene. Den nye arkitekturen Zen 2 er en skikkelig oppgradering som i hovedsak kan kokes ned til bedre enkeltkjernet ytelse – et punkt der konkurrenten Intel tradisjonelt har hatt et tydelig overtak.

AMD har også hevet den offisielle maksimale minnehastigheten til 3200 MHz.

De to øverste brikkene er kalles CCD-er og er lagd med 7 nanometers prosess, mens I/O-brikken under er bygd på 12 nanometer. Foto: AMD

De nye prosessorene er lagd med 7 nanometers prosess, mot 12 nanometer for den forrige generasjonen. Men akkurat som hos Intels 10. generasjon Core på 10 nanometer, er ikke hele prosessoren snekret sammen i samme skala.

For Ryzen 3000-prosessorene er i praksis en SoC – eller «System On a Chip». De består av to eller tre forskjellige brikker, eller «chiplets», som AMD liker å kalle dem: CPU-en har én slik brikke kalt IOD (I/O Die), samt en eller to brikker kjent som CCD (Core Chiplet Die).

Det er CCD-en som huser prosessorkjernene, og dette er derfor delen AMD har konsentrert seg om å få ned i 7 nanometers størrelse – de gjør jo tross alt den tyngre delen av jobben. Andre oppgaver er overlatt til den nevnte I/O-brikken som er lagd på de mer velkjente 12 nanometer.

Denne strategien benyttes for å få en høyere andel fungerende brikker lagd på den nye 7-nanometersprosessen. Hver CCD har for øvrig åtte kjerner med hele 32 MB cache på deling. Ryzen 9-prosessorene har derfor to slike CCD-er, mens Ryzen 7 og 5 har én.

Alle de nye prosessorene kommer også med en anstendig kjøler inkludert. For R9- og R7-prosessorene er dette Wraith Prism, som var ny med Ryzen 2000-serien.

Wraith Prism sørger for lys og farger. Foto: Vegar Jansen, Tek.no

Tidsånden tro er denne utstyrt med diverse LED-er både rundt og inni vifta. Med et kompatibelt hovedkort kan du også sette opp farger og slikt selv.

Nytt brikkesett, men samme sokkel

I forbindelse med utrullingen av 3000-serien slipper også AMD et nytt brikkesett, ikke overraskende kalt X570. Det store salgspunktet her er uten tvil at hovedkortene med dette brikkesettet har fjerde generasjon av PCI Express, altså PCIe 4.0. Dette dobler båndbredden til slikt som grafikkort og SSD-er med PCIe-grensesnitt.

Hvorvidt PCIe 4.0 strengt tatt er nødvendig er et annet spørsmål – i skrivende stund eksisterer det kun et par grafikkort for hjemmemarkedet med dette grensesnittet, og all den båndbredden er heller ikke nødvendig for vanlig bruk per i dag.

Da kan det være mer å hente for dere som liker heftige SSD-hastigheter.

Takket være AM4-sokkelen passer de nye prosessorene også i en rekke eldre hovedkort. Foto: Vegar Jansen, Tek.no

Men har du en Ryzen-rigg fra før, trenger du ikke nødvendigvis å bla opp for et nytt hovedkort. Prosessorene i 3000-serien benytter seg nemlig av den samme AM4-sokkelen som forgjengerne, og mange av hovedkortene med tidligere brikkesett lar seg bruke med de nye CPU-ene.

Dette er dog gjerne avhengig av en BIOS-oppdatering. Du bør derfor sjekke hjemmesidene til de som har lagd hovedkortet ditt før du løper til butikken etter en ny prosessor. Og husk å oppdatere BIOS-en før du eventuelt bytter til en ny CPU.

Vi har selv testet bakoverkompatibiliteten med Ryzen 9 3900X på X470- og X370-brikkesettene gjennom Asus' Crosshair Hero-serie, og kan bekrefte at ytelsen holder seg på samme nivå som med et X570-brikkesett – vel å merke med vårt vanlige testoppsett.

Vi kan naturlig nok ikke borge for resultatet på andre hovedkort, men i prinsippet skal det altså fungere så lenge hovedkortprodusentene kommer med nye BIOS-er.

Hamler opp med Intel

Ryzen 9 3900X og Ryzen 7 3700X har blitt testet og sammenlignet med de fleste aktuelle plattformer. Grafer og resultater finner du over de kommende sidene.

  Foto: Vegar Jansen, Tek.no

Nykommerne har stort sett de samme styrkene som forrige generasjon Ryzen, men vi har fått ytterligere enkeltkjernet ytelse og raskere klokkefrekvenser. Når AMD i tillegg har fått på plass flere kjerner, er det slik at Ryzen 9 3900X kan sette på plass Intel-flaggskipet Core i9-9900K i en rekke tester.

Ryzen 7 3700X er naturlig nok ikke like sterk, men gjør uansett en meget fin figur. Når den får bruke alle sine krefter, er den ikke langt unna den nevnte Intel-prosessoren.

Fremdeles er det slik at Intel-plattformen stort sett har et hakk bedre ytelse under de fleste spill, men AMD gjør en god nok jobb til at det skal sterkt gjøres faktisk å merke forskjellen.

Noen store overklokkingsmuligheter er det dog ikke med 3000-serien. Dette kommer av at Precision Boost 2, som er navnet på turboen som automatisk «overklokker» prosessoren når det er mulighet for det, gjør en såpass god jobb at det ikke er noe stort poeng å overklokke manuelt.

Konklusjon

 

Ryzen 9 3900X og Ryzen 7 3700X er nok et solid skritt for AMD på veien til å fjerne Intels grep om prosessormarkedet. Vi har naturlig nok spesielt sansen for R9 3900X – som med fire ekstra kjerner nærmest overkjører Intels Core i9-9900K når den får bruke alle musklene.

At den i dag kommer inn på markedet til omtrent samme pris som nettopp Intels flaggskip, gjør at det ikke er noen tvil om hva AMD har siktet seg inn på.

I en nær framtid venter vi oss også dennes storebror i form av Ryzen 9 3950X.

Lillebror R7 3700X, med like mange kjerner og tråder som Core i9-9900K, er ikke like overbevisende. Men så ligger den da også i en annen prisklasse – og når vi begynner å sammenligne den med svakere Intel-prosessorer blir det naturligvis noe helt annet.

Det er tilsynelatende fremdeles litt å gå på akkurat når det kommer til spillytelse, men AMDs plattform gjør det bra nok til at vi egentlig ikke har noen reservasjoner mot å bruke disse prosessorene i en spillrigg.

 

At AMDs prosessorer heller ikke ser ut til å være like hardt rammet av sikkerhetshull som Intel, teller også positivt – selv om det skal sies til Intels forsvar at det vel ikke er noen som har lidd så veldig av dette. Uansett, ifølge AMD skal Ryzen 3000-serien ikke ha noen kjente svakheter. De som har blitt oppdaget, skal ha blitt fikset i maskinvaren.

Samtidig skal vi huske at Intels prosessorer også har fordelen av en integrert grafikkdel – så du ikke bruke et dedikert grafikkort. Men folk som kjøper prosessorer i denne klassen ønsker som regel et skikkelig grafikkort uansett.

At de nye AMD-prosessorene kommer med en kjøleløsning i esken, er et plusspoeng den andre veien. Men for å få maksimalt ut av prosessorene – i hvert fall i 3900Xs tilfelle – vil du helst ha en enda bedre kjøleløsning. Da sparer du også ørene.

Alt i alt har vi likevel ingen betenkeligheter med å anbefale et kjøp her – enten det er for en oppgradering eller for din første AMD-maskin.

Ytelse: prosessering

For testing av ren prosesseringskraft har vi tatt i bruk både syntetiske testprogrammer i form av AIDA64 og Cinebench, samt et par faktiske programmer: Handbrake og Blender.

Handbrake er et program som brukes til videokonvertering, mens Blender er en renderingsmotor.

Vi har også testet prosessorene med V-Ray Benchmark en stund nå.

For de andre testene nevner vi for ordens skyld at alle resultatene for Intel Core i7-6950X og Core i9-7900X er med Intel Turbo Boost Max Technology 3.0 påslått.

Vi kan også legge til at Intel Core i9-9900K, Core i7-8700K, i5-8600K og i3-8350K er testet uten «MultiCore Enhancement» (MCE) eller lignende teknologi. For dagens testobjekter har vi tillatt AMDs «naturlige» overklokk i form av Precision Boost 2, men uten noen form for «Overdrive».

En naturlig konkurrent til våre to nye prosessorer er for øvrig Intel Core i7-9700K. Denne har vi dessverre ikke hatt tilgjengelig, men vi lagde en «nestenversjon» ved å bruke storebror Core i9-9900K med avslått Hyper-threading – noe som kan gjøres i hovedkortets BIOS.

Noen 100 prosent match er det ikke snakk om, ettersom i9-en går 100 MHz høyere i turbomodus og har litt mer cache, men vi tror likevel at resultatene er ganske så nærme en ekte Core i7-9700K. Så nå vet du grunnen til at akkurat dette prosessornavnet ser litt spesielt ut i grafene våre.

Vi starter som vanlig med AIDA64 og en test som måler hvor god prosessoren er når det kommer til kryptering med AES (Advanced Encryption Standard).

Her vil både prosessorteknologi, SMT/Hyper-threading og flere kjerner være viktig.

*Altså ikke en Core i7-9700K, men nesten.

Ryzens flere «AES Units» og mange kjerner fører til at AMD dominerer i denne testen. Tolvkjernede Ryzen 9 3900X gjør en spesielt fin figur, og legger seg godt foran Threadripper 1920X – også utstyrt med tolv kjerner. Av Intels prosessorer er det fremdeles Core i9-7900X med ti kjerner som ligger best an på vår liste, med Core i9-9900K og i7-9700K rett bak.

Så tar vi Handbrake, og her har vi brukt den samme testprosedyren som vi kjenner fra våre tester av bærbare og stasjonære PC-er. En DVD-film på om lag en times varighet konverteres med standardinnstillingene ned til 650 MB.

Dette er ikke den nyeste versjonen av Handbrake, og belyser et viktig poeng – at ikke alle programmer er optimalisert for å til fulle kunne utnytte alle kjernene og trådene en prosessor har til rådighet. Så selv om mange kjerner er et poeng her, blir også en høy klokkefrekvens og ytelse per kjerne viktig.

At Ryzen 3000-serien er et løft får vi i hvert fall en god indikasjon på, hvor selv Ryzen 7 3700X sniker seg forbi Intels to år gamle «ekstremprosessor» Core i9-7900X hvis prislapp ligger på ti tusen kroner.

AMD-duoen klarer dog ikke å hamle opp med den nyere Core i9-9900K – med eller uten Hyper-threading – med sine høyere klokkehastigheter.

Cinebench er et annet program som har vært med oss en stund. Her er det rendering av et bilde som gjelder, og programmet gir oss muligheten til å måle ytelsen både med alt den har av krefter og med kun én enkelttrådet prosessorkjerne i drift.

Akkurat dette siste er jo et poeng ettersom det slett ikke er alle programmer eller operativsystemoppgaver som benytter seg av Hyper-threading eller alle tilgjengelige kjerner – det kan godt være at den helst kjører på én eller to fremfor fire, åtte eller seksten.

Med samtlige kjerner og tråder i sving får Ryzen 9 3900X virkelig vist hva den kan være god for, og går like greit rett til toppen på lista – der den 16-kjernede Threadripper 1950X har fått dominere så lenge.

Ryzen 7 3700X trives også i denne testen, og inntar plassen mellom Core i9-9900K og Core i9-7900X. Som vi ser er det et anstendig steg opp fra forrige generasjon Ryzen.

Ytelsen med én kjerne er også kraftig forbedret – her rykker Ryzen 3000 godt oppover på lista og lar seg bare slå av Intels toppmodeller fra 9. generasjon Core.

Cinebench har også kommet i en ny versjon. Her har vi ikke ettertestet med alle eldre prosessorer, men akkurat kappløpet i toppen er jo spesielt interessant. I Cinebench R20 er det tettere løp mellom Ryzen 7 3700X og Core i9-9900K i flerkjernet ytelse, mens Ryzen 9 3900X av en eller annen grunn legger seg på topp i enkelkjernet ytelse.

Vi har også tatt med Geekbench 3. Dette er nok en test som gir oss ytelsen med både én og alle kjerner i arbeid.

Geekbench 3.4 er glad i de to nye prosessorene. I flerkjernet ytelse rykker Ryzen 7 3700X opp ett hakk på lista, og jammen tar de ikke topplassene i enkeltkjernet ytelse også.

Men Cinebench og Geekbench er altså syntetiske testprogrammer. Vi har derfor også med en test med gratisprogrammet Blender, som brukes til å rendere et av de mindre snille dyrene fra animasjonsfilmen Big Buck Bunny. Her er det naturlig nok om å gjøre å bli ferdig så fort som mulig.

Dette er også en disiplin der mange kjerner er viktig, men programmet bruker ikke alle kjernene hele tiden, og da blir høy klokkefrekvens også et poeng. Likevel klarer Ryzen 9 3900X å snike seg forbi konkurrentene her. Lillebror 3700X viser også at den slett ikke er noen sinke.

Det siste testløpet vårt er med V-Ray Benchmark. Renderingsmotoren V-Ray kan mer eller mindre betraktes som en industristandard og brukes i alt fra film til arkitektur.

Her er det en tydeligere forskjell ned til de dyrere prosessorene med flere kjerner og prosesstråder, og Threadripper 1950X klarer så vidt å berge plasseringen. Men igjen imponerende takter fra 3900X, mens 3700X her må se seg slått av Intels to Core i9-prosessorer.

Ytelse: spill

Ytelse i ren prosessering, som vi altså tok for oss på forrige side, kan ikke direkte relateres til spilling – i hvert fall ikke når vi snakker om spilling med et dedikert grafikkort.

Våre testspill er Deus Ex: Mankind Divided, Dragon Age: Inquisition, Rise of the Tomb Raider og The Witcher 3: Wild Hunt.

Disse ble kjørt med krevende grafikkinnstillinger i Full HD- og 4K-oppløsning, altså 1920 x 1080 og 3840 x 2160 piksler.

Vi har også testet med WQHD-oppløsning, som er 2560 x 1440 piksler, i en stund nå.

Vi har som vanlig også med syntetiske tester i form av VRMark og 3DMark. Sistnevnte testpakke har også fått en nykommer i form av 3DMark Time Spy Extreme, som ifølge utviklerne i Futuremark er verdens første spillbenchmark med både DirectX 12 og 4K-oppløsning.

Videre skal Extreme-utgaven være tre ganger så belastende for CPU-en som den vanlige Time Spy, og lar samtidig prosessorene utnytte mer avanserte instruksjonssett som AVX2. Det skal også være lagt opp til å i større grad utnytte det fulle potensialet i prosessorer med åtte eller flere kjerner.

Vi kan derfor se en klarere forskjell mellom prosessorene med dette testløpet.

For å illustrere dette bedre, har vi skilt ut nettopp Time Spy Extreme-resultatene i en egen graf og notert oss både totalsum og ren CPU-score. Også her har vi tatt oss bryet med å etterteste med en del aktuelle prosessorer, men ikke alle er med.

Det skal nevnes at Threadripper-tallene for Deus Ex: Mankind Divided med Full HD-oppløsning er med disse prosessorene i «spillkompatibilitetsmodus» der i praksis halve prosessoren er avslått.

Ifølge AMD har de gjort noen grep for å gjøre litt med ytelsen i spill med tredje generasjon Ryzen, men de legger heller ikke skjul på at dette varierer veldig fra spill til spill.

Med akkurat spillene og innstillingene vi benytter oss av, ser vi at det er et løft i The Witcher 3, men ellers er det stort sett det samme som med forrige generasjon Ryzen.

Men vi vet også at nye helt nye plattformer kan trenge litt modningstid før operativsystem, drivere og spill fungerer optimalt med maskinvaren. Et eksempel på dette så vi da vi ettertestet med Intel Core i9-9900K og fant at denne nå gjorde det markant bedre i visse spill og oppløsninger enn hva vi fikk første gang vi testet den.

Vi har for øvrig puttet inn de oppdaterte tallene i denne testen, og det er åpenbart at Intel fremdeles har et lite overtak når det kommer til spillytelse. Hvorvidt du faktisk vil merke de få prosentene AMD henger etter i de fleste tilfeller er et annet spørsmål – trolig vil du ikke det, dersom du liker å spille med høyere oppløsninger.

Samtidig skal det nevnes at spillene her ikke er aller siste skrik, og at Nvidia GeForce GTX 1080 heller ikke er det nyeste grafikkortet vi kjenner til. Akkurat dette har vi gjort litt med, men først, la oss se på 3DMark:

3DMark legger mer vekt på prosessorens ytelse og antall kjerner enn de fleste spill, og derfor har prosessorene med mange kjerner og tråder også tradisjonelt havnet høyest opp på lista.

I de fleste testene liker 3DMark og VRMark de to nye prosessorene veldig godt. Ikke like mye som de liker Core i9-9900K, men nesten.

Men altså, hva om vi putter inn testlabens sterkeste spillkort, et GeForce RTX 2080 Ti? Vi prøvde oss med de mest opplagte kandidatene, og da ble 3DMark enda mer glad i de nye Ryzen-prosessorene i flere av testene.

Vi avsluttet også med et par av spillene våre med det langt sterkere grafikkortet, og endte opp med at vår «i7-9700K» – som altså er en Core i9-9900K med Hyper-threading avslått – gjorde et uforklarlig byks i Deus Ex med Full HD-oppløsning.

Den samme tendensen ser vi ikke når vi bruker det eldre, men fremdeles anstendige GeForce GTX 1080. Akkurat hva dette kommer av har vi ingen god forklaring på i skrivende stund, men det viser jo klart at det er vanskelig å komme med noe fasitsvar når det gjelder prosessorer og spillytelse.

Ytelse: minne

Ryzen-plattformen har kun støtte for to (dual channel) minnekanaler, og med tredje generasjon er altså standardhastigheten på minnet økt til 3200 MHz, så våre to testobjekter er også testet med RAM på denne hastigheten.

Våre målinger gjør vi med programmet AIDA64.

AMD Ryzen, Intel Skylake-X, Broadwell-E, Kaby Lake, Skylake, AMD Threadripper og Coffee Lake benytter alle DDR4-RAM.

Coffe Lake Refresh, Coffee Lake i7/i5, Skylake-X og Threadripper benytter seg av 2666 MHz som standardhastighet, så vi har derfor benyttet oss av dette for disse plattformene.

De andre, inkludert Coffee Lake i3, har altså fått minnet kjørt på 2400 MHz. Haswell-plattformen, representert ved Core i7-4790K, benytter seg av DDR3-minne. Her har vi derfor brukt Corsair Vengeance LP DDR3 med minnefrekvens på 1600 MHz.

Med høyere minnehastighet legger også de to nye AMD-prosessorene seg på topp blant prosessorene med kun to minnekanaler. I hvert fall for lesing og kopiering.

Klikker du deg dog inn på skriving, vil du se at Ryzen 7 3700X gjør et stup på lista. Dette kommer av at linken mellom de to «chipletene» IOD (I/O Die) og CCD (Core Chiplet Die) kun har halve båndbredden for skriving som for lesing – mens altså Ryzen 7 3900X har to CCD-er og derfor ikke rammes på samme måte.

AMD forklarer dette valget med at den typiske klienten uansett ikke gjør så store mengder av ren skriving til minnet, og at dette sparer strøm og gjør plass til viktigere ting. Basert på testene vi har kjørt, ser vi heller ingen tegn på at Ryzen 7 3700X skal lide på grunn av dette.

Det kan dog være noe å ha i bakhodet dersom du har helt spesielle behov. Ellers er minnebåndbredde i praksis sjelden avgjørende for ytelsen så lenge vi snakker om relativt normale dataprogrammer og -bruk.

Responstiden ligger ifølge AIDA64 mellom første og andre generasjon Ryzen.

Strømforbruk

Vi pleier ikke å ha faste tester av strømforbruket. Det er det flere grunner til, men hovedsaklig er det fordi vi ikke har noen god måte å se hvor mye strøm kun selve prosessoren trekker. Tidligere har vi sett på det totale forbruket, men dette lar seg egentlig ikke sammenligne over forskjellige konfigurasjoner og plattformer.

Et kraftig grafikkort vil som regel være den største strømtyven i et vanlig oppsett.

Likevel gjort noen uhøytidlige målinger med programmet AIDA64 og en enkel måler som ser hvor mye hele systemet trekker.

AMD Ryzen 9 3900X har en oppgitt TDP på 105 watt, men kan trekke adskillig mer dersom den har god nok kjøling. Under kjøring av testprogrammet Cinebench med samtlige kjerner i sving dro hele riggen omtrent 225 watt.

Det er naturlig nok ikke kun prosessoren som står for disse tallene, men den tar en god jafs. Ifølge programmet AIDA64 drar den rundt 145 watt.

For å få det maksimale ut av prosessoren – og i hvert fall om du har tenkt å overklokke – er det altså en god idé å ha en skikkelig kjøler. AMD legger heller ikke skjul på dette i sitt pressemateriale, hvor de er ærlige på at «premium»-kjøleløsninger vil gi noen prosents bedre ytelse enn med den medfølgende Wraith Prism-kjøleren.

Når det gjelder Ryzen 7 3700X, har denne en TDP på 65 watt, mens AIDA64 sier denne prosessoren trekker opptil 90 watt under hard jobbing.

Overklokking

Overklokking, altså å kjøre prosessoren på høyere klokkefrekvens enn standardhastigheten satt på fabrikken, er en interesse for mange prosessornerder. Alle AMDs Ryzen-prosessorer kan overklokkes, mens det vanligvis kun har vært de mer påkostede prosessorene fra Intel som fritt lar deg velge høyere frekvenser.

Hos Intel er det også flere restriksjoner for hvilket brikkesett som kan benyttes. Med AMD er du ikke nødt til å velge de aller dyreste hovedkortene for å presse prosessoren litt ekstra.

Overklokking gjøres for øvrig alltid på eget ansvar, men en moderat ytelsesøkning er som regel relativt harmløst så lenge du vet hva du driver med.

Testing, testing, 1,2,3... Foto: Vegar Jansen, Tek.no

De overklokkbare prosessorene er utstyrt med en ulåst multiplikator, som da er én av to faktorer som til sammen bestemmer klokkefrekvensen: Den interne multiplikatoren og hovedkortets «grunnfrekvens» (base clock).

Når disse ganges sammen får du den reelle klokkefrekvensen. Hvis vi tar Ryzen R9 3900X som eksempel, vet vi at den har en grunnfrekvens på 3,8 GHz – i hvert fall på papiret. Med en standardfrekvens på 100 MHz fra hovedkortet, betyr dette at den interne multiplikatoren står på 38 når prosessoren jobber.

Regnestykket er da 100 MHz x 38 = 3800 MHz = 3,8 GHz.

Å øke hovedkortets grunnfrekvens er sjelden noen god idé, ettersom denne påvirker flere komponenter. Men prosessorens multiplikator er altså ikke låst, og dette gjør det enkelt å sette opp hastigheten litt. Hvis vi for eksempel dytter multiplikatoren opp til 40, vil prosessoren kjøre på 4,0 GHz i stedet.

God «autooverklokk»

Vi har prøvd oss på overklokking av en rekke Ryzen-prosessorer. Vår tidligere rekord har vært på 4,3 GHz over alle kjerner med Ryzen 7 2700X.

For R9 3900X nådde vi 4,4 GHz over alle tolv kjerner. Med R7 3700X stoppet vi på 4,35 GHz.

Dette krever dog anstendig kjøling – vi benyttet oss av det lukkede vannkjølingssettet Thermaltake Floe Riing RGB 360, som også ble brukt ved testingen av «The Threadrippers». I tillegg satte vi ned spenningen som ble sendt inn i prosessorkjernene – til 1,4 volt for 3900X og 1,425 volt for 3700X.

 
 

Som tilfellet også var med forrige generasjon Ryzen, er det ikke så veldig mye å hente på å overklokke. Prosessorene har jo turbo i form av AMDs «Precision Boost 2» – i praksis en form for «selvoverklokking» – og dette gjør prosessorene ganske så bra.

Trolig vil det være mer å hente på å overklokke modeller som holder lavere turbohastigheter som standard.

En annen ting er at en overklokk over samtlige kjerner faktisk kan få prosessoren til å yte dårligere i visse tilfeller. Dette ser vi her spesielt på R9 3900X, som selv klarer å klokke seg høyere enn 4,4 GHz når den bare trenger å bruke én kjerne.

Men når den får ta i bruk samtlige kjerner, blir det jo en annen sak.

 

Testoppsett

Sammen med 3000-serien har som nevnt AMD også dyttet ut et flunkende nytt brikkesett, og vi har benyttet oss av et hovedkort fra Asus under testingen, nemlig ROG Crosshair VIII Hero (Wi-Fi).

Av prinsipp liker vi egentlig ikke hovedkort med vifter, men det ser ut til at nesten alle hovedkort med AMD X570-brikkesettet har dette. Og når sant skal sies drukner den lille støyen det lager i suset fra prosessor- og grafikkortvifter.

Ellers må vi jo si at det hovedkortet har godsaker som Wi-Fi 6, 2,5 Gbit Ethernet og lys uten at det ser direkte glorete ut. Vi har dessuten sansen for integrerte kjøleløsninger for kjappe M.2-SSD-er, for det kan det jo fort bli når i hvert fall den ene støtter PCIe 4.0.

I den forbindelse kan det også nevnes at systemdisken vår denne gang er en Corsair Force Series MP600 – med nettopp dette nye grensesnittet.

G.Skill Trident Z Royal har både glitter og stas. Foto: Vegar Jansen, Tek.no

Av minne har vi benyttet oss av 2 x 8 GB med G.Skill Trident Z Royal DDR4 kjørende på den offisielle Ryzen 3000-hastigheten på 3200 MHz. Ja du ser riktig, de minnemodulene er gullfarget og er utstyrt med «juveler» over RGB-lyset. Bærre lækkert!

Under testingen har vi benyttet oss av operativsystemet Windows 10 i den nye versjonen 1903, også kjent som «mai-oppdateringen».

Som vanlig har vi også brukt et GeForce GTX 1080 fra Nvidia når vi har testet spill- og grafikkytelse. Spilltestene kan du lese mer om hvis du leser om vårt oppsett for testing av grafikkort.

For å få mest mulig ut av prosessorene brukte vi det lukkede vannkjølingssettet Thermaltake Floe Riing RGB 360 i stedet for de medfølgende kjøleløsningene. Det betyr noen prosents bedre ytelse i visse tilfeller, for ikke å snakke om at det hjelper på støynivået i testlaben.

Gå til side

8.5/10
Meget bra

AMD Ryzen 7 3700X

"Et meget godt alternativ til Intels toppmodeller."

9.5/10
Imponerende

AMD Ryzen 9 3900X

"Prosessoren for deg som trenger ytelse - og mye av det."

Norges beste mobilabonnement

Sommer 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Sponz 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen