Alle nye Ryzen-prosessorer kommer nå med prosessorkjøler inkludert.

Test AMD Ryzen 7 2700X og Ryzen 5 2600X

Alle nye Ryzen-prosessorer kommer nå med prosessorkjøler inkludert. (Foto: Vegar Jansen, Tek.no)

AMD slår tilbake

Tar noen spennende grep med andre generasjon Ryzen.

Det har rent en god del vann gjennom Mjøsa siden AMD lagde baluba med sin første Ryzen-prosessor den 2. mars i fjor. Nå er endelig oppfølgeren her, kjent under kodenavnet Pinnacle Ridge eller bare 2. generasjon Ryzen.

For selv om de første Ryzen-prosessorene var et stort skritt opp fra AMDs forrige entusiast-CPU – og fikk fart på konkurrenten Intel – har den ikke imponert like mye på alle områder. Både innen enkeltkjernet ytelse og gaming har det vært litt å hente.

Så det har ikke vært uten en viss spenning at vi denne uka har fått se hva den nye generasjonen er god for.

De to prosessorene som har blitt testet hos oss er den nye toppmodellen – i hvert fall i denne omgangen – Ryzen 7 2700X, og dens lillebror Ryzen 5 2600X. Disse er utstyrt med respektive åtte og seks kjerner, samt SMT (simultaneous multithreading) som betyr mulighet for å kjøre seksten og tolv prosesstråder.

I dag slipper også AMD utgaver av disse uten «X», som betyr at de rett ut av esken kjører på lavere klokkehastigheter. Men som vi så i testen av Ryzen 7 1700 kan dette bety sparte penger for den som uansett har planer om å overklokke prosessoren.

Ryzen 7 2700X og Ryzen 5 2600X kan sees på som arvtagere til henholdsvis Ryzen 7 1800X og Ryzen 5 1600X.

Samtidig er det ingen tvil om at AMD har planer om å konkurrere mot Intels Core i7-8700K og Core i5-8600K med nettopp disse to nykommerne.

I tabellen under har vi listet de nye Ryzen-prosessorene mot de nevnte forgjengere og konkurrenter.

Modellnavn  

Kjerner/
Tråder

Base-hastighet Turbo-hastighet TDP Offisiell minnehastighet Omtrentlig pris
Ryzen 2000-serien            
Ryzen 7 2700X 8/16 3,7 GHz 4,3 GHz 105W 2933 MHz 3300 kr
Ryzen 7 2700 8/16 3,2 GHz 4,1 GHz 65W 2933 MHz 2950 kr
Ryzen 5 2600X 6/12 3,6 GHz 4,2 GHz 95W 2933 MHz 2250 kr
Ryzen 5 2600  6/12 3,3 GHz 3,9 GHz 65W 2933 MHz 1950 kr
Ryzen 1000-serien (utvalg)            
Ryzen 7 1800X 8/16 3,6 GHz 4,1 GHz 95W 2666 MHz 3200 kr
Ryzen 5 1600X 6/12 3,6 GHz 4,1 GHz  95W 2666 MHz 1900 kr
Intel Coffee Lake (utvalg)            
Core i7-8700K 6/12 3,7 GHz 4,7 GHz 95W 2666 MHz 3400 kr
Core i5-8600K 6/6 3,6 GHz 4,3 GHz 95W 2666 MHz 2400 kr

Like utenpå, nyere inni

Det er mer enn bare hastigheter som skiller den nye generasjonen fra den gamle. For det første har AMD pusset på arkitekturen, der det er kuttet en del i tiden det tar for prosessoren å få tilgang til RAM og cache. Det dessuten verdt å merke seg den offisielle maksimale minnehastigheten nå er 2933 MHz.

En annen nyhet er at de nye prosessorene er lagd med 12 nanometers prosess, mot 14 nanometer for den første generasjonen. Det er dette som har åpnet for raskere frekvenser og en forbedret «turbo» i form av Precision Boost 2. Kort sagt: Andre generasjon Ryzen «overklokker» seg selv bedre enn forgjengeren.

Nå er det også slik at alle de nye prosessorene kommer med kjøler inkludert. For R7 2700X er dette den nye Wraith Prism, mens R5 2600X har fått en kjøler kalt Wraith Spire.

Wraith Prism og lysshowet. Foto: Vegar Jansen, Tek.no

Wraith Prism er utstyrt med diverse LED-er både rundt og inni vifta, noe som betyr et kjekt lite lysshow i alle regnbuens farger. Har du et kompatibelt hovedkort, kan du også sette opp farger og slikt selv. Wraith Spire er en mer nøytral sak, men også den er å få i opplyst tilstand.

I tillegg til den nye Ryzen-generasjonen slipper også AMD det nye brikkesettet X470. Det er ikke store forskjellen fra X370, men det virker som om hovedkortprodusentene har lagt litt mer flid i de nye modellene.

De nyere hovedkortene er også påtenkt raskere RAM og har en lagringsteknologi AMD kaller StoreMI inkludert. Her kombineres SSD, HDD og eventuelt RAM for en generelt raskere lagringsløsning.

Men ellers er det den samme AM4-sokkelen er i bruk, og etter en BIOS-oppdatering er det fullt mulig å bruke den nye prosessorgenerasjonen på de gamle hovedkortene – og omvendt.

Bedre ytelse gjennom turbo

Ryzen 7 2700X og Ryzen 5 2600X har blitt testet og sammenlignet med de fleste aktuelle plattformer. Grafer og resultater finner du over de neste sidene.

Nykommerne har stort sett de samme styrkene som første generasjon Ryzen, men har fått betydelig bedre enkeltkjernet ytelse og gjør det bedre i spill. Sammenligner vi R7 2700X og R5 2600X med henholdsvis Intel Core i7-8700K og i5-8600K, er det også slik at AMD-prosessorene har bedre flerkjerneytelse.

Men det er fremdeles slik at Intel-prosessorene har noen hakk bedre ytelse i situasjoner som ikke krever like mye. De ligger også litt foran i spillytelse, men nykommerne fra AMD gjør en god nok jobb og er såpass i det samme nabolaget at det skal sterkt gjøres å faktisk merke forskjellen.

AMD har virkelig skrudd til det meste for å havne på et nivå de selv mener duger. Turboen, som altså automatisk «overklokker» prosessoren når det er mulighet for det, gjør en god jobb. Med unntak av da vi overklokket manuelt, har vi ikke opplevd ustabilitet i testperioden.

  Foto: Vegar Jansen, Tek.no

På sett og vis kan vi kanskje si at turboen gjør en litt for god jobb – den drar nemlig på såpass at det ikke er noe stort poeng i å overklokke manuelt. Bare se på overklokkresultatene våre på side 5.

Dette er jo kjekt for deg som ikke bryr deg så mye om sånt, men det betyr også at prosessorene pøser på med strøm – som blir til varme – såfremt de har muligheten for det.

Resultatet er at de medfølgende vifteløsningene må jobbe hardt for å få ned temperaturen fort nok. I Ryzen 7 2700Xs tilfelle fikk vi faktisk hårfint bedre ytelse ved å bytte ut Wraith Prism-kjøleren med et lukket vannkjølingssett.

Men det var mer målbart enn merkbart. I motsetning til det lavere støynivået, som var veldig merkbart.

Konklusjon

 

Ryzen 7 2700X og Ryzen 5 2600X er et skritt i riktig retning for AMD, og et bevis på at det hjelper med en viss modningsprosess. Vi får ingen «Intel-dödare», men dette er gode nok prosessorer til at AMD styrker sin posisjon som en skikkelig utfordrer.

 

Dette presser konkurrenten, og betyr bedre ytelse til lavere priser for oss forbrukere.

Det er vanskelig å avgjøre et eventuelt kjøp basert på ytelse – med mindre du da ofte kjører programmer som kan utnytte alle kjernene i Ryzen 7 2700X. I så fall er det ikke noe særlig å lure på. Men i de andre tilfellene skal vi huske at Intels to Coffee Lake-toppmodeller faktisk har et par fortrinn.

Det ene er at de har en integrert grafikkdel – så du ikke bruke et dedikert grafikkort. Men folk som kjøper prosessorer i denne klassen ønsker som regel et skikkelig grafikkort uansett.

Det andre er at Intel-prosessorene har mer å gi dersom du skulle ha et ønske om å overklokke dem. Med AMDs nokså aggressive turbo oppleves Pinnacle Ridge-toppmodellene i større grad som ferdig overklokket rett ut av esken. Det trenger dog ikke være negativt.

At de nye AMD-prosessorene for øvrig også kommer med en kjøleløsning i esken er et plusspoeng den andre veien. Men noe stort plusspoeng er det ikke, ettersom dette er løsninger som – i hvert fall i 2700Xs tilfelle – er helt på grensa når det gjelder å fjerne varmen kjapt nok. Det selv med vifta gående på full bråkefart.

Alt i alt er andre generasjon Ryzen et solid skritt opp fra første generasjon, og et reelt alternativ til Intels Coffee Lake-prosessorer – også for gamere. Men regn med å ville bytte ut den medfølgende vifta dersom du går for toppmodellen.

Ytelse: prosessering

For testing av ren prosesseringskraft har vi tatt i bruk både syntetiske testprogrammer i form av AIDA64 og Cinebench, samt et par faktiske programmer: Handbrake og Blender.

Handbrake er et program som brukes til videokonvertering, mens Blender er en renderingsmotor.

Vi har også begynt å teste prosessoren med V-Ray Benchmark, og har nå fått ettertestet dette med et knippe utvalgte prosessorer.

For de andre testene nevner vi for ordens skyld at alle resultatene for Intel Core i7-6950X og Core i9-7900X er med Intel Turbo Boost Max Technology 3.0 påslått.

Vi kan også legge til at Intel Core i7-8700K, i5-8600K og i3-8350K er testet uten «MultiCore Enhancement» (MCE) eller lignende teknologi.

Samtidig kan det argumenteres om dette er så veldig langt unna den nokså aggressive turboen hos AMDs nye prosessorer. Men det er en viktig forskjell. MCE er nemlig noe hovedkortprodusentene legger inn, mens denne Precision Boost 2 er noe AMD står bak og skryter av.

Uansett, vi starter som vanlig med AIDA64 og en test som måler hvor god prosessoren er når det kommer til kryptering med AES (Advanced Encryption Standard).

Her vil både prosessorteknologi, SMT/Hyper-threading og flere kjerner være viktig.

Ryzens to «AES Units» og mange kjerner fører til at AMD feier alt annet av banen i denne testen. Av Intels prosessorer er det den foreløpige toppmodellen Core i9-7900X med ti kjerner som ligger best an.

Men foran der – og foran sine forgjengere – finner vi nykommerne fra andre generasjon Ryzen.

Så tar vi Handbrake, og her har vi brukt den samme testprosedyren som vi kjenner fra våre tester av bærbare og stasjonære PC-er. En DVD-film på om lag en times varighet konverteres med standardinnstillingene ned til 650 MB.

Her er det godt å ha mange kjerner, men det er ikke avgjørende – en høy klokkefrekvens er også viktig. Dette gjør at R7 2700X tar noen lange klyv oppover på lista sett mot R7 1800X, mens R5 2600X legger seg på nivå med sistnevnte. Vår nye toppmodell viser hverken respekt for den tikjernede Core i7-6950X til 17 000 kroner eller sine to Threadripper-fettere.

Kun den adskillig dyrere Core i9-7900X klarer å holde stand mot Pinnacle Ridge-flaggskipet i denne testen.

Cinebench er et annet program som har vært med oss en stund. Her er det rendering av et bilde som gjelder, og programmet gir oss muligheten til å måle ytelsen både med alt den har av krefter og med kun én enkelttrådet prosessorkjerne i drift.

Akkurat dette siste er jo et poeng ettersom det slett ikke er alle programmer eller operativsystemoppgaver som benytter seg av Hyper-threading eller alle tilgjengelige kjerner – det kan godt være at den helst kjører på én eller to fremfor fire, åtte eller seksten.

Med samtlige kjerner og tråder i sving blir noen av konkurrentene med flere kjerner og høyere prislapp for sterke, men 2700X klarer nok en gang å snike seg forbi Core i7-6950X på standard hastighet.

Med kun én kjerne i bruk har vi vent oss til total dominans fra konkurrenten, men her tar nå AMD nok et stort skritt i riktig retning. De to nye Ryzen-prosessorene sniker seg inn og lager sprekker i Intel-rekka.

Vi har også tatt med Geekbench 3. Dette er nok en test som gir oss ytelsen med både én og alle kjerner i arbeid.

Her har vi dessverre ikke med resultater fra Haswell-E og Broadwell-E, ettersom dette programmet fikk problemer under Windows 10 på vår testrigg. Men vi ser nok en gang at AMD har noe bra på gang her – uansett om vi ser på enkelt- eller mangekjernet prosessering. som her er sjefen under enkeltkjernet kjøring.

Blender er en test der gratisprogrammet Blender brukes til å rendere et av de mindre snille dyrene fra animasjonsfilmen Big Buck Bunny. Her er det naturlig nok om å gjøre å bli ferdig så fort som mulig.

Dette er også en disiplin der både mange kjerner og høy klokkefrekvens er viktig. I hovedsak ser vi at det er prosessorer med flere kjerner som sniker seg forbi 2700X, men det er den direkte konkurrenten Core i7-8700K som tar hjem den gjeveste medaljen i denne disiplinen.

Det siste testløpet vårt er med V-Ray Benchmark. Renderingsmotoren V-Ray kan mer eller mindre betraktes som en industristandard og brukes i alt fra film til arkitektur.

Her er det en tydeligere forskjell ned til de dyrere prosessorene med flere kjerner og prosesstråder. Her er det greit å se at 2700X legger seg trygt foran den nevnte Core i7-8700K og sin forgjenger 1800X.

Vår Ryzen 5 2600X skuffer heller ikke. I noen tester legger den seg trygt foran sin naturlige konkurrent Intel Core i5-8600K, i andre tilfeller havner den litt bak.

Ytelse: spill

Ytelse i ren prosessering, som vi altså tok for oss på forrige side, kan ikke direkte relateres til spilling – i hvert fall ikke når vi snakker om spilling med et dedikert grafikkort.

Våre testspill er Deus Ex: Mankind Divided, Dragon Age: Inquisition, Rise of the Tomb Raider og The Witcher 3: Wild Hunt.

Disse ble kjørt med krevende grafikkinnstillinger i Full HD- og 4K-oppløsning, altså 1920 x 1080 og 3840 x 2160 piksler.

Vi har også hatt noen henvendelser om å teste med WQHD-oppløsning, som er 2560 x 1440 piksler. Vi har ikke hatt tid og mulighet til å etterteste dette på samtlige prosessorer, men det har blitt kjørt på noen utvalgte plattformer.

Vi har som vanlig også med syntetiske tester i form av VRMark og 3DMark. Sistnevnte testsuite har også fått en nykommer i form av 3DMark Time Spy Extreme, som ifølge utviklerne i Futuremark er verdens første spillbenchmark med både DirectX 12 og 4K-oppløsning.

Videre skal Extreme-utgaven være tre ganger så belastende for CPU-en som den vanlige Time Spy, og lar samtidig prosessorene utnytte mer avanserte instruksjonssett som AVX2. Det skal også være lagt opp til å i større grad utnytte det fulle potensialet i prosessorer med åtte eller flere kjerner.

Vi kan derfor se en klarere forskjell mellom prosessorene med dette testløpet.

For å illustrere dette bedre har vi skilt ut nettopp Time Spy Extreme-resultatene i en egen graf og notert oss både totalsum og ren CPU-score. Også her har vi tatt oss bryet med å etterteste med en del aktuelle prosessorer, men ikke alle er med.

Det skal nevnes at Threadripper-tallene for Deus Ex: Mankind Divided med Full HD-oppløsning er med disse prosessorene i «spillkompatibilitetsmodus» der i praksis halve prosessoren er avslått.

For AMDs del ser ikke resultatene spesielt imponerende ut ved første øyekast, ettersom selv de nye Pinnacle Ridge-prosessorene havner et stykke nedover på lista. Men dersom vi begynner å telle faktiske antall FPS, snakker vi i hovedsak om forskjeller som er mer målbare enn merkbare.

3DMark legger mer vekt på prosessorens ytelse og antall kjerner enn de fleste spill, og derfor har prosessorene med mange kjerner og tråder også tradisjonelt havnet høyest opp på lista.

Totalt sett er det klart at AMDs nye CPU-er gjør det noen hakk bedre enn første generasjon Ryzen.

Også i VRMark er har vi tatt resultatene for Threadripper-prosessorene i spillkompatibilitetsmodus.

Ytelse: minne

AM4-plattformen har kun støtte for to (dual channel) minnekanaler, så vi forventer ikke de helt store forandringene fra hva vi så hos første generasjon Ryzen. Men den offisielle minnehastigheten hos Pinnacle Ridge har altså økt til 2933 MHz, mens forgjengerne ble målt på 2400 MHz.

Derfor så vi snarere for oss en ytelse på linje med de to nyere Raven Ridge-prosessorene, og det viste seg da å stemme.

Våre målinger gjør vi med programmet AIDA64.

AMD Ryzen Threadripper, Intel Skylake-X, Broadwell-E, Kaby Lake, Skylake, «vanlige» AMD Ryzen og nye Coffee Lake benytter alle DDR4-RAM, og alle disse plattformene er målt med Vengeance LPX DDR4-minne fra Corsair.

Coffee Lake i7/i5, Kaby Lake-X, Skylake-X og Threadripper benytter seg av 2666 MHz som standardhastighet, så vi har derfor også benyttet oss av dette for disse plattformene.

De andre, inkludert Coffe Lake i3, har altså fått minnet kjørt på 2400 MHz. Haswell-plattformen, representert ved Core i7-4790K, i7-4770K og i5-4690, benytter seg av DDR3-minne. Her har vi derfor brukt Corsair Vengeance LP DDR3 med minnefrekvens på 1600 MHz.

Den nevnte Raven Ridge og dagens testobjekter kjøres altså med minnet på 2933 MHz.

De fire AMD-prosessorene med minnehastigheten på 2933 MHz legger seg på topp blant prosessorene med kun to minnekanaler. Alle CPU-ene som ligger over på lista har fire minnekanaler.

Merk for øvrig det tydelige skillet ned til plattformen som bruker DDR3.

Vi minner også om at minnebåndbredde i praksis sjelden er avgjørende for ytelsen, i hvert fall når vi snakker om relativt normale dataprogrammer og -bruk.

Responstiden er også blant de bedre i AMD-leiren.

Strømforbruk

Vi pleier ikke å ha faste tester av strømforbruket. Det er det flere grunner til, men hovedsaklig er det fordi vi ikke har noen god måte å se hvor mye strøm kun selve prosessoren trekker. Tidligere har vi sett på det totale forbruket, men dette lar seg egentlig ikke sammenligne over forskjellige konfigurasjoner og plattformer.

Et kraftig grafikkort vil som regel være den største strømtyven i et vanlig oppsett.

Men i har likevel gjort noen uhøytidlige målinger med programmet AIDA64 og en enkel måler som ser hvor mye hele systemet trekker.

Ryzen 7 2700X har en oppgitt TDP på 105 watt, men kan trekke adskillig mer dersom den har god nok kjøling. Under kjøring av testprogrammet Cinebench med samtlige kjerner dro hele riggen omtrent 210 watt. Med lillebror Ryzen 5 2600X med 95 watt TDP leser vi 185 watt i samme testløp.

Det er naturlig nok ikke kun prosessoren som står for disse tallene, men den tar en god jafs. Ifølge programmet AIDA64 kan nevnte 2600X trekke omtrent 110 watt ved slik belastning. For 2700X leser vi opptil 125 watt.

For å få det maksimale ut av prosessoren er det altså en god idé å ha en skikkelig kjøler.

Overklokking

Overklokking, altså å kjøre prosessoren på høyere klokkefrekvens enn standardhastigheten satt på fabrikken, er en interesse for mange prosessornerder. Alle AMDs Ryzen-prosessorer kan overklokkes, mens det vanligvis kun har vært de mer påkostede prosessorene fra Intel som fritt lar deg velge høyere frekvenser.

Hos Intel er det også flere restriksjoner for hvilket brikkesett som kan benyttes. Med AMD er du ikke nødt til å velge de aller dyreste hovedkortene for å presse prosessoren litt ekstra.

Overklokking gjøres for øvrig alltid på eget ansvar, men en moderat ytelsesøkning er som regel relativt harmløst så lenge du vet hva du driver med.

De overklokkbare prosessorene er utstyrt med en ulåst multiplikator, som da er én av to faktorer som til sammen bestemmer klokkefrekvensen: Den interne multiplikatoren og hovedkortets «grunnfrekvens» (base clock).

Når disse ganges sammen får du den reelle klokkefrekvensen. Hvis vi tar Ryzen R7 2700X som eksempel, vet vi at den har en grunnfrekvens på 3,7 GHz – i hvert fall på papiret. Med en standardfrekvens på 100 MHz fra hovedkortet, betyr dette at den interne multiplikatoren står på 37 når prosessoren jobber.

Regnestykket er da 100 MHz x 37 = 3700 MHz = 3,7 GHz.

Å øke hovedkortets grunnfrekvens er sjelden noen god idé, ettersom denne påvirker flere komponenter. Men prosessorens multiplikator er altså ikke låst, og dette gjør det enkelt å sette opp hastigheten litt. Hvis vi for eksempel dytter multiplikatoren opp til 40, vil prosessoren kjøre på 4,0 GHz i stedet.

Klokker mer, varmer mer

Vi har prøvd oss på overklokking av en rekke Ryzen-prosessorer, og har aldri kommet oss over 4,1 GHz.

Sånn sett er våre to testobjekter små solskinnshistorier. Vi kunne fint kjøre R7 2700X på 4,3 GHz over alle kjerner, mens vi nådde 4,25 GHz med R5 2600X.

AMD Ryzen 5 2600X kommer med en Wraith Spire-kjøler inkludert, men for overklokking trenger du noe heftigere. Foto: Vegar Jansen, Tek.no

Dette krever dog god kjøling – vi benyttet oss av det lukkede vannkjølingssettet Thermaltake Floe Riing RGB 360, som også ble brukt ved testingen av «The Threadrippers». I tillegg satte vi ned spenningen som ble sendt inn i prosessorene til 1.42 volt.

Problemet er bare at det ikke er så veldig mye å hente på å overklokke. Prosessorene har jo turbo, som i praksis er «selvoverklokking» – og dette gjør tydeligvis andre generasjon Ryzen veldig bra.

Trolig vil det være langt mer å hente på å overklokke modeller med lavere klokkehastigheter, eksempelvis Ryzen 7 2700 (uten X).

Resultater

Overklokkingen gir hovedsakelig resultater i de rene prosesseringstestene. Også i spill går det an å hente ut noen ekstra FPS, men forskjellen vil ikke være merkbar.

Av disse to prosessorene er det mest å hente hos R5 2600X, men imponerende er det jo ikke. For R7 2700X er det et spørsmål om det i det hele tatt er verdt bryet.

Testoppsett

De nye Pinnacle Ridge-prosessorene kommer samtidig med en rekke nye hovedkort med det nye X470-brikkesettet, men kan også brukes med de eldre hovedkortene som hører til første generasjon Ryzen. Men det krever en BIOS-oppdatering på de hovedkortene.

Vi mottok to hovedkort til å teste prosessorene med. Brorparten av testingen ble gjort på MSIs X470 Gaming M7 AC – det er mulig vi falt for den doble M.2-SSD-kjøleløsningen – men også Asus ROG Crosshair VII Hero (Wi-Fi) fikk kjørt seg litt.

En Samsung 950 Pro steppet inn som nettopp M.2-disk, mens minnehastighetene ble godt tatt vare på av et par med G.Skill Sniper X F4-3400C – altså kjørende på plattformens offisielle makshastighet på 2933 MHz.

Men for deg som har raskere RAM, er det som regel mulig å presse ut enda litt mer ytelse ved å kjøre minnet på enda høyere frekvenser.

MSI-hovedkortet kommer med dobbel kjøleribbe for kjappe og ekstra varme SSD-er. Foto: Vegar Jansen, Tek.no

Med et par unntak klarer ikke AMDs Ryzen-prosessorer seg uten et dedikert grafikkort. Derfor har også testmaskinen et GeForce GTX 1080 fra Nvidia.

Spilltestene kan du lese mer om hvis du leser om vårt oppsett for testing av grafikkort.

Gå til side

AMD Ryzen 7 2700X Socket AM4 Box

"AMDs nye flaggskip er på alle måter bedre enn forgjengeren, men pass på varmen."

AMD Ryzen 5 2600X Socket AM4 Box

"Det naturlige AMD-valget for gamere og budsjettbevisste."

Norges beste mobilabonnement

Sommer 2019

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Sponz 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

GE Mobil Leve 6 GB


Jeg bruker mye data:

Chili 25 GB


Jeg er superbruker:

Chili Fri Data


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen