Test AMD Ryzen 7 1800X

AMD er endelig tilbake, og med Ryzen leverer de fantastisk flerkjerneytelse til en rimelig penge. (Bilde: Anders Brattensborg Smedsrud, Tek.no)

AMD er tilbake, og det med et smell

Ryzen-flaggskipet yter nesten like godt som Intels beste, og koster halvparten.

Det begynner å bli noen år siden AMD nærmest kastet inn håndkleet og lot Intel få gjøre som de ville i entusiastmarkedet. Dette skjedde etter Bulldozer-fiaskoen, da AMD virkelig trengte å få ryddet huset og starte med et tomt tegnebrett.

Vi kan tro at det å ta presset av både seg selv og konkurrenten Intel har latt AMD få tiden og roen de trengte. For i fjor sommer skjedde mirakelet, da AMD lovte å være på vei tilbake for å gi Intel litt skikkelig konkurranse.

Noe som naturligvis ville være bra for alle forbrukere, ikke bare de som har gått lei av Intels litt beskjedne forbedringer fra forrige til neste prosessorgenerasjon.

Selv om Intels dominans har gjort testing av grafikkort langt enklere, ettersom AMD har vært fullstendig ute av kampen.

Testen handler om denne kjekkasen.
Testen handler om denne kjekkasen. Foto: Anders Brattensborg Smedsrud, Tek.no

En toppmodell

Når vi på testbenken i dag har AMDs splitter nye toppmodell Ryzen 7 1800X, er det både en glede og en overraskelse.

Med sine åtte kjerner og SMT (simultaneous multithreading – tilsvarende Intels Hyper-Threading) har vi plutselig fått noe som skal kunne ta opp kampen både i entusiast- og ekstremklassen.

Hvem skulle vel trodd det for et lite år siden?

AMD Ryzen 7 1800X har fått følge av to mindre slektninger, og blir fra AMD selv gjerne sammenlignet med Intel Core i7-6900K.

Sistnevnte Intel-prosessor har i skrivende stund en prislapp på omtrent 11 000 kroner – over dobbelt så mye som du må ut med for Ryzen 7 1800X.

  AMD Ryzen 7 1800X AMD Ryzen 7 1700X AMD Ryzen 7 1700 Intel Core i7-6900K
Standardfrekvens 3,6 GHz 3,4 GHz 3,0 GHz 3,2 GHz
Turbofrekvens Opptil 4,0 GHz Opptil 3,8 GHz Opptil 3,7 GHz Opptil 3,7 GHz
Kjerner / tråder 8 / 16 8 / 16 8 / 16 8 / 16
Cache (L2+L3) 20 MB 20 MB 20 MB 22 MB
TDP 95 Watt 95 Watt 65 Watt 140 Watt
Pris (ca) 5400,-  4200,-  3500,-  11 000,- 

Det skal selvfølgelig nevnes at Intel også har en enda råere prosessor, nemlig Core i7-6950X med ti prosessorkjerner som hver kan kverne to tråder. Men da snakker vi også om en prislapp på drøye 17 000 kroner – mer enn tre ganger mer enn Ryzen 7 1800X.

Vi har også tatt med både denne og Intels rimeligere firekjernede Kaby Lake-prosessorer i sammenligningen.

De detaljerte testresultatene finner du fra neste side, men hvis du ikke er interessert i spenningen, er det bare å lese videre for et raskt sammendrag og konklusjon.

Ny prosessor, ny sokkel, nye brikkesett

For å bli litt teknisk, er Ryzen-prosessorene bygd på en 14nm FinFET-prosess og består av en eller flere CPU Complex (CCX)-moduler. Hver modul har fire kjerner, mens hver kjerne har 512 KB L2-cache og kan kjøre to prosesstråder. Hele CCX-modulen har 8 MB L3-cache på deling.

AMD Ryzen 7 1800X har to slike CCX-moduler og har altså åtte kjerner. Kjøringen av to prosesstråder per kjerne kalles SMT (simultaneous multithreading). Intel kaller dette Hyper-Threading.

AMD Ryzen 7 1800X har også en underside.
AMD Ryzen 7 1800X har også en underside. Foto: Anders Brattensborg Smedsrud, Tek.no

Senere vil vi få Ryzen-prosessorer med fire og seks kjerner. Sistnevnte vil også være bygd opp av to CCX-moduler, men ha to kjerner avslått.

Men AMD gir oss ikke bare en ny prosessor, her snakker vi om en helt ny plattform: AM4. Den nye sokkelen føles dog ikke så ny, ettersom den krever at prosessoren fremdeles må ha pinner, så der har vi jo et lite gufs fra fortiden.

Naturlig nok får vi også nye brikkesett og en skokk nye hovedkort. Vi skal ikke gå inn på de forskjellige brikkesettene her, men de tre mest aktuelle alternativene for PC-byggere vil være X370, B350 og A320.

AMD tenker at X370 er i entusiast-segmentet, mens B350 har fått merkelappen «performance» og A320 er «mainstream». X370 og B350 tillater overklokking av samtlige Ryzen-prosessorer, så vi tipper fokuset vil ligge på disse to.

Følger de råeste, men...

AMD kan sikkert tenke seg et hurtig inntog tilbake i hjertene til verdens PC-entusiaster, men det vil selvsagt være helt avhengig av hovedsakelig to ting: pris og ytelse. I tillegg vil slikt som strømforbruk og segmentering – altså at det finnes en prosessor som passer godt til ditt bruk – også kunne spille en rolle.

AMD er endelig tilbake, og med Ryzen leverer de fantastisk flerkjerneytelse til en rimelig penge.
AMD er endelig tilbake, og med Ryzen leverer de fantastisk flerkjerneytelse til en rimelig penge. Foto: Anders Brattensborg Smedsrud, Tek.no

Sammenlignet med ekstremprosessorene til Intel, altså Broadwell-E, holder AMD Ryzen 7 1800X koken ganske så godt – både i enkelt- og flerkjernet drift. Ser vi dette opp mot prisen, som er det halve og vel så det, er denne prosessoren som et røverkjøp å regne.

Samtidig er ikke Ryzen 7 1800X like god til absolutt alt. I likhet med Intels ekstremprosessorer med åtte eller flere kjerner er klokkefrekvensen begrenset i forhold til CPU-er med færre kjerner, som eksempel Core i7-7700K og Core i5-7600K.

I applikasjoner som ikke utnytter mer enn fire kjerner – eller færre – vil derfor disse raskere prosessorene ha et fortrinn. Det hjelper ikke med mange kjerner hvis de ikke blir brukt, så du bør altså tenke litt på hva slags programmer som skal brukes.

Dette gjelder også spill. Over de siste årene har spillutviklere hatt mange gode grunner til å optimalisere sine produkter mot Intels plattformer, og ikke så mange gode grunner til å gjøre det samme med AMD. Per i dag henger derfor Ryzen litt etter på spillytelse, spesielt når vi ser på lavere oppløsninger.

Vi regner dog med at dette vil endre seg i fremtiden.

En annen ting vi gjerne skulle sett et hakk bedre hos AMDs Ryzen 7 1800X er innen overklokking – vårt testeksemplar har i det minste ikke vært spesielt villig på vanlig luftkjøling. Men nå er jo dette en toppmodell, så det kan være at det er mer å gå på hos de rimeligere utgavene.

Konklusjon

Årene i «eksil» fra kappløpet mot Intel ser ut til å gjort AMD godt. De har funnet roen til å bygge opp en helt ny prosessor, mens Intel muligens har hvilt litt for mye på laurbærene.

Ryzen 7-prosessorene tar AMD rett tilbake i areanaen, og med toppmodellen 1800X blir det delt ut dask og vennlige lyskespark i flere retninger – i hvert fall når vi tar med prisen i kampen.

Det er veldig godt å igjen kunne anbefale en AMD-prosessor, og skulle vi i dag gått for en åttekjerner er det ingen tvil om hvor vi hadde lagt pengene. For da klarer vi oss altså med halve seddelbunken i forhold til hva vi måtte ut med for omtrent samme ytelse for et par dager siden.

Skulle du være en spillfantast er ikke fasiten like klar. Fra testen av Kaby Lake-prosessorene vet vi at høy klokkefrekvens teller mer enn antall prosessorer i de fleste spill – i hvert fall når antallet logiske prosessorer er åtte eller høyere.

Dette vil nok kunne endre seg i i tiden fremover, men det vil i så fall ikke skje over natten. Så dersom du allerede sitter på en god Intel-prosessor er det enn så lenge ikke nødvendig å gå for en enda dyrere AMD Ryzen for spillytelsens skyld.

Men er ren prosesseringskraft det viktigste for deg, er utvilsomt AMD Ryzen 7 1800X veien å gå – i hvert fall dersom programmene du bruker mest kan nyttegjøre seg av alle kjernene.

Det skal bli interessant å se Intels svar på dette djerve inntoget i et marked de har dominert i så lang tid.

Ytelse: prosessering

For testing av ren prosesseringskraft har vi tatt i bruk både syntetiske testprogrammer i form av AIDA64 og Cinebench, samt et par faktiske programmer: Handbrake og Blender.

Handbrake er et program som brukes til videokonvertering, mens Blender er en renderingsmotor.

For ordens skyld nevner vi at alle resultatene for Broadwell-E, altså Intel Core i7-6950X og Core i7-«6900K*» er med Intel Turbo Boost Max Technology 3.0 påslått.

En annen ting å være klar over er at Core i7-«6900K*» ikke er en ekte Core i7-6900K. Mer om dette finner du på siden om testoppsett.

Vi starter uansett ballet med AIDA64 og en test som måler hvor god prosessoren er når det kommer til kryptering med AES (Advanced Encryption Standard). Her vil både prosessorteknologi, SMT/Hyper-threading og flere kjerner være viktig.

AIDA64 varsler oss om at programmet ikke er optimalisert mot den nye prosessoren, men det forhindrer ikke – eller er kanskje årsaken til – at Ryzen 7 1800X etterlater seg konkurrentene i støvet.

Hva som gjør AMD-prosessoren såpass dominerende her må i så fall ha med teknologien å gjøre. På spesifikasjonslista finner vi at Ryzen har to «AES Units» uten at vi får så mye mer forklaring enn det. Men hvis vi tenker oss at Intel-prosessorene har kun én slik blir resultatet ganske logisk.

En annen klassisk test er Handbrake, og her har vi brukt den samme testprosedyren som vi kjenner fra våre tester av bærbare og stasjonære. En DVD-film på om lag en times varighet konverteres med standardinnstillingene ned til 650 MB.

Her er det godt å ha mange kjerner, men vi ser at arkitektur og klokkefrekvens er vel så viktig.

Ryzen 7 1800X gjør en god jobb, men med våre innstillinger legger Broadwell-E seg foran – enten det er med ti eller åtte høyere klokkede kjerner.

Cinebench er et annet program som har vært med oss en stund. Her er det rendering av et bilde som gjelder, og programmet gir oss muligheten til å måle ytelsen både med alt den har av krefter og med kun én enkelttrådet prosessorkjerne i drift.

Akkurat dette siste er jo et poeng ettersom det slett ikke er alle programmer eller operativsystemoppgaver som benytter seg av Hyper-threading eller alle tilgjengelige kjerner – det kan godt være at den helst kjører på én eller to fremfor fire, seks eller åtte.

I denne øvelsen trives Ryzen ganske så godt, og i flerkjernet drift ser den seg kun slått av Intels tikjernede kandidat. I enkeltkjernet drift blir derimot Intels høyere klokkede prosessorer dominerende, mens Ryzen holder seg på nivå med Broadwell-E. Vi forventer for øvrig at en ekte i7-6900K ville ligge mer på linje med 6950X ved enkeltkjernet drift.

Noen™ etterlyste flere tester som viste enkeltkjernet ytelse, så vi har ettertestet noen prosessorer for å få med oss Geekbench 3. Dette er nok en test som gir oss ytelsen med både én og alle kjerner i arbeid.

Her har vi dessverre ikke med resultater fra Haswell-E og Broadwell-E, ettersom dette programmet konstant krasjer under Windows 10 på vår ene testrigg.

Blender er en test der gratisprogrammet Blender brukes til å rendere et av de mindre snille dyrene fra animasjonsfilmen Big Buck Bunny. Her er det naturlig nok om å gjøre å bli ferdig så fort som mulig.

Igjen får vi en test der Ryzen legger seg rett bak Broadwell-E med åtte og ti kjerner. Vi ser tydelig at også klokkefrekvens hatt noe å si her.

Ytelse: spill

Ytelse i ren prosessering, som vi altså tok for oss på forrige side, kan ikke direkte relateres til spilling – i hvert fall ikke når vi snakker om spilling med et dedikert grafikkort.

Spillene som ble brukt var Deus Ex: Mankind Divided, Dragon Age: Inquisition, Rise of the Tomb Raider og The Witcher 3: Wild Hunt.

Disse ble kjørt med krevende grafikkinnstillinger i Full HD- og 4K-oppløsning, altså 1920 x 1080 og 3840 x 2160 piksler.

Vi har ingen planer om å dvele lenge ved resultatene av våre tester mot 3DMark og spill, ettersom resultatene taler ganske mye for seg selv. I 4K er forskjellene små nok til at det kan gå inn under naturlige variasjoner.

Der AMD Ryzen 7 1800X ikke helt klarer å holde følge med resten er ved Full HD-oppløsning, samt i 3DMarks enkleste test og VRMark.

Avstanden ned til Ryzen er ikke kritisk, men det er en markant trend. Problemet skal dog ikke sitte i prosessoren – som vi har sett har den egentlig nok av muskler. Derfor forventer vi at dette vil forandre seg når Ryzen får bedre fotfeste, med spillmotorer og -programvare som i større grad er optimaliserte mot de nye prosessorene.

Ytelse: minne

AMD Ryzen har som Skylake og Kaby Lake kun to minnekanaler, mens Broadwell-E og flere av ekstremforgjengerne støtter fire minnekanaler. Men dette er ikke nødvendigvis så veldig viktig, ettersom minnebåndbredde sjelden er noen flaskehals for relativt normale dataprogrammer.

En måling med AIDA64 er likevel på sin plass.

Broadwell-E, Haswell-E og Kaby Lake benytter alle DDR4-RAM, og alle målingene er faktisk gjort med det nøyaktig samme minnet: 4 x 4 GB Corsair Vengeance LPX DDR4, totalt 16 GB. Minnefrekvensen er er også den samme over hele fjøla: 2400 MHz. Dette er å betrakte som standard for Broadwell-E og Kaby Lake.

AMD Ryzen 7 1800X er målt med 2 x 8 GB Corsair Vengeance LPX DDR4, igjen totalt 16 GB. Den gamle Core i7-4790K benytter seg dog av DDR3, og her har vi derfor brukt 2 x 4 GB Corsair Vengeance LP DDR3, totalt 8 GB, med minnefrekvens på 1600 MHz.

Resultatene er ikke spesielt overraskende – Ryzen- og Kaby Lake-prosessorene klarer ikke holde følge med de fire minnekanalene til ekstremplattformene, mens Haswell-prosessoren på DDR3 legger seg noen nivåer bak dette igjen.

Responstiden gir på sin side ingen lystig lesing for Ryzen, selv om AIDA64 her advarte oss om at programmet ikke var optimalisert for den nye prosessoren.

Strøm?

Den observante leser vil legge merke til at vi ikke har testet strømforbruket. Det er det flere grunner til, men hovedsaklig er det fordi vi ikke har noen god måte å se hvor mye strøm kun selve prosessoren trekker. Tidligere har vi sett på det totale forbruket, men dette lar seg egentlig ikke sammenligne over forskjellige konfigurasjoner og plattformer.

Uansett vil det være grafikkortet som vil være den største strømtyven på et vanlig oppsett. Ønsker du en pekepinn på hvor mye strøm prosessoren kan dra, kan det å se på TDP-tallet være et greit utgangspunkt – i hvert fall så lenge du ikke overklokker den.

Overklokking

Overklokking, altså å kjøre prosessoren på høyere klokkefrekvens enn standardhastigheten satt på fabrikken, er en interesse for mange prosessornerder. De siste årene har det dog kun vært et fåtall prosessorer fra Intel som har gitt deg denne muligheten – og de fleste av dem har vært i den dyrere enden av prisskalaen.

Med Ryzen har dog AMD sagt at alle prosessorene skal være åpne for å kunne overklokkes, og det er heller ikke bare ett av brikkesettene som støtter dette, slik som det er i Intel-leiren.

Overklokking gjøres alltid på eget ansvar, men en moderat ytelsesøkning er som regel relativt harmløst så lenge du vet hva du driver med.

Overklokkbare prosessorer er utstyrt med en ulåst multiplikator, som da er én av to faktorer som til sammen bestemmer klokkefrekvensen: Den interne multiplikatoren og hovedkortets «grunnfrekvens» (base clock).

Når disse ganges sammen får du den reelle klokkefrekvensen. Ettersom AMD Ryzen 7 1800X har en frekvens på 3,6 GHz – i hvert fall på papiret – og en grunnfrekvens på 100 MHz, betyr dette at den interne multiplikatoren står på 36 når prosessoren jobber.

Foto: Vegar Jansen, Tek.no

Regnestykket er da 100 MHz x 36 = 3600 MHz = 3,6 GHz.

Å øke grunnfrekvensen er sjelden noen god idé, ettersom denne påvirker flere komponenter. Men multiplikatoren på Ryzen-prosessorene er altså ikke låst, og dette gjør det enkelt å sette opp hastigheten litt. Hvis vi for eksempel dytter multiplikatoren opp til 40, vil prosessoren kjøre på 4,0 GHz i stedet. AMD lar oss for øvrig øke eller senke frekvensen med 25 MHz av gangen.

For å få en stabil og grei overklokk er man som regel nødt til å dytte mer spenning inn i prosessoren, så det er anbefalt å bruke en anstendig kjøler – trikset blir da gjerne å finne en stabil balanse mellom varmegang, høyere klokkefrekvens og akseptabel spenning.

Stoppet på 4,0

AMD mener de at fleste Ryzen 7 1800X-prosessorer bør takle 4,2 GHz med 1,45 volt, men det opplevde ikke vi som stabilt. Heller ikke da vi kjørte opp dampen på vifta.

Samtidig hinter AMD til at en fast overklokk med denne spenningen trolig vil redusere prosessorens levetid, så vi var egentlig ikke så gira på det heller.

4,1 GHz ble også prøvd med 1,45 volt, uten hell. Men da vi gikk ned til 4,0 GHz var alt i orden. Vi kunne også senke spenningen, men opplevde først såpass mye ustabilitet under de forskjellige ytelsestestene – og det på forskjellige spenninger til forskjellig tid – at vi gikk tilbake til dynamisk spenning.

Vi nevner for ordens skyld at vi ikke har kjørt tunge stress-/torturtester av CPU-en for å finne ut om den kan regnes som 100 prosent stabil med denne overklokken – her har vi nøyd oss med å se hvorvidt systemet har oppført seg som normalt i våre testprogrammer. Tung stresstesting av CPU vil uansett ikke nødvendigvis være representativt for normal bruk og belastning.

Med tanke på at prosessoren vanligvis klokker seg selv opp til 3,7 GHz, er ikke økningen stor – kun 8,1 prosent.

Til sammenligning ga Core i7-6950X en reell økning på 27 prosent.

Men helt unormalt er det da ikke – vi har jo med en toppmodell å gjøre her, og tilsvarende for firekjerneren Core i7-7700K lød på 8,9 prosent.

Så det er ikke merkelig at AMD har tatt ut de meste de kan av disse prosessorene for å virkelig kunne markere seg.

Sånn sett blir det mer spennende å se om de rimeligere og lavere klokkede Ryzen-prosessorene vil gi oss mer å gå på. Det er jo der overklokkingens sjel ligger.

Det er selvfølgelig mulig at vi har vært ekstra uheldige med vårt prosessoreksemplar, eller at hovedkortet vårt ikke er helt modent – ferskeste BIOS kom jo tross alt for kun et par dager siden. En annen overklokkingstaktikk kunne kanskje også gitt bedre resultater.

Dessverre slapp vi opp for tid til grundigere testing av overklokkingsegenskapene, men det er mulig vi gjør et nytt forsøk dersom våre resultater skulle vise seg å være langt unna andres erfaringer. Men vårt førsteinntrykk er at AMD Ryzen 7 1800X ikke er noen stor overklokker – i hvert fall ikke på luft.

Resultater

Overklokkingen til 4,0 GHz ga hovedsakelig resultater i prosessortestene. I spillene våre kunne vi ikke merke noen reelle forskjeller.

Som vi ser får vi ikke bedre enkeltkjernet ytelse av å overklokke til kun 4,0 GHz, da prosessoren allerede kommer opp i dette ved hjelp av den automatiske turbomodusen.

Men å få alle kjernene opp i 4,0 GHz gjør helt klart en forskjell, nok til å kunne sende Ryzen 7 1800X noen plasseringer oppover på lista.

Våre rutiner for testing av prosessorer ble endret da vi mot sommeren i fjor testet Intels tikjernede råskinn Intel Core i7-6950X.

Da adopterte vi noen av testrutinene som benyttes når vi tester bærbare og stasjonære PC-er, og ga i tillegg vårt nye prosessortestoppsett det nye GeForce GTX 1080 fra Nvidia. Dette er fremdeles toppkortet for det vanlige markedet, selv om en Ti-versjon nå er på vei.

Spilltestene tok vi da også fra det nyeste oppsettet for testing av grafikkort.

Ingen Intel Core i7-6900K

Kunne vi lage en «6900K*» ut av en 6950X? Vi prøvde i det minste.
Kunne vi lage en «6900K*» ut av en 6950X? Vi prøvde i det minste.

AMD har siden før jul fristet oss med at Ryzen-prosessoren skal kunne stå seg mot «Broadwell-E» Core i7-6900K, så da hadde det selvfølgelig vært fint å ha en slik å teste mot.

Dessverre har vi ikke fått teste denne tidligere, og det var heller ikke mulig å få lånt et eksemplar. Vi kunne kjøpt en, men sjefene likte dårlig en slik utgift på elleve høvdinger.

I stedet tok vi Intels tikjernede Core i7-6950X og tuklet litt med den i BIOS – der skrudde vi av to kjerner og overklokket den til 3,7 GHz. Dette fører til at den matcher antall kjerner og vanlig turbofrekvens med i7-6900K.

Noen fullstendig match er det ikke snakk om, ettersom overklokkingen blant annet begrenser mulighetene for enda høyere klokkefrekvenser på én kjerne med Turbo Boost Max Technology 3.0. Men med unntak av enkeltkjernet ytelse tror vi det er ganske nærme likevel.

I tillegg til dette har vi også tatt med Core i7-6950X i utuklet utgave – altså med alle ti kjerner i sving – og «Haswell-E»-toppmodellen Core i7-5960X – som i likhet med 6900K har åtte kjerner og like høy pris.

I den mer fornuftige enden av prisskalaen er den nye Kaby Lake-plattformen representert med både Core i7-7700K og lillebroren Core i5-7600K.

Vi har også tatt med Core i7-4790K fra et par generasjoner tilbake. Både denne og de to Kaby Lake-prosessorene er utstyrt med fire kjerner, og i7-utgavene har dessuten Hyper-threading.

Hovedkort, kjøler og minne

Testoppsett med Asus Crosshair VI Hero og Noctua-kjøler.
Testoppsett med Asus Crosshair VI Hero og Noctua-kjøler. Foto: Vegar Jansen, Tek.no

Foruten selve prosessoren sendte AMD oss et hovedkort i Asus' ROG-serie: Crosshair VI Hero. Ikke overraskende har dette AMDs X370-brikkesett. En kompatibel kjøler fikk vi også, da i form av en Noctua NH-U12S SE-AM4 – om enn med en litt atypisk farge på vifta.

Vi fikk også med 2 x 8 GB Vengeance LPX DDR4-minne fra Corsair, som vi bestemte oss for å kjøre på 2400 GHz. AM4-plattformen takler fint raskere hastigheter, men dette er på sett og vis «grunnhastigheten» som vi også brukte da vi testet Intel Kaby Lake, Broadwell-E og Haswell-E.

At vi her brukte to minnemoduler mot fire hos Intel spiller ingen rolle ettersom AM4-plattformen i likhet med Kaby Lake og Skylake kun støtter doble minnekanaler. Sånn sett har Broadwell-E og Haswell-E med sine fire minnekanaler en fordel – i hvert fall på papiret.

  AMD Ryzen 7 1800X Intel Core i7-4790K Intel Core i5-7600K Intel Core i7-7700K Intel Core i7-5960X Intel Core i7-«6900K*» Intel Core i7-6950X
Kodenavn Summit Ridge Devil's Canyon Kaby Lake Kaby Lake Haswell-E Broadwell-E Broadwell-E
Sokkel AM4 LGA1150 LGA1151 LGA1151 LGA2011-v3 LGA2011-v3 LGA2011-v3
Teknologi 14nm 22nm 14nm 14nm+ 22nm 14nm 14nm
Standardfrekvens 3,6 GHz 4,0 GHz 3,5 GHz 4,2 GHz 3,0 GHz 3,0 GHz 3,0 GHz
Maks turbo-frekvens 4,0 GHz 4,4 GHz 3,9 GHz 4,5 GHz 3,5 GHz 3,7 GHz 3,5 GHz
Antall kjerner / tråder 8 / 16 4 / 8 4 / 4 4 / 8 8 / 16 8 / 16 10 / 20
Integrert grafikk Nei HD Graphics 4600 HD Graphics 630 HD Graphics 630 Nei Nei Nei
L3-Cache 16 MB 8 MB 6 MB 8 MB 20 MB 25 MB 25 MB
TDP 95 W 88 W 91 W 91 W 140 W 140 W 140 W

* Som nevnt er «6900K» egentlig en 6950X med åtte aktive kjerner. En ekte 6900K ville vært listet med en standardfrekvens på 3,2 GHz og kun 20 MB L3-cache.

Tallene for AMD Ryzen 7 1800X forteller heller ikke hele sannheten. Prosessoren kommer med en teknologi AMD kaller Extended Frequency Range eller XFR. Det fungerer som en slags automatisk overklokking når kjølingen er bra nok, så den faktiske klokkefrekvensen kan gå enda høyere enn det som er listet.

For 1800X snakker vi om en hastighet på 3,7 GHz ved alle kjerner i bruk, mens noen av kjernene også kan dyttes opp til 4,1 GHz når muligheten byr seg.

En annen ting å merke seg er at 1800X har mer L2-cache enn Intel-prosessorene, med 20 MB totalt når dette legges til L3-cachen.

Hva med litt gammeldags AMD mot Intel?
Den frekke manøvren som vant kappløpet til 1 GHz >>>

Gå til side

9/10
Imponerende
"Svært god flerkjernet ytelse har plutselig fått en prislapp som ikke er vond å se på."

AMD Ryzen 7 1800X uten kjøler   Les mer »

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen