Test AMD Ryzen 5 1600X og Ryzen 5 1500X

(Bilde: Vegar Jansen, Tek.no)

Endelig kom AMDs etterlengtede «folkemodell»

Men bør du gå for fire eller seks kjerner?

I vinter kom AMD susende tilbake til prosessorkappløpet med Ryzen, men til nå har det kun vært de åttekjernede «tungvekterne» i toppserien Ryzen 7 som har funnet veien til butikkhyllene.

Det forandrer seg i dag.

Fire nye Ryzen-prosessorer blir tilgjengelig, og to av disse har seks prosessorkjerner. De andre to er utstyrt med fire kjerner.

Si derfor hei til AMD Ryzen 5, som trolig vil kunne by på de modellene som «folk flest» vil være interessert i.

For selv om toppmodellen Ryzen 7 1800X og dens åttekjernede kumpaner er fryktelig artige, vil startprisen på tre og et halvt tusen kroner fremdeles kunne være litt mye for en del mennesker. Og noen vil naturlig nok prioritere høyere klokkefrekvenser enn mange kjerner.

I første omgang får vi fire nye modeller som hører til den nye Ryzen 5-serien. Disse starter i skrivende stund på omtrent 1800 kroner for den rimeligste prosessoren med fire kjerner og stopper på rundt 2800 kroner for den heftigste sekskjerneren.

De to prosessorene vi har testet til i dag er toppmodellene av utgavene med seks og fire kjerner, nemlig henholdsvis Ryzen 5 1600X og Ryzen 5 1500X. Vi har for ordens skyld uthevet dem i tabellen under.

  AMD Ryzen 5 1600X AMD Ryzen 5 1600 AMD Ryzen 5 1500X AMD Ryzen 5 1400
Grunnfrekvens 3,6 GHz 3,2 GHz 3,5 GHz 3,2 GHz
Turbofrekvens, mange kjerner 3,7 GHz 3,3 GHz 3,6 GHz 3,3 GHz
Turbofrekvens, 2 kjerner 4,0 GHz 3,6 GHz 3,7 GHz 3,4 GHz
XFR 100 MHz 100 MHz 200 MHz 50 MHz
Kjerner / tråder 6 / 12 6 / 12 4 / 8 4 / 8
Cache (L2+L3) 19 MB 19 MB 18 MB 10 MB
Grafikk Nei Nei Nei Nei
TDP 95 Watt 65 Watt 65 Watt 65 Watt
Medfølgende kjøler Nei Ja Ja Ja
Pris Omtrent 2800 kroner Omtrent 2400 kroner Omtrent 2100 kroner Omtrent 1800 kroner

Jo mer vi har lært om AMDs Ryzen-prosessorer, jo mer innfløkt blir systemet med variable klokkefrekvenser. La oss prøve å forklare litt.

Grunnfrekvens: Klokkehastigheten prosessoren alltid skal kunne holde uansett hvor mange kjerner som er i sving.

Turbofrekvens, mange kjerner: Klokkehastigheten prosessoren kan holde når 3 eller flere kjerner belastes samtidig.

Turbofrekvens, 2 kjerner: Klokkehastigheten prosessoren kan holde for 1 til 2 kjerner, når ikke flere kjerner belastes.

XFR (extended frequency range): Ytterligere intern "overklokk" på toppen av høyeste turbohastighet.

Merk at alt av turbofrekvenser er noe prosessoren kan nå så lenge temperatur og strømforbruk holder seg innenfor gitte verdier. AMD benytter seg av en teknologi de kaller SenseMI for å holde styr på dette.

Ryzen 5 1600X

Av tabellen over ser vi at Ryzen 5 1600X har en klokkefrekvens som starter på 3,6 GHz og under normal operasjon kan nå 4,1 GHz. Dette er det samme som toppmodellen Ryzen 7 1800X, som har to kjerner mer enn 1600X.

I praksis er Ryzen 5 1600X en Ryzen 7 1800X med to av kjernene slått av.

Sett mot konkurrenten Intels produkter, legger AMDs foreløpige kjappeste prosessor i Ryzen 5-serien seg prismessig mellom «Kaby Lake» Core i5 og Core i7. Begge disse Intel-seriene byr på firekjernede prosessorer, men kun Core i7 har Hyper-threading som gir åtte logiske kjerner.

Ryzen 5 1600X har på sin side seks kjerner og byr på SMT (simultaneous multithreading), som tilsvarer Intels Hyper-threading. Sånn sett får den et overtak på fire logiske kjerner over Intels firekjernede Core i7-modeller, og det trengs ettersom disse kan by på høyere klokkefrekvenser enn AMD enn så lenge får ut av Ryzen.

Ryzen 5 1500X

AMD Ryzen har også en underside.
AMD Ryzen har også en underside. Foto: Anders Brattensborg Smedsrud, Tek.no

Akkurat som storebror 1600X starter også AMD Ryzen 5 1500X som en åttekjernet prosessor. Så blir fire av kjernene skrudd av. Dette er grunnen til at akkurat denne prosessoren har såpass mye cache, mens den litt rimeligere Ryzen 5 1400 er bygd opp av kun én modul med fire kjerner.

Ryzen 5 1500X og 1400 er i stor grad ment å konkurrere mot Intels «Kaby Lake» Core i5-prosessorer. De to AMD-modellene har her fordelen av å ha SMT, mens Intel altså har skrudd av Hyper-threading for sine Core i5-modeller.

Yter som forventet

Over de neste sidene kan du se detaljerte resultater fra våre ytelsestester og overklokkingen av AMD Ryzen 5 1600X og 1500X. De viktigste tallene finner du kanskje på neste side, der prosessoren får gjøre det den kan best.

Men er du av typen som spiller mye, vil du helt sikkert ta en kikk på side tre også.

Ønsker du ikke å fordype deg i resultatene, kan vi oppsummere det med at Ryzen 5 1600X gjør en spesielt god figur, i hvert fall når den får mulighet til å bruke alle sine seks kjerner.

Med den firekjernede Ryzen 5 1500X er vi i mer kjente farvann, og her viser AMD oss en prosessor som stort sett holder god stand mot Intels Core i5-prosessorer.

Ryzen 5-prosessorenes svakhet er den samme som vi kjenner fra Ryzen 7, altså stort sett litt dårligere enkeltkjernet ytelse enn det vi får med en Intel-prosessor. Dette forsterkes gjerne av at Intels CPU-er også når høyere klokkefrekvenser.

Intels prosessorer kan også gjennomgående vise til bedre resultater under spilling, og da spesielt i Full HD-oppløsning eller lavere. En av grunnene til dette er at spill de siste årene generelt ikke har blitt optimalisert mot AMDs CPU-er.

Foto: Vegar Jansen, Tek.no

Her forventer vi bedre takter for AMD i fremtiden, men i skrivende stund er altså en god Core i5- eller Core i7-prosessor å foretrekke for den som et ute etter den aller beste spillytelsen i lavere oppløsninger.

Intel Core i5-7600K

Kjøp heller denne hvis du skal spille mye

Intel Core i5-7600K

AMDs nye prosessorer yter godt, men til spilling er det fortsatt Intel-prosessorer som gjelder.

Både Ryzen 5 1600X og 1500X viste seg å overklokke til drøye fire gigahertz over alle kjerner, noe som er i linje med de to åttekjernede Ryzen-prosessorene vi har testet.

Konklusjon

AMD Ryzen 5 1600X og Ryzen 5 1500X er selskapets foreløpige toppmodeller med henholdsvis seks og fire prosessorkjerner, og er begge basert på AMDs åttekjernede design.

Ryzen 5 1600X er i praksis en Ryzen 7 1800X med to kjerner avslått, men til omtrent halve prisen av det du må ut med for åttekjerneren. Den holder stort sett det samme tempoet som 1800X når det gjelder enkeltkjernet ytelse, og med alle sine seks kjerner i bruk kan den også hamle opp med Intels dyrere i7-modeller.

Sånn sett kan dette være en glimrende prosessor for deg som ikke helt vil punge ut for en åttekjernet prosessor, men samtidig ønsker litt mer enn vanlig styrke ved kjøring av mange programmer eller mangetrådede applikasjoner.

I sitt segment er Ryzen 5 1600X ganske enestående, med tanke på at Intels rimeligste sekskjernede prosessor ligger på rundt 4500 kroner. Her slipper du langt rimeligere unna.

Med Ryzen 5 1500X kutter vi ytterligere to kjerner og ender opp med en prosessor som i mange tilfeller står seg greit mot Intels beste Core i5-prosessorer.

Anbefalt: AMD Ryzen 5 1600X.
Anbefalt: AMD Ryzen 5 1600X.

Noen vil nok la seg skremme av at Ryzen-banden klumper seg sammen nederst på flere av spillytelsesgrafene våre, men avstanden opp til Intels prosessorer er ikke like dramatisk i alle tilfeller. Skulle dog spill være din første og fremste hobby, vi dette gjøre et AMD-kjøp akkurat nå vanskelig å rettferdiggjøre.

Hos oss med litt mer generelle datainteresser har AMD noe bra på gang med Ryzen 5. Prisen tatt i betraktning har vi spesielt fått sansen for den sekskjernede Ryzen 5 1600X, som vi gjerne kan anbefale.

Ryzen 5 1500X ligger på sin side litt for nærme Intels beste Core i5-prosessorer i pris og ytelse til å være et like opplagt valg.

Ytelse: prosessering

For testing av ren prosesseringskraft har vi tatt i bruk både syntetiske testprogrammer i form av AIDA64 og Cinebench, samt et par faktiske programmer: Handbrake og Blender.

Handbrake er et program som brukes til videokonvertering, mens Blender er en renderingsmotor.

For ordens skyld nevner vi at alle resultatene for Broadwell-E, altså Intel Core i7-6950X og Core i7-«6900K*» er med Intel Turbo Boost Max Technology 3.0 påslått.

En annen ting å være klar over er at Core i7-«6900K*» ikke er en ekte Core i7-6900K. Litt mer om dette finner du på siden om testoppsett.

Vi starter som vanlig med AIDA64 og en test som måler hvor god prosessoren er når det kommer til kryptering med AES (Advanced Encryption Standard). Her vil både prosessorteknologi, SMT/Hyper-threading og flere kjerner være viktig.

Dette er en test de nye AMD-prosessorene trives med, og vi ser at Ryzen 5 X1600 også legger seg foran Intel Core i7-6950X, men etter sine åttekjernede slektninger.

Med tanke på at den kun har fire kjerner gjør også Ryzen 5 X1500 en god figur her, med plassering foran den åttekjernede Intel Core i7-5960X.

AMD-prosessorene er ganske så dominerende i denne disiplinen. På spesifikasjonslista finner vi at Ryzen har to «AES Units» uten at vi får så mye mer forklaring enn det. Men hvis vi tenker oss at Intel-prosessorene har kun én slik blir resultatet ganske logisk.

En annen klassisk test er Handbrake, og her har vi brukt den samme testprosedyren som vi kjenner fra våre tester av bærbare og stasjonære. En DVD-film på om lag en times varighet konverteres med standardinnstillingene ned til 650 MB.

Her er det godt å ha mange kjerner, men vi ser at arkitektur og klokkefrekvens er vel så viktig.

Derfor finner vi Ryzen 5 X1600 på samme nivå som Ryzen 7 1700, som igjen havner bak de høyere klokkede Intel-flaggskipene Core i7-6700K og for den saks skyld Core i7-7700K, men så koster altså disse mer enn dagens testobjekt.

Ryzen 5 X1500 holder seg på sin side i godt selskap med Core i5-7600K og Core i5-6600K, som begge er et par hundrelapper dyrere.

Cinebench er et annet program som har vært med oss en stund. Her er det rendering av et bilde som gjelder, og programmet gir oss muligheten til å måle ytelsen både med alt den har av krefter og med kun én enkelttrådet prosessorkjerne i drift.

Akkurat dette siste er jo et poeng ettersom det slett ikke er alle programmer eller operativsystemoppgaver som benytter seg av Hyper-threading eller alle tilgjengelige kjerner – det kan godt være at den helst kjører på én eller to fremfor fire, seks eller åtte.

I denne øvelsen trives Ryzen aller best når den får alle kjernene i drift, og da får begge prosessorene satt sine respektive konkurrenter på plass.

Men når vi begrenser oss til én kjerne ser vi at det er Intel som dominerer i toppen – her blir den høyere klokkefrekvensen på Intel-prosessorene avgjørende.

Det har vært et ønske om flere tester som viste enkeltkjernet ytelse, så vi har begynt å ta med Geekbench 3. Dette er nok en test som gir oss ytelsen med både én og alle kjerner i arbeid.

Her har vi dessverre ikke med resultater fra Haswell-E og Broadwell-E, ettersom dette programmet konstant krasjer under Windows 10 på vår testrigg.

Med kun firekjernere fra Intel i sammenligningen blir derfor AMD Ryzen dominerende i toppen under flerkjernejobbing, mens de dyrere Core i7-7700K og 6600K i det minste klarer å tukte Ryzen 5 X1500.

Blender er en test der gratisprogrammet Blender brukes til å rendere et av de mindre snille dyrene fra animasjonsfilmen Big Buck Bunny. Her er det naturlig nok om å gjøre å bli ferdig så fort som mulig.

Dette er også en disiplin der både mange kjerner og høy klokkefrekvens er viktig.

Ytelse: spill

Ytelse i ren prosessering, som vi altså tok for oss på forrige side, kan ikke direkte relateres til spilling – i hvert fall ikke når vi snakker om spilling med et dedikert grafikkort.

Våre testspill er Deus Ex: Mankind Divided, Dragon Age: Inquisition, Rise of the Tomb Raider og The Witcher 3: Wild Hunt.

Disse ble kjørt med krevende grafikkinnstillinger i Full HD- og 4K-oppløsning, altså 1920 x 1080 og 3840 x 2160 piksler.

I tillegg har vi kjørt syntetiske tester med 3DMark og VRMark.

Resultatene taler ganske mye for seg selv. I 4K er forskjellene små nok til at det kan gå inn under naturlige variasjoner.

Der AMD Ryzen 7-prosessorene ikke helt klarer å holde følge med resten er ved Full HD-oppløsning, samt i 3DMarks enkleste test og VRMark.

I Full HD-oppløsning er avstanden ned til Ryzen markant – og da spesielt i Rise of the Tomb Raider, der vi med Ryzen 5 1500X dupper ned til 91 FPS, mens Intel-prosessorene typisk ligger på over 130 FPS.

Tilsvarende oppløsning i Deus Ex: Mankind Divided eller heller ikke spesielt lystig Ryzen-lesning, selv om avstanden opp ikke er like stor.

Med tiden forventer vi bedre spillytelse med Ryzen, men det vil naturlig nok drøye litt før vi eventuelt får spillmotorer og -programvare som i større grad er optimaliserte mot AMDs nye prosessorer.

Vi kan for øvrig også legge til at det å kjøre datamaskinens RAM på raskere frekvens kan få opp spillytelsen noe hos Ryzen. Dette skal vi ta for oss etter påsken.

I 3DMark med mer krevende oppløsninger sparker Ryzen bedre fra seg, mens VRMark på sin side igjen favoriserer Intels prosessorer.

Ytelse: minne

AMD Ryzen har som Skylake og Kaby Lake kun to minnekanaler, mens Broadwell-E og flere av ekstremforgjengerne støtter fire minnekanaler. Men dette er ikke nødvendigvis så veldig viktig, ettersom minnebåndbredde sjelden er noen flaskehals for relativt normale dataprogrammer.

En måling med AIDA64 er likevel på sin plass.

Broadwell-E, Haswell-E og Kaby Lake benytter alle DDR4-RAM, og alle målingene er faktisk gjort med det nøyaktig samme minnet: 4 x 4 GB Corsair Vengeance LPX DDR4, totalt 16 GB. Minnefrekvensen er er også den samme over hele fjøla: 2400 MHz. Dette er å betrakte som standard for Broadwell-E og Kaby Lake.

De fire AMD Ryzen-prosessorene er målt med 2 x 8 GB Corsair Vengeance LPX DDR4, igjen totalt 16 GB. Også dette minnet har blitt kjørt på 2400 MHz.

Haswell-plattformen, her representert ved Core i7-4790K, i7-4770K og i5-4690, benytter seg dog av DDR3, og her har vi derfor brukt 2 x 4 GB Corsair Vengeance LP DDR3, totalt 8 GB, med minnefrekvens på 1600 MHz.

Resultatene er som vi har sett tidligere, der Ryzen-, Skylake- og Kaby Lake-prosessorene ikke holder følge med de fire minnekanalene til ekstremplattformene. Haswell-prosessorene med DDR3 legger seg noen nivåer bak dette igjen.

Responstiden gir på sin side ingen lystig lesing for Ryzen, selv om AIDA64 stadig vekk advarer oss om at programmet ikke er optimalisert for den nye prosessoren.

Strøm?

Den observante leser vil legge merke til at vi ikke har testet strømforbruket. Det er det flere grunner til, men hovedsaklig er det fordi vi ikke har noen god måte å se hvor mye strøm kun selve prosessoren trekker. Tidligere har vi sett på det totale forbruket, men dette lar seg egentlig ikke sammenligne over forskjellige konfigurasjoner og plattformer.

Uansett vil det være grafikkortet som vil være den største strømtyven på et vanlig oppsett. Ønsker du en pekepinn på hvor mye strøm prosessoren kan dra, kan det å se på TDP-tallet være et greit utgangspunkt – i hvert fall så lenge du ikke overklokker den.

Overklokking

Overklokking, altså å kjøre prosessoren på høyere klokkefrekvens enn standardhastigheten satt på fabrikken, er en interesse for mange prosessornerder. De siste årene har det dog kun vært et fåtall prosessorer fra Intel som har gitt deg denne muligheten – og de fleste av dem har vært i den dyrere enden av prisskalaen.

Med Ryzen har dog AMD sagt at alle prosessorene skal være åpne for å kunne overklokkes, og det er flere av brikkesettene som støtter dette. I Intel-leiren er det kun ett brikkesett som gjelder for overklokking.

Å overklokke prosessoren gjøres alltid på eget ansvar, men en moderat ytelsesøkning er som regel relativt harmløst så lenge du vet hva du driver med.

De overklokkbare prosessorene er utstyrt med en ulåst multiplikator, som da er én av to faktorer som til sammen bestemmer klokkefrekvensen: Den interne multiplikatoren og hovedkortets «grunnfrekvens» (base clock).

Når disse ganges sammen får du den reelle klokkefrekvensen. Hvis vi tar AMD Ryzen X1500 som eksempel, vet vi at den har en standardfrekvens på 3,5 GHz – i hvert fall på papiret. Med en grunnfrekvens på 100 MHz fra hovekortet, betyr dette at den interne multiplikatoren står på 35 når prosessoren jobber.

Foto: Vegar Jansen, Tek.no

Regnestykket er da 100 MHz x 35 = 3500 MHz = 3,5 GHz.

Å øke grunnfrekvensen er sjelden noen god idé, ettersom denne påvirker flere komponenter. Men multiplikatoren på Ryzen-prosessorene er altså ikke låst, og dette gjør det enkelt å sette opp hastigheten litt. Hvis vi for eksempel dytter multiplikatoren opp til 38, vil prosessoren kjøre på 3,8 GHz i stedet. AMD lar oss for øvrig øke eller senke frekvensen med 25 MHz av gangen.

For å få en stabil og grei overklokk er du som regel nødt til å dytte mer spenning inn i prosessoren, så det er anbefalt å bruke en anstendig kjøler – trikset blir da gjerne å finne en stabil balanse mellom varmegang, høyere klokkefrekvens og akseptabel spenning.

Stopp på 4,05 GHz

AMD Ryzen 5 X1600 og X1500 har en relativt høy klokkefrekvens rett fra fabrikken, med turbomodi som kan få noen av kjernene opp i henholdsvis 4,1 og 3,9 GHz dersom kjølingen er god nok.

Men ved en manuell overklokk kan vi tvinge samtlige kjerner opp i høyere hastigheter.

Begge Ryzen 5-prosessorene våre ble med på 4,05 GHz, men der var det også stopp. Dette er på linje med det vi har fått med de to Ryzen7-eksemplarene vi har testet.

Fra overklokkingen av AMD Ryzen 5 X1500.
Fra overklokkingen av AMD Ryzen 5 X1500.

Som med de andre Ryzen-prosessorene valgte vi å bruke dynamisk spenning under klokkingen, og det betyr at den fort trekker mer strøm enn det den er beregnet for. Her ønsker du deg i så fall en solid kjøleløsning.

Fra overklokkingen av AMD Ryzen 5 X1600.
Fra overklokkingen av AMD Ryzen 5 X1600.

Vi minner for øvrig på at hard overklokking kan bety at prosessoren får kortere enn normal levetid, så dette er ikke nødvendigvis noe vi ville kjørt døgnet rundt.

Resultater

Overklokkingen ga hovedsakelig resultater i prosessortestene. Ettersom prosessorene er satt opp med en god standardfart er økningen begrenset, men det kan ha noe for seg i visse tilfeller – spesielt der mange kjerner kommer i sving.

Sånn sett forventer vi nesten at Ryzen 5 1600 (uten X) vil være en bedre prosentvis overklokker, men vi tror ikke at den vil kunne nå noe særlig høyere enn 4,1 GHz.

Våre rutiner for testing av prosessorer ble endret da vi mot sommeren i fjor testet Intels tikjernede råskinn Intel Core i7-6950X.

Da adopterte vi noen av testrutinene som benyttes når vi tester bærbare og stasjonære PC-er, og ga i tillegg vårt nye prosessortestoppsett et GeForce GTX 1080 fra Nvidia. Nå har riktignok en Ti-versjon kommet, men enn så lenge holder vi oss til standardutgaven.

Spilltestene tok vi da også fra det nyeste oppsettet for testing av grafikkort.

Mot Ryzen 7 og Intel

For å ha noe å sammenligne de to AMD Ryzen 5-prosessorene med har vi tatt med åttekjernerne Ryzen 7 1800X og 1700, samt et knippe Intel-prosessorer fra forskjellige plattformer og generasjoner.

I den dyre enden har vi tatt med Intels tikjerner Core i7-6950X, mens de rimeligere Kaby Lake-prosessorene er representert med både Core i7-7700K og lillebroren Core i5-7600K.

Vi har også en «liksomutgave» av Core i7-6900K, som egentlig er en lett overklokket Core i7-6950X med to kjerner avslått.

De mest aktuelle prosessorene er listet i tabellen lenger ned på siden.

Nytt oppsett?

Sammen med Ryzen 5 X1600 og X1500 sendte AMD oss et ekstra hovedkort – et Gigabyte GA.AB350-Gaming 3 – og ganske spesifikke instrukser om å kun teste de nye prosessorene på dette hovedkortet.

Grunnen var at dette skulle ha en "Ryzen 5-optimalisert" BIOS, som visstnok ennå ikke var klar for det Asus-oppsettet vi hadde brukt frem til da.

Ifølge AMD skulle også testene kjøres med RAM på en høyere frekvens enn det vi hadde testet Ryzen 7 1800X og 1700 med. Skulle alt da gjøres rettferdig så vi for oss at disse prosessorene også måtte få samme behandling.

Testoppsett med Asus Crosshair VI Hero og Noctua-kjøler.
Testoppsett med Asus Crosshair VI Hero og Noctua-kjøler. Foto: Vegar Jansen, Tek.no

Alternativet var å ikke være så nøye på instruksene, og etter en kort testrunde med begge oppsett kunne vi ærlig talt ikke merke noen spesiell optimalisering.

Vi endte derfor opp med å teste Ryzen 5-prosessorene på det samme Asus-hovekortet og med det samme minnet på den samme hastigheten vi har gjort hele tiden.

Vi nevner også at BIOS først ble oppdatert til siste versjon fra Asus' hjemmesider.

Dette er da et hovedkort i Asus' ROG-serie: Crosshair VI Hero. Ikke overraskende har dette AMDs X370-brikkesett. Kjølingen er det en Noctua NH-U12S SE-AM4 som tar seg av.

Minnet er 2 x 8 GB Vengeance LPX DDR4-RAM fra Corsair, som vi har kjørt på 2400 GHz. AM4-plattformen takler fint raskere hastigheter, men dette er på sett og vis «grunnhastigheten» som vi også brukte da vi testet Intel Kaby Lake, Broadwell-E og Haswell-E.

At vi her brukte to minnemoduler mot fire hos Intel spiller ingen rolle ettersom AM4-plattformen i likhet med Kaby Lake og Skylake kun støtter doble minnekanaler. Sånn sett har Broadwell-E og Haswell-E med sine fire minnekanaler en fordel – i hvert fall på papiret.

AMD Ryzen 5 1500X AMD Ryzen 5 1600X AMD Ryzen 7 1800X Intel Core i5-7600K Intel Core i7-7700K Intel Core i7-«6900K*» Intel Core i7-6950X
Kodenavn Summit Ridge Summit Ridge Summit Ridge Kaby Lake Kaby Lake Broadwell-E Broadwell-E
Sokkel AM4 AM4 AM4 LGA1151 LGA1151 LGA2011-v3 LGA2011-v3
Teknologi 14nm 14nm 14nm 14nm+ 14nm+ 14nm 14nm
Standardfrekvens 3,5 GHz 3,6 GHz 3,6 GHz 3,5 GHz 4,2 GHz 3,0 GHz 3,0 GHz
Maks turbo-frekvens 3,7 GHz 4,0 GHz 4,0 GHz 3,9 GHz 4,5 GHz 3,7 GHz 3,5 GHz
Antall kjerner / tråder 4 / 8 6 / 12 8 / 16 4 / 4 4 / 8 8 / 16 10 / 20
Integrert grafikk Nei Nei Nei HD Graphics 630 HD Graphics 630 Nei Nei
L3-Cache 16 MB 16 MB 16 MB 6 MB 8 MB 25 MB 25 MB
TDP 65 W 95 W 95 W 91 W 91 W 140 W 140 W

* Som nevnt er «6900K» egentlig en 6950X med åtte aktive kjerner. En ekte 6900K ville vært listet med en standardfrekvens på 3,2 GHz og kun 20 MB L3-cache.

Tallene over forteller heller ikke hele sannheten. AMD-prosessoren kommer med en teknologi AMD kaller Extended Frequency Range eller XFR. Det fungerer som en slags automatisk overklokking når kjølingen er bra nok, så den faktiske klokkefrekvensen kan gå enda høyere enn det som er listet.

For Radeon 5 1600X snakker vi om en hastighet på opptil 4,1 GHz, mens 1500X kan nå 3,9 GHz.

Husk at skjermkort også kan overklokkes:
Slik tynte vi enda mer ytelse ut av skjermkortet vårt >>>

Gå til side

AMD Ryzen 5 1600X uten kjøler AMD Ryzen 5 1600X uten kjøler


8.5/10
Meget bra
"AMDs nye folkelige sekskjerner er akkurat så god som den bør være."

AMD Ryzen 5 1500X med kjøler AMD Ryzen 5 1500X med kjøler


"Står seg godt mot Intels beste Core i5-prosessorer, men er ikke noe selvsagt valg."

AMD Ryzen 5 1600X uten kjøler

AMD Ryzen 5 1500X med kjøler

AMD Ryzen 5 1600X uten kjøler   Les mer »

Beste priser

På lager 2 269,-
På lager 2 275,-
På lager 2 279,-
På lager 2 279,-

AMD Ryzen 5 1500X med kjøler   Les mer »

Beste priser

På lager 1 649,-
Forhåndsbestill 1 669,-
Forhåndsbestill 1 669,-
Ikke på lager 1 669,-

Norges beste mobilabonnement

August 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Chili Medium 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen