Dette er reléne som utgjør den logiske delen av dagens signalanlegg. Teknologien er fra 1880-tallet, og ble først installert i Norge på 50-tallet.

Teknologien som sikrer toglinjene til Oslo S er fra 1880-tallet

Bli med inn i det hemmelige anlegget.

Kan norsk jernbane fikses?

Det er mange følelser om det norske tognettet, spesielt når «signalfeilen» inntreffer og kundene raser.

Men hva er det egentlig som leder til at jernbanen har hatt nesten 1000 signalfeil hittil i år? Hvorfor er det som det er? Hvorfor er det ikke fikset?

Forklaringen på spørsmålene er langt mer kompleks enn det du tror. Via en serie artikler skal vi sette lys på og forklare akkurat hvorfor jernbanenettet har problemer med signalfeil, hvordan det har skjedd og hva som ligger i fremtiden.

Kan norsk jernbane fikses?

Det er mange følelser om det norske tognettet, spesielt når «signalfeilen» inntreffer og kundene raser.

Men hva er det egentlig som leder til at jernbanen har hatt nesten 1000 signalfeil hittil i år? Hvorfor er det som det er? Hvorfor er det ikke fikset?

Forklaringen på spørsmålene er langt mer kompleks enn det du tror. Via en serie artikler skal vi sette lys på og forklare akkurat hvorfor jernbanenettet har problemer med signalfeil, hvordan det har skjedd og hva som ligger i fremtiden.

Oslo/Tek.no: Det norske jernbanenettet er hele 4000 kilometer langt, og strekker seg på kryss og tvers av hele landet. Det er et stort apparat, som krever dertil enorme investeringer for at mennesker og gods kan gå på skinner. Infrastrukturen er essensiell for Norge, men like fullt har det oppstått et betydelig vedlikeholdsetterslep de siste 20 årene.

Statssekretær John-Ragnar Aarset.
Statssekretær John-Ragnar Aarset.Foto: Olav Heggø/Fotovisjon

Ikke bare det, men utstyret i hjertet av det hele er eldgammelt. Teknologien i togsporene stammer fra 1925. Systemet som kontrollerer og regulerer trafikken ble installert i Norge på 1950-tallet, og det bruker teknologi fra 1880-tallet. Ting kunne selvsagt fungert bra for det – hadde det bare blitt vedlikeholdt. 

– Dette sier vel sitt om hvordan man prioritert å fornye og forbedre infrastrukturen i norsk jernbane de siste tiårene, men også at vi nå kan gå fra virkelig fortidsteknologi til fremtidsteknologi, sier John-Ragnar Kvam Aarset, statssekretær i Samferdselsdepartementet og samferdselsministerens høyre hånd for alt som er relatert til jernbanen.

LES OGSÅ: Derfor stiller vi norsk togpolitikk til veggs

Sikringsanlegget

Guttorm Moss, banesjef for Oslo-området i Jernbaneverket, skuer utover Oslo Sentralstasjon. Området er det mest aktive i hele landet.
Guttorm Moss, banesjef for Oslo-området i Jernbaneverket, skuer utover Oslo Sentralstasjon. Området er det mest aktive i hele landet.Foto: Jørgen Elton Nilsen, Hardware.no

Hjernen til jernbanen består av en rekke store reléanlegg, som står utplassert langs toglinjene. Jernbaneverket kaller dem "sikringsanlegget", fordi det er her den logiske beregningen av om det er trygt eller ei å sende frem et tog finner sted. Og selv om teknologien er gammel, er det konstruert etter en rekke grunnprinsipper som gjør det så godt som umulig å gi klarsignal til et tog som egentlig ikke bør kjøre.

– Slike anlegg finnes i hele Europa. De er på en måte hva jernbanen har vært frem til nylig, sier Guttorm Moss. Han er banesjef for Oslo-området i Jernbaneverket, og har i dag ansvaret for drift og vedlikehold i denne delen av landet

Det sikringsanlegget gjør, er i bunn og grunn å kontrollere at en toglinje er klar for et tog, og når alt er klart så låser den én strekning for ett tog. Det vil si at for eksempel en sporveksler ligger i en bestemt stilling som ikke kan endres, at sporet er fritt for andre tog og at alle lamper lyser riktig. Når alt dette stemmer stilles lysene til grønt, men om ett eller annet skulle tilsi at det ikke lenger er helt trygt – at noe ikke er normalt – så stoppes togene.

Denne logiske operasjonen utføres av reléer, små mekaniske brytere som slås av og på mer eller mindre kontinuerlig. Innen 2030 skal dette systemet være byttet ut med moderne datateknikk og programvarebaserte løsninger, kalt ERTMS.

Før denne utskiftningen finner sted, fikk bli med inn i sikringsanlegget til Oslo Sentralstasjon, det travleste tog-området i landet. Bak store og lukkede dører gikk vi inn i det som på mange måter minner om et moderne serverrom fylt med utstyr fra etterkrigstiden. Og det er på mange måter riktig.  

Rommet er konstruert etter de samme prinsippene som et moderne serverrom, med datagulv, rader av utstyr skilt av metersbrede ganger og et hav med Inergen-tanker for å slukke en eventuell brann. Men i motsetning til et evigvarende viftesus, blir vi møtt av en kontinuerlig klikkelyd fra den gamle reléteknologien.

Hittil i år har jernbanen hatt 1500 signalfeil:
Dette er de fire vanligste årsakene til at det stopper » (Ekstra)

Langs jernbanesporet ligger det mye utstyr med kabler som skal strekkes inn til sikringsrommet. Disse kablene ligger i egne kabelgater, som er de grå kantsteinen langs skinnene.
Langs jernbanesporet ligger det mye utstyr med kabler som skal strekkes inn til sikringsrommet. Disse kablene ligger i egne kabelgater, som er den grå kantsteinene langs skinnene.Foto: Jørgen Elton Nilsen, Hardware.no
Alle kablene fra sporet kommer inn i sikringsanlegget, under datagulvet.
Alle kablene fra sporet kommer inn under gulvhøyden i sikringsanlegget. Foto: Jørgen Elton Nilsen, Hardware.no
Første stopp er en serie med sikringer.
Første stopp er en serie med sikringer.Foto: Jørgen Elton Nilsen, Hardware.no
Utenom sikringene må kablene også gjennom en serie med koblingspaneler.
Utenom sikringene må kablene også gjennom en serie med koblingspaneler.Foto: Jørgen Elton Nilsen, Hardware.no
Selve rommet sikringsanlegget står i er stort, og alt styret henger enten på veggene, eller langs store rader midt i rommet.
Selve rommet sikringsanlegget står i er stort, og alt styret henger enten på veggene, eller langs store rader midt i rommet.Foto: Jørgen Elton Nilsen, Hardware.no
Foto: Jørgen Elton Nilsen, Hardware.no

Se flere bilder av utstyret på neste side »

Gå til side

Kommentarer (37)

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen