Kommentar

Teknobabbel i mobilbransjen

Bransjen strør om seg med ubegripelige begreper, skriver Bente Øverli i Forbrukerombudet.

3G. Turbo-3G. UMTS. GRPS. LTE. HSPA. HSPA+. DC-HSDPA. Og så skulle vi få ipad med 4G. Trodde vi.

Markedsføringen er full av slike begreper som er uforståelige for folk flest. Det siste i rekken var at Apple sa den nye iPad-utgaven hadde støtte for 4G, selv om dette kun gjaldt for enkelte spesifikke nettverk i USA og Canada. Det hørtes flottere ut enn det faktisk var.

Apple har nå endret markedsføringen etter press fra Forbrukerombudet og forbrukermyndigheter i flere andre land, men saken er likevel egnet til å illustrere at begrepsbruken i mobilbransjen stadig er en utfordring for den alminnelige forbrukeren.

En av Forbrukerombudets viktigste oppgaver er å sikre at forbrukerne ikke blir lurt av markedsføring, slik at de foretar kjøp eller inngår avtaler som de ellers ikke ville ha gjort. Noe av det mest sentrale i dette er at man ikke skal love mer enn man kan levere.

Når man står ovenfor valget mellom flere mobiltelefoner, eller mobilabonnementer, får man gjerne presentert en lang liste over tekniske egenskaper, og særlig populært er det å fokusere på hvilke av de teknologiene jeg nevnte innledningsvis det er støtte for. Apple mente at de med rette kunne si at den nye iPad-en hadde 4G-støtte, bl.a. fordi nettbrettet støttet noen av teknologiene som ITU (International Telecommunications Union) har uttalt at kan anses som 4G. Men det viste seg at de her lovte langt mer enn de kunne levere i Norge.

Begrepsjungelen

Forbrukere i Norge er etter min erfaring ikke spesielt opptatt av om mobiltelefonen eller nettbrettet støtter den ene eller den andre teknologien. De er opptatt av å kunne komme seg på nett med grei hastighet. Hva som anses som grei hastighet hos den vanlige forbrukeren er imidlertid noe som er i stadig utvikling, og nye bruksmønstre hos forbrukerne som for eksempel å streame en film på iPad-en på toget fra Oslo til Kristiansand gjør at man har behov for raskere hastigheter. Da er det viktig at man i markedsføringen av mobiltelefoner eller mobilabonnement gir et riktig inntrykk av den hastigheten forbrukeren kan forvente å få. Og mange trodde nå at de skulle få enda kjappere hastighet enn det som var tilfelle bare de kjøpte den nye ipaden med 4g. Det hørtes i alle fall slik ut for den alminnelige forbruker.

En særlig utfordring for norske forbrukere i iPad-saken var at når man kjøper et produkt som støtter 4G, så må man kunne forvente at det ville kunne benyttes på de norske LTE-baserte 4G-nettverkene. Samtidig ville Apple at teknologiene HSPA+ og DC-HSDPA (som er videreutviklede 3G-nettverk) også skulle anses som 4G, selv om slike nettverk i Norge kalles for 3G-nettverk.

Poenget vårt her, og hovedbegrunnelsen for at vi tok opp saken med Apple, er at Forbrukerombudet er bekymret for at det skal gå inflasjon i tekniske begreper i mobilbransjen. I tillegg vil det være vanskelig for forbrukerne å forholde seg til alle de ulike begrepene de blir bombardert med i markedsføringen. Vi var også bekymret for at man i det norske markedet ville oppleve at ulike aktører innenfor samme bransje praktiserte ulike definisjoner av samme begrep. Det blir fryktelig uoversiktlig for forbrukerne hvis de som selger mobiltelefoner bruker de samme begrepene som mobiloperatørene, men med ulik betydning.

Er LTE egentlig 4G?

Forbrukerombudet la seg i saken med Apple på den linje at 4G har fått en konkret betydning hos norske forbrukere fordi de norske LTE-nettverkene over lengre tid har blitt markedsført som 4G. Vi har tidligere i en sak mot NetCom, som var den første operatøren som tilbydde LTE-basert mobilt bredbånd til norske forbrukere, stilt spørsmål ved om det var riktig å kalle LTE for 4G.

Vi valgte i den saken ikke å gå videre, og en av hovedbegrunnelsene var at vi ville avvente den pågående tekonologidiskusjonen. Etter det jeg er kjent med er 4G ennå ikke definert av ITU, selv om de har gitt enkelte uttalelser om dette. Vi fastholdt imidlertid ovenfor NetCom at 4G-markedsføring uten angivelse av forventet hastighet vil kunne være villedende og i strid med markedsføringsloven, og at vi kunne komme tilbake til problemstillingen på et senere tidspunkt hvis det skulle vise seg å være nødvendig. Vi utelukker ikke at dette kan bli aktuelt.

Det er god grunn til å tro at vi snart vil få mobiltelefoner med støtte for 4G. Så lenge man har nettverk i Norge som defineres som 4G-nettverk, må man kunne forvente samspill mellom mobiltelefoner og nettbrett som man i markedsføringen sier har 4G-støtte. Og man må kunne forvente at det er raskere enn 3G-nettverk.

For forbrukerne er det viktigere å få vite hvilken hastighet de kan oppnå enn hvilken av de mange ulike teknologiene abonnementet eller telefonen støtter. Forbrukerombudet vil i hvert fall gjøre det vi kan for å unngå en ytterligere inflasjon i begrepene. Vår oppfordring til bransjen er at de skal fortelle hva forbrukeren kan forvente på en klar og tydelig måte og ikke forvirre med uklar begrepsbruk. Eller teknobabbel – som mange oppfatter det som.

Les flere kommentarartikler her

Norges beste mobilabonnement

Juni 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Ice Mobil 1 GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio Go 5 GB


Jeg bruker mye data:

Komplett Maxiflex 12 GB


Jeg er superbruker:

Komplett Megaflex 30 GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen