Guide

TCP/IP-guide

Net send

TCP/IP er samling av mange protokoller, det vil si regler for hvordan data skal overføres mellom datamaskiner over nettverk. Uten TCP/IP hadde vi ikke Internett slik vi har i dag. De viktigste protokollene i TCP/IP er TCP og IP.

TCP
"Transmission Control Protocol" (TCP) har ansvaret for sikker kommunikasjon, det vil si at data kommer til rette uten å bli skadet. TCP er en "connection-orientert" protokoll, det betyr at den oppnår først en sikker forbindelse med adressaten før data leveres.

IP
"Internet Protocol" (IP) har ansvaret for adressering og ruting av data mellom enheter i et TCP/IP-nettverk. IP er "connectionless" protokoll, det betyr at den sender data uten å kontrollere levering til riktig adresse.

TCP/IP protokollene kan deles i grupper etter hvor de fungerer i OSI-modellen.

  • Applikasjons-protokoller er øverst i modellen. Nærmest brukeren og bortest fra maskinvaren: DHCP, DNS, HTTP, FTP, Telnet, SMTP og SNMP.

  • Transport-protokoller er ansvarlig for "connection-orienterte" sessioner og "connectionless" broadcasts: TCP og UDP.

  • Internet-protokoller er ansvarlig for ruting: IP, ARP, ICMP og IGMP.

  • Nettverks-protokoller er nederst i modellen. Nærmest maskinvaren og bortest fra brukere. De plasserer dataframes i nettverket: Plain Old Telephone Service (PLOTS), ISDN og ATM.

IP adressering
IP adresser brukes til å identifisere enheter i et nettverk. En slik enhet kan være en datamaskin, skriver eller en annen enhet som har sin egen IP adresse.

Per i dag bygger IP adresser på IPv4, en versjon som er 32 bits. På grunn av den voldsomme utviklingen av Internett er det etter hvert begrenset hvor mange IP adresser det er mulig å lage med IPv4. Derfor er en ny versjon under utvikling, IPv6, den har dobbelt så stor som IPv4.. Men det vil ta flere år før IPv6 blir tatt i bruk, blant annet på grunn av praktiske problemer. Overgangen fra IPv4 til IPv6 blir relativ tungvinn. Vi vil derfor bruke IPv4 i resten av denne siden.

Se også IP adressering

En IP adresse består av 32 bit (4 byte) og er på formen w.x.y.z. Et eksempel på IP adresse er følgende adresse på desimalt format:

128.121.188.201

Denne IP adressen kan også skrives på binært format:

10000000.1111001.10111100.11001001

På siden om binære tall kan du lære om hvordan du kan konvertere binære tall til desimale tall og omvendt.

Grunnen til at vi har to ulike formater for samme IP adressen er at desimale tall er mer forståelig for mennesker, mens datamaskiner forstår kun binære tall.

Nettverks-ID og host-ID
Subnett maske brukes til å dele en IP adresse opp i to deler. Den ene delen (128.121) er nettverks ID. Den andre delen (188.201) er host ID.

Nettverks-ID er den delen av en IP adresse som identifiserer et spesifikt nettverkssegment.

Host-ID er den delen av en IP adresse som identifiserer en spesifikk host.
Host er en enhet i nettverket som har sin egen IP-adresse, for eksempel én datamaskin.

Denne delingen i nettverks-ID og host-ID brukes til å spesifisere hvilken del av et nettverk en datamaskin tilhører. Dette er informasjon som brukes av rutere slik at data kan gå til riktig nettverksdel og riktig datamaskin.

Rutere
Brukes til å knytte sammen to eller flere nettverkssegmenter, og filtrerer (rute) datapakker til riktig port på samme måten som bro. Men en ruter fungerer på nettverkslaget i OSI-modellen, mens en bro fungerer i fysiske laget (MAC). Ruter kan knytte sammen segmenter fra ulike typer nettverk, i motsetning til hva en bro kan gjøre.

Rutingtabell brukes av en datamaskin eller ruter til å avgjøre hvilken rute en datapakke skal sendes videre til. Tabellen avgjør om datapakkene skal beholdes i samme lokale nettverkssegment, om de skal sendes til neste nærmeste ruter, eller om de skal sendes til default gateway i samme segmentet. Windows lager rutingtabellene automatisk.

Du kan lese rutingtabellen ved å skrive følgende kommando via kommandolinjen:

route print

Følgende rutingtabell tilhører en datamaskin med ett nettverkskort som har IP-adressen 172.16.8.50:

Nettverksmål

Nettverksmaske

Gateway

Grensesnitt

M

127.0.0.0

255.0.0.0

127.0.0.1

127.0.0.1

1

172.16.8.0

255.255.255.0

172.16.8.50

172.16.8.50

1

172.16.8.50

255.255.255.255

127.0.0.1

127.0.0.1

1

172.16.255.255

255.255.255.255

172.16.8.50

172.16.8.50

1

224.0.0.0

224.0.0.0

172.16.8.50

172.16.8.50

1

255.255.255.255

255.255.255.255

172.16.8.50

172.16.8.50

1

Nettverksmål er destinasjonsadressen i nettverket.

Nettverksmaske er den delen av nettverksadressen som må matche hvis ruten skal brukes.

Gateway er adressen der datapakken må videresendes til. Dette er nettverkskort eller nærmeste ruter.

Grensesnitt er adressen til nettverkskortet som datapakkene må passere.

Metrikk (M) er antall hopp til destinasjonsnettverk.

Adresseklasser
IP adresser deles i 5 klasser som passer ulike behov.

  • KLASSE A
    Brukes for meget store nettverk. Adressen starter med binære tallet 0
    1-126.x.y.z og subnett maske er 255.0.0.0
    Den første delen av adressen (w) brukes for nettverks-ID, de resterende tre delene (x.y.z) brukes for host-ID.
    Antall mulige nettverk = 27 - 2 = 126
    Antall mulige hosts = 224 - 2 = 16 million per nettverk.

    127.0.0.1 er reservert for loopback som brukes for testing.

  • KLASSE B
    Brukes for store og mellomstore nettverl. Adressen starter med binære tallet 10 og subnett maske er 255.255.0.0
    128-191.x.y.z
    De to første delene av adressen (w.x) brukes for nettverks-ID, de resterende to delene (y.z) brukes for host-ID.
    Antall mulige nettverk = 214 - 2 = 16 tusen
    16 - 2 = 65 tusen per nettverk.

  • KLASSE C
    Brukes for små nettverk. Adressen starter med binære tallet 110
    192-223.x.y.z og subnett maske er 255.255.255.0
    De tre første delene i adressen (w.x.y) brukes for nettverks-ID, den resterende delen (z) bruke for host-ID.
    Antall mulige nettverk = 221 - 2 = 2 million
    Antall mulige hosts = 28 - 2 = 254 per nettverk.

  • KLASSE D
    Brukes for multicast. Adressen starter med binære tallet 1110
    224-239.x.y.z

  • KLASSE E
    Reserverte adresser. Adressen starter med binære tallet 1111
    240-255.x.y.z

Subnetting
Subnetting er deling av et nettverk opp i et visst antall subnett som knyttes sammen med rutere. Dette gjør nettverket raskere og mer fleksibelt.

Et nettverk deles opp i subnett ved å låne bits fra host-ID delen av IP-adressen. Med de lånte bitsene lages subnet-ID for hvert subnett. Jo flere bits som lånes jo flere subnett kan man lage, men da blir det også mindre antall mulige hosts for hvert subnett.

Det er subnett masken som avgjør hvor mange bits som lånes fra host-ID. La oss si at vi har nettverks-ID 172.16.0.0 som skal deles i 6 subnett. For å få dette til bruker vi subnett masken 255.255.224.0. Da har vi 6 subnett med følgende mulige IP-adresser:

  • 172.16.32.1  ->  172.16.63.254
  • 172.16.64.1  ->  172.16.95.254
  • 172.16.96.1  ->  172.16.127.254
  • 172.16.128.1  ->  172.16.159.254
  • 172.16.160.1  ->  172.16.191.254
  • 172.16.192.1  ->  172.16.223.254

Det er som regel tungvinn prosess å regne ut subnett mask og mulig IP-adresser manuelt. Det finnes programmer for dette, for eksempel Daryl's Subnet Calculator.

Subnett maske
Dette er et 32-bit nummer som brukes til å dele en IP-adresse opp i nettverks-ID og host-ID. Hensikten er å fortelle rutere om en IP adresse er på lokalt subnett eller et annet subnett. Default subnettmaske er 255.0.0.0 for klasse A IP adresser, 255.255.0.0 for klasse B og 255.255.255.0 for klasse C.

Skal man regne dette ut manuelt bør man bruke binære tall istedet for desimale tall.

172.16.0.0 -> 10101100 10000000 00000000 00000000

For å dele 172.16.0.0 opp i 6 subnett må man låne 3 bits fra host-ID. Antall subnet får man med denne formelen: 2n - 2. Det gir 23 = 8 - 2 = 6 subnett.

NetBIOS
Datamaskiner forstår kun det binære tallsystemet (nullere og enere), mens mennesker bruker navn (NetBIOS-navn) for å identifisere hver enkelt datamaskin i et nettverk. Derfor må navnet konvertere til IP-adresse og omvendt. Slike konverteringer (navn resolusjon) skjer automatisk, og brukeren trenger som regel ikke å tenke på det.

WINS
"Windows Internet Name Service" (WINS) er en dynamisk tjeneste som registrerer NetBIOS navn på datamaskiner (hosts) i et nettverk. WINS har altså en liste over NetBIOS navn i nettverket.

WINS servere oversetter NetBIOS navn til IP adresser, slik at datamaskiner i nettverket kan kommunisere med hverandre.

DNS
Kobler sammen domenenavn og IP adresser. Se DNS.

DHCP
Er automatisk tildeling av IP adresser til klienter (datamaskiner).

Ruting
Ruting er videreføring av datapakker mellom enkelte segmenter (subnet) i lokale nettverk eller mellom lokale nettverk. Uten ruting hadde vi ikke dagens Internett. Ruting utføres av datamaskiner, eller rutere. Selve rutingen (det vil si hvorhen datapakkene skal gå) bygger på informasjon i rutingtabeller.

Hvordan bruker jeg TCP/IP?

TCP/IP er som regel allerede installert i nyere Windows og kan konfigureres via kontrollpanel. Det er kun Windows 3.1 som ikke har TCP/IP installert.

Kontrollpanel -> nettverk.

Høyreklikk på TCP/IP og velg egenskaper. Her er det 3 ting som konfigureres: IP adresse, nettmaske og default gateway.

Hva er min IP adresse?
Alle datamaskiner som er tilkoblet Internett har egen IP-adresse. Se tips på Windows.no om hvordan du kan finne ut din IP-adresse.

Norges beste mobilabonnement

Mars 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

Komplett MiniFlex 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Telio FriBruk 5GB+EU


Jeg bruker mye data:

Komplett MaxiFlex 10GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen