Test

Susanne Sundfør - Take One

Susanne Sundfør slo gjennom i fjor med det selvtitulerte debutalbumet "Susanne Sundfør". Og for å si det med en av tidens beste norske tekstforfattere Alf Prøysen: at det ble en knallsuksess kan ingen komme fra. I februar vant hun Spellemannsprisen for beste kvinnelig artist, med Ane Brun som eneste verdige konkurrent, og nå har hun altså gitt ut plata "Take One".

Sårt og intenst

Sår, grønnøyd og alene. Men hun har i hvert fall en god jakke.

Stemmen til Sundfør er noe for seg selv. Den er vanskelig å beskrive. Et hederlig forsøk er å bruke to ord som ofte opptrer som motsetninger, men som her synes ganske dekkende: stemmen til Sundfør er sår og mektig. Allerede fra første spor, den mye spilte I Resign drar hun på så pelsen reiser seg i nakken. Hun skifter fra mykt, ydmykt, til selvsikkert og kraftfullt i løpet av noen få strofer. Og I Resign er bare begynnelsen. Den glir over i intrumentalen The Waves, som igjen blir til låta Dear John, som inneholder noen glimrende tekstlinjer: «I think that maybe it´s time for me to go home soon/I´ve been travelling around the world just to follow you/Now I know that you´re afraid that I might turn away from you». Det er reflekterende, søkende og likevel bastant, og når vi først er inne på tekstene: Susanne Sundfør behersker det engelske språket både tekst- og vokalmessig. Det er mange norske tekstforfattere som rett og slett er så dårlige i engelsk at de aldri burde skrevet låter på det språket. Ikke for å nevne navn, men «And that was a Birmingham ho, hey».

"Take One" er stort sett en nyinnspilling av debutalbumet, låtene er mer eller mindre de samme, bare Morocco er tatt ut og blitt erstattet med en interlude, et mellomspill. Den andre åpenbare forskjellen er fraværet av bandet. Men hva skal man med band når man er så god på piano og har en så fantastisk stemme? Neida, bandet har absolutt sin funksjon, men uttrykket blir noe helt annet når Sundfør er plassert alene bak pianoet og lar stemmeprakten få utfolde seg. På sin MySpace-side lister Sundfør opp favoritter som Joni Mitchell, Neil Young, Leonard Cohen og Virgina Woolf. Ingen av disse kanonene ville skammet seg over referansen, og i særdeleshet ikke Joni Mitchell.

Susanne der hun åpenbart hører hjemme: bak pianoet.
Susanne der hun åpenbart hører hjemme: bak pianoet. Foto: Rolf Anders Storset

Bare fryd og gammen?

Foreløpig kan det se ut som skiva er uten feil, og egentlig er den mer eller mindre feilfri, men det som ofte skjer med slike skiver, skiver hvor artisten er alene med sitt instrument og skal holde interessen oppe gjennom gode førti minutter, har også skjedd her. Av og til blir det litt langtekkelig, av og til blir Sundfør sine vokale utbrudd rett og slett gaulete, i mangel på bedre ord. Kanskje er det disse sekvensene som er ment å bryte opp, men med et så solid tekstmateriale, så solide musikkkunnskaper, for ikke å snakke om en så solid stemme, kan disse avbrekkene godt begrenses til fordel for flere eminente instrumentale partier.

Dette er bildet som er bearbeidet på forsiden av skiva. Foto: Lars K. Lande

Det virker som om Sundfør har hakket mer kontroll på pianoet enn tidligere anmeldte Ingrid Olava. Det er mer flyt i komposisjonene, mer akkorder, eller, det virker i hvert fall slik, og det gjør at låtene får litt lenger levetid, de glir ikke så lett over i hverandre som enkelte av Ingrid Olavas sanger gjør.

Debutplata Susanne Sundfør fikk mye kred for omslagsdesignet, og selv om "Take One" er helt annerledes, bør den jammen få like mye kred den. Herlig minimalistisk, renskåret, stilfull. Men hvorfor bare inkludere noen av tekstene inni? Er det de personlige favorittene som har fått være med?

Konklusjon

"Take One" er en svingod plate. Tekstene, komposisjonene og ikke minst stemmen gjør dette til en herlig opplevelse. Det hjelper forøvrig på at dama har bein i nesa også: får håpe hun vinner Spellemannsprisen simpelthen for beste artist neste år.

Susanne Sundfør Take One (Limited Edition)   Les mer »

Kommentarer (4)

Norges beste mobilabonnement

Januar 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen